Hopp til innhold

Postkontor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et postkontor i Sandviken i Bergen.
Et postkontor i New York

Postkontor er et offentlig sted hvor en kan hente og sende pakker og brev, kjøpe frimerker og billetter, leie postboks, endre adresse og benytte ulike banktjenester. Poststed er et geografisk område mens et postkontor er et fysisk sted.

Noen av de vanligste type postkontor:

  • Hovedpostkontor: det sentrale postkontoret i et område, ofte en by eller et større distrikt
  • Postkontor: har en overordnet funksjon i forhold til poståpnerier, og andre underpostkontor
  • Postfilial: kan være underordnet et postkontor, som betjener et bestemt lokalt område
  • Poståpneri: et lite postkontor ledet av en poståpner, ofte i distrikter uten hovedpostkontor
  • Brevhus: en liten posttjeneste som gjerne ble drevet i tilknytning til en lokal butikk
  • Post i butikk: posttjeneste som drives i samarbeid med dagligvarebutikker
  • Landpostbud: bruker bil og kan dekke store områder på kort tid, "postkontor på hjul"
  • Poststasjon/gård: et sted der postkjørere byttet hest og utvekslet post
  • Postkiosk: et lite hus med sesongbetont trafikk
  • Mobilt postkontor: kjøretøy med bekvemmeligheter til å fungere som postkontor [1][2]
  • Feltpostkontor: behandler militærpost som sendes til mannskaper med mobil feltadresse
  • Bedriftspostkontor: senere bedriftssenter/postsenter, Posten Bedrift [3]

Mange av disse variantene har forsvunnet etter hvert som ny teknologi og digitalisering, har endret måten vi kommuniserer på. Det tradisjonelle postbehovet har gradvis endret seg.

Etter at Posten la om 29 postkontor til Post i butikk (PiB) i løpet av 2010, var en treårig plan for omlegging av 124 postkontor fullført. Og med det var Post i butikk blitt den vanligste formen for posttjenester, i tillegg til spesialiserte postmottak for pakker.[4]

I 2024 er det tre postkontor i Oslo og et på Svalbard, drevet av Posten Bring AS.[5]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Norge

[rediger | rediger kilde]

Før det fantes postkontor ble en budstikke sendt med postbønder, til fots eller med hest mellom gårdene.

Poststasjon/gård var et sted der postryttere eller postkjørere stoppet for å bytte hester eller hente og levere post. Poststasjoner var gjerne plassert på gårder med jevne mellomrom langs postrutene, slik at postens ferd gjennom landet kunne gå så raskt og effektivt som mulig. Disse stasjonene tilbød også ofte overnatting og mat for reisende og ble en viktig del av transportsystemet, særlig før jernbanen og bilene tok over. Flere poststasjoner ble etter hvert omgjort til postkontor.[6] Poststasjonene kan ha vært forbilder for stasjonsbygningene ved jernbaneutbyggingen.

Postkontor var den eldste betegnelsen på et poststed på høyeste nivå, ledet av en postmester. Det hadde en overordnet funksjon i forhold til poståpnerier, brevhus og underpostkontorer.[7] Det ble etter hvert åpnet postkontor i de viktigste byene. Lokal ombæring av post var til å begynne med en sjeldenhet. Man hentet brevene på nærmeste postkontor e.l.[8] I starten var de ikke lett å få øye på, det behøvde ikke være annet enn et par rom i postmesterens private bolig.[9]

