Hopp til innhold

Silvio Berlusconi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Silvio Berlusconi
Født29. sep. 1936[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Milano (Kongedømmet Italia)[5][6][7]
Død12. juni 2023[8]Rediger på Wikidata (86 år)
San Raffaele Hospital[8][9][7]
Milano[10]
BeskjeftigelsePolitiker, gründer, mediabaron, association football executive Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversità degli Studi di Milano (–1961) (studieretning: juss, doktorgradsveileder: Remo Franceschelli, akademisk grad: laurea)
EktefelleVeronica Lario (1990–2014) (avslutningsårsak: skilsmisse)[11]
Carla Dall'Oglio (1965–1985) (avslutningsårsak: skilsmisse)
Partner(e)Marta Fascina (2020–2023) (avslutningsårsak: død)[8]
Francesca Pascale (2012–2020)[12]
FarLuigi Berlusconi[13]
MorRosa Bossi
SøskenMaria Antonietta Berlusconi
Paolo Berlusconi
BarnPier Silvio Berlusconi
Barbara Berlusconi
Marina Berlusconi
Luigi Berlusconi
Eleonora Berlusconi
PartiForza Italia (1994–2009)
Il Popolo della Libertà (2009–2013)
Forza Italia (2013–2023) (avslutningsårsak: død)
NasjonalitetItalia[14][7]
Medlem av
9 oppføringer
Propaganda Due[15]
Europarådets parlamentarikerforsamling
12th Legislature of Italy
13th Legislature of Italy
14th Legislature of Italy
15. valgperiode i Italia
16. valgperiode i Italia
17. valgperiode i Italia
19th Legislature of Italy
Utmerkelser
15 oppføringer
Abdulaziz-ordenen
Stara Planina-ordenen
2. klasse av Trestjerneordenen (2005)[16]
Member of the National Order of Merit (2004)[17]
Storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden
Storkors av republikken Polens fortjenstorden (2002)[18]
Storkors av Stjerneordenen (2002)[19]
Storkors av Piusordenen (2005)[20]
Arbeidets fortjenstorden (1977–2014)
Konstantinordenen
International Emmy Directorate Award
Storkors av Solordenen
Storkorset av Infante Dom Henriks orden (2005)[21]
Republikken Uruguays medalje (2003)[22]
Storkors av Den nasjonale fortjenstorden (2000)[23]
Nettstedwww.silvioberlusconi.it Rediger på Wikidata
Italias statsminister
8. mai 2008 – 16. november 2011
ForgjengerRomano Prodi
EtterfølgerMario Monti
11. juni 2001 – 17. mai 2006
ForgjengerGiuliano Amato
EtterfølgerRomano Prodi
10. mai 1994 – 17. januar 1995
ForgjengerCarlo Azeglio Ciampi
EtterfølgerLamberto Dini
Signatur
Silvio Berlusconis signatur
Silvio Berlusconi på Commons

Silvio Berlusconi (1936–2023)[24] var en italiensk politiker og forretningsmann. Han var Italias statsminister i tre perioder, fra 1994 til 1995, fra 2001 til 2006 og fra 2008 til 2011. Han var også majoritetseier i selskapene Mediaset og A.C. Milan. Berlusconi er den statsminister som har sittet lengst i etterkrigstidens Italia, og den tredje lengst sittende i hele Italias historie, etter Benito Mussolini og Giovanni Giolitti.

Berlusconi var fra 2009 leder for partiet Il Popolo della Libertà. Han ledet tidligere partiet Forza Italia som han grunnla da han gikk inn i politikken i 1993. Berlusconi eide også en stor del av italienske medier og hadde gjennom disse gode muligheter til å påvirke italiensk opinion. Han hadde dessuten interesser i mange andre deler av næringslivet. På slutten av 1970-tallet begynte han i mediebransjen, og i 1980 startet han landets første kommersielle TV-kanal, Canale 5, og hans selskap Mediaset kontrollerer tre (Italia 1, Rete 4 og Canale 5) av de syv store TV-kanalene i Italia. Han var hovedaksjonær i Italias største forlag, Mondadori, og eide blant annet fotballklubben AC Milan, forsikringsselskaper og reklamebyråer.

