Slaget ved Blair Mountain
| Slaget ved Blair Mountain | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Gruvekonfliktene i Vest-Virginia | |||||||
 En av organisatorene, «Mother» Jones, egentlig Mary Harris Jones | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
| Streikende gruvearbeidere United Mine Workers | Baldwin–Felts Detective Agency Logan County Sheriff's Department West Virginia State Police US Army | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Bill Blizzard Mother Jones | Don Chafin, sheriff i Logan County William Eubanks | ||||||
| Tap | |||||||
| 50-100 drepte 985 arresterte | 10-30 drepte | ||||||
  Slaget ved Blair Mountain (Vest-Virginia) | |||||||
Slaget ved Blair Mountain var en av de største sivile oppstandene USAs historie, og den største væpnede opprøret siden den amerikanske borgerkrigen.[1] I fem dager i slutten av august og begynnelsen av september 1921 sto rundt 10 000 væpnede gruvearbeidere mot rundt 3 000 politi- og militære styrker, samt streikebrytere, kalt Logan Defenders,[2] i Logan County, Vest-Virginia. Streikebryterne, politi og de militære styrkene ble støttet de lokale gruveselskapene i et forsøk på å forhindre dannelsen av fagforeninger i gruvefeltene i det sørvestlige Vest-VIrginia. Slaget endte etter at det var blitt avfyrt rundt en million skudd,[3] og den amerikanske hæren ble satt inn etter ordre fra president Warren G. Harding.[4]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]
Slaget ved Blair Mountain kom som et resultat av den økonomiske utnyttelsen av arbeiderne gjennom en periode med stor sosial endring i kullfeltene i det sørlige Vest-Virginia.[5][6] Fra begynnelsen av 1870–1880-årene begynte gruveselskapene å etablere egne gruvebyer, hvor alt var kontrollert av gruveselskapet, herunder egne skoler, penger, aviser, butikker etc.[7][8] Gruveselskapene betalte private detektivbyråer og de lokale politistyrkene for å sikre seg at fagforeningene ble holdt ute fra området.[7] Blant virkemidlene som ble brukt, var trusler, trakaseringer, spionasje og til og med drap.[7] Utover begynnelsen av 1900-tallet forsøkte kullgruvearbeiderne i Vest-Virginia og overvinne dette systemet og innledet en rekke streiker, blant annet Paint Creek-Cabin Creek-streiken i 1912, da gruveselskapene forsøkte å hindre dannelse av fagforeninger med voldelige midler. Gruvearbeidernes familier ble overvåket av agenter fra Baldwin-Felts som var profesjonelle streikebrytere, innleid av lokale gruveselskaper. Ved konflikten i Paint Creek-Cabin Creek kjøre agenter fra Baldwin–Felts inn tungt bevæpnet tog gjennom arbeidernes teltleir om natten og beskjøt gruvearbeiderne og deres familier med maskingevær.[9] De gjentok dette med Ludlowmassakren i Colorado det følgende året, med enda verre resultat.[10]
Kampene
[rediger | rediger kilde]I august 1921 samlet kullgruvearbeidere fra Kanawha Valley og de sørlige fylkene Boone, Fayette, Mingo, McDowell og Logan seg i Marmet in Kanawha County. Gruverarbeiderne kom fram til at de ville masjere til Logan og Mingo counties og å komme arresterte og mishandlede gruvearbeidere til unnsetning. Disse ble utsatt for denne mishandlingen fordi de arbeidet for å få gruvearbeiderne til å slutte seg til fagforeningen. Dette førte til den mest dramatiske konfrontasjon i Vest-Virginias arbeiderhistorie, og var en sentrale hendelse i det som er blitt kalt for gruvekonfliktene i Vest-Virginia, eller gruvekrigene.[11]
De nøyaktige tallene er ikke kjent, men anslagene på deltakere på marsjen er mellom 7 000 og 20 000. Mange av disse var veteraner fra første verdenskrig, og organiserte seg som militære divisjoner. De hadde egen sanitet og forsyningsenheter, organiserte vakttjeneste ved behov, og brukte passord for å luke ut infiltratører. De rådet også over tog og andre kjøretøyer som transportstøtte, og rekvirerte forsyninger fra virksomheter underveis langs marsjruten.[11]
De statlige myndighetene ble ledet av guvernør Ephraim F. Morgan, som rask organiserte en gruppe bestående av delstatspolitiet, frivillig milits, og kullgruveeiere for å forhindre at gruvearbeiderne skulle trenge inn i Logan County. Styrkene møtte hverandre ved Blair Mountain, nær grensen mellom Boone og Logan. De velutstyrte gruvearbeiderne og deres motstandere kjempet langs åsryggen av Blair Mountain, noe som medførte flere drepte. Som all annen faktakunnskap om hendelsen, er ikke de nøyaktige tallene for drepte og sårede kjent, og er anslag.
