Pohlprosessen
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Pohlprosessen (offisielt Amerikas forente stater mot Oswald Pohl, et al., også kjent som WVHA-prosessen) var den fjerde av de tolv rettssakene som ble ført av et amerikansk militærtribunal under Nürnbergprosessene og pågikk i årene 1947–1948. Den ble ført på samme sted som den internasjonale Nürnbergprosessen, men i Pohlprosessen hadde domstolen kun amerikanske medlemmer.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Oswald Pohl og 17 andre offiserer fra Schutzstaffel (SS) som hadde arbeidet for Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt, SS' økonomiske og administrative hovedkontor, ble stilt for retten tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten før og under andre verdenskrig. Hovedanklagepunktet var deres deltagelse i administrasjonen av konsentrasjonsleirene, inkludert utrydningsleirene. Kontoret var også ansvarlig for innkjøp til Waffen-SS og fra 1942 administrasjonen av SS Totenkopf-divisjonene.
Saken ble ført for Militærtribunal II, med dommerne Robert M. Toms (rettens president), Fitzroy Donald Philips og Michael A. Musmanno, med John J. Speight som reservedommer. Aktoratet ble ledet av Telford Taylor, mens James M. McHaney og Jack W. Robbins presenterte aktoratets sak.
Tiltalebeslutningen ble tatt ut 13. januar 1947, og saken ble ført fra 8. april til 3. november 1947.
Tre av de tiltalte ble frikjent. Av de dømte ble fire ilagt dødsstraff mens de andre fikk fengselsstraffer på fra 10 år til livstid.
På dommernes oppfordring ble tribunalet samlet igjen 14. juli 1948 for å vurdere ytterligere fremkomne bevis som ble lagt frem av forsvarerne. Nye dommer ble gitt 11. august 1948. De fleste fikk bekreftet sine opprinnelige dommer, men noen av fengselsstraffene ble kortet ned og dødsdommen mot Georg Lörner ble omgjort til livstids fengsel.
Tiltalen
[rediger | rediger kilde]Tiltalen hadde fire punkter:
- Deltagelse i en plan eller konspirasjon for å begå krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten som spesifisert i punkt 2 og 3
- Krigsforbrytelser i form av administrasjon av konsentrasjonsleirer og utrydningsleirer, samt massemord og overgrep begått i disse
- Forbrytelser mot menneskeheten i samme omstendinger som i punkt 2, samt slavehold
- Medlemskap i en kriminelle organisasjon, det vil si SS
Det siste punktet baserte seg på kjennelsen om at SS var en kriminell organisasjon som ble gitt av Det internasjonale militærtribunalet under Nürnbergprosessen.
Alle de tiltalte ble tiltalt under samtlige punkter, med unntak av Hans Hohberg som ikke var medlem av SS og dermed ikke ble tiltalt under punkt 4. Tribunalet kom til at det ikke hadde jurisdiksjon til å dømme i punkt 1, og samtlige ble frikjent for dette punktet.
De tiltalte
[rediger | rediger kilde]Tre av de tiltalte (Vogt, Scheide og Klein) ble frikjent. Alle de dømte unntatt Hans Hohberg ble funnet skyldige etter punkt 2, 3 og 4. Hohberg var ikke tiltalt under punkt 4, men ble funnet skyldig etter punkt 2 og 3. De som ble dømt til fengselsstraffer fikk omgjort straffen til et kortere antall år i 1951.
Navn | Funksjon | Dom av 3. nov 1947 |
Dom av 11. aug. 1948 |
Endring i 1951 |
---|---|---|---|---|
Oswald Pohl | Leder for WVHA, generalløytnant i Waffen SS | Dødsstraff | Bekreftet | Henrettet 7. juni 1951 |
August Frank | Visesjef for WVHA, generalløytnant i Waffen SS | Livstids fengsel | Bekreftet | Omgjort til 15 års fengsel |
Georg Lörner | Visesjef for WVHA, generalmajor i Waffen SS | Dødsstraff | Omgjort til livstids fengsel | Omgjort til 15 års fengsel |
Heinz Karl Fanslau | Visesjef for WVHA, brigadegeneral i Waffen SS | 25 års fengsel | Omgjort til 20 års fengsel | Omgjort til 15 års fengsel |
Hans Lörner | Oberführer i SS | 10 års fengsel | Bekreftet | Løslatt 1951 |
Josef Vogt | Standartenführer i SS | Frikjent | ||
Erwin Tschentscher | Standartenführer i SS | 10 års fengsel | Bekreftet | Løslatt 1951 |
Rudolf Scheide | Standartenführer i SS | Frikjent | ||
Max Kiefer | Obersturmbannführer i SS | Livstids fengsel | Omgjort til 20 år | Løslatt 1951 |
Franz Eirenschmalz | Standartenführer i SS | Dødsstraff | Bekreftet | Omgjort til 9 års fengsel |
Karl Sommer | Sturmbannführer i SS | Dødsstraff | Bekreftet | Omgjort til livstids fengsel 1949 og til 20 års fengsel i 1951 |
Hermann Pook | Obersturmbannführer i Waffen SS, sjefstannlege ved WVHA | 10 års fengsel | Bekreftet | Løslatt 1951 |
Hans Heinrich Baier | Oberführer i SS | 10 års fengsel | Bekreftet | Løslatt 1951 |
Hans Hohberg | Fullmektig | 10 års fengsel | Bekreftet | Løslatt 1951 |
Leo Volk | Hauptsturmführer i SS, Pohls personlige rådgiver, leder for WVHAs juridiske avdeling | 10 års fengsel | Bekreftet | Omgjort til 8 års fengsel |
Karl Mummenthey | Obersturmbannführer i SS | Livstids fengsel | Bekreftet | Omgjort til 20 års fengsel |
Hans Bobermin | Obersturmbannführer i SS | 20 års fengsel | Omgjort til 15 års fengsel | Løslatt 1951 |
Horst Klein | Obersturmbannführer i SS | Frikjent |
Richard Glücks, som var leder for Amt D Konzentrationslagerwesen i WVHA, avdelingen som hadde hovedansvaret for konsentrasjonsleirene, kunne ikke stilles for retten ettersom han begikk selvmord på marinesykehuset i Flensburg den 10. mai 1945. Hadde man klart å forhindre selvmordet ville han blitt stilt for retten i den britiske okkupasjonssonen, og ikke sammen med de andre fra WVHA som var pågrepet i den amerikanske sonen.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- «Trials of War Criminals Before the Nuernberg Military Tribunals Under Control Council Law No. 10», bind V, "THE POHL CASE"
Nürnbergprosessene | ||||||||||||||||||||||||
Hovedprosessen under Det internasjonale militærtribunalet | ||||||||||||||||||||||||
Prosesser under Det amerikanske militærtribunalet | ||||||||||||||||||||||||
|