r/K-seleksjon

r/K-seleksjon betegner innenfor økologien og evolusjonslæren en teori om naturlig utvalg av biologiske trekk og egenskaper som gir økt suksess for en art eller populasjon i visse miljøer. Økologene Robert MacArthur og E. O. Wilson utarbeidet teorien i forbindelse med studier av biogeografi i øysamfunn.

I teorier om r/K-seleksjon, er hypotesen at selektivt press driver evolusjonen i én av to retninger, med generell benevnelse r eller K.

I den enkle Verhulst-likningen for populasjonsdynamikk har vi at:

${\frac {dN}{dt}}=rN\left(1-{\frac {N}{K}}\right)\qquad \!$

hvor r er vekstraten for populasjonen N, mens K er bærekraften i det lokale levemiljøet.

Typiske r-selekterte arter gjør seg nytte av ubrukte eller tomme habitater og miljøer (økologiske nisjer), og produserer mange avkom. Typiske K-selekterte arter er sterke konkurrenter i tettere befolkede nisjer og miljøer, og produserer få avkom som foreldrene investerer mye ressurser i for å øke sjansen for avkommets overlevelse og senere formering.

Man sier tidvis at r-selekterte arter er «opportunistiske», mens K-selekterte arter er «likevektsarter».

r-seleksjon

r-seleksjon dominerer i økologisk ustabile eller uforutsigbare miljøer. Matkilder med stor spredning i tid og rom vil også favorisere r-sekekterte arter. Fordi optimale forhold er sjeldne, er evnen til rask og stor formering slik at de kan utnytte situasjonen når forholdene først ligger til rette viktig. Her er artens konkurransekraft mindre verdt, fordi tilpassninger som fremmer evnet til konkurranse gir liten gevinst fordi miljøet (høyst sannsynlig) endrer seg igjen før konkurranse blir et problem. Artene med r-seleksjon har ofte liten kroppsstørrelse, tidlig fruktbar alder, kort levealder og stor formering og spredningsevne.

Typiske eksempler er bakterier, insekter og små pattedyr som gnagere.

K-seleksjon

I stabile eller forutsigbare miljøer og med stabil næringstilgang dominerer K-selekterte arter. Fordi miljøet er stabilt vil populasjoner kunne vokse til nær det maksimale av hva miljøet kan tåle. Derved vil konkurranse med artsfrender og arter med liknende økologi eller næringsvalg være begrensende faktor. Tilpassninger som tillater individene å konkurrere effektivt vil derved favoriseres. Slike forhold vil favorisere individer som er spesialister, har stor kroppsstørrelse, lang levetid og høy fruktbarhetsalder.

Typiske eksempler er elefanter, skilpadder, hval, mennesker.

r/K-seleksjon og evolusjon

De fleste arter faller midt imellom de to ekstreme egenskapene. Dette skyldes at arter med lav konkurransekraft (r) ofte utkonkurreres og forsvinner under perioder med langvarig stabile økologiske forhold, mens tilsvarende langsomme tilpassere (K) utkonkurreres i tider med rask økologisk endring.

Det beste er dermed å kombinere r- og K-egenskaper, slik som for eksempel bartrær eller elveperlemusling som er langlevede og konkurransedyktige, men samtidig produserer store mengder avkom (frø/egg) som de ikke investerer noe i etter frøspredningen.

I områder med stor naturødeleggelse og utrydding av populasjonene i et lokalt miljø (primærsuksesjon), vil ofte typiske r-strateger være de første artene som koloniserer det nye (tomme) området. Slike arter kaller pionerarter og er kjennetegnet med stor spredningsevne, men begrenset evne til å konkurrere. K-strateger vil komme til etterhvert ettersom miljøet stabiliserer seg og konkurranseevne blir stadig viktigere.

Kritikk av teorien

Teoriene om r/K-seleksjon var svært populære på 1970-tallet, men møtte økende kritikk sent på 1980-tallet., blant annet med påstander om at de manglet tilstrekkelig empirisk belegg.