Skyggemøll

Skyggemøll
	Blastobasis adustella
	Nomenklatur
	Blastobasidae; Meyrick, 1894
	Populærnavn
	skyggemøll
	Hører til
	Gelechioidea, Ditrysia, Heteroneura, ; sommerfugler, ; insekter
	Økologi
Antall arter:	ca. 500 beskrevne, 43 i Europa, to i Norge
Habitat:	terrestrisk, larvene på dødt organisk materiale
Utbredelse:	alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
	Inndelt i
	Asaphocrita; Blastobasis; Hypatopa; Tecmerium; Xenopathia; Glyphidocera;

Skyggemøll (Blastobasidae) er en gruppe av små sommerfugler som hører til den store gruppen Gelechioidea. De er kjedelig farget i grått eller brunt, og har blitt lite studert. Det er beskrevet omtrent 500 arter, men det finnes trolig fem til ti ganger så mange ubeskrevne arter. Larvene lever av ulike slags dødt plante- og dyremateriale, gjerne i skogbunnen. I Europa er det flest arter på Madeira, bare noen få lever i Nord-Europa og bare to er funnet i Norge.

Utseende

Små sommerfugler (vingespenn 8 – 23 mm), slanke, grå eller brunlige, forvingene ofte med noen svarte flekker. Hodet er middels stort, fasettøynene hårløse, punktøyne (ocelli) mangler. Sugesnabelen er velutviklet, skjellkledt ved roten. Labialpalpene er av varierende lengde, bøyd oppover og bakover, og slutter seg tett mot hodets fremkant. Antennene er trådformede og vel halvparten så lange som forvingene. Forvingene er avlange og smale, avrundede i spissen, på farge grå eller brunlige. De har lange hårfrynser langs den ytterste tredjedelen av bakkanten. Bakvingene er nokså smale, sølvhvite, grå eller brune, med hårfrynser som er omtrent så lange som vingene er brede. Bakkroppen har en tverr-rad av kraftige, pigg-aktige børster på hvert ryggledd. Beina er middels lange og kraftige. Larvene er slanke og sylindriske, ofte mørkt fargede.

Levevis

Skyggemøllenes larver lever vanligvis ikke på levende planter, selv om enkelte arter kan gjøre skade på blomster eller kongler av bartrær. De fleste lever av ulike slags råtnende plante- eller dyremateriale, for eksempel muggent løv, døde insekter og fugleskitt. Larvene til Hypatopa binotella, den mest utbredte arten i Norge, ser ut til å spesialisere seg på mugne kongler.

Systematisk inndeling / norske arter

Treliste

Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
- Gruppen Glossata – Homoneura
  - Gruppen Coelolepida
    - Gruppen Myoglossata
      - Gruppen Neolepidoptera
        Gruppen Heteroneura
        Gruppen Eulepidoptera
        Gruppen Ditrysia
        Overfamilien Gelechioidea
        Familien skyggemøll, Blastobasidae. Disse finnes i Europa:
        Asaphocrita obsoletella Krogerus, 1947 – funnet i Finland
        
        Slekten Blastobasis Zeller, 1835 – 33 arter i Europa
        Blastobasis decolorella Wollaston, 1858 – egentlig fra Madeira, spredt til resten av Europa, funnet én gang i Sverige
        
        Slekten Hypatopa Walsingham, 1907 – tre arter i Europa
        Hypatopa binotella (Thunberg, 1794) – Sør- og Østlandet
        
        Hypatopa inunctella (Zeller, 1839) – funnet i våre naboland, men hittil ikke i Norge
        
        Hypatopa segnella (Zeller, 1873) – funnet i Akershus og Telemark. Arten blir vurdert som Nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter fra 2010
        
        Slekten Tecmerium Walsingham, 1907 – fem arter i Europa
        
        Xenopathia novaki (Rebel, 1891) – bare kjent fra Kroatia

Kilder

Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås. ISBN 82-995095-1-3
Norges sommerfugler^{[død lenke]}
Europaea, sjekkliste over europeiske dyr.^{[død lenke]}

Eksterne lenker

(en) Skyggemøll i Encyclopedia of Life
(en) Skyggemøll i Global Biodiversity Information Facility
(no) Skyggemøll hos Artsdatabanken
(sv) Skyggemøll hos Dyntaxa
(en) Skyggemøll hos Fauna Europaea
(en) Skyggemøll hos ITIS
(en) Skyggemøll hos NCBI
(en) Kategori:Blastobasidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Blastobasidae – detaljert informasjon på Wikispecies

Autoritetsdata