Hopp til innhold

Muse (band)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Muse
Muse spiller i Melbourne 28. januar 2010. Fra venstre til høyre: Dominic Howard, Matthew Bellamy og Chris Wolstenholme.
OpphavStorbritannias flagg Teignmouth, Devon, Storbritannia
Musikalsk karriere
SjangerNew Prog
Progressiv rock
Alternativ rock
Klassisk musikk
Electronica
Aktive år1994–i dag
PlateselskapWarner Bros. Records
Taste Media
Mushroom
Helium3
InnflytelseQueen, Nirvana, Radiohead
NettstedMuse Homepage
IMDbIMDb
Medlemmer
Matthew Bellamy
Christopher Wolstenholme
Dominic Howard
Logo
Muses logo
Muse på Commons
Muse spiller på O2 Arena i London i 2016 som en del av Drones World Tour
Chris Wolstenholme
Matthew Bellamy
Dominic Howard

Muse er et britisk alternativt/symfonisk rockeband. Bandet har hatt flere navn, som Gothic Plague, Fixed Penalty og Rocket Baby Dolls. Det startet med at Matthew Bellamy ble medlem av Dominic Howards band, Altostrata. Etter hvert fikk de tak i en ny bassist, Chris Wolstenholme. I 1994 endret de navn til Rocket Baby Dolls og vant den lokale «battle of the bands»-konkurransen. De skiftet da navn til Muse, og bestemte seg for å ta musikken litt mer seriøst.[bør utdypes]

Musikken har elementer fra alternativ rock, progressiv rock, klassisk musikk, electronica og heavy metal. Bandet har til sammen (pr juni 2016) solgt over 20 millioner album,[1] og er kjent for sine energiske live-opptredener. De har i tillegg også vunnet fem MTV Europe Music Awards priser.

Muse har spilt flere ganger i Norge på John Dee, Rockefeller, Quartfestivalen, Hovefestivalen, Oslo Spektrum, Telenor Arena, Koengen og på UKA i Trondheim. De fikk også æren av å være det første bandet som lagde et show på nye Wembley stadion, 16. og 17. juni 2007. I 2010 besøkte de Hovefestivalen, før de den 23. juli holdt deres største konsert så langt i Norge i Bergenhus festning, Bergen. Bandet hadde konserter på Brann Stadion i Bergen og Telenor Arena i Oslo i juli 2013. Den 12. juni 2016 spilte Muse igjen på Telenor Arena i Oslo ifm. The Drones Tour.

Album og historie

[rediger | rediger kilde]

Showbiz (1999)

[rediger | rediger kilde]

I 1999 gav Muse ut sitt debutalbum Showbiz. Før albumet ble innspilt hadde Muse problemer med å finne et britisk plateselskap som ville produsere albumet. Det var for mange som mente at de var for like Radiohead og andre alternative rockeband i Storbritannia, men det var mange amerikanske plateselskaper som ville hjelpe bandet. 14. juni samme år gav bandet ut sin debutsingel Uno. De gav ut fire andre singler: Cave, Muscle Museum, Sunburn og Unintended. Alle singlene klarte seg bra i Storbritannia, men ingen av singlene oppnådde listeplassering i USA. Albumet har blitt sertifisert til platinaplate i Storbritannia.

Origin of Symmetry (2001)

[rediger | rediger kilde]

I 2001 gav bandet ut sitt andre studioalbum, Origin of Symmetry. Bandet drev med mye eksperimentering med bruk av instrumenter som orgel og mellotron. Mange av sangene var mye tyngre enn vanlig og hadde flere gitarsoloer. Bellamy sa at han ble inspirert av Jimi Hendrix og Tom Morello (fra Rage Against the Machine og Audioslave). Samme år saksøkte Muse Nescafe for å bruke sangen «Feeling Good» i reklame.

Celine Dion holdte også på å bli saksøkt av bandet fordi hun ville bruke navnet Muse som navnet på et av showene i Las Vegas. Celine Dion var villig til å gi 50 000 dollar for rett til bruk av navnet, men bandet sa nei.

Det ble gitt ut fire singler fra albumet: Plug In Baby, New Born, Bliss og Hyper Music/Feeling Good. Alle fikk kommersiell suksess i Storbritannia, men ikke i USA.

