Hopp til innhold

Søgne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Søgne
Tidligere norsk kommune

Våpen

Kart over Søgne Tidligere norsk kommune

LandNorges flagg Norge
FylkeVest-Agder
Innbyggernavnsøgnesokning[1]
Grunnlagt1837
Avviklet31. des. 2019
Adm. senterTangvall
Postnummer4640–4683
Areal151,42 km²[2]
Befolkning11 260[3] (2016)
Bef.tetthet74,36 innb./km²
Antall husholdninger4 704
Høyeste toppSpjotheia (278,19 moh)
Kart
Søgne
58°05′39″N 7°46′21″Ø
Søgne på Commons

Søgne (uttales Søŋne) er et område vest i Kristiansand kommune, og var tidligere en selvstendig kystkommune i Vest-Agder fylke. Den grenset mot kommunene Mandal i vest og Kristiansand i øst, samt mot Songdalen i nord og Marnardal i nordvest. Kommunesenteret ligger på Tangvall. Søgne hadde 11 582 innbyggere per 1. januar 2020. Kommunen ble slått sammen med kommunene Kristiansand og Songdalen den 1. januar 2020.

I 2024 arrangerte regjeringen digital folkeavstemning om hvorvidt Søgne kommune skulle gjenoppstå. 53,9 % stemte mot at tidligere Søgne kommune skulle skilles ut fra Kristiansand. Valgdeltagelsen var 81,6 %.[4]

Det meste av arealet i Søgne benyttes til skogbruk. Nærmere 40 % av befolkningen sysselsettes innen privat og offentlig tjenesteyting, og 20 % innen varehandel. Sysselsettingen innen jord- og skogbruk og fisking, begrenser seg til ca. 2 % av befolkningen.

Søgne er kjent for sin skjærgård og den relaterte turismen til bl.a. Olavsundet og kystfortet i Ny-Hellesund.

Fra Høllen havn, sør for Tangvall, går det rutebåt til de bebodde øygruppene Ny-Hellesund og Borøya.

Natur og geografi

[rediger | rediger kilde]

Denne delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[5] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.[6]

Ca. 2/3 av kommunens areal er produktiv skog. Bygging av boligfelt og næringsområder reduserer dette, da Søgne samtidig med utbyggingen har ført en politikk for å bevare jordbruksområdene (ca. 3 %) til jordbruk.

Sysselsettingen preges av nærhet til bysentrum og ca. 40 % av befolkningen jobbpendlet til Kristiansand kommune.

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Søgne har vært eget formannskapsdistrikt/kommune fra 1837. Opprinnelig omfattet området også Greipstad som ble skilt ut som egen kommune med 822 innbyggere 1. juli 1913. Søgne hadde 2 609 innbyggere etter at Greipstad var fradelt.

1. januar 1964 ble Stubstadområdet i Holum med ni innbyggere og Brunvatne krets i Øyslebø med 44 innbyggere tillagt Søgne kommune. 1. januar 1965 ble Svalemyren, en ubebodd del av Mandal kommune, overført til Søgne.

Søgnes administrasjonssentrum fra ca. 1775 til 1974 lå på Lunde (Søgne), som ligger noe lenger vest i forhold til dagens sentrum beliggende på Tangvall.

Ved en brygge på Hummervikholmen utenfor Søgne ble det i 1996-97 funnet skjelettrester av en kvinne, som er datert tilbake til om lag 6500 f.Kr. Skjelettet ble avdekket ved rydding av sjøbunnen på én meters dyp i et tynt mudder- og skjellag.[7] Dette er de eldste levninger etter mennesker som er funnet i Norge. Hun har fått navnet Sol, og omtales ofte som Søgnekvinnen.

I Høllen og i Ny-Hellesund lå det tidligere båtbyggerier/verft.

De eldre kommunale arkivkildene for kommunen finnes i dag hos Arkivsenter sør IKS. Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Det var 8 440 stemmeberettigede ved kommunevalget 2015 i Søgne, og fremmøteprosenten var 60,5 %. Ved kommunevalget ble det talt opp 5 095 avgitte stemmer hvorav 26 var blanke og 9 ble forkastet.

