Hopp til innhold

Ubuntu (operativsystem)

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ubuntu (operativsystem)
Utvikler(e)Canonical[1]
Utgitt20. oktober 2004[2]
Nyeste versjon24.04.1 LTS (langtidsstøttet versjon; 29. august 2024)[3]
Plattformx86_64, x86-arkitektur, ARM, ppc64, System/390, RISC-V
Skrevet iC++, C, Unix-skall, Python
Bygger påDebian[4]
SkrivebordsmiljøGNOME[5]
Oppdateringsmetodedpkg,[6] Snap,[7] Advanced Packaging Tool[8]
Avledede systemerAsturix OS, Bodhi Linux, elementary OS, KDE neon, Linux Lite, Linux Mint, LXLE Linux, Peppermint Linux OS, Pinguy OS, Pop!_OS, Trisquel, Ubuntu Unity, Zorin OS, Ubuntu Kylin
Nettstedhttps://ubuntu.com/

Ubuntu er et fritt og åpent operativsystem og en linuxdistribusjon som blir utviklet på Isle of Man. Distribusjonen er basert på Debian, men har et større fokus på brukervennlighet, jevnlige utgivelser, og kjapp og enkel installasjon. Ubuntu er hovedsakelig beregnet på skrivebordsdatamaskiner, og prosjektets målsetning er å tilby et oppdatert, men stabilt operativsystem for gjennomsnittsbrukeren. Linuxdistribusjonen blir finansiert av det private foretaket Canonical Ltd, som eies av sørafrikaneren Mark Shuttleworth. Navnet Ubuntu kommer fra den afrikanske bantuideologien ubuntu som grovt sett kan forklares som «menneskelighet overfor andre», selv om andre betydninger er blitt foreslått.[9]

GNOME var i begynnelsen standard skrivebordsmiljø. I versjon 11.04 «Natty Narwhal» ble Unity valgt som standard grafisk brukergrensesnitt. Unity er et grafisk skall for GNOME, som debuterte i Ubuntu Netbook Edition 10.10 den 10. oktober 2010.[10] Det er ikke et eget skrivebordsmiljø, men en samling programmer som tar i bruk GNOME på en annen måte.[10] De som foretrekker ordinær GNOME, blir henvist til å velge Ubuntu GNOME.[11] I versjon 17.10 gikk Canonical Ltd tilbake til GNOME som standard,[12] og Ubuntu GNOME opphørte å være en separat distribusjon.[13]

Kubuntu, Cubuntu, Xubuntu, Lubuntu, Ubuntu MATE og Ubuntu Budgie er offisielle utgaver som benytter henholdsvis skrivebordsmiljøene KDE, Cinnamon, Xfce, LXDE, MATE og Budgie. Det finnes også en utgave for tjenere (Ubuntu-Server) som er uten skrivebordsmiljø, og som forutsetter at brukeren er fortrolig med kommandolinjen i Linux. Avarten Edubuntu er «laget for skolemiljø, men burde være like egnet for barn i hjemmet».[14]

I tillegg blir flere varianter utviklet av Ubuntus brukernettverk, uten at de blir kommersielt støttet av Canonical Ltd. Eksempler er Ubuntu Touch for smarttelefoner og nettbrett, Ubuntu Studio, som er beregnet for videoredigering, Ubuntu Christian Edition, som er tilpasset kristne og som inneholder programvare for studium av Bibelen, og Ubuntu Kylin, som er en kinesisk versjon av Ubuntu. Den tidligere distribusjonen Mythbuntu var basert på HTPC (for hjemmekinoer). Ubuntu er opphavet til en «familie» av aktive og tidligere Linuxdistribusjoner. Linux Mint, Zorin OS og elementary OS er blant de mest kjente.

Den første versjonen ble lansert 20. oktober 2004. To versjoner har langtidsstøtte: Ubuntu 20.04 «Focal Fossa» (støttes frem til april 2025); og Ubuntu 22.04 «Jammy Jellyfish» (støttes frem til juni 2027).

Historie

[rediger | rediger kilde]
Grunnleggeren Mark Shuttleworth
Installasjons-CD-ene til Ubuntu 5.10

20. oktober 2004 ble den første versjonen av Ubuntu utgitt, opprinnelig som en midlertidig avstikker fra Debian GNU/Linux.[15] Dette ble gjort slik at en ny versjon av Ubuntu kunne slippes hver sjette måned, hva som resulterer i hyppigere fullstendige oppdateringer enn med Debian. Ubuntu-utgivelser inkluderer alltid den aller siste utgivelsen av GNOME, og planlegges å slippes omtrent én måned etter GNOME. I motsetning til tidligere generelle avstikkere av Debian, slik som MEPIS, Xandros, Linspire, Progeny og Libranet, som baserte seg på lukket kildekode i tillegg til den frie Debian-basen, har Ubuntu holdt seg nærmere Debian sin filosofi og benytter fri programvare for det aller meste.[16]

Ubuntu-pakker har tradisjonelt vært basert på pakker fra Debian unstable. Begge distribusjonene bruker Debians dpkg pakkeformat og APT/Synaptic for å håndtere installasjonen av pakker. Ubuntu har bidratt alle endringer direkte og umiddelbart tilbake til Debian, istedenfor å bare annonsere dem når de slippes,[15] selv om Debian og Ubuntu ikke nødvendigvis er binært kompatible med hverandre.[17] Mange Ubuntu-utviklere vedlikeholder også nøkkelpakker i Debian. Allikevel har Ian Murdock, grunnleggeren av Debian, kritisert Ubuntu for inkompatibilitet mellom de to systemenes pakker, og sagt at Ubuntu har kommet for langt unna Debian Sarge for å fortsatt være kompatibel.[18]

Ubuntustiftelsen

[rediger | rediger kilde]

Ubuntustiftelsen ble opprettet av Mark Shuttleworth 8. juli 2005 med en grunnfinansiering på 10 millioner USD. Stiftelsens formål er å sikre fremtidig kundestøtte og utvikling for alle framtidige versjoner av Ubuntu.[19]

Et annet formål med stiftelsen er å opprette et juridisk «kjøretøy» som representerer brukernettverkets struktur i prosjektet.[19] Hensikten er å skille Canonical sitt bidrag fra det filantropiske ikke-kommersielle brukerbidraget som gis Ubuntu av brukernettverket.

Et av hovedmålene til Ubuntustiftelsen er å sørge for at en høykvalitets distribusjon for fri og åpen programvare alltid vil være tilgjengelig gratis, over hele verden.[19]

Canonical

[rediger | rediger kilde]

Den økende populariteten til Ubuntu har skapt en økt etterspørsel etter Canonicals kommersielle kundestøttetjenester. Det har ført til at stiftelsens midler fortsatt står urørt i tilfelle Canonical skulle bli nødt til å trekke seg ut av prosjektet en gang i fremtiden. Mark Shuttleworth beskriver stiftelsen som krisemidler i tilfellet Canonicals involvering må stoppe.[19]

Den 1. mai 2007 annonserte Dell at de ville selge skrivebordsmaskiner og bærbare med Ubuntu forhåndsinstallert. Den 24. mai 2007 gikk disse maskinene ut for salg.[20] De sa også at kunder kunne kjøpe kundestøtte for Ubuntu fra Canonical via Dell, noe som er ventet å øke etterspørselen ytterligere etter Canonicals kommersielle tjenester, og utsette et eventuelt behov for å ta i bruk stiftelsens finansielle midler. Per 2024 tilbyr ikke Dell forhåndsinstallert Ubuntu på sine skrivebordsmaskiner eller bærbare maskiner. Dell støtter likevel reinstallering av maskiner tidligere solgt med Ubuntu installert eller nyinstallering på maskinvare som støtter Ubuntu[21].

