Hopp til innhold

Seychellene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Republikken Seychellene
Republic of Seychelles
République des Seychelles
Repiblik Sesel

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Finis Coronat Opus (Latin: Enden kroner arbeidet)

Kart over Republikken Seychellene

InnbyggernavnSeycheller, seychellisk
Grunnlagt29. juni 1976
Oppkalt etterJean Moreau de Séchelles
HovedstadVictoria
TidssoneUTC+4
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 198
459 km²
0 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 198
95 843[1] (2017)
Bef.tetthet208,81 innb./km²
HDI0,785 (2021)
StyreformRepublikk
PresidentWavel Ramkalawan
Offisielle språkEngelsk, fransk og seychellisk kreol
Uavhengighet fraStorbritannia
29. juni 1976
ValutaSeychelliansk rupi (SCR)
Nasjonaldag18. juni
Nasjonalsang«Koste Seselwa»
ISO 3166-kodeSC
Toppnivådomene.sc
Landskode for telefon+248
Landskode for mobilnett633

Seychellene, offisielt Republikken Seychellene er en øystat som ligger øst for det afrikanske fastlandet i Det indiske hav, nord for Madagaskar. Hovedøya er Mahé med hovedstaden Victoria, den nest største øya er Praslin.

Viktige eksportvarer er tunfisk, reker og kanel. Viktige importvarer er diverse matvarer, tobakk, olje og kjemikalier. Viktige handelspartnere er Singapore, Storbritannia og Jemen.

Utdypende artikkel: Seychellenes historie

Sjøfarere fra Oseania og arabiske handelsmenn kan ha vært de første menneskene som oppdaget øygruppen. Men den aller første vi med sikkerhet vet om, er den portugisiske Vasco da Gama, som kom dit i 1502. Av ham fikk øygruppen sitt første offisielle navn, «Admiralens Øyer». Engelskmennene kom til øyene i 1609. Øygruppen var ennå ubebodd, og ingen hevdet suverenitet over den.

Etter hvert ble Seychellene et viktig stoppepunkt for reisende mellom Afrika og Asia. Øyene ble tatt over av pirater som styrte dem til 1756. Pirater er derfor de første som bosatte seg på øygruppen. I 1756 ble øyene tatt av franskmenn og fikk sitt nåværende navn, Seychellene, etter den daværende franske finansministeren Jean Moreau de Séchelles.

Etterhvert som flere fikk kjennskap til øyene, forsøkte britene å overta dem i 1794. Frankrike ga seg ikke uten kamp, og i årene 17941812 ble øygruppen en brikke i de globale krigene mellom Storbritannia og Frankrike (Revolusjonskrigene, Napoleonskrigene). I 1812 vant Storbritannia krigen, og øyene ble formelt en del av Storbritannia i 1814. Øygruppen ble beskrevet som en kronkoloni under Mauritius (som Storbritannia også tok fra franskmennene).

I 1903 ble Seychellene offisielt anerkjent som et eget territorium under Storbritannia. Øygruppen tilholdt ikke lenger Mauritius. Landet ble offisielt en selvstendig nasjon i 1976, som en del av det britiske Commonwealth (noe som landet enda er). Republikkens første president ble James Mancham, som var født og oppvokst i hovedstaden, Victoria. Året etter ble landet overtatt av sosialisten France-Albert René ved et kupp.

I 1979 ble landet offisielt erklært som en sosialistisk ettpartistat. Det vil si at det ble ulovlig med flere politiske partier. Sånn fortsatte det til 1991 hvor folkets stemmer avgjorde at andre partier skulle bli tillatt.

