Hopp til innhold

Rivaliseringen mellom Lillestrøm SK og Vålerenga Fotball

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lillestrøm mot Vålerenga
Første møteLillestrøm 2-1 Vaalerengen
Cupen (12. august 1923)
Involverte lagLillestrøm Sportsklubb (LSK)
Vålerenga Fotball (VIF)
Siste møteLillestrøm 2-0 Vålerenga
25. runde i Eliteserien 2023
(22. oktober 2023)
ResultaterLillestrøm: 39
Uavgjort: 29
Vålerenga: 36
Største seierVIF 0–4 LSK (1977)
VIF 1–5 LSK (1998)
Lillestrøm Sportsklubb
Vålerenga Fotball

Lillestrøm–Vålerenga er et rivaloppgjør i fotball mellom Lillestrøm Sportsklubb og Vålerenga Fotball. Oppgjøret blir omtalt som det største derbyet i Norge.[1][2]

Klubbene har geografisk nærhet da Vålerenga holder til øst i Oslo, og Lillestrøm like utenfor Oslo i Lillestrøm Kommune. Oppgjøret blir gjerne karakterisert som «by mot land».[3] Forfatter av boken Fiender til vi dør, Magnus Borgen, omtalte oppgjøret som «utvilsomt Norges heteste fotballrivalisering». På kommentatorplass i Dagbladet het det, «Det er egentlig bare ett derby som per definisjon virkelig gjelder i norsk fotball - kampene mellom Vålerenga og Lillestrøm».[4] Oppgjøret er også kampen mellom to av de største supportergrupperingene i landet, med Klanen og Kanarifansen i spissen.

Oppgjøret har også blitt omtalt som «Europas jevneste derby».[5] Per fullført 2023-sesong har klubbene møttes 92 ganger på øverste serienivå, det har endt med 31 seire til Vålerenga, 28 uavgjorte og 33 Lillestrøm-seire.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Det første oppgjøret mellom klubbene fant sted i cupen 1923, hvor LSK vant 2-1 på Vigernes stadion.[6] Lagene møttes for første gang i seriesammenheng i Norgesserien 1938-39,[7] hvor det første oppgjøret endte med 2–1 seier til Lillestrøm på Vigernes. Vålerenga vant 3–2 i våroppgjøret på Frogner stadion.[7] De møttes igjen i Hovedserien på 50-tallet, mens klubbene gjennom 60-tallet spilte i forskjellige divisjoner. Da Vålerenga tok sitt første seriegull i 1965, spilte Lillestrøm på andre nivå. I årene etter seriegullet gikk det nedover også med Vålerenga, og i 1971 møttes lagene på tredje nivå. Vålerenga vant divisjonen og rykket opp det året, mens Lillestrøm endte på 4.-plass.[8] I 1973 rykket Vålerenga igjen opp til det øverste nivået, mens Lillestrøm samme år tok steget opp fra tredje til andre nivå.[9][10]

Rivaliseringen mellom klubbene startet for alvor på 1970-tallet, da Lillestrøm med Tom Lund i spissen for alvor begynte å gjøre seg gjeldende i norsk fotball. I 1974 rykket Lillestrøm opp til det øverste nivået, og i 1975 rykket Vålerenga ned til nivå to. Maktskiftet gjorde at noen av Vålerengas beste spillere valgte å melde overgang til hardtsatsende Lillestrøm, som ville bygge et storlag rundt stjernen Tom Lund.[11] Lillestrøm kom breiale og uredde inn i toppfotballen og skulle satse stort.[12] Klubbens ledelse med blant annet Ivar Hoff, ble kjent som LSK-mafiaen og stilte opp på bilder i silkedress, med maskingevær og sigarer.[12][13] Klubben ble blant de første som betalte lønn til spillere, og ble ikke videre populær for det.[14] Den første som meldte overgang fra Vålerenga til Lillestrøm var Rune Hansen, en overgang som sies å være starten på rivaliseringen mellom klubbene.[11][15] Hansen ble kalt «Judas», og selv hans egen bror pratet ikke med han på en lang stund etter overgangen.[15] Terje Olsen var en annen spiller som valgte å melde overgang, og Lillestrøm hentet også spillere fra andre Oslo-klubber som Skeid og Lyn, noe som ikke var vanlig på den tiden og provoserte klubbene som mistet sine beste spillere.[11] Lillestrøm ble kastet ut av Serieforeningen, interesseorganisasjonen til toppklubbene, og regelverket ble endret. Fra da av måtte man kontakte klubbenes styre om man ville hente en spiller.[11]

Lillestrøm sine mange forsterkninger ga resultat, og i 1976 ble de seriemestre samtidig som Vålerenga spilte på andre nivå. Vålerenga rykket riktignok opp igjen samme år, og i serieåpningen i 1977 møttes klubbene på Bislett stadion. VIF tapte 0–4 for gjestene fra Lillestrøm, en ydmykelse som svidde for VIF, som måtte se Lillestrøm bli seriemester også dette året.[11] Også i 1978 kjempet Lillestrøm om seriegullet, og lå øverst på tabellen før den siste serierunden hvor de møtte nettopp Vålerenga på Åråsen stadion. På dette tidspunktet hadde Rune Hansen og Terje Olsen, som tidligere hadde forlatt Vålerenga til fordel for Lillestrøm, kommet tilbake til Vålerenga og skulle nå hindre LSK i å vinne sitt tredje seriemesterskap på rad.[16] VIF vant serieavslutningen 3–1, og seriemesterskapet gikk til Start. Rivaliseringen mellom klubbene var her for alvor blitt et faktum.[11]

