Romersk handel med India

Den romerske handelen med India ifølge Periplus Maris Erythraei, 1. århundre.

Romersk handel med India foregikk i begynnelsen med karavaner via Anatolia og Persia, men riktignok i svært liten skala i forhold til senere tider, og senere gjennom sørlige handelsruter via Rødehavet og Indiahavet fra Augustus' tid. Den sørlige handelen startet med Augustus sin erobring av Egypt. Etter å ha utvidet Romerriket til den øvre Nilen, støtte romerne på den kriger- og handelsnasjonen Aksum som lå ved Rødehavet i dagens Etiopia. Aksum hadde handlet med India og Egypt i flere århundrer.

Bruken av monsun-vindene som gjorde reisen tryggere enn den lange og farlige reisen langs kysten, ble utforsket av det sjøfrende kongedømmet Aksum og etterpå lært av romerne. Romerne hadde gode forbindelser med Aksum og brukte i mange tilfeller Aksums egne fartøyer. Ruten hjalp til med å forsterke handelen mellom India og Roma at romerske politikere klaget over handelslekkasjen av spesier for å tekkes romerske koner, og den sørlige ruten overflødiggjorde handelsrutene over land.

Romerne handlet med Damirika (dagens sørlige India), sikret handel med de sjøfarende tamilske kongedømmene Chola, Pandyan og Chera-dynastiet og etablerte handelsavtaler som fortsatte lenge etter Vestromerrikets fall. De varte også lenger enn Østromerrikets tap av havnene i Egypt og Rødehavet (ca. 639-645 under presset for jihad og islam. Havnene ble brukt for å sikre handelen mellom India og den gresk-romerske verden siden ptolemei-dynastiet. En gang etter at kommunikasjonen mellom Aksum og Østromerriket brøt sammen i det 7. århundre, begynte det kristne kongedømmet Aksum å svekkes sakte og ble ukjent i den vestlige kulturen, men det overlevde til tross for press fra muslimske krefter frem til det 11. århundre da det ble omstrukturert i en dynastisk krangel.

Bakgrunn

Selevkidene og ptolemei-dynastiet kontrollerte handelsnettverkene til India før etableringen av romerne i Egypt.

  Kongedømmet til Ptolemaios

  Kongedømmet til Selevkos

Selevkide-dynastiet kontrollerte et utviklet nettverk i handelen med India som tidligere eksisterte under det persiske akamenide-dynastiet. Det gresk ptolemei-dynastiet kontrollerte den vestlige og nordlige enden av andre handelsruter til det sørlige Arabia og India, hadde begynt å utnytte handelsmulighetene med India før romerne involverte seg, men ifølge historikeren Strabo kunne ikke handelsvolumet i handelen mellom India og Hellas sammenlignes med den senere indisk-romerske handelen.

Periplus Maris Erythraei nevner en tid da sjøhandelen mellom India og Egypt ikke involverte direkte sjøruter. Lasten ble under disse situasjonene sendt til Aden:

Jemen ble kalt heldig, det var bare en gang en by, da, siden skipene hverken kom fra India til Egypt eller de fra Egypt våget seg lenger enn dette stedet, det fikk lastene fra begge, akkurat som Alexandria fikk varer ført til seg både fra utsiden og fra Egypt.

Ptolemei-dynastiet hadde utviklet handel med India ved å bruker havner i Rødehavet. Med etableringer av det romerske Egypt, tok romerne over og videreutviklet den allerede eksisterende handelen ved å bruke disse havnene.

Etableringen

Mynt av den romerske keiseren Augustus funnet ved Pudukottai, British Museum.

Utskiftningen av grekerne med romerne som administratorer for Middelhavsbassenget førte til styrking av den direkte maritime handelen med Østen og eliminering av skatter som tidligere ble tatt ut av mellommenn i forskjellige land langs handelsrutene. Strabos bemerkninger om den enorme økningen i handelen etter den romerske annekteringen av Egypt, indikerer at monsunen var kjent og brukt i handelen i hans tid.

Handelen started med Eudoksos av Kyzikos i 130 f.Kr. fortsatte å øke, og ifølge Strabo (II.5.12.):

Uansett, da Gallus var prefekt i Egypt, fulgte jeg ham opp Nilen så langt som Syene og grensene til kongedømmet Aksum (Etiopia), og jeg lærte at så mange som ett hundre og tjue fartøyer seilte fra Myos Hormos til India, hvor tidligere, under ptolemeiene, bare noen få dro ut for å foreta reisen og fortsette trafikken i indiske varer.