France-Albert René styrte frem til 2004. Da tok James Michel over som president i landet. Han er fra det samme sosialistiske partiet som den tidligere presidenten. Michel trakk seg som president og 16. oktober 2016 rykket hans visepresident, Danny Faure, opp i presidentembetet.[2] Også Faure representerer Parti Lepep. Ved presidentvalget i oktober 2020 tapte Parti Lepep makten for første gang siden 1977 da Wavel Ramkalawan vant valget.[3] Hans parti, Linyon Demokratik Seselwa, vant også valget til Nasjonalforsamlingen.[4]

Distriktsklokketårn i sentrum av hovedstaden Victoria.
Mann hogger opp unge kokosnøtter for at de skal kunne drikkes.

Det mest utbredte språket på Seychellene er seychellisk kreol, et franskbasert kreolspråk, også kalt seselwa. Det deler offisiell status med fransk og engelsk.[5] 97 prosent av befolkningen snakker kreolsk, 60 prosent snakker engelsk, og 30 prosent snakker fransk.[6]

Etnisitet

[rediger | rediger kilde]

Rundt 70 prosent av befolkningen har franske navn, og 20 % av befolkningen har engelske navn. Også dette er mye blandet, og folk har ofte et fransk fornavn og for eksempel et engelsk etternavn. Et av de mest brukte navnene er Jean-Pierre Kingsmith. Denne fordelingen har mye med hvor landet får sin kultur fra. 80 prosent fra Frankrike, samt 10 prosent fra England, etter hvor stor innflytelse landene har på Seychellene. Den store engelske innflytelsen kommer blant annet fra det nære samarbeidet som Storbritannia og Seychellene har på en rekke områder. Det er blant annet vanlig for seychellere (de rikere) å utdanne seg i Storbritannia.

Kulturen er en blanding av fransk og østafrikansk kultur. Samfunnet er i all vesentlighet matriarkalsk.[7][8] Mødrene tenderer til være dominerende i familiene og styrer som regel både økonomi og ivaretar barnas interesser.[8] Ugifte mødre tenderer til å være en sosial norm, men loven på Seychellene påbyr også menn å bidra økonomisk for sine barn.[7] Menn er viktig grunnet deres inntekter, men deres rolle i hjemmet er relativt perifer. Eldre familiemedlemmer (spesielt eldre kvinner) bor ofte hjemme og kan regne med bidrag og hjelp fra familie og voksne barn. Sosialhjelp blir blant annet gitt til alle uteliggere, eldre og andre med dårlig økonomi. Alle foreldreløse og funksjonshemmede får både oppfølging og økonomisk bidrag fra staten.

Kvinners situasjon

[rediger | rediger kilde]

Kvinner har det bedre på Seychellene enn i de fleste andre afrikanske land (med unntak av flere, for eksempel Sør-Afrika, som også er flinke med kvinnerettigheter). Kvinnene har nøyaktig de samme rettighetene som menn med hensyn til lover, økonomi, sosiale forhold osv. Vold mot og voldtekt av kvinner kan føre til opptil 20 års fengsel. I 2007 var det 56 voldtekter i landet. Prostitusjon er ulovlig i landet, men har likevel alltid vært et omfattende problem.

Utdannelse

[rediger | rediger kilde]

Fram til midten av 1800-tallet var det lite formell utdannelse tilgjengelig på Seychellene. De katolske og anglikanske kirkene åpnet misjonsskoler i 1851. Den katolske misjonen drev en videregående skole med munker og nonner fra utlandet selv etter at regjeringen tok ansvaret for skolene i 1944.

En lærerskole ble åpnet i 1959 og begynte tilgangen på lokalt utdannede lærere å vokse, noe som igjen gjorde det mulig å etablere en rekke nye skoler. Siden 1981 har et system med gratis utdannelse ført til skoleplikt for skoletrinnene fra et til ni for alle barn fra fem årsalderen. Alle barn går i barnehagen fra fire årsalderen. Lese- og skriveferdighetene blant barn i skolealder steg mer 90 prosent ved slutten av 1980-tallet.

