Tiangong 1
| Tiangong 1 | |||
|---|---|---|---|
 Tegning av Tiangong 1 (til venstre) dokket med Shenzhou (til høyre) | |||
| COSPAIR ID | 2011-053A | ||
| Satellite Catalog Number | 37820 | ||
| Masse | 8 506 kilogram | ||
| Trykksatt volum | 15 m³ | ||
| Land | Kina | ||
| Historie | |||
| Bærerakett | Long March 2F | ||
| Operatør | Kinas nasjonale romadministrasjon | ||
| Besetningsmedlem | Jing Haipeng, Liu Wang, Liu Yang, Nie Haisheng, Zhang Xiaoguang, Wang Yaping | ||
| Oppskytning | 29. september 2011 | ||
| Nedfart | 2018 | ||
| I bane | 4 799 dager (18. november 2024) | ||
| Bemannet | 0 dager (19. november 2011) | ||
| Atmosfærisk passasje tidspunkt | 2. april 2018 | ||
| Banedetaljer | |||
| Perigeum | 355 kilometer | ||
| Apogeum | 362 kilometer | ||
| Inklinasjon | 42 grad | ||
Tiangong 1 (kinesisk: 天宫一号, pinyin: Tiāngōng 1, betyr «Det himmelske palass nr. 1») er Folkerepublikken Kinas første romstasjon. Den er først og fremst et testmiljø for sammenføring og kopling av fartøyer, og utvikling av dokkingteknologi for større romstasjoner.[1] Stasjonen ble skutt opp den 29. september 2011.[2] Den er en del av romstasjonprogrammet Tiangong, også kjent som «Project 921-2», som har som mål å sette en fullskala romstasjon med semi-permanent besetning i bane innen 2020.[1]
Tiangong 1 er en 8,5 tonn tung romlaboratorium-modul, og Shenzhou 8, Shenzhou 9 og Shenzhou 10 dokket med den i dens toårige liv. Modulen har en trykksatt kabin på 15 m³ og plass til tre personer. Den er utstyrt med treningsutstyr og to sovestasjoner. Innsiden er malt med to farger, hvor den ene representerer bakken, og den andre himmelen. Dette er gjort for å hjelpe astronautene til å orientere seg uten tyngdekraft.[3]
Stasjonen ble skutt opp med en Chang Zheng 2F/G rakett den 29. september 2011 kl. 05.16 Beijingtid fra utskytningsfelt 4 ved Jiuquan satellittutskytningssenter i Gobiørkenen. Tiangong-1 ble plassert i lav jordbane.[4] Med en inklinasjon på 42 grader er stasjonen synlig med det blotte øye kun fra lavere breddegrader.
21. mars 2016, etter at levetiden var utvidet med to år, opplyste Kinas nasjonale romadministrasjon at Tiangong-1 offisielt hadde avsluttet tjeneste.[5] I september hadde de mistet kontakt med stasjonen, og antok at den ville komme inn i atmosfæren og brenne opp sent i 2017.[6] Stasjonen falt ned 2. april 2018, og brant opp over Stillehavet[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b David, Leonard (11. mars 2011). «China Details Ambitious Space Station Goals» (på engelsk). SPACE.com. Besøkt 25. september 2011. «China is ready to carry out a multiphase construction program that leads to a large space station around 2020. As a prelude to building that facility, China is set to loft the Tiangong-1 module this year as a platform to help master key rendezvous and docking technologies.»
- ^ «Spacecraft Tiangong-1 launch delayed» (på engelsk). China Daily. 2. september 2011. Besøkt 14. september 2011.
- ^ Xin, Dingding (27. september 2011). «Spacecraft ready to go on mission». China Daily. Besøkt 27. september 2011.
- ^ Barbosa, Rui. «China launches TianGong-1 to mark next human space flight milestone» (på engelsk). NASASpaceflight.com. Besøkt 29. september 2011.
- ^ «天宫一号正式终止数据服务 全面完成各项在轨试验任务-新华网» (på chamorro). Xinhua. Besøkt 23. februar 2018.
- ^ «China's Tiangong-1 to fall to Earth late 2017» (på engelsk). Xinhua. 14. september 2016. Besøkt 23. februar 2018..
- ^ «Tiangong-1 reenters the atmosphere» (på engelsk). 2. april 2018. Arkivert fra originalen 2. april 2018. Besøkt 24. april 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Tiangong-1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Animasjon av Tiangong-1 på Youtube