På 80-tallet var det Vålerenga som skulle få sin storhetstid, og det startet med at de tok sitt første cupmesterskap etter å ha slått nettopp Lillestrøm 4–1 i cupfinalen i 1980.[17] Året etter, tok Vålerenga også sitt andre seriemesterskap.[18] I 1983 var det Vålerenga og Lillestrøm som slåss på toppen av tabellen. Sesongens første møte mellom lagene kom i 10. serierunden, hvor Vålerenga vant 3–1 hjemme på Bislett. Da lagene møttes igjen på Åråsen i nest siste serierunden, var det Vålerenga som ledet serien, fire poeng foran Lillestrøm på 2.-plass. Kampen endte 0–0, og Vålerenga ble til slutt seriemestre tre poeng foran rivalene på plassen bak.[19] Også i 1984 ble Vålerenga seriemester, og tok sitt tredje seriemesterskap på fire år.[20] I 1985 fikk Lillestrøm mulighet til å revansjere cupfinaletapet fra 1980, og de tok vare på sjansen ved å vinne 4–1 over Vålerenga.[17] Vålerenga mistet flere gode spillere i 1984 og 1985, og etter 1986-sesongen hadde lagets kaptein, Vidar Davidsen, mistet troen på prosjektet.[21][22] Samtidig hadde Lillestrøm tatt tilbake tronen og vunnet seriegullet i 1986. Davidsen valgte etter 1986-sesongen å melde overgang til Lillestrøm, dermed forlot Vålerengas kaptein og mestvinnende spiller klubben, til fordel for erkerivalen.[22]

Ett av de mest omtalte oppgjørende mellom klubbene kom i oktober 1999. Vålerenga kjempet for å unngå nedrykk og hentet Mamadou Diallo på lån fra rivalene i Lillestrøm foran høstsesongen. I tredje siste serierunde møttes Vålerenga og Lillestrøm på Bislett stadion. Utlånte Diallo scoret to mål i en kamp Vålerenga vant 3–1. Diallo feiret ett av målene sine med å løpe rett bort til Lillestrøm-fansen, hvor han sendte slengkyss opp mot tribunen.[23] Feiringen provoserte LSK-supporterne som freste av sinne.[24]

I forkant av oppgjøret på Åråsen i april 2012, ble det på nattestid satt opp 11 kors med datoen for derbyet i 4-4-2-formasjon på gressmatta på Åråsen.[25]

Rivaliseringen mellom klubbene og deres supportere har flere ganger ledet til bråk i forbindelse med kampene. Som regel blir det gjort særlig skjerpende sikkerhetstiltak for å unngå bråk mellom supporterne.[26] Før lagene skulle møtes på Ullevaal Stadion i nest siste serierunde i 2012, var det tilløp til slåsskamper i sentrum av Oslo mellom supportere fra begge lag.[27] Bråket fortsatte på stadion da kampen startet, og mengder med røyk og smell fra seksjonen med Lillestrøm-supportere gjorde at spillerne ble beordret i garderoben i det kampen egentlig skulle starte.[28] Kampen kom i gang ett kvarter senere, men også i starten av andre omgang ble kampen stoppet etter bråk på tribunene.[29] Totalt ble 65 personer bortvist fra stadion av politiet i løpet av kampen, 15 personer ble pågrepet.[30]

I juni 2013, tre dager før klubbene møttes, ble statuen av Tom Lund utenfor Åråsen Stadion halshugget.[31] Hodet til statuen ble aldri funnet igjen.[32]

Foran oppgjøret i Lillestrøm i juni 2013 hadde ikke Vålerenga tapt på Åråsen siden 2006. Derfor lanserte Klanen begrepet «Blått Åråsen», og trykket opp 1500 blå t-skjorter med denne påskriften til alle på bortetribunen.[33] Vålerenga vant kampen 1–0, og hadde med det vunnet seks av det syv siste oppgjørene på Åråsen, og spilt én uavgjort.

26. mai 2018 møttes lagene for første gang på Vålerengas nye stadion, Intility Arena. Da kampen passerte 90 minutter sto det fortsatt 0–0, men to minutter på overtid fikk Vålerenga frispark like utenfor sekstenmeteren. Bård Finne satte frisparket i stolpen, og like etterpå fikk Lillestrøm en siste sjanse på en kontring. LSKs Ifeanyi Mathew fikk mulighet til å spille lagkamerat Ebiye Moses alene med keeper, men valgte istedenfor å skyte, og bommet diametralt. Deretter fikk Vålerenga en siste sjanse, og etter 94 minutter og 57 sekunder spilt scoret Bård Finne og avgjorde dermed det første derbyet på Vålerengas nye stadion.[34] Lillestrøm-kapteinen Frode Kippe kalte det det sureste tapet han har hatt mot Vålerenga noen gang.[35]

Etter at Lillestrøm slo Vålerenga 3–0 i våroppgjøret på Intility Arena i 2019, provoserte Lillestrøm-spiller Aleksander Melgalvis Vålerengas-supportere med å forsøke å plante et LSK-flagg i midtsirkelen.[36] En rekke av de gjenværende Vålerenga-supporterne stormet banen, og enkelte fra Lillestrøm-siden kom ut i forsvar. Det ble også slåsskamp på kunstgresset, og flere supportere langet ut mot hverandre, før sikkerhetsvaktene klarte å roe gemyttene.[36][37] Det var derfor fryktet en hevnaksjon da Vålerenga skulle besøke Åråsen til høsten.[38] Foran denne kampen 26. oktober var det et voldsomt trøkk på tribunen.[39] Før avspark måtte banen ryddes for pyroeffekter og utsatte avspark noen minutter. Men da oppgjøret var i gang smalt det fyrverkeri over banen og det hele måtte avbrytes av dommer Tommy Skjerven etter to minutter, samtidig vinket Norges Fotballforbunds sikkerhetssjef Geir Ellefsen spillerne av banen.[39][40] Kampen ble etter hvert satt i gang igjen, og speakeren på Åråsen opplyste om at ved ett eneste bluss til på banen, ville kampen bli utsatt.[39] Etter drøye 35 minutter havnet det imidlertid nok et bluss på banen, kampen ble likevel satt i gang igjen samtidig som et 20-talls politifolk tok oppstilling foran bortetribunen.[40] Dommer Tommy Skjerven uttalte etter kampen at han aldri har opplevd lignende på en norsk fotballbane og at det er første gang det har vært såpass trøkk.[41] Kampen ebbet ut med 0–0, men etter kampen fortsatte bråket. Fra den ene verandaen bak bortefeltet sto det fire-fem stk. som provoserte Vålerenga-supporterne.[39] Det ble etter hvert kastet en potteplante ned på bortelagets tribuneseksjon, før det ble svart med å kaste et brennende bluss opp på verandaen.[39][41] Lillestrøm-supporterne svarte med å ta seg inn mot banen for å angripe Vålerengas supportere, men ble stoppet av et stort oppbud politi og vakter.[41]