Grafisk brukergrensesnitt

[rediger | rediger kilde]

Vindussystem

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Vindussystemet X, Mir og Wayland

I likhet med de fleste Linuxdistribusjoner, andre Unix-lignende operativsystemer og de fleste avarter av UNIX, benyttet Ubuntu i utgangspunktet vindussystemet X som vindussystem. Av juridiske årsaker (patentlovgivning og immaterialrett) benyttet mange andre distribusjoner i begynnelsen XFree86, som var en fri implementasjon av vindussystemet X. Dette var for eksempel tilfelle med Fedora Core 1 «Yarrow», de første versjonene av SUSE Linux, Slackware før versjon 10.0 og versjonene av Debian som gikk forut for Debian 3.1 «Sarge».

Skjermbilde av Ubuntu 11.04 «Natty Narwhal» med vindusbehandleren Unity versjon 3.2.14.
Foto: Kenny Strawn (21. januar 2011)
Ubuntu GNOME 16.04 LTS «Xenial Xerus» med skrivebordsmiljøet GNOME versjon 3.18.
Foto: Ayrodriguezs (29. mai 2016)
Kubuntu 11.04 «Natty Narwhal» med skrivebordsmiljøet KDE versjon 4.6.
Foto: Kimse84 (28. mai 2011)
Skjermbilde av Xubuntu 11.10 «Oneiric Ocelot» med skrivebordsmiljøet Xfce versjon 4.8.0.
Foto: Ahunt (13. oktober 2011)
Skjermbilde av Lubuntu 15.04 «Vivid Vervet» med skrivebordsmiljøet LXDE versjon 0.9.1.
Foto: Ahunt (23. april 2015)
Skjermbilde av Ubuntu MATE 15.04 «Vivid Vervet» med skrivebordsmiljøet MATE versjon 2.4.
Foto: Aweasd (25. april 2015)
Skjermbilde av Cubuntu 14.04 LTS «Trusty Tahr» med skriverbordsmiljøet Cinnamon versjon 2.0.
Foto: Ek0892 (26. mars 2014)
Skjermbilde av Ubuntu Budgie 16.04 «Xenial Xerus» med skrivebordsmiljøet Budgie versjon 10.2.5.
Foto: TheWiki122 (20. mars 2017)
Skjermbilde av bash (Bourne Again Shell) i Arch Linux.
Foto: 4. mai 2010 (Ferrenrock)

I februar 2004 ble ansvaret for vindussystemet X overført fra Open Group til X.Org Foundation, og samtidig ble det også fri programvare under en ny lisens. Den første versjonen av Ubuntu, Ubuntu 4.10 «Warty Warthog», ble lansert 20. oktober 2004 og kunne derfor benytte vindussystemet X fra starten av.

Linuxkjernen og frie derivater av Berkeley Software Distribution (BSD) har i årenes løp overtatt mange av funksjonene som tidligere måtte utført av vindussystemet X. Dette gjelder minnehåndtering, prioritering av kommandoer og modus-setting. Andre funksjoner er overtatt av programvarebiblioteker for skrifttyper og 2D-grafikk. Det ble etter hvert behov for et alternativ til vindussystemet X, som manglet disse funksjonene og som i stedet lot operativsystemkjernen utføre dem direkte. Mange skrivebordsmiljøer ble opprinnelig laget for å bruke vindussystemet X som en mellomliggende prosess utenfor operativsystemkjernen. Ved at disse kommuniserer mer direkte med operativsystemkjernen, blir håndteringen av grafikk både enklere og raskere.

I februar 2012 oppstod det frie og åpne vindussystemet Wayland som en etterfølger til vindussystemet X. Wayland er både et raskere og enklere vindussystem og ble snart tatt i bruk av FreeBSD, DragonFly BSD og av ledende Linuxdistribusjoner som Slackware, Debian, Gentoo, openSUSE og Fedora. Wayland er implementert i programmeringsspråket C. Canonical Ltd., som utvikler Ubuntu, tok på sin side tok i bruk sin egenutviklede, konkurrerende vindustjener Mir, som var utviklet i C++. Denne debuterte i Ubuntu 13.10 «Saucy Salamander» den 17. oktober 2013.

Den 5. april 2017 kunngjorde Canonical Ltd. at de kom til å erstatte Mir med Wayland i Ubuntu 18.04.[22]

GNOME og Unity

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Ubuntu GNOME, GNOME og Unity

Et annet særpreg som mange brukere vil forbinde med Ubuntu, er det grafiske brukergrensesnittet Unity. Unity er ikke et skrivebordsmiljø, men en vindusbehandler og et grafisk skall for GNOME. Det er en samling programmer som bruker GNOME på en annen måte enn vanlig.[10] Unity debuterte i Ubuntu Netbook Edition 10.10 den 10. oktober 2010,[10] og ble standard i Ubuntu 11.04 «Natty Narwhal» som ble lansert 28. april 2011.

GNOME har hele tiden vært standard skrivebordsmiljø. De som foretrakk ordinær GNOME, ble henvist til å velge Ubuntu GNOME.[11] Første versjon av denne ble lansert 18. oktober 2012.

Canonical Ltd ble kritisert for at de på denne måten bidro til å fragmentere Linuxmiljøet. Svært mange andre Linuxdistribusjoner, avarter av UNIX og andre Unix-lignende operativsystemer, benytter eller har benyttet GNOME som standard.

Den 13. april 2017 varslet Canonical Ltd at de fra versjon 18.04 vil gå tilbake til GNOME som standard.[12] Ved lanseringen av Ubuntu 18.04 opphørte Ubuntu GNOME å eksistere som en separat distribusjon.[13]

Kubuntu og KDE

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Kubuntu, KDE og KDE Plasma 5

Det finnes også andre offisielle utgaver av Ubuntu, som ikke benytter GNOME (og frem til Ubuntu 18.04 kombinasjonen GNOME/Unity) som standard skrivebordsmiljø. Kubuntu er en slik offisiell versjon. Kubuntu er yngre enn Ubuntu; den første versjonen av Kubuntu var 5.04 «Hoary Hedgehog», som tilsvarte den andre versjonen av Ubuntu.

