Nettskyen
Nettskyen eller bare skyen (fra engelsk cloud computing) er en betegnelse for alt fra dataprosessering og datalagring til programvare på tjenere («servere») i eksterne tjenerparker tilknyttet internett, også kjent som skytjenester.
Markedsutvikling
[rediger | rediger kilde]Markedsundersøkelseselskapet IDC har estimert at verden vil produsere 180 zettabyte (ZB) i 2025, opp fra om lag 10 ZB i 2015 og 44 ZB i 2020. Både private og offentlige virksomheter har i økende grad sett behov for alternativer til å selv investere i, og vedlikeholde, egne databehandlings- og lagringsbehov for denne enorme mengden data. Dette gir fleksibilitet og stordriftsfordeler, og har samtidig bidratt til vekst innenfor markedet for lagring og behandling av data.[1]
Ifølge IT-selskapet Cisco vil antallet store («hyperscale») datasentre globalt øke fra 259 i 2015 til 485 innen 2020, og store datasentre vil stå for 53 pst. av all datatrafikk i datasentre innen 2020. Analyseselskapet Gartner forventer at det globale markedet for skytjenester kommer til å vokse med 18 pst. i 2017, fra 209 milliarder USD i 2016 til 247 milliarder USD i 2017. Estimert marked i 2020 er 383 milliarder USD, en økning på 55 prosent fra estimatene fra 2017. Vi ser en liknende utvikling i Norge, der stadig flere foretak bruker skytjenester. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kjøper 48 prosent av foretak med minst 10 ansatte skytjenester i 2017. Dette er en økning fra 40 prosent i 2016 og 29 prosent i 2014. Statlige virksomheter bruker skytjenester mer enn næringslivet, og store foretak bruker skytjenester i større grad enn mindre foretak.[1]
Konsept og varianter
[rediger | rediger kilde]Tjenerparkene i nettskyen er laget for dynamisk skalering ved kapasitetsbehov og brukeren betaler vanligvis for faktisk bruk. Amazon, Google og Microsoft tilbyr for eksempel tjenerkapasitet i nettskyen på timesbasis.
Selv om det er utstrakt skepsis mot å flytte virksomhetskritiske bedriftstjenere ut til en ekstern leverandør i nettskyen, forventes det at nettskyen vil påvirke både IT-bransjen og bruken av IT i stor grad i tiden fremover ettersom den gir en lovende kombinasjon av kostnadseffektivitet og fleksibilitet. Istedenfor å måtte kjøpe maskinutstyr selv, kan bedrifter leie kapasitet ved behov.
Tjenester i nettskyen kommer i flere varianter:
- Infrastruktur som tjeneste (infrastructure as a service, IaaS)
- Plattform som tjeneste (platform as a service, PaaS)
- Programvare som tjeneste (software as a service, SaaS)
Eksempler
[rediger | rediger kilde]Infrastructure as a service (IaaS)
[rediger | rediger kilde]Eksempler på leverandører av IaaS:
Platform as a service (PaaS)
[rediger | rediger kilde]Eksempler på leverandører av PaaS:
Software as a service (SaaS)
[rediger | rediger kilde]Eksempler på leverandører av SaaS:
- E-post: Gmail, Hotmail, Yahoo
- Kontorstøtte: Google Docs
- Oversettelse: Google Translate
- E-læring: MindIT Enterprise Learning System
Betalingsmodeller
[rediger | rediger kilde]- Prosessortid (time)
- Datalagring (GB/måned)
- Båndbredde (GB/måned)
- Per utført tjeneste som f.eks. forsendelse av faktura hos SendRegning.no
- Per reklameeksponering (annonsører betaler for bruken av tjenesten, f.eks. via Google Adwords)
Bruk av nettskyen i Norge
[rediger | rediger kilde]Eksempler
[rediger | rediger kilde]- VG Nett bruker tjenester i nettskyen til å sende fotballkampene direkte på internett via servere i USA.[2]
- Programmer eller mobilapplikasjoner som bruker bruker nettskyen til å koble klinikker med pasienter og forenkle blant annet timebestilling og reseptbehandling.
Sikkerhetsvurderinger
[rediger | rediger kilde]Nasjonal sikkerhetsmyndighet anbefaler nasjonal kontroll over viktige skytjenester og advarer mot at mange samfunnskritiske funksjoner bruker skytjenester levert fra utlandet.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Norge som datasenternasjon (pdf)» (PDF). Nærings- og fiskeridepartementet. 2018 – via regjeringen.no.
- ^ «VG sender Tippeligaen fra USA». Tu.no (på norsk). 17. mars 2009. Besøkt 20. januar 2022.
- ^ Solheim, Simon (25. september 2020). «NSM bekymra for bruk av utanlandske skytenester». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 20. januar 2022.