Før 1800-tallet
[rediger | rediger kilde]
  • 1647 et av Norges postvesens første postkontor åpnet omkring Akershus festning i den nye byen Christiania, og Norges første postmester var generalpostmester Henrik Morian i Halden. [10] Det ble også opprettet et norsk postkontor i København [9]
  • 1661 det første kjente postkontor ble opprettet i Christiania [11]
  • 1666 Kragerø fikk både byprivilegier og postkontor [9]
  • 1680 det ble opprettet et norsk postkontor i Helsingør [9]
  • 1719 Postvesenet ble overtatt av staten [9]
  • 1730 posthorn ble tatt i bruk av postbønder og postryttere
1800-tallet
[rediger | rediger kilde]
1900-tallet
[rediger | rediger kilde]
  • 1900 2511 postkontor [12]
  • 1913 etter at postbil ble tatt i bruk av Postvesenet, økte antall postruter og postkontor [8][17]
  • 1920 Norges første offisielle flyrute [8]
  • 1921 Dovrebanen åpnet
  • 1925 hovedstaden og postkontoret endret navn fra Kristiania til Oslo [18]
  • 1928 4070 postkontor
  • 1930 byen og postkontoret i Trondhjem hadde navnet Nidaros i ett års tid [19]
  • 1933 Norges postvesen endret navn til Norges Postverk. Kontrollen med privat radio ble overtatt av staten
  • 1940-45 2. verdenskrig. Postdirektøren ble avsatt av okkupasjonsmakten og erstattet av en «generaldirektør» som var NS-medlem [8]
Etter 2. verdenskrig
[rediger | rediger kilde]
  • 1946 4667 postkontor [12]
  • 1950 3641 postkontor (fordelt på 4771 poststeder) [20]
  • 1960 3656 postkontor (fordelt på 4853 poststeder).[21] NRKs første offisielle fjernsynssending
  • 1968 postnummer ble innført i landet
  • 1970 3040 postkontor (fordelt på 3514 poststeder) [22]
  • 1977 poståpneriene ble til underpostkontorer/postkontor C ledet av en poststyrer [23]
  • 1980 2724 postkontor (fordelt på 2909 poststeder) [24]. Telefaks blir tatt i bruk
  • 1981 omgjøring av brevhus til landpostkontor ("postkontor på hjul")
  • 1987 Norges Postverk endret navn til Posten
  • 1988 Postens første bedriftspostkontor, senere bedriftssenter/postsenter [3]. Over 10 000 abonnenter på teleks
  • 1991 Posten begynte samarbeid om e-post med Televerket i Telepost Communications
  • 1992 Posten startet uttesting av Posthandel, fullservice postkontor med utvidet varesortiment [25]
  • 1993 vi begynte å sende SMS til hverandre
  • 1995 2235 postkontor, [26] Verdensveven (WWW) på Internett begynte å bli tilgjengelig for allmennheten
  • 1996 Posten endret navn til Posten Norge BA. Posten fikk nettbank. De vedtok å fjerne 2900 årsverk og nedlegge 1100 postkontor og -filialer før 1999 [27][28]
  • 1998 1369 postkontor [29]
  • 1999 895 postkontor, [29] toppåret med fysiske brev. Banktjenesten Postbanken ble overtatt av DnB NOR [30]
2000-tallet
[rediger | rediger kilde]


På slutten av tiden Posten Norge AS hadde monopol og var ansvarlig for samfunnsborgernes velferd, ble postkontorene vurdert som distribusjonssentral for offentlige tjenester. Men den digitale overgangen skjedde fort, og for å kunne tilby tjenester som krever strenge personvern- og sikkerhetstiltak, ville en raskt ha trengt omfattende oppgraderinger av de skrankebetjente postkontorene.[29] Myndighetene valgte heller en transformasjon av Aetat (Arbeidsmarkedsetaten før 2000) og Trygdeetaten, som ble til NAV i 2006.

I 2012 fikk Posten Norge AS tillatelse av Jens Stoltenbergs andre regjering, til å omgjøre ytterligere 149 postkontor til Post i butikk, som økte til ca. 1400 stk. Samtidig forsvant bankplikten. Etter en slik reform ville det være 30 postkontorer igjen i Norge.[33]

Fra og med 2014 ble all offentlig post levert digitalt til innbyggerne i Norge, med mindre de reserverte seg mot det. Postens egen tjeneste er Digpost, men de må konkurrere mot danske e-Boks. Postloven vedtatt i Stortinget den 9. juni i 2015, regulerer forsendelse av post i Norge.

Posten Norge AS mistet sitt monopol på posttjenester i 2016, pga. Norges tilpasning til EØS-avtalen, som krever et liberalisert og konkurranseutsatt postmarked i hele EU og EØS. Fra nyttår 2018 la Posten Norge AS om fra fem til to dagers fremsending for post, og Stortinget foreslo postgang annenhver dag.[34]

I 2019 gikk Postens bankavtale med DNB ut.[35]

I 2020 vedtok Posten Norge AS å legge ned 25 av de resterende postkontorene, slik at det kun bestod postkontor i Oslo og på Svalbard.[36] Samme år ble Postens tjenestetilbud endret til postomdeling annenhver dag.[37] Og tjenesten Pakkeboks ble innført som et valgfritt alternativ.[38]

I 2023 endret Posten Norge AS navn til Posten Bring AS.