Absolution (2003)

[rediger | rediger kilde]

Absolution var det tredje studioalbumet som ble gitt ut i 2003. Albumet ble produsert av Rich Costey, som tidligere hadde jobbet sammen med Rage Against the Machine og Audioslave. Albumet fortsatte eksperimenteringen som de hadde startet på albumet Origin of Symmetry. Sangene på albumet pleide å handle om verdens undergang og politikk. Det apokalyptiske temaet i albumet fikk inspirasjon fra konspirasjonsteorier, teologi, teknologi og det overnaturlige.

Etter at albumet ble gitt ut, dro Muse ut på en lang verdensturne. Bandet gav ut fem singler: Time Is Running Out, Hysteria, Sing for Absolution, Stockholm Syndrome, og Butterflies & Hurricanes. Turneen tok en kort stopp underveis da Bellamy ble skadet, men turneen startet noen uker etterpå igjen.

Black Holes & Revelations (2006)

[rediger | rediger kilde]

Black Holes & Revelations var Muses fjerde studioalbum og ble gitt ut i 2006. Etter at Muse ga ut albumet, mente mange at de hadde skaffet seg en mer progressiv og original sound. Musikken hadde blitt hardere og mer massiv. Men på deler av albumet fortsatte de med sin eksperimentering med funk, electronica og sci-fi. Spesielt singelen «Supermassive black hole» skilte seg ut. Albumets temaer var politikk, alien-kidnapping og kjærlighetssanger.

Samme året spilte de også live i Forum i København under MTV European Music Awards med sangen «Starlight». Dagen etter ble den sluppet som singel. De andre singlene som kom fra albumet var Supermassive Black Hole, Starlight, Invincible, Knights of Cydonia og Map of The Problematique.

H.A.A.R.P (2008)

[rediger | rediger kilde]

H.A.A.R.P er Muses andre konsertalbum. Albumet ble sluppet i 2008. H.A.A.R.P er innspilt live fra nye Wembley Stadion (ikke konsertarenaen). Den inneholder de fleste av Muses mest kjente sanger, selv om sangene «Sunburn» og «Sing for Absolution» savnes. Den har fått mange gode terningkast og har toppet blant annet VG-lista. I tillegg var det flere kjente band som var oppvarmere på Wembley Stadium. Blant annet My Chemical Romance, som avbrøt en festival i Nederland der de var headlinere, for å komme til Wembley, og den britiske rapperen The Streets.

The Resistance (2009)

[rediger | rediger kilde]

The Resistance er Muse sitt femte studioalbum og kom ut den 14. september 2009 (15. september i USA). Under innspillingen hadde Wolstenholme sjekket inn på rehabilitering for å håndtere alkoholisme, som truet bandets fremtid. Singelen «Uprising» fra albumet ble sluppet den 5. august. Albumet fikk stort sett positive kritikker, og gikk rett til topps på singellista i UK. Albumet gikk til en 3.-plass på den amerikanske Billboard-lista. Albumet solgte over 100.000 eksemplarer første uka. 16. november kom den den andre singelen fra albumet, Undisclosed Desires, og 22. februar kom singelen Resistance.[2]

Muse spiller på the National Indoor Arena, Birmingham, som en del av The Resistance Tour i 2009

The Twilight Saga og priser (2010-2011)

[rediger | rediger kilde]

Muse spilte «Neutron Star Collision (Love Is Forever)» i filmen The Twilight Saga – Eclipse, den ble gitt ut som singel i 2010. Samme år var Muse hovedattraksjonen Glastonbury Festival, for andre gang. U2 hadde kansellert etter at Bono fikk en ryggskade, men Muse fremførte U2 sin sang «Where the Streets Have No Name» sammen med U2 gitaristen the Edge.[3][4]

Muse mottok O2 Silver Clef Award i London for sine liveopptredener og en MTV Video Music Award i kategorien Beste spesialeffekter, for «Uprising» videoen. De mottok også en amerikansk musikkpris for i kategorien Alternativ rockemusikk og de ble nominert til tre priser for Grammy Award i 2011, de vant Grammy-prisen for beste rockealbum for The Resistance. Muse ble kåret av Billboard Alternative Songs and Rock Songs-artisten for 2010 med «Uprising», «Resistance» og «Undisclosed Desires» som oppnådde 1., 6. og 49. plasser ved årsskiftet.[5][6][7][8]

The 2nd law og Live at Rome Olympic Stadium (2012-2013)

[rediger | rediger kilde]