De 20 første versjonene av Kubuntu benyttet K Desktop Environment (KDE) som standard skrivebordsmiljø. Fra versjon 4.0 skiftet dette skrivebordsmiljøet navn til KDE Software Compilation. I desember 2014 ble KDE splittet opp i tre deler: KDE Applications, KDE Frameworks 5 og KDE Plasma 5, og fra og med Kubuntu 15.04 «Vivid Vervet» har Kubuntu benyttet KDE Plasma 5.

Bokstaven «K» i Kubuntu (uttales /kùbúntú/) er ikke bare et ordspill som refererer til KDE, men liksom navnet «Ubuntu» har det afrikanske røtter. På bantuspråket bemba i Zambia betyr Kubuntu «til menneskeheten», og på bantuspråket Kirundi i Burundi og Tanzania betyr det «gratis».[23] Dette kan sies å være kjerneelementer i filosofien bak Ubuntu-prosjektet.

Hjemmesiden til Kubuntu Wiki definerer Kubuntu slik:

Kubuntu-prosjektet har som mål å bli for KDE det som Ubuntu er for GNOME: en integrert distribusjon med alle funksjonene til Ubuntu, men basert på KDE-skrivebordet. Kubuntu utgis regelmessig og forutsigbart; en ny utgave kommer like etter at en ny KDE-versjon har blitt lansert.

Kubuntu bruker det samme underliggende systemet som Ubuntu. Kubuntu og Ubuntu kan også virke ved siden av hverandre på samme datamaskin ved å installere programvarepakkene kubuntu-desktop og ubuntu-desktop. Kubuntu og Ubuntu deler det samme pakkesystemet (dpkg) og de samme pakkekildene.[24] Kubuntu benytter to oppdateringssystemer. Det første er Advanced Packaging Tool (APT) som også benyttes i Linuxdistribusjonen Debian GNU/Linux. Det andre er programvaren PackageKit som benyttes av blant annet Fedora og som ble introdusert i distribusjonen Fedora 9 «Sulphur».

Fra og med Kubuntu 6.06 «Dapper Drake» har det vært mulig å bestille Kubuntu på CD-ROM via tjenesten Shipit.

Xubuntu og Xfce

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Xubuntu og Xfce

Xubuntu er en annen offisiell utgave av Ubuntu, som benytter Xfce som standard skrivebordsmiljø. Xfce er et såkalt lettvekts skrivebordsmiljø for UNIX og Unix-liknende operativsystemer, deriblant Solaris, Linux og frie utgaver av BSD (FreeBSD, OpenBSD, NetBSD med flere). Det er raskt og lite ressurskrevende, mens det samtidig har som formål å være visuelt tiltrekkende og lett å bruke. Xfce er en legemliggjørelse av den tradisjonelle Unix-filosofien om modularitet og gjenbrukbarhet. Det består av separat adskilte deler (som ikke er avhengige av hverandre), som sammen sørger for alle funksjonene til et skrivebordsmiljø, men som også kan kjøre enkeltvis for å tilpasse seg brukeres spesielle behov og preferanser. Xfce følger en rekke standarder, deriblant de som blir definert av freedesktop.org.[25]

Første utgave av Xfce ble lansert i 1996 – samme året som første versjon av KDE ble lansert.

Selve navnet Xubuntu er en portmanteau av Xfce og Ubuntu.[26][27][28][29] Denne avarten er laget for lavbudsjettdatamaskiner, eller de som har bedre datamaskiner, men ønsker et raskt operativsystem. Xubuntu var opprinnelig ment å lanseres på samme tid som Ubuntu 5.10 «Breezy Badger», den 13. oktober 2005. Arbeidet med Xubuntu var imidlertid ikke fullført på dette tidspunktet. I stedet var programvaren xubuntu-desktop metapackage tilgjengelig gjennom Synaptic Package Manager, slik at brukere indirekte kunne installere skrivebordsmiljøet Xfce.

Den første offisielle versjon ble lansert den 1. juni 2006, og fikk navnet Xubuntu 6.06 «Dapper Drake».

Lubuntu og LXDE

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Lubuntu og LXDE

Lubuntu er også en offisiell utgave av Ubuntu. Denne utgaven benyttet opprinnelig skrivebordsmiljøet LXDE, som også var et lettvekts skrivebordsmiljø. LXDE var en forkortelse for Lightweight X11 Desktop Environment, og var et skrivebordsmiljø med ekstremt lave ressurskrav. Det var spesielt egnet for NettPCer og System on a chip datamaskiner.[30]

LXDE ble utviklet i programmeringsspråket C og benyttet verktøyet biblioteket GTK+ 2. Første versjon ble lansert i 2006 av den taiwanske programmereren Hong Jen Yee (tradisjonell kinesisk: 洪任諭). Tidlig i 2013 begynte Hong Jen Yee arbeidet med LXQt, en variant som var utviklet ved hjelp av biblioteket Qt, fordi han var misfornøyd med GTK+ 3. Den 21. juli 2013 kunngjorde Hong Jen Yee at LXQt er en sammenslåing av LXDE og det tidligere skrivebordsmiljøet Razor-qt.[31][32][33] De to prosjektene har eksistert side om side, men på sikt vil de bli slått sammen, og benevnelsen LXDE brukes både om den opprinnelige GTK+-utgaven og den nye implementasjonen ved hjelp av biblioteket Qt.

Tester utført i 2010 viste at LXDE hadde det minste minnekravet av de fire mest populære skrivebordsmiljøene på denne tiden (GNOME, KDE, Xfce og LXDE),[34] og forbrukte mindre strøm, noe som gjorde LXDE særlig egnet i mobile datamaskiner.

Den første offisielle versjonen var Lubuntu 8.10 «Intrepid Ibex», som ble lansert i 30. oktober 2008. De første versjonene, 8.10 «Intrepid Ibex», 9.04 «Jaunty Jackalope» og 9.10 «Karmic Koala», var ikke tilgjengelige som separate ISO-bilder, men kunne installeres på Ubuntu gjennom separate lubuntu-desktop programvarepakker.[35][36][37]

Ubuntu MATE og MATE

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Ubuntu MATE og MATE

Ubuntu MATE er nok en offisiell utgave av Ubuntu. Den benytter skrivebordsmiljøet MATE som ble lansert 19. august 2011. MATE oppstod som en fork fra GNOME 2, på grunn av uenighet om overgangen fra en tradisjonell skrivebordsmetafor til det grafiske skallet GNOME Shell, som benytter en mer abstrakt metafor i GNOME 3. MATE er oppkalt etter den søramerikanske planten yerba mate og teen som er laget av urten, mate.[38]

Første versjon av Ubuntu MATE var 14.10 «Utopic Unicorn» som ble lansert 23. oktober 2014.

Cubuntu og Cinnamon

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Cubuntu og Cinnamon

Cubuntu er en offisiell utgave som benytter skrivebordsmiljøet Cinnamon. Cinnamon ble lansert i 2011 – i likhet med MATE som en fork av GNOME Shell, grunnet uenigheter om den abstrakte metaforen som GNOME innførte i versjon 3. Cinnamon ble opprinnelig lansert for Linux Mint, som er et Ubuntu-derivat. Etter hvert har dette skrivebordsmiljøet også blitt tatt i bruk av andre Linuxdistribusjoner, så vel som FreeBSD.