Det er totalt sett 68 skoler på Seychellene. Det offentlige skolesystemer består av 23 crèches (barnehager), 25 grunnskoler og 13 videregående skoler. De er lokalisert i Mahé, Praslin, La Digue og Silhouette. I tillegg er det 3 private skoler på Mahé. Universitetet på Seychellene (UniSey) ble åpnet den 17. september 2009[9] i et håp om å unngå kompetanseflukt, det vil si at talentfull mennesker fra Seychellene som dro ut for å få høyere utdannelse, ikke så lett kom tilbake igjen. Universitetet tilbyr kvalifikasjoner fra Universitetet i London.

Musikken på Seychellene er en blanding av mange forskjellige musikktyper og fra mange forskjellige regioner og nasjoner. Folkemusikken i landet er en mosaikk av engelsk vals, polka, mazurka (polsk dans), fransk popmusikk, østafrikansk tradisjonell musikk, polynesisk musikk, indisk, gresk, samt av musikk fra Réunion og Mauritius. De mest populære artistene i landet er Patrick Victor (britisk navn) og Jean Marc Volcy (fransk navn). Begge disse musikerne har gjort om gammel tradisjonell folkemusikk til moderne og populær musikk.

En form for perkusjonsmusikk som kalles «contombley» er populær. Det samme er «moutya, en fusjonering av innfødte folkelig rytmer med kenyanske benga.[10] Moutyamusikk og dans kan ofte bli sett på standbasarer. Kontredans, basert på europeisk contredanse, er populære, særlig i skolekonkurranser under den årlige Kreolfestivalen.[11]

Den mest populære sporten som praktiseres er basketball, som særlig har utviklet seg på 2000-tallet.[12] Landets landslag kvalifiserte seg til Afrikalekene i 2015, dets største prestasjon til dags dato. Der konkurrerte det mot en del av de største landene i Afrika, som blant annet Egypt.

Demografi

[rediger | rediger kilde]
Trosretninger med over 1 % av befolkningen (2010)[13]
katolisisme
  
76,2%
anglikanisme
  
6,1%
hinduisme
  
2,4%
islam
  
1,6%
pinsebevegelsen
  
1,5%
sjuendedagsadventisme
  
1,2%

Befolkningen er overveiende kristne og katolikker.[13]

Folketellingen i 2010 viste en økning i antall trossamfunn. Det var da 32 registrerte trossamfunn og -grupper i landet. Andelen kristne har falt fra 97,1 % av befolkningen i 1987 til 88,4 % i 2010. I 2010 var 2,4 % hinduer og 1,6 % muslimer.[13]

Samtidig har mangfoldet av kirkesamfunn økt og andelen katolikker har gått ned. Ved folketellingen i 2010 tilhørte 76,2 Den katolske kirke, mens 6,1 % var anglikanere, 1,5 % pinsevenner og 1,2 % var sjuendedagsadventister.[13]

Den valgte presidenten er både president og statsminister. Presidenten velges for fem år om gangen.

Seychellene var en hovedsakelig sosialistisk republikk fra 1977 til 1993. Den daværende presidenten France Albert René ble da tvunget til å innføre et flerpartisystem. Det sosialistiske partiet, Folkets parti, satt med makten fram til valget i 2020 da en borgerlig koalisjon kalt Linyon Demokratik Seselwa overtok makten og Wavel Ramkalawan ble valgt til president.

Seychellene ligger i Afrika og er en øygruppe som består av 115 øyer, men om man regner med mindre øyer og skjær, er det 155 øyer totalt. Øystaten ligger i Det indiske hav, 1500 km øst for kontinentet Afrika og ligger nordøst for Madagaskar. Landet ligger i nærheten av Madagaskar, Komorene, Mauritius, Réunion, Mayotte, Zanzibar og Maldivene.

Øyene deles i De indre øyene, med hovedøya Mahé, og De ytre øyene. De ytre øyene omfatter øygruppene Amirantene, De sørlige koralløyene, Aldabraøyene, Alphonseøyene og Farquharøyene.