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 26,8 4,2 1 357 204 8 +2
Høyre 22,5 -8,7 1 139 -457 6 -3
Fremskrittspartiet 16,8 -0,9 852 -54 5
Kristelig Folkeparti 11,1 -1,0 562 -58 3
Venstre 7,2 0,0 367 -1 2
Miljøpartiet De Grønne 5,0 5,0 251 251 1 +1
Senterpartiet 3,1 0,5 159 22 1
Sosialistisk Venstreparti 2,7 -0,6 138 -31 1
De Kristne 2,2 2,2 113 113
Pensjonistpartiet 1,5 -0,2 76 -9
Rødt 1,1 1,1 55 55
Søgne bygdeliste -1,2 -61
Demokratene -0,4 -19
Valgdeltakelse/Total 60,5 % 5069 27
Ordfører: Astrid Margrethe Hilde (AP) Varaordfører: Egel Terkelsen (FrP)
Merknader: Kilde: Valgresultat.no

Kultur

[rediger | rediger kilde]
Søgne gamle kirke

Genius Loci er et kunstprosjekt som ble gjennomført både i 2000 og 2002. I 2002 ble det oppført kunstverk innen en rekke sjangere i Ny-Hellesund. Flere av disse er fortsatt mulig å se.

Punkrockbandet Honningbarna er herfra.

Vilhelm Krag hadde en eiendom i Ny-Hellesund fra 1904 til 1906. I 1917 fikk han en annen eiendom i gave av venner og bodde her store deler av året frem til sin død i 1933.

Søgne lærerskole eksisterte fra 1863-78.

Søgne gamle kirke ble reist i 1640. Sannsynligvis har det vært en kirke her også tidligere. Prest og prestegård omtales i skriftlige kilder fra 1344 og Søgne prestegjeld fikk egen sogneprest 10. juli 1604. Koret er bygd i 1643. Altertavlen er fra 1665. Kirken fikk galleri i 1726 og sakristi i 1743. Våpenhus og tårn er bygd 1760.

Bjørnsonfamilien i Søgne

[rediger | rediger kilde]

Peder Bjørnson (faren til Bjørnstjerne Bjørnson) ble utnevnt til sogneprest i Søgne 18. september 1852 og flyttet til prestegården i juni 1853. Han var prest i bygda frem til 1869.

Prestens datter, Mathilde Bjørnson, døde i Søgne 26. juni 1865. Broren skrev da disse ordene som står å lese på gravstøtten: «Hun holdt den lange uge i sygdoms trængsel ud, gik saa en søndags morgen sin kirkegang til Gud.» I de årene faren var sogneprest i Søgne oppholdt Bjørnstjerne Bjørnson seg flere ganger på prestegården. Fra mai til september 1855 var han formannskapssekretær for faren. Han oppholdt seg her også i 1856. Han forlovet seg med Karoline Reimers den 16. mai 1858 og faren viet dem i sin sognekirke den 11. september 1858. Bjørnson var tilbake i Søgne i 1859, 1860, 1863 og 1867.

Skuespillet «Mellem Slagene», deler av skuespillet «Halte-Hulda» og novellen «Faderen» er skrevet i Søgne, og motiver til bl.a. bondefortellingen «Arne» er hentet herfra.

Dialekt

[rediger | rediger kilde]
Kvinne fra Søgne
Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.

Kjente søgnesokninger

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Innbyggjarnamn; sprakradet.no
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Statens kartverk. 27. februar 2018. 
  3. ^ «Befolkning, 1. januar 2016». Statistisk sentralbyrå. 
  4. ^ «Søgne og Songdalen - Valgdirektoratet». www.valg.no. Besøkt 3. februar 2024. 
  5. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  6. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)
  7. ^ «Digitale dødninger». Kulturnett Troms. 30.11.2005. Arkivert fra originalen 26. september 2010. Besøkt 30.07.2007. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Søgne&oldid=24688508»