Første versjon av Cubuntu var 15.04 «Vivid Vervet» og ble lansert 28. april 2015.

Ubuntu Budgie og Budgie

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Ubuntu Budgie og Budgie

Ubuntu Budgie er en offisiell utgave som benytter skrivebordsmiljøet Budgie.

Ubuntu Budgie startet som en uoffisiell avart som ble lansert parallelt med Ubuntu 16.04 LTS «Xenial Xerus» den 25. april 2016, og ble omtalt som budgie-remix.[39]

Første offisielle versjon var 16.10 «Yakkety Yak» som ble lansert 16. november 2016.

Ubuntu Server

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ubuntu-Server

Ubuntu-Server er en utgave for tjenere.[40] Denne utgaven mangler et grafisk brukergrensesnitt: Den er uten vindussystemet X, Wayland eller noe skrivebordsmiljø. Den er heller ikke tilgjengelig som en LiveDistro. I stedet forutsetter den at brukeren er fortrolig med kommandolinjen i Linux, og kan bruke Unix-skallet og kommandospråket bash (Bourne Again Shell). Dette skallet ble lansert i 1989 som en fri erstatning for Bourne shell.[41][42]

Utgaven mangler de programvarepakkene som man typisk kun behøver på en skrivebordsmaskin: kontorprogramvare (med innebygd tekstbehandling, regneark, presentasjoner, databaseprogrammer), bilderedigeringsprogrammer, etc. I stedet lanseres Ubuntu-Server sammen med LAMP, en samling fri programvare som ofte blir brukt av tjenere til å drive nettsider. LAMP er et akronym, og består av Linuxkjernen, en webserver (Apache), et databasehåndteringssystem (MariaDB og MySQL) og et skriptspråk (Perl, PHP, og/eller Python).

Første versjon av Ubuntu Server ble lansert i 2006.

Versjoner

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Versjoner av Ubuntu

Hvert halvår lanseres det en ny versjon av Ubuntu. Hver fjerde versjon har langtidsstøtte (LTS), og legger særlig vekt på industrielle og kommersielle miljøer som har behov for stabilitet.[43] De tre første LTS-versjonene mottok støtte for ny maskinvare og sikkerhetsoppdateringer i 3 år for skrivebord og 5 år for tjenere.[44] Fra versjon 12.04 LTS «Precise Pangoline» ble også støtten for skrivebord forlenget til å gjelde i 5 år.[45]

De øvrige versjonene har en betraktelig kortere levetid. Opprinnelig var den 18 måneder, men i versjon 13.04 «Raring Ringtail» ble den redusert til 9 måneder.[46]

Skjermbilde av Ubuntu 5.04 «Hoary Hedgehog»
Foto: Altonbr (1. oktober 2007)

Fra og med versjon 12.04 har LTS-utgavene også fått utvidet sikkerhetsvedlikehold (Extended Security Maintainance eller ESM) i ytterligere to år.[46]

Oppgraderinger kan gjøres fra en LTS-versjon til neste LTS-versjon, eksempelvis fra 14.04 LTS til 16.04 LTS. Ordinære versjoner kan oppgraderes til nærmeste nyere versjon, og det kan gjøres uavhengig av LTS status (eksempelvis fra 15.10 til 16.04 LTS).[43]

Enhver versjon har et kodenavn og et versjonsnummer. Kodenavnene er alliterative og består av et adjektiv og et dyrenavn,[47] for eksempel «Trusty Tahr» og «Precise Pangoline». Fra og med tredje versjon (5.10 «Breezy Badger»), ble kodenavn tildelt i alfabetisk rekkefølge for lettere å fastslå hvilken versjon som er av nyere dato. I Ubuntu 17.04 «Zesty Zapus» hadde kodenavnene nådd slutten av alfabetet, og i versjon 17.10 «Artful Aardvark» begynner den alfabetiske rekkefølgen på nytt. Versjonene omtales ofte med henvisning kun til adjektivet i kodenavnet, for eksempel omtales gjerne «14.04 LTS Trusty Tahr» kun som «Trusty».

Versjonsnummeret angir det året og måneden versjonen ble lansert.[48] Første versjon ble eksempelvis lansert den 20. oktober 2004 og ble da tildelt versjonsnummeret 4.10. Ubuntu 10.10 «Maverick Meerkat» ble utgitt den 10. oktober 2010 (10.10.10). Datoen ble valgt for å få til en «perfekt» tallrekke.[49] Dette var en leken henvisning til den skjønnlitterære bokserien «Haikerens guide til galaksen», i binært tallsystem er 101010 det samme som 42, som ifølge bokserien er «svaret på spørsmålet om livet, universet og alt».[50] Noe lignende gjelder distribusjonen OpenSUSE, som i 2015 valgte «Leap 42.x» som ny versjonsnummerering.

Det er blitt utgitt ni versjoner med langtidsstøtte, hvorav to er gjeldende: Ubuntu 20.04 «Focal Fossa» (støttes frem til april 2025) og Ubuntu 22.04 «Jammy Jellyfish» (støttes frem til juni 2027). Den siste versjonen av Ubuntu er «Manic Minotaur» 23.10, som ble lansert den 12. oktober 2023. Den neste versjonen er Ubuntu «Noble Numbat» 24.04, og vil bli lansert april 2024.

