Hopp til innhold

Steining

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et kart som viser land der offentlig steining er rettslig eller utenrettslig form for straff
Steiningen av St. Stefan

Steining er en henrettelsesmetode der den dømte tas av dage ved at det kastes stein på ham eller henne inntil døden inntreffer. I dag er det kun Iran som offisielt bruker metoden, men den brukes ofte i forbindelse med selvjustis i andre land. Den er spesielt utbredt i muslimske land, ettersom den der er en tradisjonell henrettelsesmetode.

Steining er også nevnt i Bibelen som en foreskrevet henrettelsesmetode. I Det nye testamente er metoden nevnt i forbindelse med at Jesus redder en kvinne som er tatt i ekteskapsbrudd, og i forbindelse med St. Stefans martyrdød.

Normalt[trenger referanse] foregår steining ved at sivile kaster små steiner på den dømte. Steinene skal være store nok til at de kan kalles steiner, men ikke så store at de forårsaker bevisstløshet eller død med ett treff. Det er derfor en henrettelsesmetode hvor det kan ta lang tid før døden inntreffer, noe som gjør den meget smertefull. I en del tilfeller inntreffer døden ved kvelning, etter at den dømte er dekket med stein og så svekket at pusteorganene ikke er sterke nok til å trekke inn luft. Mens de fleste henrettelsesmetoder baserer seg på at en bøddel utfører henrettelsen, blir steining utført av de som måtte ønske å delta.

Kasting utfor stup

[rediger | rediger kilde]

En henrettelsesmetode som gjerne regnes som en avart av steining er kasting utfor stup. Den dømte blir kastet utfor et høyt stup, og knuses mot stengrunnen under. I januar 2008 ble det i Iran bestemt at to dødsdømte menn skulle henrettes på denne måten.[1] Metoden har angivelig også blitt brukt tidligere i Iran, blant annet i et tilfelle i begynnelsen av 1980-årene, men dommen i 2008 er den første som har blitt kommentert i en offisiell publikasjon.[2] Mennene var dømt for medvirkning til voldtekt av en mann. Fire medskyldige ble idømt piskestraff.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]