Neogen

Geologiske perioder i fanerozoikum Tidsskala i millioner år før nå Hovedavsetning
Neogen		0 Slam
Paleogen
Kritt
		100 Kalkstein
Jura
Trias		200 Sandstein 251
Perm
Karbon		300 Skifer Kalkstein Sandstein (rød)
Devon
		400 Skifer (brun) Kalkstein, Skifer (lys)
Silur
Ordovicium
Kambrium
		500 Sandstein

Neogen er en periode som sammen med paleogen og kvartær utgjør jordens nytid (kenozoikum). Neogen begynte for 23,03 millioner år siden og sluttet for 2,588 millioner år siden. Tidligere ble jordens nytid delt i tertiær og kvartær, men denne inndelingen er nå forlatt. Paleogen omfatter den eldste delen av tertiærperioden, mens neogen omfatter yngre tertiær. Mange geologer har ment at kvartær ikke skal anerkjennes som en egen periode, og at neogen strekker seg helt fram til nåtiden. I 2009 bestemte Den internasjonale stratigrafiske kommisjon at kvartær skal regnes som en egen periode og at grensen mellom neogen (pliocen) og kvartær (pleistocen) skulle settes ved 2,588 millioner år siden og ikke ved 1,805 millioner år, som tidligere ble brukt.

Epoker

Epokene som neogen deles i, er miocen og pliocen. Skillet går ved 5,333 millioner år.

Tektonikk

I den alpidiske fjellkjedefoldingen, som fortsatt vedvarer og som er en konsekvens av det afrikanske skjoldets drift mot det europeiske, ble og blir Alpene til et høyfjell. Også Himalayas dannelse fortsatte inn i neogen og vedvarer i dag. Årsaken i dette tilfellet er Indias driftbevegelse mot Asia.

Bergarter

De fleste av dagens leire-, sand-, grus-, moreneavleiringer og andre løsmasser er dannet i løpet av neogen.

Klima

Klimaet har variert sterkt i neogen, men har generelt vært kaldere enn i de forutgående periodene. Mens Antarktis trolig har vært isdekt gjennom hele neogen, inntraff de første nedisninger på den nordlige halvkula for ca. 2,5 millioner år siden. Siden da har den nordlige halvkula hatt en serie på 30–40 istider med ca. 100 000 års mellomrom, både på det nordamerikanske og det eurasiske kontinent.

Planteliv

I begynnelsen av neogen forsvant mye av de store løvskogene som hadde preget paleogen, og ble erstattet av åpne sletter. Gress spredte seg til disse områdene og ble en dominerende gruppe. Prærier og gressdekkede stepper med sine særegne dyregrupper er biomer som først ble etablert i neogen. Disse områdene utgjør i dag de største terrestriske biomene på jorda. Det er i dag i det hele tatt vanskelig å finne områder der det gror planter hvor ikke også gress inngår i vegetasjonen.

Plantelivet eller lignet i det store og hele på dagens. På grunn av klimavariasjonene varierte vegetasjonen imidlertid mye, fra tundra til regnskog med de plantegrupper man forventer å finne slike steder.

Dyreliv

Med etableringen av de store gresslettene dukket det opp mange grupper som var tilpasset denne kosten, blant annet antiloper. Klovdyr erstattet hovdyr i mange områder, og mange av de gamle hovdyrgruppene forsvant. Mer moderne hester med høye tannkroner for å tygge gress, dukket opp.

De første mennesker opptrådte i denne perioden.

Kilder

• Peter J. Smith (red), Rolf Svendsby (norsk red), Encyclopedia of the Earth (Equinox Oxford 1985), Jordens utvikling (Illustrert Vitenskaps Bibliotek 1988). ISBN 82-90388-99-3.
• Steinar Skjeseth, Norge blir til – Norges geologiske historie, Schibsted, 2.opplag 2002. ISBN 82-516-1584-4.

Eksterne lenker

• (en) Neogene – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Palaeos.com – «The Neogene».