Etter at Lillestrøm rykket ned fra Eliteserien i 2019, ble 2020 det første året siden 2001 hvor derbyet ikke ble spilt. Da Lillestrøm var tilbake i Eliteserien i 2021-sesongen, hadde koronapandemien satt store begrensninger på antall tilskuere som var tillatt på arrangement. Seks dager før oppgjøret skulle spilles på Intility Arena, ble det annonsert lettelser i restriksjonene og det ble tillatt opp mot 7000 tilskuere på utendørsarenaer med faste plasser ved bruk av adgangstesting.[42] Kampen 11. juli 2021 ble dermed det største arrangementet i Norge siden pandemien brøyt ut i 2019.[43]

Foran oppgjøret den 4. september 2022, ble Intility Arena utsolgt for første gang siden åpningskampen i 2017.[44] Lillestrøm-supporterne fikk hele den ene kortsiden bak mål, og 3000 gulkledde supportere tok turen til Oslo.[45][46] Vålerenga vant oppgjøret 3–1 foran 16 555 tilskuere.[47]

Onsdag 12. juli 2023 våknet Fotball-Norge til en pressemelding fra Lillestrøm Sportsklubb om at deres hovedtrener Geir Bakke var ferdig i klubben, fordi han hadde takket ja til jobben som ny hovedtrener i Vålerenga.[48] Nyheten ble omtalt som et av tidenes største sjokk i norsk fotball og et jordskjelv, folk trodde ikke det man så.[49][50][51] Leder for Lillestrøms supporterklubb Kanari-fansen kalte det «Det største sviket i klubbens historie» og kalte Bakke for «fotball-Norges største judas noensinne».[52][53] LSK-legenden Ivar Hoff uttalte at «Lillestrøm fikk den rett i trynet. Man blir lamslått, rett og slett».[54] På kommentatorplass i Aftenposten ble det omtalt som «Vålerengas ultimate ydmykelse av Lillestrøm», i Dagsavisen ble det på kommentatorplass sagt at overgangen tok rivaliseringen mellom klubbene til et nytt nivå.[55][56] På en pressekonferanse senere på dagen uttalte Lillestrøms sportssjef Simon Mesfin at han var uenig i Bakkes avgjørelse, og at man går ikke fra Lillestrøm til Vålerenga.[57] Mesfin uttalte også at Bakke burde flytte fra Lillestrøm så fort som mulig, og sa at det holder ikke med hjelm når Bakke vender tilbake til Åråsen som Vålerenga-trener, han må ha på rustning.[57] På en pressekonferanse hos Vålerenga kalte deres sportssjef Joacim Jonsson overgangen som «bombe i Fotball-Norge, og en bombe i positivt fortegn» og sa samtidig «Jeg tror det er mange som er misunnelige på Vålerenga i dag».[58] Geir Bakke selv innledet sin seanse på pressekonferansen med å si «Dette er et kontroversielt valg, det er det ingen tvil om», før han videre forklarte «Jeg har vært i Vålerenga før, så jeg ble til en viss grad veldig blå da, men så har jeg vokst opp utenfor elven i Lillestrøm. Jeg er faktisk gul og blå, tenk dere det. Det er vanskelig å svelge for alle parter».[59][60]

Det var knyttet stor spenning til mottakelsen Geir Bakke ville få da han for første gang var tilbake på Åråsen som Vålerenga-trener i oktober 2023, og det ble også satt inn ekstra sikkerhetstiltak foran kampen.[61][62] Like før lagene skulle gå til pause ble det heist opp et stort banner over spillertunellen, hvor Bakke var karikert som en rotte hengende i en galge med «Judas» skrevet i pannen. Samtidig ble det sunget «Etter matchen skal du dø» av Lillestrøm-supporterne.[63][64][65] Lillestrøm vant oppgjøret 2–0.

Herrefotball

[rediger | rediger kilde]
Lillestrøm-supportere i kampen mot Vålerenga, 12. mai 2006

Meritter

[rediger | rediger kilde]
Meritter vunnet av Lillestrøm og Vålerenga.[66][67]
Lillestrøm Vålerenga
Eliteserien 5 5
Cup 6 4
Totalt 11 9

Statistikk

[rediger | rediger kilde]
Vålerenga-supportere i kampen mot Lillestrøm, 12. mai 2006
Statistikken viser resultater mellom Lillestrøm og Vålerenga i både serie og cup.
Oppdatert etter kampen spilt 22. oktober 2023
Lillestrøm
seiere 		Uavgjort Vålerenga
seiere
Serie 33 29 32
Cup 6 4
Totalt 39 29 36

Liste over kamper

[rediger | rediger kilde]