Farge Mening
Rød Gammel versjon; ikke støttet lenger
Gul Gammel versjon; fortsatt støttet
Grønn Gjeldende versjon
Blå Fremtidig versjon
Lilla Versjon med langtidsstøtte
Versjon Utgivelsesdato Kodenavn Støttet inntil ESM Linuxkjerne GCC Glibc GNOME Unity Bemerkninger
4.10 20. oktober 2004[51] Warty Warthog 30. april 2006 2.6.8 3.3.4 2.3.2 2.0.8 Første versjon, støtte for 32-biter x86, 64-biter x86-64 og PowerPC. ShipIt.
5.04 8. april 2005[52] Hoary Hedgehog 31. oktober 2006 2.6.10 3.3.5 2.3.2 2.10 Inkluderte update-manager/upgrade-notifier, Kickstart-kompatibilitet og forbedret bærbarstøtte.
5.10 13. oktober 2005[53][54] Breezy Badger 13. april 2007 2.6.12 4.0.1 2.3.5 2.12 Grafisk progresjonsbar under oppstarten (USplash), OEM installasjonsstøtte, Launchpad feilsporing
6.06
LTS 		1. juni 2006[55] Dapper Drake 14. juli 2009 (skrivebord) 2.6.15 4.0.3 2.3.6 2.14 Live-CD og installasjonsprogrammet Ubiquity på én plate. Første LTS-versjon. Skulle i utgangspunktet bli lansert i april som 6.04, men ble utsatt i to måneder. Dette er den eneste versjonen som har vært forsinket.
6.06.1
LTS 		1. august 2006 1. juni 2011 (tjenere) 2.6.15 4.0.3 2.3.6 2.14
6.06.2
LTS 		21. januar 2008 2.6.15 4.0.3 2.3.6 2.14
6.10 26. oktober 2006[56][57] Edgy Eft 25. april 2008 2.6.17 4.1.1 2.4 2.16 Automatiserte problemrapporter, Upstart
7.04 19. april 2007[58] Feisty Fawn 19. oktober 2008 2.6.20 4.1.2 2.5 2.18 Migrasjonsassistent, KVM, Enkel installasjon av ufrie drivere og kodeker, Skrivebordseffekter, WPA støtte, offisiell PowerPC-støtte ble droppet.
7.10 18. oktober 2007[59][60] Gutsy Gibbon 18. april 2009 2.6.22 4.1.2 2.6.1 2.20 Automatisk printer-installasjon, ny grafisk skjermkonfigurasjon, X faller tilbake på universaldriveren for skjermkort, vesa, ved feilkonfigurasjon slik at det alltid er mulig å bruke grafiske konfigurasjonsverktøy. Skrivebordseffektene er påslått som standard. Håndtering av ufrie drivere støtter nå firmware-installasjon for enheter som kan bruke frie drivere, men krever ufri firmware.
8.04
LTS 		24. april 2008 Hardy Heron 12. mai 2011 (skrivebord) 2.6.24 4.2.3 2.7 2.22 Andre LTS-versjon. Første versjon av Ubuntu som brukte PulseAudio.
8.04.1
LTS 		3. juli 2008 2.6.24 4.2.3 2.7 2.22
8.04.2
LTS 		23. januar 2009 9. mai 2013 (tjenere) 2.6.24 4.2.4 2.7 2.22
8.04.3
LTS 		16. juli 2009 2.6.24 4.2.4 2.7 2.22
8.04.4
LTS 		29. januar 2010 2.6.24 4.2.4 2.7 2.22
8.10 30. oktober 2008 Intrepid Ibex 30. april 2010 2.6.27 4.3.1 2.8 2.24 Forbedret fleksibilitet for internettilkobling. Innførte en gjestekonto.
9.04 23. april 2009 Jaunty Jackalope 23. oktober 2010 2.6.28 4.3.3 2.9 2.26 Raskere oppstartstid.
9.10 29. oktober 2009 Karmic Koala 30. april 2011 2.6.31 4.4.1 2.10.1 2.28 Raskere oppstartstid. Nytt design på oppstart. Noen endringer i designet generelt. Cloud Computing med 2 GB fri plass lansert under navnet Ubuntu One. Empathy erstattet Pidgin som lynmeldingsklient.
10.04 LTS 29. april 2010 Lucid Lynx 9. mai 2013 (skrivebord) 2.6.32 4.4.3 2.11.1 2.30 Tredje LTS-versjon. Nytt design, det velkjente brune temaet blir byttet ut med et lilla. Ubuntu One Music Store introdusert. GIMP har blitt fjernet fra installasjons-CD-en for å spare plass. Programmet kan fortsatt lastes ned fra pakkebrønnene.
10.04.1 LTS 18. august 2010 2.6.32 4.4.3 2.11.1 2.30
10.04.2 LTS 18. februar 2011 30.april 2015 (tjenere) 2.6.32 4.4.3 2.11.1 2.30
10.04.3 LTS 22. juli 2011 2.6.32 4.4.3 2.11.1 2.30
10.04.4 LTS 16. februar 2012 2.6.32 4.4.3 2.11.1 2.30
10.10 10. oktober 2010 Maverick Meerkat 10. april 2012 2.6.35 4.4.4 2.12.1 2.32 Fortsatt raskere oppstartstid. Ubuntus Software Center har blitt kraftig utbedret og har fått ansvaret for installasjon av ny programvare. I tillegg har fotoprogramvaren F-Spot blitt byttet ut med Shotwell. Standardfonten har blitt byttet ut med en egenutviklet Ubuntu-font.
11.04 28. april 2011 Natty Narwhal 28. oktober 2012 2.6.38 4.5.2 2.13 2.32 3.8.10 Det klassiske GNOME skrivebordet byttes ut med Unity som standard skrivebord. Det klassiske skrivebordet blir fortsatt brukt når Compiz ikke kan brukes. Musikkspilleren Rhythmbox blir byttet ut med Banshee. Kontorpakken OpenOffice.org blir også byttet ut med LibreOffice. Overgangen til GNOME 3 har startet, men GNOME Shell er ikke tilgjengelig da det ble lansert bare to uker før Ubuntu skulle lanseres.
11.10 13. oktober 2011 Oneiric Ocelot 9. mai 2013 3.0 4.6.1 2.13 3.2 4.22 Overgangen til GNOME 3 fortsetter. GNOME Shell er nå tilgjengelig i arkivene. Unity 2D overtar for det gamle GNOME Panel 2-baserte skrivebordet. GNOME Panel 3 er tilgjengelig fra arkivene og er oppgradert til GNOME 3.
12.04 LTS 26. april 2012 Precise Pangolin
26. april 2017
(skrivebord og tjenere) 		30. april 2019 3.2 4.6.3 2.15 3.4 5.10 Fjerde LTS-versjon. Overgangen til GNOME 3 fortsetter, men er fremdeles ikke fullført. Har støtte for HUD, «heads-up display». Banshee byttes ut med Rhythmbox. Felles lengde på «langtidsstøtte» for skrivebord og tjenere. Kubuntu blir ikke støttet offisielt lenger. Større likhet mellom Unity (Compiz) og Unity 2D (Metacity).
12.04.1 LTS 23. august 2012 3.2 4.6.3 2.15 3.4 5.19
12.04.2 LTS 14. februar 2013 3.5 4.6.3 2.15 3.4 5.10
12.04.3 LTS 22. august 2013 3.8 4.6.3 2.15 3.4 5.10
12.04.4 LTS 6. februar 2014 3.11 4.6.3 2.15 3.4 5.10
12.04.5 LTS 8. august 2014 3.13 4.6.3 2.15 3.4 5.10
12.10 18. oktober 2012 Quantal Quetzal 16. mai 2014 3.5 4.7.2 2.15 3.4 6.8 Støtte Python 3. Oppdatering av skrivebordsmiljøet Unity til versjon 6 som introduserer funksjonen «forhåndsvis». Ikke lenger plass på CD-plate (overstiger 700MB).[61]
13.04 25. april 2013 Raring Ringtail 27. januar 2014 3.8 4.7.3 2.17 3.6 7.0.0 Oppdatert utgave av skrivebordsmiljøet Unity, til versjon 7 som i hovedsak medfører mindre krav til ressurser og minne. Reduksjon av supporttiden fra 18 til 9 måneder.
13.10 17. oktober 2013 Saucy Salamander 17. juli 2014 3.11 4.8.1 2.17 3.8 7.1.1 Videre optimalisering for bærbare datamaskiner og mobiltelefoner. Vindussystemet X blir erstattet av XMir.
14.04 LTS 17. april 2014 Trusty Tahr 30. april 2019
(skrivebord og tjenere) 		April 2022 3.13 4.8.2 2.19 3.10 7.2 Femte LTS-versjon.
14.04.1 LTS 25. juli 2014 3.13 4.8.2 2.19 3.10 7.2
14.04.2 LTS 19. februar 2015 August 2016
(skrivebord og tjenere)[62] 		3.16 4.8.2 2.19 3.10 7.2
14.04.3 LTS 6. august 2015 3.19 4.8.2 2.19 3.10 7.2
14.04.4 LTS 18. februar 2016 4.2 4.8.2 2.19 3.10 7.2
14.04.5 LTS 4. juni 2016 30. april 2019
(skrivebord og tjenere) 		4.4 4.8.2 2.19 3.10 7.2
14.10 23. oktober 2014 Utopic Unicorn 23. juli 2015 3.16 4.9.1 2.19 3.12 7.3 Oppstart gjort raskere gjennom init-systemet. systemd kan etterinstalleres. MATE kan installeres som en opsjon til GNOME.
15.04 23. april 2015 Vivid Vervet 4. februar 2016 3.19 4.9.2 2.21 3.14 7.3 systemd blir standard ved init.
15.10 22. oktober 2015 Wily Werewolf 28. juli 2016 4.2 5.2.1 2.21 3.16 7.3.2
16.04 LTS 21. april 2016 Xenial Xerus 30. april 2021 April 2024 4.4 5.3.1 2.23 3.18 7.4 Sjette LTS-versjon.
16.04.1 LTS 21. juli 2016 4.4 5.3.1 2.23 3.18 7.4
16.04.2 LTS 16. februar 2017 3. august 2017[62] 4.8 5.3.1 2.23 3.18 7.4
16.04.3 LTS 3. august 2017[62] 1. mars 2018[62] 4.10 5.3.1 2.23 3.18 7.4
16.04.4 LTS 1. mars 2018 2. august 2018[62] 4.13 5.3.1 2.23 3.18 7.4
16.04.5 LTS 2. august 2018 28. februar 2019 4.15 5.3.1 2.23 3.18 7.4
16.04.6 LTS 28. februar 2019 13. august 2020
16.04.7 LTS 13. august 2020 30. april 2021
16.10 13. oktober 2016 Yakkety Yak 20. juli 2017 4.8 6.1.1 2.24 3.20 7.5
8.0
17.04 13. april 2017 Zesty Zapus 13. januar 2018 4.10 6.3.0 2.24 3.24 7.5
8.0
17.10 19. oktober 2017 Artful Aardvark 19. juli 2018 4.13 7.2.0 2.26 3.26.1
18.04 LTS 26. april 2018 Bionic Beaver April 2023 April 2028 4.15 7.3.0 2.27 3.28.1 Syvende LTS-versjon. Wayland erstatter Mir og Unity opphører som skrivebordsmiljø
18.04.1 LTS 26. juli 2018 4.15 7.3.0 2.27 3.28.1
18.04.2 LTS 15. februar 2019 8. august 2019[62] 4.18.0-15 7.3.0 2.27 3.28.1
18.04.3 LTS 8. august 2019 12. februar 2020 5.0.0-23 7.4.0 2.27 3.28.2
18.04.4 LTS 12. februar 2020 13. august 2020 5.3.0-28 8.3.0 2.27-3
18.04.5 LTS 13. august 2020 16. september 2021
18.04.6 LTS 17. september 2021 April 2023
18.10 18. oktober 2018 Cosmic Cuttlefish 18. juli 2019 4.18.0-10 8.2.0 2.28 3.30.1
19.04 18. april 2019 Disco Dingo 23. januar 2020 5.0.0-8 8.3.0 2.29 3.32.1
19.10 17. oktober 2019 Eoan Ermine 17. juli 2020 5.3.0-13 9.2.1 2.30 3.34.1
20.04 LTS 23. april 2020 Focal Fossa April 2025 April 2030 5.3.0 9.3.0 2.31 3.36.1 Åttende LTS-versjon.
20.04.1 LTS 6. august 2020 4. januar 2021 5.4.0-42 9.3.0 2.31 3.36.4
20.04.2 LTS 4. januar 2021 25. august 2021 5.8.0-41 9.3.0 2.31 3.36.8
20.04.3 LTS 26. august 2021 April 2025
20.10 22. oktober 2020[63] Groovy Gorilla 22. juli 2021 5.8.0-1008 10.2.0 2.32 3.38.0
21.04 22. april 2021 Hirsute Hippo 20. januar 2022 5.11.0 10.3.0 2.33 40.0
21.10 14. oktober 2021 Impish Indri 25 januar 2024 5.13 11.2.0 2.34 50.6
22.04 21. april 2022 Jammy Jellyfish Juni 2027 Niende LTS-versjon.
22.10 20. oktober 2022 Kinetic Kudu 20 juni 2023
23.04 20. april 2023 Lunar Lobster 25 januar 2024
23.10 12. oktober 2023 Manic Minotaur Juli 2024
24.04 April 2024 Noble Numbat Juni 2029