I november 2011 kunngjorde Berlusconi at han ikke ville stille til nyvalg som statsminister.[25]

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Berlusconi ble født i Milano i 1936, som sønn av Luigi Berlusconi (1908–1989) og Rosa Bossi (1911–2008). Faren jobbet i en bank, og moren var hjemmeværende. Han var den eldste av tre søsken, hans søster Maria Francesca Antonietta Berlusconi (født 1943) døde i 2009, mens hans bror Paolo Berlusconi (født 1949) lever fremdeles. Begge var entreprenør av yrke.

Etter å ha fullført videregående skole studerte han på Università Statale hvor han skrev en avhandling om juridiske finurligheter innad i reklamebransjen. Etter å ha fullført skolen i 1961 unngikk han den italienske verneplikten som var på ett år.

I 1965 giftet han seg med Carla Elvira Dall'Oglio og fikk to barn. Maria Elvira født i 1965 og Pier Silvio (født 1969). Han etablerte et forhold med skuespillerinnen Veronica Lario i 1980 som han fikk tre barn med. Barbara (født 1984), Eleonora (født 1986) og Luigi (født 1988). Han giftet seg med Lario i 1990, etter å ha blitt skilt fra sin første kone i 1985. De skilte seg i 2009 etter at flere av Berlusconi sine sidesprang kom fram i media.

Etter valget i 2006, ble han igjen president i AC Milan (Associazione Calcio Milan) og fortsatte å lede opposisjonsalliansen Casa delle Libertà («frihetenes hus») i parlamentet.

I mai 2008 ble han igjen statsminister etter å ha vunnet parlamentsvalget som ble avholdt den 13. og 14. april samme år. Valget ble avholdt etter en regjeringskrise som oppsto da daværende statsminister Romano Prodi tapte en avgjørende avstemning i senatet 6. februar.

I mars 2009 ble Berlusconi valgt til leder for det nye partiet Il Popolo della Libertà («Frihetens folk», PdL), som ble dannet ved at Forza Italia slo seg sammen med de andre partiene i Casa delle Libertà, med unntak av Lega Nord som valgte å fortsette som et selvstendig parti.

Han var tiltalt for korrupsjon flere ganger, og skulle igjen møte i retten i november 2006 for anklager om skatteunndragelse.[26] Under et valgmøte i Milano den 13. desember 2009 ble han angrepet av en miljø-aksjonist og stygt skadd i kjeve og munn-partiet. Talspersoner for Berlusconi sier at angrepet kan sees i lys av hatretorikk rettet mot Berlusconi fra politiske motstandere og andre hold. Angrepet har fra ministerhold også blitt omtalt som en terrorhandling.[27]

Berlusconi ble 26. oktober 2012 av en domstol i Milano dømt til fire års fengsel for skattesvik. Gjennom en amnestiregel ble straffen redusert til ett år.[28] Italiensk høyesterett opprettholdt ved en avgjørelse kunngjort 1. august 2013, den avsagte straffedom fra underinstansen.[29] 1. august 2013 ble dommen rettskraftig, men på grunn av sin høye alder fikk Berlusconi sone i husarrest og med pålegg om allmennyttig arbeid.[30][31] Han ble dømt til å hjelpe til på et aldershjem, men fikk anledning til å avslutte arbeidet 8. mars 2015, halvannen måned før dommens opprinnelige utløp.

I januar 2013 ble han i skilsmissesaken dømt til å betale tre millioner euro månedlig i underholdsbidrag til Carla. En senere rettsinstans reduserte beløpet til 1,4 millioner euro.[32]

Berlusconi pådro seg covid-19 i september 2020, med dobbeltsidig lungebetennelse. Han slet senere med senskader av covid-19 og var innlagt på sykehus en del ganger.[33]

Han hadde fem barn fra sine to ekteskap.