Serie

[rediger | rediger kilde]
[7][68] Lillestrøm – Vålerenga Vålerenga – Lillestrøm
Sesong Divisjon Dato Arena Tilsku. Resultat Dato Arena Tilsku. Resultat
1938–39 Norgesserien 16.10.1938 Vigernes Stadion 2–1 04.05.1939 Frogner Stadion 3–2
1954–55 Hovedserien 04.05.1955 Åråsen Stadion 1 700 0–2 11.08.1954 Bislett Stadion 12 538 2–2
1956–57 05.08.1956 Åråsen Stadion 3 000 2–0 05.05.1957 Bislett Stadion 3 220 1–2
1959–60 11.10.1959 Åråsen Stadion 3 406 2–1 26.07.1959 Bislett Stadion 4 463 3–0
1971 3. divisjon 12.08.1971 Åråsen Stadion 1 500 0–0 30.04.1971 Voldsløkka 500 3–2
1975 1. divisjon 31.08.1975 Åråsen Stadion 4 375 1–3 19.05.1975 Bislett Stadion 15 514 1–1
1977 03.08.1977 Åråsen Stadion 9 215 1–0 25.04.1977 Bislett Stadion 10 787 0–4
1978 15.10.1978 Åråsen Stadion 12 343 1–3 22.06.1978 Bislett Stadion 7 371 1–1
1979 29.04.1979 Åråsen Stadion 11 044 3–1 30.07.1979 Bislett Stadion 12 403 3–3
1980 05.10.1980 Åråsen Stadion 4 941 1–0 16.06.1980 Bislett Stadion 8 870 2–2
1981 10.08.1981 Åråsen Stadion 10 230 0–2 10.05.1981 Bislett Stadion 16 589 1–1
1982 09.05.1982 Åråsen Stadion 7 536 0–2 15.08.1982 Bislett Stadion 12 658 1–1
1983 02.10.1983 Åråsen Stadion 5 836 0–0 19.06.1983 Bislett Stadion 15 730 3–1
1984 19.08.1984 Åråsen Stadion 8 215 0–2 16.05.1984 Bislett Stadion 10 485 3–0
1985 16.06.1985 Åråsen Stadion 8 364 1–1 29.09.1985 Bislett Stadion 8 293 0–0
1986 08.05.1986 Åråsen Stadion 5 216 3–0 18.08.1986 Bislett Stadion 6 100 0–1
1987 19.09.1987 Åråsen Stadion 3 025 0–0[a] 20.06.1987 Bislett Stadion 2 315 2–0
1988 31.07.1988 Åråsen Stadion 5 912 0–1 09.05.1988 Bislett Stadion 8 156 0–0
1989 30.04.1989 Åråsen Stadion 7 510 1–0 23.07.1989 Bislett Stadion 8 939 1–2
1990 Tippeligaen 19.08.1990 Åråsen Stadion 4 146 4–1 20.05.1990 Bislett Stadion 6 610 1–0
1994 27.07.1994 Åråsen Stadion 5 346 1–0 17.04.1994 Ullevaal Stadion 12 094 0–0
1995 16.07.1995 Åråsen Stadion 6 686 1–3 02.07.1995 Ullevaal Stadion 10 638 0–0
1996 14.04.1996 Åråsen Stadion 10 532 2–0 03.07.1996 Ullevaal Stadion 6 592 2–1
1998 27.04.1998 Åråsen Stadion 7 008 3–2 02.08.1998 Bislett Stadion 7 446 1–5
1999 16.06.1999 Åråsen Stadion 5 007 4–1 03.10.1999 Bislett Stadion 6 658 3–1
2000 27.08.2000 Åråsen Stadion 9 054 2–1 13.05.2000 Ullevaal Stadion 10 199 0–1
2002 16.05.2002 Åråsen Stadion 13 652 1–1 02.09.2002 Ullevaal Stadion 12 107 1–1
2003 01.09.2003 Åråsen Stadion 10 412 0–0 16.05.2003 Ullevaal Stadion 18 241 1–1
2004 16.05.2004 Åråsen Stadion 11 858 0–1 29.08.2004 Ullevaal Stadion 14 123 2–0
2005 22.05.2005 Åråsen Stadion 11 403 2–1 18.09.2005 Ullevaal Stadion 16 504 0–0
2006 18.09.2006 Åråsen Stadion 11 610 2–1 12.05.2006 Ullevaal Stadion 20 643 0–1
2007 17.06.2007 Åråsen Stadion 11 437 0–1 07.10.2007 Ullevaal Stadion 16 547 1–3
2008 13.04.2008 Åråsen Stadion 11 460 0–3 20.10.2008 Ullevaal Stadion 12 398 3–1
2009 13.04.2009 Åråsen Stadion 10 287 1–2 16.08.2009 Ullevaal Stadion 11 622 0–1
2010 04.07.2010 Åråsen Stadion 11 022 1–4 23.10.2010 Ullevaal Stadion 17 093 2–1
2011 18.09.2011 Åråsen Stadion 8 344 0–1 17.04.2011 Ullevaal Stadion 20 012 1–1
2012 15.04.2012 Åråsen Stadion 10 239 1–1 11.11.2012 Ullevaal Stadion 12 075 1–2
2013 30.06.2013 Åråsen Stadion 9 766 0–1 25.08.2013 Ullevaal Stadion 12 200 1–1
2014 17.08.2014 Åråsen Stadion 8 667 2–1 19.05.2014 Ullevaal Stadion 11 783 2–2
2015 03.05.2015 Åråsen Stadion 9 071 1–1 27.07.2015 Ullevaal Stadion 15 661 2–0
2016 30.04.2016 Åråsen Stadion 9 085 2–0 30.10.2016 Ullevaal Stadion 19 038 1–1
2017 Eliteserien 19.08.2017 Åråsen Stadion 8 552 2–1 24.06.2017 Ullevaal Stadion 11 407 3–1
2018 02.09.2018 Åråsen Stadion 10 409 0–1 26.05.2018 Intility Arena 13 527 1–0
2019 26.10.2019 Åråsen Stadion 9 884 0–0 25.05.2019 Intility Arena 14 418 0–3
2021 07.11.2021 Åråsen Stadion 10 504 0–0 11.07.2021 Intility Arena 6 147 2–2
2022 25.05.2022 Åråsen Stadion 10 527 2–0 04.09.2022 Intility Arena 16 555 3–1
2023 22.10.2023 Åråsen Stadion 10 540 2–0 01.05.2023 Intility Arena 16 556 3–4