24.10 10. Oktober 2024 Oracular Oriole Tiende LTS-versjon

Tidslinje

[rediger | rediger kilde]
Laptop fra Dell med Ubuntu forhåndsinstallert

Installasjon

[rediger | rediger kilde]

For å installere Ubuntu laster man ned et ISO-bilde av versjonen man ønsker som man så enten brenner til en DVD eller overfører til en minnepenn. Man starter så datamaskinen fra denne og følger videre anvisningene på skjermen.

I tidsperioden 2005 og 2011 kunne man få gratis tilsendt trykte CD-plater i posten via programmet ShipIt Programme [64] Dette programmet ble avsluttet april 2011.[65]

Fra og med Ubuntu 10.10 kan man hake av for å installere støtte for flash, mp3 og andre proprietære standarder under installasjonsprosessen.

«Desktop»

[rediger | rediger kilde]

«Desktop»-varianten er den vanlige varianten som det anbefales at folk flest bruker. Det er en Live-CD som man kan bruke til å prøve Ubuntu uten å måtte installere. Det ligger en snarvei på skrivebordet, som man kan klikke på for å installere Ubuntu på harddisk. Installasjonsprosessen består av noen få steg, å oppgi brukernavn og passord, stille klokken og velge hvor man befinner seg, partisjonering og automatisk fil-kopiering.

Desktop-varianten krever minst 4 GiB minne.[66]

«Alternate»

[rediger | rediger kilde]

«Alternate» er ikke en Live-CD, slik som «Desktop». Den har ikke X-vindusbasert installasjon, men har et tekstbasert grafisk brukergrensesnitt, Debian Install. Den er ment for de med spesielle krav til installasjonsprosessen:

  • Installasjon på OEM-systemer for produsenter som ønsker å selge maskiner med forhåndsinstallert Ubuntu.
  • Oppgradere fra tidligere installasjoner uten tilgang til Internett.
  • LVM og/eller myk-RAID partisjonering
  • Installere GRUB til et annet sted enn Master Boot Record
  • Installere Ubuntu på systemer med mindre enn 192 MB RAM

Standardinstallasjon

[rediger | rediger kilde]
Programmer → Legg til fjern...

