Neptunium
Neptunium | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Navn | Neptunium | ||
Symbol | Np | ||
Atomnummer | 93 | ||
Utseende | sølvlignende | ||
Plass i periodesystemet | |||
Periode | 7 | ||
Blokk | f | ||
Kjemisk serie | aktinoider | ||
Atomegenskaper | |||
Atomvekt | 237,0482 u | ||
Empirisk atomradius | 175 pm | ||
Elektronkonfigurasjon | [Rn] 5f4 6d1 7s2 | ||
Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 32, 22, 9, 2 | ||
Oksidasjonstilstander | +3, +4, +5, +6 | ||
Krystallstruktur | ortorombisk, tetragonal og kubisk | ||
Fysiske egenskaper | |||
Stofftilstand | fast stoff | ||
Smeltepunkt | 640 °C | ||
Kokepunkt | 3 902 °C | ||
Tetthet | 20 250 kg/m³ | ||
Fordampningsvarme | 336 kJ · mol−1 | ||
Smeltevarme | 3,20 kJ · mol−1 | ||
Damptrykk | ? Pa ved 0 000 K | ||
Diverse | |||
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 1,36 | ||
Spesifikk varmekapasitet | 29,46 J/(kg · K) | ||
Elektrisk ledningsevne | 8,3 × 105 S/m | ||
Termisk konduktivitet | 6,3 W/(m · K) | ||
Neptunium er et radioaktivt grunnstoff med atomnummer 93 og kjemisk symbol Np og tilhører aktinoidene.
Historie
[rediger | rediger kilde]Neptunium ble oppdaget av Edwin Mattison McMillan og Philip H. Abelson i 1940 ved Berkeley-universitetet i California, USA. De bombarderte uran-isotopen 238U med langsomme nøytroner med isotopen 239Np som resultat:
Denne isotopen har en halveringstid på 2,3565 døgn, og var det første kunstig framstilte transurane grunnstoff. McMillan fikk i 1951 nobelprisen i kjemi for sitt arbeid med transurane grunnstoff.
Grunnstoffet er oppkalt etter planeten Neptun.
Egenskaper
[rediger | rediger kilde]Neptunium er et tungt, bøybart, radioaktivt metall som i sin metalliske form har et sølvlignende utseende. Det er reaktivt, og har mange likhetstrekk med uran når det gjelder fysiske og kjemiske egenskaper.
Neptunium opptrer i minst 3 forskjellige allotropiske former:
- Alfa-neptunium, under 280 °C, ortorombisk krystallstruktur og tetthet 20 250 kg/m³
- Beta-neptunium, over 280 °C, tetragonal krystallstruktur og tetthet 19 360 kg/m³
- Gamma-neptunium, over 577 °C, kubisk krystallstruktur og tetthet 18 000 kg/m³
Isotoper
[rediger | rediger kilde]Neptunium har ingen stabile isotoper. Isotopene 237Np og 239Np kan finnes i ekstremt små mengder i uranmalm, men er resultat av radioaktiv nedbrytning av tyngre stoffer, og er dermed ikke definert som naturlig forekomst. 20 isotoper er kjent, og de mest stabile av disse er 237Np med halveringstid 2,1455 × 106 år, 236Np med halveringstid 1,541 × 105 år, 235Np med halveringstid 396,1 døgn, 234Np med halveringstid 4,4 døgn, 239Np med halveringstid 2,3565 døgn, og 238Np med halveringstid 2,117 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.[1]
CAS-nummer: 7439-99-8
Forekomst
[rediger | rediger kilde]Neptunium forekommer ikke naturlig, men er resultatet av radioaktiv nedbrytning av tyngre atomkjerner. Det finnes også i restavfall fra plutonium-produksjon, og dette er hovedkilden i utvinning av neptunium. Det fremstilles årlig 0,5 til 1 tonn av isotopen 237Np.[2]
Anvendelse
[rediger | rediger kilde]Neptunium brukes hovedsakelig i forskningssammenheng, men er også rå-materiale i produksjon av 238Pu (plutonium).
Kjernefysiske våpen
[rediger | rediger kilde]Isotopen 237Np er spaltbar (fissil), og kan teoretisk brukes i atomvåpen. I september 2002 fant forskere ved Los Alamos National Laboratory ut at denne isotopens kritiske masse var omkring 60 kg, noe som er lavere enn tidligere antatt.[3] I 1999 vedtok styret i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) at neptunium skulle omfattes av ikke-spredningsavtalen.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for neptunium Arkivert 22. juni 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Chemical-elements – Neptunium Production Arkivert 5. september 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Magasinet «Science News» – Neptunium Nukes? Little-studied metal goes critical (23. oktober 2002)
- ^ IAEA – Safeguards Statement for 2006 ((Avsnitt 5, artikkel 50)