Sheringham

Sheringham
	Byens sentrum
Land	Storbritannia
Konst. land	England
Distrikt	North Norfolk
Admin. grevskap	Norfolk
Seremon. grevskap	Norfolk
Status	By (town)
Ligger ved	Nordsjøen
Postnummer	NR26
Retningsnummer	01263
Areal	4 km²
Befolkning	7 367 (2011)
Bef.tetthet	1 841,8 innb./km²
	; Sheringham; 52°56′00″N 1°13′00″Ø
	Sheringham på Commons

Sheringham er en kystby i grevskapet Norfolk i England.^[1] Den ligger omtrent 6 km vest for Cromer. I henhold til folketellingen i 2001, hadde byen en befolkning på 7 143 innbyggere.^[2] For den tilsvarende folketellingen i 2011 hadde befolkningen økt noe, til 7 367 innbyggere.^[3] Byens motto, som ble innvilget i 1953, er Mare Ditat Pinusque Decorat, latin for «Havet beriker og furuene smykker».^[4]

Beskrivelse

Sheringham sett fra en høyde like ved kalt Beeston Bumb. Havet er Nordsjøen.

Fra gammelt av omfattet sognet Sheringham de to landsbyene Upper Sheringham, et jordbrukssamfunn, og Lower Sheringham, som bedrev både jordbruk og fiske.

Industrien i Sheringham var på toppen på sent 1800-tall og tidlig 1900-tall på grunn av jernbanen som gjorde det mulig å frakte fisken raskere og mer effektivt til markeder rundt om. Gjennom 1900-tallet flyttet fokuset seg over hele Nord-Norfolk, fra bare fisk til delvis også krabber, hummer og sjøsnegler. Krabbe- og hummerfisket gjorde de lokale fiskerne storleverandører av varer til fiskemarkedene i London. Fisket etter sild og torsk ble mindre viktig det siste halve århundret sammen med sneglefangsten. Nå har industrien sunket drastisk, fra høydepunktet på omtrent 200 båter, til dagens fakta på bare åtte båter som jobber hver for seg.

Det nåværende Sheringham var en gang Lower Sheringham, et fiskevær for hovedlandsbyen, nå kjent som Upper Sheringham. Det er en jernbaneby som har utviklet seg fra da jernbanelinjen Midland and great Northern Joint Railway Line ble bygget sent på 1800-tallet. De fleste bygninger og butikker i Sheringham ble bygget i denne perioden og tidlig på 1900-tallet. Det er et interessant antall bygninger som brukte flint som bygningsmateriale, en egentlig ganske uvanlig stein i den tradisjonelle Norfolk-stilen.