Berlusconi døde i Milano 12. juni 2023, det ble erklært landesorg, og han ble bisatt på statens bekostning i katedralen Duomo di Milano to dager senere.[34]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018325, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 86375, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 52054[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ TGcom24, «Silvio Berlusconi, la storia di una vita straordinaria: Silvio Berlusconi rimarrà nella storia dell'Italia per le sue capacità imprenditoriali e politiche», besøkt 12. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ BBC Online, «The secret of Silvio Berlusconi's success», utgitt 12. november 2011[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118945920, besøkt 12. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c «È morto Silvio Berlusconi», besøkt 12. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ la Repubblica, «Silvio Berlusconi (1936-2023):», besøkt 12. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20020122054, besøkt 15. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Silvio Berlusconi e Veronica Lario hanno divorziato. Tribunale scioglie matrimonio», utgitt 18. februar 2014, besøkt 24. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Sky TG24, «Francesca Pascale, da ex fidanzata di Berlusconi alle nozze con Paola Turci. FOTO», utgitt 2. juli 2022, besøkt 13. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ TGcom24, «Silvio Berlusconi: la giovinezza, gli studi e l'amico di tutta una vita», utgitt 12. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ BBC Online, «Silvio Berlusconi: How the former Italian PM changed Italy», besøkt 12. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Report on the P2 Masonic Lodge[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Acta Apostolicae Sedis, side(r) 89, utgitt 6. januar 2006[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ «ENTIDADES ESTRANGEIRAS AGRACIADAS COM ORDENS PORTUGUESAS»[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ National Directorate of Official Printings and Publications, «Resolución N° 1434/003. ENTREGA DE MEDALLA DE LA REPUBLICA ORIENTAL DEL URUGUAY. SILVIO BERLUSCONI. ITALIA», utgitt 17. oktober 2003, besøkt 15. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ Persoane Decorate, besøkt 9. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ «Italiensk nyhetsbyrå: Silvio Berlusconi er død». www.vg.no. 12. juni 2023. Besøkt 12. juni 2023. 
  25. ^ Jørund Hessevik og Lars Magne Sunnanå (9. november 2011). «Berlusconi: - Jeg stiller ikke til gjenvalg». Aftenposten. Besøkt 9. november 2011. 
  26. ^ Jeanette Pjaaka Hauge (7. juli 2007). «Berlusconi for retten». Dagbladet. Besøkt 10. november 2011. 
  27. ^ Håkon Fossmark (14. desember 2009). «Foreldrene i sjokk: - Han har aldri skadet noen tidligere». VG. Besøkt 10. november 2010. 
  28. ^ Berlusconi dømt til fengsel for skatteunndragelse aftenposten.no. Besøkt 27. oktober 2012
  29. ^ Aftenposten, nettutgaven (1. august 2013): Dom mot Berlusconi opprettholdes i Italia besøkt 1. august 2013.
  30. ^ Tobias Piller (2. august 2013). «Trotz Schuldspruch: Berlusconi bleibt im Spiel» (på tysk). Frankfurter Allgemeine Zeitung. 
  31. ^ «Berlusconi erstmals rechtskräftig verurteilt» (på tysk). Der Spiegel. 2. august 2013. 
  32. ^ «Unterhaltsstreit mit Ex-Frau: Berlusconi zahlt nur noch die Hälfte» (på tysk). Der Spiegel. 22. oktober 2013. 
  33. ^ «Berlusconi lagt inn på sykehus igjen» (på norsk). Finansavisen. 11. mai 2021. 
  34. ^ NTB-AFP (12. juni 2023). «Berlusconi begraves onsdag – landesorg i Italia». adressa.no (på norsk). Besøkt 14. juni 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Silvio_Berlusconi&oldid=24311429»