Mayakalender

Tre kolonner med glyfer fra år 2 e.Kr. Venstre kolonne viser langtidsdato, dato for 8.5.16.9.9, eller 156 e.Kr. De to høyre kolonnene er glyfer fra Epi-Olmek-skriptet, La Mojarra Stele 1.

Kart over mayaområder.

Mayakalendere er et system av bestemte kalendere og almanakker som ble benyttet av mayasivilisasjonen i de mesoamerikanske precolumbianske kulturer, og av mayasamfunn i Mexico, Guatemala, Belize, El Salvador og vestlige Honduras. Kalenderen identifiserer en dato ved å telle antall dager fra 11. august 3114 f.Kr. i den gregoriansk kalender eller 6. september 3113 f.Kr. i den julianske kalender. Kalenderen er basert på gamle skrifter. De fleste opplysninger om kalenderen er funnet i skrifter som er forfattet av Chilam Balam. Chilam er en prest som gir profetiene. Det finnes ni bøker.

Haab

Haab er en solenergikalender som består av 18 måneder. Med 20 dager i hver måned og en periode på 5 dager ved utgangen av året, kjent som Wayeb (eller Uayeb), er den en 365-dagers kalender. Haab ble først brukt rundt 550 f.Kr. med utgangspunkt i vintersolverv. Haab-månedenes navn er kjent i dag fra tilsvarende navn i kolonitiden fra Yukatek Maya, som transkripsjon fra kilder på 1500-tallet hos Diego de Landa Calderón. Mye av mayakalenderen er beskrevet i gamle, bevarte manuskripter, kalt kodekser som er skrifter etter mayaene, bevart på forskjellige museer i verden. Historikere sier det er de tidligste kjente bøker skrevet i Amerika.^{[trenger referanse]}

Haab-måneder. Pop, Wo, Sip, Sotz’, Tzek, Xul, Yaxk’in, Mol, Ch’en, Yax, Sak, Keh, Mak, K’ank’in, Muwan, Pax, K’ayab og Kumk’u. Uayeb, som var fem uheldige dager. Wayeb-navnet ble brukt før år 1600 om de fem dagene som er navnløse.

Tzolk'in

Tzolk'in er en 260-dagers kalender. Ordet betyr å telle dager, Tzolk'in kalenderen kombinerer en syklus på tyve «hete» dager med en ny syklus på tretten tall; 260 unike dager. Det vil si 20 × 13 = 260. Den ble brukt til å bestemme tidspunktet for religiøse og seremonielle begivenheter og for spådom. Hver påfølgende dag er nummerert fra 1 til 13 og deretter starter på nytt på 1. Separat fra dette er hver dag gitt et navn i rekkefølge med tilhørende Maya-hieroglyfer. Denne 260 dagers kalenderen var kjent som Tzolk'in blant Maya-folket, og tonalpohualli blant Aztek-folket. Den nøyaktige opprinnelsen til Tzolk'in er ikke kjent.

Tzolk'in-dager. 1. Imix, 2. Ik`, 3. Ak’bal, 4. K’an, 5. Chikchan, 6. Kimi, 7. Manik’, 8. Lamat, 9. Muluk, 10. Ok, 11.Chuwen, 12. Eb, 13. Ben, 14. Ix, 15. Men, 16. Kib, 17. Kaban, 18. Etz’nab, 19. Kawak, 20. Ajaw.

Yucatecmaya Tzolk'in etter år 1600. Imix, Ik, Akbal, Kan, Chicchan, Cimi, Manik, Lamat, Muluc, OC, Chuen, Eb, Ben, Ix, Menn, Cib, Caban, Etznab, Cauac, Ahau.

Tzolk`in-hieroglyfer i dager og i rekkefølge. Mayaskrift

Kalendrenes runde

Hverken Tzolk'in eller Haab-kalendersystemet nummererte årene. Ettersom de to kalendere var basert på 260 dager og 365 dager. Hele syklusen ville gjenta seg akkurat hvert 52. Haab-år. (Muligens mayaenes fastslåtte levetid). Slutten av kalendrenes runde var en periode med uro og dårlig hell blant mayaene. De ventet med stor forventning på syklusens slutt, og om guder ville gi dem en ny syklus av 52 gode eller onde år.

Langtidskalenderen

Langtidskalenderens syklus gikk over i en ny periode (b'ak'tun) den 21. desember 2012. Susan Milbrath, kurator for latinamerikansk kunst og arkeologi ved Museum of Natural History i Florida uttalte at: «Vi, det arkeologiske fellesskapet, har ingen kunnskap om at verden vil gå under i 2012».^{[trenger referanse]} Felipe Gomez, leder av mayaalliansen Oxlaijuj Ajpop, anklager Guatemalas regjering og turistnæringen for å omgjøre tradisjonene til profitt, gjennom spredning av en falsk dommedagsmyte.