Standard programvare

[rediger | rediger kilde]
Kontor Gnome LibreOffice Thunderbird Evince
Internett Mozilla Firefox
Multimedia Totem Rhythmbox PiTiVi
Grafikk Shotwell

Etterinstallasjon av ufri programvare

[rediger | rediger kilde]

Siden Ubuntu skal være en fri distribusjon, er det noe programvare som ikke følger med som standard. For eksempel er ikke Flash eller Sun Microsystems sin Java med, og det mangler også støtte for MP3 og DVD. Fra og med Ubuntu 10.10 er dette imidlertid enkelt å installere ved å hake av når man får spørsmål om dette under installasjonsprosessen.

Pakkeklassifisering og kundestøtte

[rediger | rediger kilde]
Synaptic pakkehåndtering i Ubuntu 6.10

Ubuntu deler all programvare inn i fire seksjoner, kalt komponenter,[67] for å reflektere forskjellene i lisensene og hvilken grad av kundestøtte som er tilgjengelig.

Pakker blir plassert i komponenter som følger:

Fri programvare ufri programvare
støttet Main Restricted
ikke støttet Universe Multiverse

«Fri» programvare inkluderer her kun det som møter Ubuntus lisenskrav,[68] som grovt sett svarer til Debians retningslinjer for fri programvare. (Main gir ikke noen advarsel, men den kan inneholde binær firmware og utvalgte skrifttyper som brukes av frie komponenter i Main, men som ikke kan endres uten tillatelse fra deres forfattere, men så lenge de allikevel kan distribueres fritt blir de inkludert allikevel).

Ufri programvare er vanligvis ikke støttet (Multiverse), men noen unntak (Restricted) er gjort for veldig viktig ufri programvare, slik som ufrie enhetsdrivere, som ellers kunne hindre brukere fra å kjøre Ubuntu på deres systemer. Spesielt er renbinærform grafikkort drivere støttet. Men graden av kundestøtte er mer begrenset enn for Main, siden utviklerne ikke har tilgang til kildekoden.

Det er intensjonen at Main og Restricted skal inneholde all programvare som behøves for et generelt Linux system. Alternative programmer for de samme oppgavene og spesialiserte programmer plasseres i Universe og Multiverse.

Utover de offisielle pakkekildene er Ubuntu Backports[69] et offisielt anerkjent prosjekt for å støtte nyere versjoner av bestemt programvare som kun er tilgjengelig i ustabile versjoner av Ubuntu. Pakkekilden er ikke omfattende; den inneholder stort sett pakker som brukere etterspør og som godkjennes hvis de møter visse kvalitetsretningslinjer.

Ubuntu-løftet

[rediger | rediger kilde]
  • Ubuntu vil alltid være gratis, inkludert «enterprise» utgaver og sikkerhetsoppdateringer.[70]
  • Ubuntu kommer med full kommersiell kundestøtte fra Canonical og hundrevis av bedrifter rundt hele verden.[70]
  • Ubuntu inkluderer de aller beste oversettelsene og handicap-hjelpemidlene som fri programvare-nettverket har å tilby.[70]
  • Ubuntu CD-plater inneholder kun fri programvare.[70]

Canonical oppfordrer brukerne til å bruke programvare med fri kildekode, forbedre den og sende den videre.

Skrivebordseffekter

[rediger | rediger kilde]
Ubuntu Feisty med Compiz

Opp til Ubuntu 10.10 kom Ubuntu med tredimensjonale skrivebordseffekter forhåndsinstallert. Disse kan aktiveres ved å installere en driver med 3D støtte via System→Administrasjon→Håndtering av ufrie drivere og så aktivere skrivebordseffekter via System→Innstillinger→Skrivebordseffekter.

Skrivebordseffektene blir gjort mulig ved å erstatte den vanlige vindushåndtereren Metacity med Compiz som gjør bruk av OpenGL for å vise skrivebordet. Det finnes også andre OpenGL-baserte vindushåndterere, som Beryl og Compiz-Fusion som kan installeres gjennom pakkesystemet.

Dell

[rediger | rediger kilde]

I USA tilbys Ubuntu forhåndsinstallert med noen av Dells maskiner.[71] Dells Ubuntu-maskiner vises nå også gjennom Dells norske sider, men foreløpig blir de norske kundene kun henvist til de amerikanske sidene og kan ikke bestille Ubuntu-maskiner via Dells norske Internett-sider.[72]

Varianter

[rediger | rediger kilde]
Navn Skrivebordsmiljø Utvikler Bemerkninger
Ubuntu Gnome Canonical Ltd Den offisielle varianten som benytter metapakkene: ubuntu-minimal[73], ubuntu-standard[74], ubuntu-sounds[75] og ubuntu-desktop.[76][77]
Kubuntu KDE Canonical Ltd Offisiell generell Ubuntuvariant som benytter metapakkene: ubuntu-minimal, ubuntu-standard og kubuntu-desktop[78]
Xubuntu Xfce Canonical Ltd Offisiell generell Ubuntuvariant som benytter metapakkene: ubuntu-minimal, ubuntu-standard og xubuntu-desktop[79]
Edubuntu GNOME Canonical Ltd Offisiell Ubuntuvariant for barn, som benytter metapakkene: ubuntu-minimal, ubuntu-standard, edubuntu-desktop[80] og edubuntu-menus[81]
Ubuntu-Server CLI-basert Canonical Ltd Offisiell Ubuntuvariant som kun benytter metapakkene: ubuntu-minimal og ubuntu-standard.
Ubuntu Studio Xfce Brukerne Brukernettverkutviklet variant av Ubuntu. Benytter metapakkene: ubuntu-minimal, ubuntu-standard fra Main og ubuntustudio-audio[82], ubuntustudio-audio-plugins[83], ubuntustudio-graphics[84], ubuntustudio-video[85] fra Universe og ubuntustudio-desktop[86] fra Ubuntustudio-CD-en. Kortfilmene Elephants Dream og Big Buck Bunny ble laget utelukkende med programvare som følger med UbuntuStudio.
Gobuntu GNOME Canonical Ltd Offisiell Ubuntuvariant som er under utvikling og vil bestå helt og holdent kun av fri programvare og fri firmware.
gNewSense GNOME Free Software Foundation/GNU Vanlig Ubuntu, men inneholder kun frie komponenter, programvare, drivere og firmware.
Ubuntu Christian Edition GNOME Brukerne Ubuntuvariant som kommer forhåndsinstallert med sword og en rekke bibler og ordbøker, hvis mål er å bringe Linux til kristne.
Ubuntu Unity Unity Ubuntu Unity Offisiell Ubuntuvariant som benytter Unity skrivebordsmiljø

Alle variantene er i tillegg basert på Linux.

