Hopp til innhold

Piano

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For filmen, se Piano (film)
Piano
Piano (til høyre) har vertikalt plasserte strenger, mens hos flygel (til venstre) ligger strengene horisontalt
FamilieKlaver
Hornbostel-Sachs klassifisering314.122-4-8
(Kordofon med resonatorboks, hammer, og tangenter)
Oppfinner(e)Bartolomeo Cristofori
Utvikla18. århundre
Spilleregister

Beslektede instrumenter
Spinet, virginal, cembalo, celesta, orgel, klavikord, hammerklaver
Henriëtte Ronner-Knip (1897)

Piano er et klaverinstrument med vertikalt plasserte strenger strukket i et stivt rammeverk. Strengene slås an av filtdekkede hammere som aktiveres når tangentene på klaviaturet trykkes ned.

Flygelet er nært beslektet med pianoet, men i flyglene er strengene plassert horisontalt. Dette gjør at instrumentene kan bygges betydelig større og mer volumsterke, så i konsertsammenheng er det derfor nesten utelukkende flygler som benyttes.

På engelsk har begge variantene «piano» i navnet: instrumenter med vertikalt plasserte strenger kalles upright piano og flygler for grand piano.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Den store forskjellen mellom barokkens cembalo og pianoet ligger i sistnevntes evne til å få fram forskjellige styrkegrader. Et av barokkens kjennetegn var den såkalte terrassedynamikken – en trappetrinn-vis forandring i tonestyrken. Dette var karakteristisk for både cembalo og orgel som var den tids viktigste klaviaturinstrumenter i Europa. Allerede før 1700 ble imidlertid terrassedynamikken ansett som en begrensning idet man ønsket muligheten for en mer gradvis og nyansert forandring av tonestyrken i likhet med for eksempel den menneskelige stemme.

I 1698 konstruerte italieneren Bartolomeo Cristofori i Firenze et cembalo-formet instrument der strengene ikke ble knipset, men satt i svingninger fra undersiden ved hjelp av hammere festet over tastene. Cristofori kalte sitt nye instrument gravicèmbalo con piano e forte (bokstavelig cembalo med svak og sterk). Dette ble snart forkortet til pianoforte eller fortepiano som også ble den første betegnelsen i Norge.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Kjeldsberg, Peter Andreas (1985): Piano i Norge. «Et uundværligt Instrument». C. Huitfeldt Forlag A.S., Oslo. ISBN 82-7003-060-0

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]