Cup

[rediger | rediger kilde]
Sesong Runde Dato Arena Tilskuere Kamp Resultat
1923[69] 1. runde 12.08.1923 Vigernes Stadion Lillestrøm - Vålerenga 2–1
1945[70] 3. runde 02.09.1945 Vigernes Stadion 5 132 Lillestrøm - Vålerenga 1–0
1966[71] 3. runde 03.08.1966 Ullevaal Stadion Vålerenga – Lillestrøm 4–1
1972[72] 2. runde 22.06.1972 Åråsen Stadion 1 000 Lillestrøm - Vålerenga 2–1 eeo
1980[73] Finale 26.10.1980 Ullevaal Stadion 23 000 Vålerenga – Lillestrøm 4–1
1981[74] Semifinale 20.09.1981 Bislett Stadion 10 697 Vålerenga – Lillestrøm 0–2
1983[75] 4. runde 27.07.1983 Bislett Stadion 9 236 Vålerenga – Lillestrøm 2–0
1985[76] Finale 20.10.1985 Ullevaal Stadion 18 500 Lillestrøm – Vålerenga 4–1
2003[77] 4. runde 06.08.2003 Åråsen Stadion 9 941 Lillestrøm – Vålerenga 1–1
10–11 e. str.
2005[74] Semifinale 21.09.2005 Åråsen Stadion 12 156 Lillestrøm – Vålerenga 2–0

Spilt for begge klubber

[rediger | rediger kilde]

Kvinnefotball

[rediger | rediger kilde]

Foran 2010-sesongen skiftet Team Strømmen navn til LSK Kvinner Fotballklubb og flyttet klubben geografisk til Lillestrøm. LSK Kvinner ble en allianseklubb til Lillestrøm Sportsklubb, og bruker klubbens farger og logo.[78] Det første offisielle møtet mellom klubbene etter navneendringen, var i NMs tredje runde, den 25. mai 2011. Toppserie-laget LSK Kvinner vant 2–0 over 1. divisjonslaget Vålerenga på Valle Hovin Kunstgress.[79] Vålerenga rykket opp til Toppserien foran 2012-sesongen, og siden har begge klubbene spilt på det øverste nivået. I semifinalen i cupen 2017, den 30. september 2017, var første gang Vålerenga slo LSK, og tok seg dermed til sin første cupfinale.[80]

Klubbene har møttes i to cupfinaler, LSK Kvinner vant 5–1 i Telenor Arena i 2019, før Vålerenga fikk sin revansje da de vant 2–0 etter ekstraomganger på Ullevaal Stadion i 2020.[81][82]

Til Lillestrøm Sportsklubbs årsmøte 23. mars 2022 kom det et kontroversielt forslag om å innlemme LSK Kvinner FK i Lillestrøm Sportsklubb.[83] Da årsmøtene til begge klubbene vedtok å innlemme Team Strømmen som en allianseklubb i 2009, lå det en ambisjon om å at klubbene skulle slå seg sammen. Dette skjedde likevel aldri, og da det nye sammenslåingsforslaget dukket opp i 2022, skapte det en større debatt rundt forholdet mellom de to klubbene.[84][85] Ved et ekstraordinært årsmøte 30. november falt forslaget med 151 stemmer imot, og 7 stemmer for sammenslåing.[86] Etter at denne sammenslåingsprosessen gikk i vasken, har LSK Kvinner FK sett seg rundt etter andre klubber på grunn av økonomiske problemer, og klubben inngikk 29. mai 2024 en intensjonsavtale med Lørenskog IF om en sammenslåing fra og med 2025.[87][88] En endelig sammenslåing vil måtte bli vedtatt av ekstraordinære årsmøter hos begge klubbene.[89]

Meritter

[rediger | rediger kilde]
Meritter vunnet av LSK Kvinner og Vålerenga, LSK Kvinners meritter inkluderer de oppnådd under navnene Setskog/Høland og Team Strømmen.[90][91]
LSK Kvinner Vålerenga
Toppserien 7 1
Cup 6 2
Totalt 13 3

Statistikk

[rediger | rediger kilde]
Statistikken viser resultater mellom LSK Kvinner og Vålerenga i både serie og cup, kamper fra da LSK Kvinner het Setskog/Høland og Team Strømmen er ikke inkludert.
Oppdatert etter kampen spilt 13. september 2023
LSK Kvinner
seiere 		Uavgjort Vålerenga
seiere
Serie 15 5 5
Cup 3 2
Totalt 18 5 7

Liste over kamper

[rediger | rediger kilde]

