Hopp til innhold

Situasjonskomedie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Situasjonskomedie (engelsk teleskopord: sitcom) komediesjangre som har faste gjennomgangsfigurer som deler et felles miljø, eksempelvis et hjem eller et arbeidssted, og de involverte figurer havner i morsomme situasjoner og benytter en humoristisk dialog seg imellom.[1][2] Eksempler er TV-serien Cosby med familie som var sentrerte rundt en afroamerikansk familie, eller Venner for livet som var sentrert rundt seks venner, tre av hvert kjønn i samme alder, som mer eller mindre bodde sammen. Slik programmer har sin opprinnelse i radio, men er særlig blitt populær underholdning på fjernsynet som en dominerende fortellerform, også i Norge med eksempelvis Mot i brøstetTV 2 og Side om sideNRK. Denne formen for komedier inkluderer også liksom-dokumenterer som Kontoret med Ricky Gervais og det som har blitt gjort ulike nasjonale versjoner av.

Det første situasjonskomedie på TV hevdes å være Pinwright's Progress, ti episoder som ble vist på BBC i Storbritannia mellom 1946 og 1947.[3][4] I USA er regissør og produsent William Asher blitt kreditert for å være den «mannen som oppfant sitcom»[5] Han regisserte over to dusin ulike situasjonskomedier, inkludert den nær evigvarende I Love Lucy med Lucille Ball fra 1950-tallet og fram til 1970-tallet.

Karaktertrekk

[rediger | rediger kilde]

De første situasjonskomediene besto av individuelle episoder der man ikke trengte noen introduksjon for å komme inn i handlingen. Hovedpersonene var statiske og utviklet seg lite fra gang til gang. Mange tok etter denne formen, og hendelser ble ikke nevnt i senere episoder. Dette er tydelig i for eksempel The Brady Bunch, der man ofte ble presentert for venner eller slektninger som bare var med i en episode.

1990-tallet begynte mange serier å ha en tilbakevendende historie som man kunne følge i en hel sesong, i tillegg til alt det andre som skjedde. Man hadde sett hvor populært dette var i såpeoperaene, og ville dra nytte av dette. Et godt eksempel på dette er Venner for livet, der flere kjærlighetshistorier dannet bakgrunnen for handlingen.

Serien Seinfeld tok dette til motsatt kant etterhvert som serien utviklet seg, og i de siste sesongene var det alltid en eller flere referanser til tidligere episoder i hver ny episode.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «sitcom», Merriam-webster
  2. ^ «sitcom», Collins Dictionary
  3. ^ «Pinwright's Progress». Comedy.co.uk.
  4. ^ Lewisohn, Mark (2003): «Radio Times Guide to TV Comedy». BBC Worldwide Ltd.
  5. ^ «William Asher - The Man Who Invented the Sitcom», Palm Springs Life, desember 1999

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]