I Palenque er følgende langtidsdato funnet: 9.8.9.13.0 8. Ahau 13 Pop. 24. mars 603 i den gregorianske kalenderen, med en avstandsdato for 10.11.10.5.8. Den resulterende dato er gitt som 1.0.0.0.0.8 5 Lamat 1 Mol, eller 21. oktober 4772. Nesten 3000 år inn i fremtiden.

Antall dager	Langtidsperiode	Langtidsnavn	Omtrentlig antall år
1		K'in
20	20 K'in	Winal
360	18 Winal	Tun	1
7200	20 Tun	K'atun	19,7
144.000	20 K'atun	B'ak'tun	394,3
2.880.000	20 B'ak'tun	Piktun	7.885
57.600.000	20 Piktun	Kalabtun	157.808
1.152.000.000	20 Kalabtun	K'inchiltun	3.156.164
23.040.000.000	20 K'inchiltun	Alautun	63.123.288

Langtidsdatoer

De eldste langtidsdatoene er funnet på steler i Chiapas. Tabellen viser de åtte eldste langtidsdatoene arkeologer har funnet.

Arkeologifunn	Stelenavn	Gregoriansk dato basert på 11. august	Langtidsdato	Sted
Chiapa de Corzo	Stele 2	10. desember 36 f.Kr	7.16.3.2.13	Chiapas, Mexico
Tres Zapotes	Stele C	3. september 32 f.Kr	7.16.6.16.18	Veracruz, Mexico
El Baúl	Stele 1	6. mars 37 e.Kr	7.19.15.7.12	Guatemala
Abaj Takalik	Stele 5	20. mai 103 e.Kr	8.3.2.10.15
		6. juni 126	8.4.5.17.11
Estela 1 de La Mojarra	Stele 1	14. juli 156	8.5.16.9.7	Veracruz, Mexico
		22. mai 143	8.5.3.3.5
Nær La Mojarra	Tuxtlastatuett	15. mars 162	8.6.2.4.17

Den lengste langtidsdato som er funnet på en Coba-stele er: 13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.0.0.0.0

Meso-Amerikas kronologi

Periode	Tidsrom	Viktige kulturer og byer
Paleoindianere	10.000-3500 f.Kr	Honduras, Guatemala, Belize, Iztapan
Forhistorie	3500-1800 f.Kr	Kulturoppgjør, Tehuacán
Preklassisk (formativ)	2000-250 f.Kr	Ukjent kultur i La Blanca og Ujuxte, Monte Alto
Tidlig preklassisk	2000-1000 f.Kr.	Olmekerområder: San Lorenzo, Tenochtitlan; Sentrale Mexico: Chalcatzingo, Oaxaca:San José Mogote. Mayaområder: Nakbe, Cerros
Preklassisk	1000-400 f.Kr.	Olmekerområder: La Venta, Tres Zapotes; Mayaområder: El Mirador, Izapa, Lamanai, Xunantunich, Naj Tunich, Takalik Abaj, Kaminaljuyú, Uaxactun, Oaxaca: Monte Alban, Dainzú. Honduras: Copán
Sent preklassisk	400 f.Kr - 200 e.Kr.	Mayaområder: Uaxactun, Tikal, Edzná, Cival, San Bartolo, Alteret de Sacrificios, Piedras Negras, Ceibal, Rio Azul, Sentral Mexico, Teotihuacan; Gulfkysten: Epi Olmek kulturen.
Tidlig klassisk	200-600	Mayaområder: Calakmul, Caracol, Chunchucmil, Copan, Naranjo, Palenque, Quiriguá, Tikal, Uaxactun, Yaxha; Teotihuacanepoke; zapotekepoke; Bajío
Sent klassisk	600-900	Mayaområder: Uxmal, Toniná, Cobá, Waka, Pusilhá, Xultún, Dos Pilas, Cancuen, Aguateca; Sentrale Mexico: Xochicalco, Cacaxtla; Gulfkysten: El Tajín, Chactún og klassisk Veracruzkultur
Terminal klassisk	800-900/1000	Mayaområder: Uxmal, Labna, Sayil, Kabah, Chichen Itza. El Salvador: Tazumal
Postklassisk	900-1519	Aztek, Tarascans, Mixtek, Totonac, Pipil, Itzá, Ko'woj, K'iche', Kaqchikel, Poqomam, Mam
Tidlig postklassisk	900-1200	Cholula, Tula, Mitla, El Tajín, Tulum, Topoxte, Kaminaljuyú, Joya de Cerén
Sent postklassisk	1200-1519	Tenochtitlan, Cempoala, Tzintzuntzan, Mayapan, Ti'ho, Gumarcaj, Iximche, Mixco Viejo
Spansk erobring	Inntil 1697	Sentrale Peten: Tayasal, Zacpeten

Se også

• 2012-fenomenet
• Gregoriansk kalender, den nåværende internasjonalt den mest brukte kalenderen
• Den franske revolusjonskalender
• Egyptisk kalender
• Den romerske kalender

Eksterne lenker

• The Maya calendar World studies center
• Famsi. Foundation for the advancement of mesoamerican studies. inc