Serie

[rediger | rediger kilde]
[92] LSK Kvinner – Vålerenga Vålerenga – LSK Kvinner
Sesong Divisjon Dato Arena Tilsku. Resultat Dato Arena Tilsku. Resultat
2012 Toppserien 02.06.2012 LSK-Hallen 6–0 28.07.2012 Vallhall Arena 1–1
2013 10.08.2013 LSK-Hallen 0–0 12.05.2013 Vallhall Arena 1–3
2014 11.10.2014 LSK-Hallen 1 582 2–1 09.06.2014 Vallhall Arena 174 0–2
2015 16.05.2015 LSK-Hallen 412 4–0 09.09.2015 Vallhall Arena 321 1–4
2016 16.10.2016 LSK-Hallen 307 3–0 20.04.2016 Vallhall Arena 259 0–4
2017 24.06.2017 LSK-Hallen 240 2–1 04.11.2017 Intility Arena 174 2–5
2018 04.08.2018 LSK-Hallen 445 2–0 24.03.2018 Intility Arena 783 0–5
2019 17.08.2019 LSK-Hallen 659 2–0 05.05.2019 Intility Arena 834 1–2
2020 22.08.2020 LSK-Hallen 200 1–3 01.11.2020 Intility Arena 200 4–2
2021 14.07.2021 LSK-Hallen 230 1–1 26.09.2021 Intility Arena 521 2–1
2022 27.04.2022 LSK-Hallen 416 0–3 06.08.2022 Intility Arena 410 1–1
2023 30.06.2023 LSK-Hallen 616 2–0 30.05.2023 Intility Arena 635 4–1
13.09.2023 Intility Arena 621 2–2

Cup

[rediger | rediger kilde]
Sesong[92] Runde Dato Arena Tilskuere Kamp Resultat
2011 3. runde 25.05.2011 Valle Hovin Kunstgress Vålerenga – LSK Kvinner 0–2
2017 Semifinale 30.09.2017 Vallhall Arena 635 Vålerenga – LSK Kvinner 1–0
2018 Kvartfinale 22.08.2018 LSK-Hallen 613 LSK Kvinner – Vålerenga 4–1
2019 Finale 23.11.2019 Telenor Arena 5 142 LSK Kvinner – Vålerenga 5–1
2020 Finale 13.12.2020 Ullevaal Stadion 200 LSK Kvinner – Vålerenga 0–0
0–2 e.e.o.

Spilt for begge klubber

[rediger | rediger kilde]