Den første singelen fra det neste albumet, «Survival», var den offisielle sangen til sommer-OL i London 2012, og Muse fremførte den ved OL-avslutningsseremonien. Den andre singelen var «Madness» og så ble albumet The 2nd law utgitt 28. september 2012. Albumet fikk en førsteplass på UK Albums Chart, og en andreplass på Billboard Hot 200. «Madness» fikk en nominasjon i kategorien beste rockelåt, og selve albumet ble nominert til beste rockealbum ved Grammy Awards, 2013.[9][10][11]

Muse ga ut sitt fjerde konsertalbum, Live at Rome Olympic Stadium, i 2013.[12]

Drones (2014-2016)

[rediger | rediger kilde]

Innspillingen til deres neste album fant sted i Vancouver Warehouse Studio fra oktober 2014 til april 2015. Bandet følte at den elektroniske siden av musikken deres ble for dominerende, og ønsket å gå tilbake til en enklere rockelyd og mindre forseggjort produksjon. Singelen «Psycho» sluppet som en indikasjon på hva albumet ville inneholde. Muse sitt sjuende studioalbum, Drones, ble gitt ut den 8. juni 2015 og er et konseptalbum om dehumanisering av moderne krigføring. Singlene «Dead Inside» og «Aftermath», samt tittelsporet «Drones» ble alle populære. Det over 10 minutter lange sporet «The Globalist» forteller historien om hovedpersonens beslutning om å bli en diktator med intensjon om å ødelegge alt og alle ved å bruke droner. Etter at hovedpersonen mottok en kode, som Muse ord for ord hadde gjemt i sangen, begynte han i tredje verdenskrig. En baklengs har fragmenter fra de syv første sangene på albumet og består av linjene:

«Dead inside»

A fucking psycho (fra «Psycho»)

The world just disavows (fra «Mercy»)

Kill by remote control (fra «Reapers»)

Programmed to obey (fra «The Handler»)

I'm a Defector (fra «Defector»)

Our freedom's just a loan (fra «Revolt»)

[13][14]

Den toppet albumlistene i Storbritannia, USA og i tretten andre land deriblant VG-lista i Norge. I 2016 vant Drones Grammy Award for beste rockealbum.[15][16]

En konsertvideo, Muse: Drones World Tour, ble utgitt på kinoer over hele verden i 2018.[17]

Morgan Nicholls

Simulation Theory (2017-2021)

[rediger | rediger kilde]

18. mai 2017 ga de ut «Dig Down», den første singelen fra deres åttende album, og neste singel, «Thought Contagion», kom i februar 2018 og hadde en musikkvideo i 1980-tallsstilt. Tredje singel, «Something Human», ble gitt ut i juli og «Pressure» i september før albumet kom i 9. november. Simulation Theory har fokus på 80-tallsinspirerte synthesizere. Simulation Theory World Tour begynte i Houston 3. februar 2019 og ble avsluttet 15. oktober i Lima. En film basert på turneen, Muse – Simulation Theory, som kombinerer konsertopptak og bakenliggende scener, ble utgitt i august 2020.[18][19][20][21][22]

I desember 2019 ga Muse ut Origin of Muse, et bokssett som består av remastrede versjoner av Showbiz og Origin of Symmetry pluss tidligere uutgitt materiale. Til 20-årsjubileet for Origin of Symmetry i juni 2021, ga Muse ut en remikset og remasteret versjon, Origin of Symmetry: XX Anniversary RemiXX.[23][24]

Will of the People (2022 – )

[rediger | rediger kilde]

I august 2022 slapp Muse sitt niende album Will of the People. Før det hadde singelen «Won't Stand Down» blitt gitt ut og etter albumet kom singlene «Compliance», «Will of the People», «Kill or Be Killed» og «You Make Me Feel Like It's Hallowee».[25][26]

Muse ga i 2023 ut en 20-årsjubileumsutgave av Absolution, med bonusspor, liveopptak og demoer.[27]

Medlemmer

[rediger | rediger kilde]
Muse på Hovefestivalen 2010

Konsertmedlemmer

[rediger | rediger kilde]

Tidligere medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
Studioalbum
Konsertalbum

Bokssett

  • Origin of Muse (2019)
  • Absolution XX (2023)

EP'er

  • Muse (1998)
  • Muscle Museum (1999)
  • Random 1–8 (2000)
  • Summer Stadiums 2010 (2012)
  • Live at Köln Gloria Theatre (2015)