Så mye gull ble brukt i denne handelen, og tydeligvis resirkulert av Kushan-riket til deres egne mynter, at Plinius den eldre (NH VI.101) klaget over handelslekkasjen til India:

«India, Kina og den arabiske halvøy tar ett hundre millioner sestertier fra vårt imperium hvert år i et konservativt anslag: det er hva vår luksus og kvinner koster oss. For hvilken prosentandel av denne importen er ment for offer til gudene eller åndene eller de døde?

Plinius, Historia Naturae 12.41.84.»

Havner

Romerske havner

De tre viktigste romerske havnene som var involvert i den østlige handelen var Arsinoe, Berenike og Myos Hormos. Arsinoe var et av de tidligste handelssentrene, men ble snart overskygget av de mer tilgjengelige Myos Hormos og Berenike.

Arsinoe

Beliggenheten til de egyptiske rødehavshavnene, inkludert Alexandria og Berenike.

Ptolemei-dynastiet utnyttet den strategiske plasseringen til Alexandria til å sikre handelen med India. Handelens gang med øst ser ut til å ha begynt med havnen Arsinoe, så dagens Suwz. Varene fra handelen med Øst-Afrika ble satt i land ved en av de tre viktigste romerske havnene, Arsinoe, Berenike eller Muos Hormos. Romerne rensket kanalen som gikk fra Nilen til havnesenteret Arsinoe ved Rødehavet som hadde grodd igjen. Dette var et av de mange tiltakene den romerske administrasjonen foretok for å lede så mye som mulig av handelen gjennom sjørutene.

Arsinoe ble til slutt overskygget av Myos Hormos. Navigeringen til de nordlige havnene som Arsinoe, ble vanskelig i forhold til Myos Hermos på runn av de nordlige vindene i Suezbukta Reiser il disse nordlige havnene innebar også andre vansker som skjær, rev og forræderske havstrømmer..

Myos Hormos og Berenike

Myos Hormos og Berenike ser ut til å ha vært viktige antikke handelshavner, antagelig brukt av faraos handelsmenn i antikkens Egypt og ptolemeienes dynasti før området kom under romersk kontroll.

Plasseringen til Berenike har blitt forbundet med funnet til Belzoni (1818) av ruiner nær Ras Banas i det sørlige Egypt. Men den presise plasseringen til Myos Hormos er omstridt. Lengdegraden og breddegraden som blir oppgitt i Klaudios Ptolemaios' Geographia, peker mot Abu Sha'ar, mens beretninger i klassisk litteratur og satellittbilder indikerer en mulig identifisering med Quesir el-Quadim i enden av en befestet vei fra Koptos ved Nilen. Quesir el-Quadim har videre blitt assosiert med Myos Hormos etter utgravningen av el-Zerqa, halvveis langs ruten, som har avslørt ostrakon, noe som har ført til den konklusjonen at havnen i enden av denne veien må ha vært Myos Hormos.

Indiske havner

Romersk keramikk fra Arezzo, Latium, funnet ved Virampatnam, Arikamedu (1. århundre). Musée Guimet.

I India var havnene Barbaricum (dagens Karachi), Barygaza, Muziris, Korkai, Kaveripattinam og Arikamedu på den sørlige tuppen av India var de viktigste sentrene i denne handelen. Periplus Maris Erythraei beskrev at gresk-romerske handelsmenn solgte «tynne klær, linstoff, topas, korall, styraks, virak, glassbeholdere, sølv- og gulltallerker og litt vin» i Barbaricum i bytte mot «costus, bdellium, lycium, nardus, turkis, lapis lazuli, bomullsklær, silkegarn og fargestoffet indigo.» I Barygaza kjøpte de hvete, ris, sesamolje, bomull og klær.