Over 80 % bor på hovedøya Mahé.

Dyre- og planteliv

[rediger | rediger kilde]

På Seychellene blir landets vakre natur vernet kraftig. Naturen er en av grunnene til at Seychellene får så mange turister som det gjør. Helt siden 1993, har det blitt innført mange strenge krav for å bevare et rent miljø. Seychellene er veldig rik på naturreservater, og er innen dette det rikeste av alle verdens land. I overkant av 50 % av øygruppens areal er dekket med naturreservater for å bevare naturen, og kan derfor ikke bygges på eller ødelegges. En stor mengde dyrearter har blitt utryddet fra øygruppen. Alt fra fuglearter til skilpadder. Seychellparakitten er nok den aller mest kjente. Denne fuglearten levde kun på Seychellene. Andre dyrearter er blant annet saltvannskrokodiller, som også den dag i dag er utryddet fra øygruppen. Til tross for dette har enda ikke Seychellene fått utryddet flere dyrearter enn blant annet Mauritius og Hawaii. Hovedgrunnen er at menneskene har levd lengre på begge disse øyene/øygruppene. Internasjonalt er nok Seychellenes natur kjent for å ha god beskyttelse. På Seychellene finner man mange spesielle palmetyper, som kun eksisterer på noen av øyene. Blant disse er dobbeltkokosnøtt eller coco-de-mer (Lodoicea maldivica) som er en spesiell type som man bare finner på Praslin og Curieuse. Denne palmetypen blir ofte kalt «kjærlighetsnøtta», den store nøtten er verdens største frø. Dette kallenavnet kommer av at nøtten har en spesiell fasong som kan minne om en kvinnes hofteparti. Jellyfish-trærne er også en spesiell type, som kun eksisterer på Seychellene.

På Seychellene finnes det veldig mange forskjellige arter landskilpadder. Ikke så rart at øyene blir regnet som det landet med flest gigantiske skilpadder. Mange arter har blitt utryddet gjennom tidene. Blant disse er seychelliske gigantskilpadder.

Seychellene er et av landene i verden med mest sjøfugler. Aride Island, Cousin, Cosmodelo og Aldabra er fire av øyene med flest sjøfuglskolonier på. Flest finnes det på Aride island. Sjøfugleartene på disse øyene er for det meste sotterne, alveterne, småtropikkfugl, noddyer og mange forskjellige typer fregattfugler.

Over 1000 forskjellige fiskearter lever i havet rundt øygruppa. Turister kommer ofte til øygruppen for å se på disse forskjellige, fargerike fiskene. Dette har de gjort helt siden 1960, da det ble forbudt med dynamitt- og spydfisking på øyene.

Skilpaddedrap ble forbudt i 1998, fordi det var stor mangel på skilpadder på øyene. Derfor blir det bare flere og flere skilpadder i området rundt øyene. Enda et tiltak for å bevare skilpaddene ble nylig vedtatt, da det ble forbudt å ha haigarn i vannet, siden skilpaddene kunne sette seg fast i dem.

Seychellene har et tropisk regnklima. Alle de store øyene har smale kyststriper, med lyse strender og et ganske høyt innland. Blant det høytliggende innlandet finner man Seychellenes aller største fjell, Morne Seychellois. Dette fjellet befinner seg 905 meter over havoverflaten. De mindre øyene er ubeboelige korallrev, ofte uten vann.