I 2024 er det tre postkontor i Oslo og et på Svalbard, drevet av Posten Bring AS.[5] Som per 28. september også har 1 400 ekspedisjonssteder i form av Post i butikk.

Årsaken til nedlegging av postkontor skyldtes først og fremst endret samferdsel, som økt bilbruk og billigere takster for bruk av telefon. Og Minibanker som altid er tilgjengelige, har gjort det enklere å ta ut penger. Senere har også bruk av digitale kommunikasjonsmetoder, som SMS, e-post og meldingsapper, og betalingsløsninger, redusert behovet for fysiske posttjenester. Folk sender færre vanlige brev, og mange tjenester som tidligere krevde fysisk oppmøte på postkontor kan nå gjøres via Internett.

De tradisjonelle postkontorenes tid er forbi, og økt digitalisering med rask tilgang til digital informasjon, gir både fordeler og ulemper for samfunnets tilgjengelighet. For Posten er nå netthandel og gode leveringstjenester viktige satsningsområder.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Postens Sommerturné er i Risør». 
  2. ^ «Bussmagasinet». 
  3. ^ a b «Bedriftspostkontor - Bedriftssenter» (PDF). 
  4. ^ «Postenbring.no: Års- og bærekraftrapport 2010 for Posten Norge» (PDF). 
  5. ^ a b «Posten.no - søk: postkontor». 
  6. ^ «Posthistorisk.no: dokument Poststasjon og dampfartøysstasjon» (PDF). 
  7. ^ «Norsk Posthistorisk Selskap - Postkontor» (PDF). 
  8. ^ a b c d e f g «Arkivert side fra posten.no 1998». 
  9. ^ a b c d e «Alltid underveis, Postverkets historie gjennom 350 år : bind 1». 
  10. ^ «Henrik Morian». 
  11. ^ «Oslo byleksikon - Postverket». 
  12. ^ a b c Seglsten, Johan: Postverket i Norge i Store norske leksikon
  13. ^ «Postmuseet: Postens historie». 
  14. ^ «Stortinget - Jernbaneloven». 
  15. ^ «Boken Fra Svinesund til Haparanda». 
  16. ^ «posthistorie.no». 
  17. ^ ««Norgeshistorie.no - Postverkets store tid -1850-1920»». 
  18. ^ «DigitalMuseum: Christiania Postkontor». 
  19. ^ «Hefte "Posten 350 år"». 
  20. ^ 1950-1959: Arkivert 25. mars 2016 hos Wayback Machine.
  21. ^ 1960-1969: Arkivert 25. mars 2016 hos Wayback Machine.
  22. ^ 1970-1979: Arkivert 25. mars 2016 hos Wayback Machine.
  23. ^ «lokalhistoriewiki.no - Poståpneri». 
  24. ^ 1980-1994: Arkivert 25. mars 2016 hos Wayback Machine.
  25. ^ a b «Posthandel» (PDF). 
  26. ^ TV2 17. jan. 2012. «Posten vil fjerne åtte av ti postkontor». 
  27. ^ «Boken Århundrets hvem hva hvor s. 466». Schibsted. 
  28. ^ «Postkonsernets utvikling 1996-98». 
  29. ^ a b c «Boken "Nye tjenester på postkontorene?"». 
  30. ^ «Wikipedia: Postbanken». 
  31. ^ a b «Nye avtaler om Post i Butikk». Posten Norge. 29. oktober 2010. Arkivert fra originalen 24. juli 2011. Besøkt 24. juli 2011. 
  32. ^ «NRK: Posten klar for tøffere konkurranse». 
  33. ^ NTB: 149 postkontorer kan legges ned, TV 2 Nyhetene, 27. april 2012
  34. ^ «NRK: Postendringer i tide». 
  35. ^ «DNB avslutter bankavtale med Posten». 
  36. ^ NRK: Legger ned 25 av 31 postkontor i Norge, nrk.no 25. august 2020
  37. ^ «Nasjonal kommunikasjonsmyndighet: Levering av postsendinger». 
  38. ^ «Dagbladet: Posten innfører pakkebokser». 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Postkontor&oldid=24791060»