Barigaza

Handelen med Barigaza som var under indoskythiske Nahapanas kontroll, blomstret særlig:

I denne markedsbyen (Barigaza) er der importert vin, italiensk ble foretrukket, men også laodikeansk og arabisk, kobber, tinn og bly, korall og topas, tynne klær og ubetydelige sorter av alle slag, belter, styraks, legesteinkløver, glass, realgar, antimon, gull og sølvmynter som der er profitt på når det blir byttet med pengene i landet, og salver, ikke verdifulle og ikke mye. Og for kongen ble det tatt med til disse stedene svært kostbare sølvbeholdere, syngende gutter, nydelige jomfruer til haremet, fin vin, tynne finvevde klær og de beste salvene. Fra disse stedene ble det eksportert virak, costus, bdellium, elfenben, agate og karneol, lycium, bomullsklær av alle slag, silkeklær, malvaceae-klær, garn, pepper og andre slike ting som føres hit fra de forskjellige markedsbyene. De som satte kurs for denne markedsbyen fra Egypt gjorde unna reisen på rundt en måned i juli, som er epiphi

Periplus Maris Erythraei, paragraf 49

Muziris

Muziris, som vist i Tabula Peutingeriana.

Muziris er en tapt havneby i den sørlige indiske staten Kerala som var et betydelig handelssenter i Tamilakkam mellom kongedømmet Chera og Romerriket. Store mengder mynter og tallrike amforaer er funnet i byen Pattanam har ført til fornyet arkeologisk interesse i å finne den sannsynlige plasseringen på denne byen.

Tallrike greske sjømenn opprettholdt en intens handel med Muziris:

Så kom Naura og Tyndis, de første markedene i Damirika, og så Muziris og Nelkynda som nå er av ledende viktighet. Tyndis er av kongedømmet Cerobothra. Det er en landsby som er synlig fra sjøen. Muziris, av samme kongedømme, flommer over av skip som sendes dit med last fra Arabia og av grekerne. Den ligger ved en elv, fem hundre stadier fra Tyndis på elva og sjøen, og tjue stadier fra sjøen opp elva.

Periplus Maris Erythraei, 53-54

Arikamedu

Periplus Maris Erythraei nevner en markedsplass som het Poduke (kap 60), som G.W.B. Huntingford identifiserte som muligens Arikamedi i Tamil Nadu, et tidlig Chola handelssenter (nå del av Ariyankuppam), rundt 3 km fra dagens Pondicherry. Huntingford bemerker videre at romersk keramikk ble funnet ved Arikamedu i 1937, og arkeologiske utgravninger mellom 1944 og 1949 viste at det var «en handelsstasjon hvor romerskproduserte varer ble importert i første halvdel av det 1. århundre».

Kulturell utveksling

En indisk imitasjon av en mynt av Augustus, 1. århundre, British Museum.

Den romersk-indiske handelen førte også til flere kulturelle utvekslinger som hadde varig effekt for begge sivilisasjonen. Det etiopiske kongedømmet Aksum deltok i handelsnettverket og ble påvirket av både romersk kultur og indisk arkitektur. Spor av indisk innflytelse er synlig i romerske arbeider i sølv og elfenben, eller i egyptisk bomulls- og silkefabrikker som ble brukt til salg i Europa. Det indiske nærværet i Alexandria kan ha hatt innflytelse på kulturen, men det er lite som vites om graden av denne innflytelsen. Klemens av Alexandria nevner Buddha i sine nedtegnelser og andre indiske religioner blir nevnt i tekster fra denne perioden.

Kristne og jødiske bosettere fra Roma fortsatte å leve i India lenge etter den bilaterale handelen sank. Store mengder med romerske mynter har blitt funnet i India, og særlig i de travle maritime handelssentrene i sør. Tamilakkam-kongene utga romerske mynter i sitt eget navn etter å ha endret ansiktene for å vise deres eget herredømme. Handelsmennene blir nevnt i tamilsk sangam-litteratur i India. Et eksempel er «de vakkert bygde skipene til Yavanas kom med gull og returnerte med pepper, og Muziris ble fylt med bråket».

Nedgang og etterspill

Egypt under styret til Rashidun, tegnet over dagens staters grenser.

  Profeten Muhammed, 622-632

  Patriarkalsk kalifat, 632-661

  Umajjad-kalifatet, 661-750

Etter de romersk-persiske kriger ble områder under Østromerriket erobret av Khosrau I fra det persiske sassanide-dynastiet. Araberne, ledet av Amr bin al-As, gikk inn i Egypt sent i 639 eller tidlig i 640. Denne fremrykningen markerte begynnelsen på den muslimske erobringen av Egypt og fallet til havner som Alexandria som ble brukt til å sikre handelen med India av den gresk-romerske verden siden ptolemeiene.

