Ornithischia
| Ornithischia | |||
|---|---|---|---|
 Hoftepartiet til Edmontosaurus
| |||
| Nomenklatur | |||
| Ornithischia (Predentata) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Krypdyr | ||
| Overorden | Dinosaurer | ||
| Alder | øvre trias | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 0 | ||
| Habitat: | landjorda | ||
| Utbredelse: | hele verden | ||
| Inndelt i | |||
Ornithischia eller fuglehoftedinosaurer er ei gruppe planteetende dinosaurer. Navnet «fuglehoftdinosaurer» viser til et av hovedkjennetegnene til gruppa. Tross av navnet ga ikke Ornithischia opphav til fuglene. Fuglene utviklet seg fra Ornithischias søstergruppe Saurischia, «øglehoftene». Likeheten i hoftestruktur mellom fugler og Ornithischia oppsto altså parallelt.
Ornithischia besto utelukkende av planteetere og mange tilpasninger vitner om denne livsstilen. Et fellestrekk for hele Ornithischia er at underkjeven slutter i et tannløst nebb, antagelig en tilpasning for lettere å klippe opp planteføde. En annen tidlig tilpasning var utvikling av store, romslige kjaker samtidig som kjevene ble smalere. Dette gjorde det mulig å effektiv male i stykker føden i munnen og dermed forenkle selve fordøyelsen. Hos f.eks. andenebbdinosaurene var knoklene i den øvre kjeven som ble benyttet til tygging fleksible, og beveget seg inn og ut under tyggingen og sørget for å male føden skikkelig. Tannsettet deres var tilpasset dette, og kjevene inneholdt bokstavelig talt mange hundre tenner. De hornede dinosaurene, med Triceratops som det mest kjente medlemmet (og også den eneste kjente med en kompakt benkrage i nakken) hadde derimot få men store jeksler, hvorav hver jeksel var utstyrt med flere røtter. I kontrast svelgde sauropodene maten rett ned og var avhengig av gastrolitter og et omfattende tarmsystem.
Ornithischia oppsto i løpet av trias. Den eldste kjente arten, Pisanosaurus er datert til sentrias. De første ornithischene var små og tobeinte, i utseende nokså like sine kjøttetende slektninger. De forble sjeldne gjennom hele trias, men økte sterkt i antall og diversitet i løpet av jura. Det var en tendens til utvikling av stadig større og tyngre arter, og dette medførte at mange ble helt eller delvis firbeinte. I kritt var ornithischene de dominerende planteterne. Denne storhetsperioden endte brått med den store masseutdøingen i overgangen mellom kritt og tertiær hvor Ornithischia døde fullstendig ut.
Systematikk
[rediger | rediger kilde]- Ornithischia
- Pisanosaurus
- «Fabrosauridae» (ei (parafyletisk) gruppe av primitive arter med usikker tilhørighet)
- Genasauria
- Cerapoda
- Marginocephalia
- Ceratopsia (med bl.a. Triceratops og Styracosaurus)
- Pachycephalosauria (med bl.a. Pachycephalosaurus og Stegoceras)
- Ornithopoda (ei svært tallrik gruppe med bl.a. Iguanodon og Hadrosaurus)
- Marginocephalia
- Thyreophora
- Stegosauria (med bl.a. Stegosaurus)
- Ankylosauria (med bl.a. Ankylosaurus og Nodosaurus)
- Cerapoda
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Ornithischia i Encyclopedia of Life
- (en) Ornithischia hos Fossilworks
- (en) Ornithischia hos NCBI
- (en) Kategori:Ornithischia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Ornithischia – detaljert informasjon på Wikispecies
