Trykkpresse

Trykksalen fra trykkeriet til Plantin Moretus i Antwerpen, som nå er et museum.

En trykkpresse er en press som blir brukt til trykking. Etter at trykkmaskiner ble innført blir disse også betegnet som trykkpresser.

Boktrykkpresser

Gutenberg brukte en ombygget vinpresse til sitt første trykkeri. Det ble tidlig utviklet spesielle boktrykkpresser som var bedre egnet til formålet. Frem til omkring år 1800 ble trykkpressene bygget i tre, men med et varierende innslag av metall i en del av konstruksjonen. Bruk av tre i konstruksjonen av trykkpresser bød på noen særlige begrensninger med hensyn til hvor stor flate det kunne trykkes fra, og ettersom tre er et levende materiale, lot det seg aldri gjøre å lage gode og stabile trepresser.

Rundt år 1800 ble den første trykkpressen (jernhåndpressen) som helt og holdent var bygget i metall konstruert av Lord Stanhope. Denne pressen kunne gi et jevnere trykk over en større flate, og det lot seg derfor gjøre å trykke større former i et trykk.

Jernhåndpresse (Colombiapresse) Georg Clymer, London, 1826, i Deutsches Museum, München

Den første trykkmaskin (hurtigpresse/sylinderpresse) ble konstrurert av Friedrich Gottlob Koenig. I hurtigpressen blir papirarkene ført frem ved hjelp av en roterende sylinder, og maskiner som bygger på dette prinsippet kan også enkelt bygges om til bruk av andre kraftkilder enn muskler. Motoren gjorde sitt inntog i trykkeriene - først i form av dampkraft, senere som forbrenningsmotorer og elektriske motorer.

Den første rotasjonspresse, Applegaths rotasjonspresse for The Times i London, settes i drift i 1846. Forutsetningen for vellykkede rotasjonspresser var muligheten til å lage halvrunde stereotyperte trykkformer.

Trykkpresser i Norge

Den første jernhåndpresse i Norge ble anskaffet av Grøndahls trykkeri i Christiania i 1830. I 1840 anskaffet Grøndahls trykkeri den første sylinderpressen fra Hüttemeier i København. I 1854 anskaffet Grøndahls trykkeri en 'dobbeltpresse' fra Napier & Sons i London. Pressen hadde to trykkverk og kunne trykke på begge sider av papiret i en arbeidsgang. Samtidig innførte trykkeriet damp som drivkraft.

Så sent som i 1840-årene ble det bygget en del trepresser i Christiania av mekanikus Hansen - de såkalte Hansenpresser.

I 1879 var det 71 trykkpresser i drift i 29 trykkerier i Kristiania, om lag halvparten var drevet av håndkraft, halvdelen av damp eller gass.

Den første rotasjonspresse i Norge ble anskaffet av Aftenposten i 1886.

Litografiske presser

De litografiske pressene var fra begynnelsen bygget i tre. Rundt 1860-årene begynte man i Frankrike å bygge litografiske hurtigpresser.

Offsetpresser

De første offsetpressene ble konstruert rundt år 1904 av amerikaneren Ira W. Rubel og tyskeren Caspar Hermann som var emigrert til USA. Disse utviklet uavhengig av hverandre de første offsetpresser.

Hurtigpresse (sylinder) Helbig & Müller, Wien, 1842 i Deutsches Museum, München

Se også

• Dyptrykk
• Boktrykk

Litteratur

• Hans-Jürgen Wolf: Geschichte der druckverfahren, Elchingen 1992, ISBN 3-9800-257-4-8
• Drucktechnik - Deutsches Museum, München 2007, ISBN 978-3-940396-00-6
• Tor Are Johansen, Torbjørn Eng og Niels E Killi (red.): Guttenberg - Norges første fagforeningsblad, Oslo 2012, ISBN 978-82-993962-1-9
• Tor Are Johansen: Trangen til Læsning stiger, selv oppe i ultima Thule. Pressehistoriske skrifter 7/2006, Oslo 2006, ISBN 82-92587-06-3
• Max Richard Kirste: Typografisk bokkunst