Annet

  • This is a Muse Demo er en demo-EP fra 1995, sangene på EP-en har hverken blitt spilt live eller kommet med på noe album av Muse.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Muse, Glastonbury, review: they are, at heart, an old fashioned heavy rock band who can really really play». Telegraph.co.uk. 25. juni 2016. Besøkt 5. april 2018. 
  2. ^ Lynskey, Dorian (29. september 2012). «Muse: 'We like pushing it as far as we can'». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 23. oktober 2024. 
  3. ^ «'Eclipse' Soundtrack Due June 8 - Movie News Story | MTV Movie News». web.archive.org. 25. april 2010. Besøkt 23. oktober 2024. 
  4. ^ Beaumont, Mark (27. juni 2010). «Muse at Glastonbury 2010». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 23. oktober 2024. 
  5. ^ Paine, Andre (2. juli 2010). «Muse Honored At O2 Silver Clef Awards». Billboard (på engelsk). Besøkt 23. oktober 2024. 
  6. ^ Beaumont, Mark (27. juni 2010). «Muse at Glastonbury 2010». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 23. oktober 2024. 
  7. ^ «HomeNews Lady Gaga, Muse, 30 Seconds To Mars Triumph At 2010 VMA Awards». 
  8. ^ «Muse Bask In First Grammy Win, Make Plans For Kid-Friendly Album - Music, Celebrity, Artist News | MTV». web.archive.org. 17. februar 2011. Besøkt 23. oktober 2024. 
  9. ^ «Muse unveil official Olympic song». BBC News (på engelsk). 27. juni 2012. Besøkt 23. oktober 2024. 
  10. ^ «Olympics closing ceremony: playlist». The Telegraph (på engelsk). 12. august 2012. Besøkt 23. oktober 2024. 
  11. ^ «Muse reveal The 2nd Law tracklisting « Rekwired». web.archive.org. 21. oktober 2013. Besøkt 23. oktober 2024. 
  12. ^ «Muse Singer Matt Bellamy: Live DVD Completes an 'Upside-Down Journey' - Rolling Stone». web.archive.org. 16. oktober 2016. Besøkt 23. oktober 2024. 
  13. ^ Greene, Andy (2. desember 2013). «What's in Store for the Next Muse Album». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 25. oktober 2024. 
  14. ^ «Muse confirm Drones album title with photos». www.gigwise.com. 4. februar 2015. Besøkt 25. oktober 2024. 
  15. ^ «norwegiancharts.com - Muse - Drones». norwegiancharts.com. Besøkt 25. oktober 2024. 
  16. ^ «Muse - Drones - ultratop.be». www.ultratop.be. Besøkt 25. oktober 2024. 
  17. ^ «Muse To Release Drones World Tour Film In Cinemas – For One Night Only». Kerrang! (på engelsk). 26. april 2018. Besøkt 26. oktober 2024. 
  18. ^ Trendell, Andrew (11. mai 2017). «Muse announce new single 'Dig Down'». NME (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2024. 
  19. ^ Greene, Andy (15. februar 2018). «Matt Bellamy on Muse's Rousing, Political New Song 'Thought Contagion'». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2024. 
  20. ^ Munropublished, Scott (16. februar 2018). «Muse release neon-tinged video for new single Thought Contagion». louder (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2024. 
  21. ^ Empire, Kitty (11. november 2018). «Muse: Simulation Theory review – riffing hard on the 80s». The Observer (på engelsk). ISSN 0029-7712. Besøkt 26. oktober 2024. 
  22. ^ «Muse announces ‘Simulation Theory’ 2019 world tour: Here are all the dates, cities». San Diego Union-Tribune (på engelsk). 5. november 2018. Besøkt 26. oktober 2024. 
  23. ^ Kreps, Daniel (7. september 2019). «Muse Mark 20th Anniversary of 'Showbiz' With 'Origin of Muse' Box Set». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2024. 
  24. ^ Reilly, Nick (20. mai 2021). «Muse announce 20th anniversary 'Origin Of Symmetry' remix album with new version of 'Citizen Erased'». NME (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2024. 
  25. ^ Willman, Chris (17. mars 2022). «Muse to Return After Four Years With ‘Will of the People’ Album; ‘Compliance’ Video Out Now». Variety (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2024. 
  26. ^ Childers, Chad ChildersChad (1. juni 2022). «Muse Start the Revolution With Video for Defiant 'Will of the People' Title Track». Loudwire (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2024. 
  27. ^ Trendell, Andrew (15. september 2023). «Muse announce 'Absolution' 20th anniversary deluxe reissue». NME (på engelsk). Besøkt 26. oktober 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Muse_(band)&oldid=24766152»