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ Lillestrøm vant 6–5 på straffespark.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Stavrum, Håkon Kristian (24. juni 2017). «Norges største hatoppgjør». Nettavisen (på norsk). Besøkt 2. september 2022. 
  2. ^ P, Morten (24. juni 2017). «Det er egentlig bare ett derby som per definisjon virkelig gjelder i norsk fotball - kampene mellom Vålerenga og Lillestrøm». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 2. september 2022. 
  3. ^ Fossheim, Jim (12. mai 2006). «- 100 år med hat?». Nettavisen (på norsk). Besøkt 15. mars 2023. 
  4. ^ P, Morten (24. juni 2017). «Det er egentlig bare ett derby som per definisjon virkelig gjelder i norsk fotball - kampene mellom Vålerenga og Lillestrøm». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 15. mars 2023. 
  5. ^ «Vålerenga mot Lillestrøm er «Europas jevneste derby»: – Setter en ekstra spiss». www.vg.no. 3. september 2022. Besøkt 14. mars 2023. 
  6. ^ «lskhistorikk». Besøkt 29.11.2023. «1. runde 12.08.1923 Lillestrøm SK - Vålerengen IF 2 - 1 Vigernes» 
  7. ^ a b c Asbjørn Halvorsen (red.) (1948). Norges Fotball-leksikon Bind II. Oslo: Prent. s. 261–262. 
  8. ^ «Norwegian third division 1971». www.rsssf.no. Besøkt 15. mars 2023. 
  9. ^ «Norwegian second division 1973». www.rsssf.no. Besøkt 15. mars 2023. 
  10. ^ «Norwegian third division 1973». www.rsssf.no. Besøkt 15. mars 2023. 
  11. ^ a b c d e f «Kaosets forklaring». www.aftenposten.no. Besøkt 11. september 2022. 
  12. ^ a b «Slik skremte Ivar Hoff og LSK-mafiaen konkurrentene. Nå ligger stormakten nede for telling.». www.aftenposten.no. 28. oktober 2016. Besøkt 15. mars 2023. 
  13. ^ ««LSK-mafiaen» kuppet årsmøtet». www.vg.no. 27. februar 2015. Besøkt 15. mars 2023. 
  14. ^ Snare, Kaja Marie (7. juli 2011). «- Vi feiret med å bade i fontenen på Torvet». Nettavisen (på norsk). Besøkt 15. mars 2023. 
  15. ^ a b «Hansens overgang startet rivaliseringen». www.vg.no. Besøkt 11. september 2022. 
  16. ^ «Derby-historier: Rune Hansen ble kalt Judas da han gikk til LSK». Lillestrøm. Besøkt 15. mars 2023. 
  17. ^ a b «Tidligere LSK-VIF-klassikere». www.aftenposten.no. 5. august 2003. Besøkt 15. mars 2023. 
  18. ^ «Norwegian first division 1981». www.rsssf.no. Besøkt 15. mars 2023. 
  19. ^ «Norwegian first division 1983». www.rsssf.no. Besøkt 15. mars 2023. 
  20. ^ «Norwegian first division 1984». www.rsssf.no. Besøkt 15. mars 2023. 
  21. ^ Sæteren, Thomas Brekke (8. juli 2008). «Størst suksess med Vålerenga». Nettavisen (på norsk). Besøkt 15. mars 2023. 
  22. ^ a b «Et bryllup og fire skilsmisser - historien om Vidar Davidsen og Vålerenga». www.vg.no. 22. januar 2021. Besøkt 15. mars 2023. 
  23. ^ «Diallo avgjorde - og skapte bråk». www.vg.no. Besøkt 11. september 2022. 
  24. ^ «Tidligere LSK-VIF-klassikere». www.aftenposten.no. 5. august 2003. Besøkt 15. mars 2023. 
  25. ^ Nygren, Magnus Muri (14. april 2012). «11 kors satt opp på Åråsen-matta». Romerikes Blad (på norsk). Besøkt 25. oktober 2023. 
  26. ^ «Norges heteste fotballoppgjør: Går du av på «feil» T-banestasjon, blir du vist bort». www.aftenposten.no. Besøkt 11. september 2022. 
  27. ^ «Slåsskamp og bråk før Vålerenga-Lillestrøm». www.aftenposten.no. Besøkt 11. september 2022. 
  28. ^ «Spillerne beordret i garderoben etter supporterbråk». www.aftenposten.no. Besøkt 11. september 2022. 
  29. ^ AS, TV 2 (11. november 2012). «Lillestrøm vant hatoppgjør etter supporterbråk». TV 2 (på norsk). Besøkt 11. september 2022. 
  30. ^ «65 LSK-fans bortvist fra stadion etter bråk». www.vg.no. Besøkt 11. september 2022. 
  31. ^ «Tom Lund-statuen halshugget: - Det er forferdelig». www.vg.no. Besøkt 2. september 2022. 
  32. ^ Sollie, Av Reidar. «Hodet som forsvant». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 11. september 2022. 
  33. ^ KJELSTRUP, KARL ANDREAS (28. juni 2013). «Håper lokalderby sikrer «blått Åråsen»». Nettavisen (på norsk). Besøkt 14. oktober 2023. 
  34. ^ «Innbytter Bård Finne avgjorde fem minutter på overtid – feiret på seg neseblod». www.vg.no. 26. mai 2018. Besøkt 15. mars 2023. 
  35. ^ «Kippe fikk VIF-tyn etter denne TV-tilten: - Ikke stolt av det øyeblikket». www.vg.no. 1. september 2018. Besøkt 15. mars 2023. 
  36. ^ a b «Melgalvis plantet LSK-flagg på Intility: – Ikke det smarteste han har gjort». www.vg.no. 25. mai 2019. Besøkt 15. mars 2023. 
  37. ^ Skjellum, Hanne (25. mai 2019). «Hisset på seg Vålerenga-fansen». NRK. Besøkt 15. mars 2023. 
  38. ^ Brandsnes, Håkon Østmoe (26. oktober 2019). «Frykter hevnaksjon». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 15. mars 2023. 
  39. ^ a b c d e «Skandalescener på Åråsen – truet med utsettelse etter fyrverkeri på banen». www.aftenposten.no. 26. oktober 2019. Besøkt 15. mars 2023. 
  40. ^ a b «Supporterfyrverkeri preget målløst derby mellom Lillestrøm og Vålerenga». www.vg.no. 26. oktober 2019. Besøkt 15. mars 2023. 
  41. ^ a b c Wahl, Stian André de (26. oktober 2019). «Kaotiske scener mellom Lillestrøm og Vålerenga: - Aldri opplevd lignende». Nettavisen (på norsk). Besøkt 15. mars 2023. 
  42. ^ NTB (5. juli 2021). «Flere tilskuere på utendørskamper: 7000 kan se Vålerenga – Lillestrøm». Nettavisen (på norsk). Besøkt 15. mars 2023. 
  43. ^ «- Nå kommer det 7000 som elsker Enga». Vålerenga. Besøkt 15. mars 2023. 
  44. ^ «Utsolgt for første gang: - Det er jo fantastisk». www.norskfotball.com. Besøkt 15. mars 2023. 
  45. ^ «Passerer straks 3000 LSK-fans på derbyet: Kun 250 billetter igjen». Lillestrøm. Besøkt 15. mars 2023. 