I 2012 hadde Seychellene en estimert BNP per innbygger på 26 200 amerikanske dollar, som er det høyeste av landene i Afrika.[14] Arbeidsløsheten i landet lå i gjennomsnitt på 2,7% i perioden 2004-2011.[15]

Turisme er en av de viktigste inntektskildene for landet, og rundt 30% av arbeiderne i landet jobber innen denne sektoren. I 2000 hadde landet 130 046 turister, hvor 80% kom fra europeiske land.[16] I 2012 økte antallet til 205 000.[17] Turismen begynte for alvor i 1971, da den første internasjonale flyplassen ble åpnet. Den sto i 2008 for 12,7 % av landets inntekter.[trenger referanse]

Industri sto for 28,8 %. Disse prosentene inkluderer industrialisert fiske. Fiskingen har blitt landets viktigste eksportinntekt.[trenger referanse] Heinz kjøpte 60% av selskapet Seychelles Tuna Canning Factory, da det ble privatisert i 1995. Fiskehermetikkfabrikken er en av verdens største.[18]

Det landet importerer mest er maskiner, maskinutstyr, olje og mat. Disse varene blir for det meste importert fra Sør-Afrika, Italia, Frankrike, Storbritannia, Singapore og Kina.

Landet eksporterer mest av kokosnøtter, olje, fisk og kanel ut i verden. Tyskland, Frankrike, Italia, Storbritannia, Spania og Japan tar imot mesteparten av disse varene.

Seychellene er også det minste landet i verden som har sin egen valuta.

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]
Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 0,71 mrd US$ 2006, UN Statistics
BNP (vekst) -1,4 % 2006, UNDP Statistics
BNP per innbygger $20,800 (2009 est.) CIA factbook
Industriproduksjon -3,5 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser -0,4 % 2006, UN Statistics
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet
Handelsbalanse 0,09 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse
Utviklingshjelp
BNP per innb 8.449 US$ 2005, UN Statistics

Oppføring på UNESCOs lister

[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.
  2. ^ «Seychelles swears in new president, opposition demands another election», Africa News, 16. oktober 2016. Lest 16. oktober 2016.
  3. ^ «Seychelles election: Wavel Ramkalawan in landmark win». BBC News (på engelsk). 25. oktober 2020. Besøkt 25. oktober 2020. 
  4. ^ «Once the opposition, LDS celebrates a political sweep and new control of Seychelles». Seychelles News Agency. 25. oktober 2020. Besøkt 25. oktober 2020. 
  5. ^ Seychellois Creole, Ethnologue (18. utg., 2015)
  6. ^ Lewis, M. Paul, Simons, Gary F.; Fennig, Charles D., red. (2016): «Seychelles languages» i: Ethnologue: Languages of the World, Dallas, Texas; 19. utg.
  7. ^ a b Tartter, Jean R. (August 1994): «Status of Women» i: Metz, Helen Chapin, red.: Indian Ocean country studies: Seychelles. Library of Congress Federal Research Division.
  8. ^ a b «Country Reports on Human Rights Practices: Seychelles» (2007), Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor (11. mars 2008).
  9. ^ «About Us» Arkivert 17. desember 2016 hos Wayback Machine., UniSey
  10. ^ Appiah, Anthony; Gates, Henry Louis (2010): Encyclopedia of Africa, 2, Oxford University Press, s. 166
  11. ^ «What Is Contra Dance?», SBCDS
  12. ^ «Seychelles Basketball Federation eager to grow sport's popularity» Arkivert 7. august 2016 hos Wayback Machine., Fiba.com, 12. mai 2016.
  13. ^ a b c d Population and Housing Census 2010 Report, Victoria: National Bureau of Statistics, 2012, s. 29–30.
  14. ^ Seychellene Arkivert 13. februar 2008 hos Wayback Machine. CIA World Factobook
  15. ^ SEYCHELLES UNEMPLOYMENT RATE Trading Economics
  16. ^ Seychelles - Tourism, travel, and recreation. Encyclopedia of the Nations
  17. ^ Seychelles outperforms Mauritius to be top in region. Seychelles Weekly.
  18. ^ «West of Eden: Heinz's development of the Indian Ocean Tuna plant in the Seychelles has been a cornerstone of its ambitions in European tuna.». Arkivert fra originalen 10. mars 2016. Besøkt 12. april 2013. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]