Morgan ba umiddelbart om føderal støtte for å avslutte blodbadet. President Warren G. Harding svarte med å sende 2 500 føderale soldater, herunder en bombeskvadron under ledelse av flypioneren, general William «Billy» Mitchell. Den føderale styrken fikk raskt avsluttet kampene, og gruvearbeiderne vendte hjem. Flere hundre gruvearbeidere og deres ledere ble anklaget for en rekke kriminelle handlinger, fra drap til forræderi. De fleste fikk mindre straffer, men det ble gjort alvorlige forsøk på å straffe William «Bill» Blizzard, en av marsjens ledere, som ble anklaget for forræderi. Han ble stilt for retten i Charles Town, Lewisburg og Fayetteville før han ble frifunnet 27. mai 1922.[12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Kinder 2005, s. 149.
- ^ Patel 2012.
- ^ Ayers, Rothrock og King 2007
- ^ Proclamation 1606, 30. august 1921
- ^ Blizzard 2005.
- ^ Nida 2010, s. 3.
- ^ a b c Corbin 1998.
- ^ Savage 1990.
- ^ Shogan 2004, s. 18.
- ^ McGuire & Reckner 2003.
- ^ a b Kenneth R. Bailey (14. oktober 2012). «Battle of Blair Mountain». West Virginia Encyclopedia. Besøkt 2. mai 2015.
- ^ Blizzard Treason Trial, The West Virginia Encyclopedia, 27. desember 2010, besøkt 2. mai 2015
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Blizzard, William C. (2005). When Miners March. Gay, WV: Appalachian Community Press. ISBN 978-0-9764706-0-1.
- The West Virginia Mine Wars: An Anthology. Martinsburg, WV: Appalachian Editions. 1998. ISBN 978-0-9627486-0-8.
- Kinder, Chuck (2005). Last Mountain Dancer: Hard-Earned Lessons in Love, Loss, and Honky-Tonk. New York: Da Capo Press. ISBN 978-0-7867-1653-1.
- Lee, Howard B. (1969). Bloodletting in Appalachia: The Story of West Virginia's Four Major Mine Wars and Other Thrilling Incidents of Its Coal Fields. Morgantown, WV: West Virginia University Press. ISBN 978-0-87012-041-1.
- McGuire, Randall; Reckner, Paul (2003). «Building a Working-Class Archaeology: The Colorado Coal Field War Project». Industrial Archaeology Review. 25 (2): 83–95. doi:10.1179/iar.2003.25.2.83.
- Mooney, Fred (1967). Struggle in the coal fields: The Autobiography of Fred Mooney. Morgantown, WV: West Virginia University Library. OCLC 795742.
- Patel, Samir S. (januar–februar 2012). «Mountaintop Rescue». Archaeology. 65 (1). Besøkt 1. mai 2015.
- Savage, Lon (1990). Thunder in the Mountains: The West Virginia Mine War, 1920–21. Pittsburgh: University of Pittsburgh Press. ISBN 978-0-8229-3634-3.
- Shogan, Robert (2004). The Battle of Blair Mountain: The Story of America's Largest Union Uprising. Boulder, CO: Westview Press. ISBN 978-0-8133-4096-8.
- Torok, George D. (2004). A guide to historic coal towns of the Big Sandy River Valley. Knoxville, TN: University of Tennessee Press. ISBN 978-1-57233-282-9.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Battle of Blair Mountain, West Virginia Encyclopedia
- Battle of Blair Mountain, West Virginia Encyclopedia
- This Day in Labor History: August 25, 1921
- Ever heard of the Battle of Blair Mountain? Federal troops were called against 13,000 miners. Yep.
- The History Of A Confrontation
- Blair Mountain: The History Of A Confrontation