  46. ^ «Norges heteste fotballoppgjør: Går du av på «feil» T-banestasjon, blir du vist bort». www.aftenposten.no. 29. august 2022. Besøkt 15. mars 2023. 
  47. ^ «Avslører VIFs plan: Skulle selge Sahraoui – endte med å si nei». www.vg.no. 4. september 2022. Besøkt 15. mars 2023. 
  48. ^ «Geir Bakke gir seg i LSK og går til VIF». Lillestrøm. Besøkt 2. august 2023. 
  49. ^ AS, TV 2 (12. juli 2023). «- Dette er et av tidenes sjokk i norsk fotball». TV 2 (på norsk). Besøkt 2. august 2023. 
  50. ^ «Forbauses av sjokkovergangen: – Trodde ikke det jeg så da jeg våknet». Nettavisen (på norsk). 12. juli 2023. Besøkt 2. august 2023. 
  51. ^ «Geir Bakke forlater LSK og tar over Vålerenga: – Et jordskjelv!». Nettavisen (på norsk). 12. juli 2023. Besøkt 2. august 2023. 
  52. ^ «Tydelig tale fra sportssjefen: – Han må flytte ut av Lillestrøm så kjapt han kan». Nettavisen (på norsk). 12. juli 2023. Besøkt 2. august 2023. 
  53. ^ «(+) Supporterlederen om sjokkovergangen: – Det største sviket i klubbens historie». Romerikes Blad (på norsk). 12. juli 2023. Besøkt 2. august 2023. 
  54. ^ «Slik reagerer Fotball-Norge på sjokkovergangen til Geir Bakke: – Man blir lamslått». www.vg.no. 12. juli 2023. Besøkt 2. august 2023. 
  55. ^ «Vålerengas ultimate ydmykelse av Lillestrøm». www.aftenposten.no. 12. juli 2023. Besøkt 2. august 2023. 
  56. ^ «Rivalisering til et nytt nivå». Dagsavisen (på norsk). 14. juli 2023. Besøkt 2. august 2023. 
  57. ^ a b AS, TV 2 (12. juli 2023). «Klar melding til Bakke: - Du må ha på rustning». TV 2 (på norsk). Besøkt 2. august 2023. 
  58. ^ Gamlem, Magnus (12. juli 2023). «Slår tilbake mot Bakke-uttalelse: – Det går ikke an». NRK. Besøkt 2. august 2023. 
  59. ^ «LSK-duoen om Bakkes påstand: – Går ikke an». www.vg.no. 12. juli 2023. Besøkt 2. august 2023. 
  60. ^ «Bakke forklarer det kontroversielle valget: – Det har jeg kjent på». Nettavisen (på norsk). 12. juli 2023. Besøkt 2. august 2023. 
  61. ^ «Bakke klar for Åråsen-retur: – Kan bli kraftfull». www.vg.no. 18. oktober 2023. Besøkt 25. oktober 2023. 
  62. ^ «LSK-fansen hetset Geir Bakke før derbyet – Vålerenga-fans måtte snu på togstasjonen». www.vg.no. 22. oktober 2023. Besøkt 25. oktober 2023. 
  63. ^ «Geir Bakke portrettert som en rotte hengende i galgen i LSK-banner». www.vg.no. 22. oktober 2023. Besøkt 25. oktober 2023. 
  64. ^ Pettersen, Stian André de Wahl, Håvard Hjorthaug Vege, Farid Ighoubah, Per Møller (22. oktober 2023). «Geir Bakke møtt av avskyelig banner på vei inn til pause». Nettavisen (på norsk). Besøkt 25. oktober 2023. 
  65. ^ Fossedal, Henrik Myhrvold Simensen, Joachim Remvik, Christian August Cederblad, Henrik (22. oktober 2023). «- Du skal dø». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 25. oktober 2023. 
  66. ^ «NIFS - Norsk & Internasjonal Fotballstatistikk». www.nifs.no. Besøkt 15. mars 2023. 
  67. ^ «NIFS - Norsk & Internasjonal Fotballstatistikk». www.nifs.no. Besøkt 15. mars 2023. 
  68. ^ «NIFS - Norsk & Internasjonal Fotballstatistikk». www.nifs.no. Besøkt 2. september 2022. 
  69. ^ «lskhistorikk». www.lskhistorikk.com. Besøkt 29. november 2023. 
  70. ^ «Cupen 1945 – Kanari-Fansen Lillestrøm». www.kfl.no. Besøkt 7. september 2024. 
  71. ^ «Norwegian cup 1966». www.rsssf.no. Besøkt 29. november 2023. 
  72. ^ Mal:Https://www.kfl.no/wiki/index.php?title=Cupen 1972
  73. ^ «Cup finale 1980». Besøkt 29.11.2023. 
  74. ^ a b «Vålerenga i semifinaler og finaler». Nettavisen (på norsk). 23. september 2008. Besøkt 1. juni 2022. 
  75. ^ «Cupen 1983». Kfl.no. Besøkt 6. februar 2023. 
  76. ^ «Cupfinale 1985». RSSSF. Besøkt 26. mai 2022. 
  77. ^ «Vålerenga videre etter straffedrama». NRK (på norsk). 6. august 2003. Besøkt 26. mai 2022. 
  78. ^ «Om LSK Kvinner». LSK Kvinner. Arkivert fra originalen 15. mars 2023. Besøkt 15. mars 2023. 
  79. ^ «LSK Kvinner - Cupen 2011 – Kanari-Fansen Lillestrøm». kfl.no. Besøkt 15. mars 2023. 
  80. ^ Fotballforbund, Norges. «Vålerenga slo LSK: - Betyr veldig mye for oss». fotball.no - Norges Fotballforbund (på norsk). Besøkt 15. mars 2023. 
  81. ^ «Rørt til tårer etter nytt cupgull: – Det største jeg har opplevd». www.vg.no. 23. november 2019. Besøkt 15. mars 2023. 
  82. ^ «Vålerenga vant cupfinalen – tok «the double»: – Vi kan være stolte av dette». www.vg.no. 13. desember 2020. Besøkt 15. mars 2023. 
  83. ^ «Eliteserieklubben vil si nei til å slå seg sammen med kvinnelaget». www.aftenposten.no. 21. mars 2022. Besøkt 14. august 2024. 
  84. ^ AS, TV 2 (30. november 2022). «Skjebnedag i Lillestrøm: - Driften av klubben blir annerledes». TV 2. Besøkt 14. august 2024. 
  85. ^ Holterhuset, Bjørn Ivar Bergerud, Martin (23. mars 2022). «(+) Full klinsj før LSK-årsmøtet: – Jeg ble rett og slett forbanna». Romerikes Blad (på norsk). Besøkt 14. august 2024. 
  86. ^ Svesengen, Morten (1. desember 2022). «(+) Den beste avgjørelsen for begge klubbene». Romerikes Blad (på norsk). Besøkt 14. august 2024. 
  87. ^ «Pressemelding LSK Kvinner FK og Lørenskog IF». LSK Kvinner. Besøkt 14. august 2024. 
  88. ^ ebrathen (29. mai 2024). «Lørenskog og LSK Kvinner bekrefter samtaler og har skrevet under en intensjonsavtale». Lokalfotballen. Besøkt 14. august 2024. 
  89. ^ «Pressemelding LSK Kvinner FK og Lørenskog IF». LSK Kvinner. Besøkt 14. august 2024. 
  90. ^ «NIFS - Norsk & Internasjonal Fotballstatistikk». www.nifs.no. Besøkt 15. mars 2023. 
  91. ^ «NIFS - Norsk & Internasjonal Fotballstatistikk». www.nifs.no. Besøkt 15. mars 2023. 
  92. ^ a b «LSK Kvinner - Vålerenga». NIFS. Besøkt 26. mai 2022. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rivaliseringen_mellom_Lillestrøm_SK_og_Vålerenga_Fotball&oldid=24769856»