Nedgangen i handelen gjorde at det antikke tamilske landet vendte seg til Sørøst-Asia for internasjonal handel hvor det hadde innflytelse på innfødte kulturer i større grad enn inntrykkene som det etterlot seg i Roma.

De osmanske tyrkerne erobret Konstantinopel i det 5. århundre (1453), noe som markerte begynnelsen på tyrkisk kontroll over de mest direkte handelsrutene mellom Europa og Asia. Osmanerne skar til å begynne med av den østlige handelen fra Europa, noe som igjen førte til europeernes forsøk på å finne en sjøvei rundt Afrika og satte i gang oppdagelsestiden og fremveksten av merkantilisme og kolonialisme.

Imens, innen det tidlige 17. århundre, klarte republikken Venezia å inngå ufordelaktige betingelser med osmanerne, og reetablerte for en tid sitt eget herredømme over den østlige handelen som i lengre tid hadde fortsatt innenfor de islamske landene gjennom arabiske mellommenn langs de gamle handelsrutene, men til en mye høyere pris for silke og krydder. Venetianerne hadde hatt en skattefri avtale med bysantinerne, noe som praktisk talt etablerte deres egen uavhengighet og grunnlaget for bystatens velstand og innflytelse i høy- og senmiddelalderen.

Litteratur

• Lionel Casson, The Periplus Maris Erythraei: Text With Introduction, Translation, and Commentary. Princeton University Press, 1989. ISBN 0-691-04060-5.
• Chami, F. A. 1999. “The Early Iron Age on Mafia island and its relationship with the mainland.” Azania Vol. XXXIV.
• Curtin, Philip DeArmond (1984). Cross-Cultural Trade in World History. Cambridge University Press. ISBN 0521269318. 
• The Encyclopedia Americana (1989). Grolier. ISBN 0717201201. 
• Farrokh, Kaveh (2007). Shadows in the Desert: Ancient Persia at War. Osprey Publishing. ISBN 1846031087. 
• Fayle, Charles Ernest (2006). A Short History of the World's Shipping Industry. Routledge. ISBN 0415286190. 
• Freeman, Donald B. (2003). The Straits of Malacca: Gateway Or Gauntlet?. McGill-Queen's Press. ISBN 0773525157. 
• Holl, Augustin F. C. (2003). Ethnoarchaeology of Shuwa-Arab Settlements. Lexington Books. ISBN 0739104071. 
• Huntingford, G.W.B. (1980). The Periplus of the Erythraean Sea. Hakluyt Society. 
• Kulke, Hermann (2004). A History of India. Routledge. ISBN 0415329191. 
• Lach, Donald Frederick (1994). Asia in the Making of Europe: The Century of Discovery. Book 1. University of Chicago Press. ISBN 0226467317. 
• Lindsay, W S (2006). History of Merchant Shipping and Ancient Commerce. Adamant Media Corporation. ISBN 0543942538. 
• Meri, Josef W. (2006). Medieval Islamic Civilization: An Encyclopedia. Routledge. ISBN 0415966906. 
• Miller, J. Innes. 1969. The Spice Trade of The Roman Empire: 29 B.C. to A.D. 641. Oxford University Press. Special edition for Sandpiper Books. 1998. ISBN 0-19-814264-1.
• O'Leary, De Lacy (2001). Arabia Before Muhammad. Routledge. ISBN 0415231884. 
• Potter, David Stone (2004). The Roman Empire at Bay: Ad 180-395. Routledge. ISBN 0415100585. 
• Shaw, Ian (2003). The Oxford History of Ancient Egypt. Oxford University Press. ISBN 0192804588. 
• Young, Gary Keith (2001). Rome's Eastern Trade: International Commerce and Imperial Policy, 31 BC-AD 305. Routledge. ISBN 0415242193. 

Eksterne lenker

• Engelsk oversettelse av Periplus Maris Erythraei («Reise rundt det Erythraianske hav»)
• BBC News: Search for India's ancient city
• Arikamedu is the ancient International Trade Centre in Ariyankuppam, Pondicherry

Autoritetsdata