Popularitet

[rediger | rediger kilde]
  • Ett år etter at Warty Warthog ble sluppet hadde Ubuntu rukket å bli markedsleder innen komplette distribusjoner av fri programvare.[19]
  • Ubuntusiden på Distrowatch.org[87] har vært den oftest besøkte siden i Distrowatchs omfattende liste over Linuxdistribusjoner i over ett år.[88]
  • Ubuntu ble tildelt lesernes bemerkelse for den beste Linuxdistribusjonen ved LinuxWorld konferansen i London i 2005.[89]
  • Ubuntu har blitt anbefalt i Internett- og trykkede publikasjoner.[90][91]
  • Mange anmeldere av Ubuntu peker på at hovedårsaken til Ubuntus suksess er at det har et relativt stort brukernettverk sammenlignet med andre distroer. Mark Shuttleworth sier at det var minst 8 millioner Ubuntubrukere ved slutten av år 2006.[92]

Uformelle statistikker

[rediger | rediger kilde]
  • I dagene før og etter Ubuntu 7.04 Feisty Fawn ble sluppet var de sentrale ubuntu-tjenerne nesten utilgjengelige på grunn av alle som ønsket å oppgradere eller prøve den siste utgaven.[93]
  • I begynnelsen av 2006 ble det søkt oftere på google etter ordet «Ubuntu» enn det engelske ordet for pupper «boobs» ifølge en blog med overskriften «Ubuntu is more interesting than boobs!» på finnmetal.com.[94]


Galleri

[rediger | rediger kilde]
  • Kubuntu 8.04 Hardy Heron med KDE 4
    Kubuntu 8.04 Hardy Heron med KDE 4
  • Xubuntu 7.04 Feisty Fawn
    Xubuntu 7.04 Feisty Fawn
  • Ubuntu 6.10 med den OpenGL-baserte vindushåndtereren Compiz
    Ubuntu 6.10 med den OpenGL-baserte vindushåndtereren Compiz
  • Compiz scale vindusvelging.
    Compiz scale vindusvelging.
  • Alt+TAB vindusvelging i Beryl.
    Alt+TAB vindusvelging i Beryl.
  • Gimp i Ubuntu
    Gimp i Ubuntu
  • FreeCell i Ubuntu 5.10
    FreeCell i Ubuntu 5.10
  • Mahjong kabal i Ubuntu 5.10
    Mahjong kabal i Ubuntu 5.10

Videogalleri

[rediger | rediger kilde]
  • En titt inn i Ubuntu - En lang video som viser noen sider av Ubuntu, slik som menyer, programmer og administrasjon.
  • Menyene i GNOME.
  • Hvordan programmer installeres og fjernes i Ubuntu.
  • Legge til en bruker.
  • Overvåke programmer og prosesser.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.ubuntu.com/about/about-ubuntu; besøksdato: 29. juli 2021.
  2. ^ http://www.ubuntu.com/about/about-ubuntu; besøksdato: 23. august 2016.
  3. ^ «Ubuntu 24.04.1 LTS released». 29. august 2024. Besøkt 30. august 2024. 
  4. ^ http://www.ubuntu.com/about/about-ubuntu; arkiveringsdato: 23. august 2016; besøksdato: 23. august 2016; fullverk tilgjengelig på: https://web.archive.org/web/20160823232119/http://www.ubuntu.com/about/about-ubuntu.
  5. ^ https://help.ubuntu.com/lts/ubuntu-help/index.html; besøksdato: 29. juli 2021.
  6. ^ https://wiki.ubuntuusers.de/dpkg/; besøksdato: 29. juli 2021.
  7. ^ https://wiki.ubuntuusers.de/snap/; besøksdato: 29. juli 2021.
  8. ^ https://wiki.ubuntuusers.de/APT/; besøksdato: 29. juli 2021.
  9. ^ «Ubuntu's African Roots» (på engelsk). Easy Ubuntu Linux. Arkivert fra originalen 7. april 2016. Besøkt 6. juni 2006. 
  10. ^ a b c d Ryan Paul: Hands-on with Ubuntu’s new Unity netbook shell, ARS Technica, 5. oktober 2010
  11. ^ a b About Ubuntu GNOME Arkivert 17. april 2017 hos Wayback Machine., ubuntugnome.org, besøkt 17. april 2017
  12. ^ a b Michael Larabel: Should Ubuntu Have Gone With KDE Instead Of GNOME?, phoronix, 10. april 2017
  13. ^ a b Michael Larabel: Ubuntu GNOME Will No Longer Be A Separate Flavor, phoronix, 13. april 2017
  14. ^ «Edubuntu - Frequently asked questions» (på engelsk). Canonical Ltd. Arkivert fra originalen 18. april 2010. Besøkt 15. juli 2006. 
  15. ^ a b ««Debian is the rock upon which Ubuntu is built»» (på engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 25. mai 2006. 
  16. ^ «Ubuntu/Philosophy» (på engelsk). Canonical Ltd. 25. april 2006. Besøkt 23. juli 2007. 
  17. ^ «Mark Shuttleworth om binærkompatibilitet» (på engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 25. april 2006. 
  18. ^ Sean Michael Kerner (8. april 2005). «internetnews.com Sarge vs. The Hoary Hedgehog?» (på engelsk). Besøkt 25. april 2006. 
  19. ^ a b c d e Benj. Mako Hill (8. juli 2005). «Announcing Launch of ($10m) Ubuntu Foundation» (på engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 21. april 2007. 
  20. ^ «Ubuntu Customers» (på engelsk). Dell. Arkivert fra originalen 26. mai 2007. Besøkt 26. mai 2007. 
  21. ^ «Vanlige spørsmål om Ubuntu for Dell-datamaskiner | Dell Norge». www.dell.com. Besøkt 9. september 2024. 
  22. ^ «Ubuntu Unity is dead: Desktop will switch back to GNOME next year». arstechnica.com. 5. april 2017. 
  23. ^ «Kubuntu ofte stilte spørsmål». Arkivert fra originalen 7. mars 2008. 
  24. ^ «Kubuntu FAQ». Arkivert fra originalen 14. mai 2008. 
  25. ^ «About – general information about the Xfce desktop». Xfce. Besøkt 4. januar 2016. 
  26. ^ Canonical Ltd. (2008). «What is Xubuntu?». Besøkt 10. februar 2009. 
  27. ^ Canonical Ltd. (2008). «Glossary». Arkivert fra originalen 28. september 2011. Besøkt 10. februar 2009. 
  28. ^ «Glossary». Archived from the original on 28. september 2011. Besøkt 20. oktober 2017. 
  29. ^ Canonical Ltd. (2009). «Products». Besøkt 15. oktober 2009. 
  30. ^ Christopher Smart (9. september 2009). «Lubuntu: Floats Like a Butterfly, Stings Like a Bee». Linux Magazine. Arkivert fra originalen 27. juni 2010. Besøkt 10. september 2009. 
  31. ^ brother (22. juli 2013). «"The future of Razor and LXDE-Qt"». Blog.lxde.org. Besøkt 19. mai 2014. 
  32. ^ «The future of Razor and LXDE-Qt at Razor-qt Google group». Groups.google.com. Besøkt 19. mai 2014. 
  33. ^ «"The future of Razor and LXDE-Qt" at the LXDE-list archive». Sourceforge.net. 20. juli 2013. Besøkt 19. mai 2014. 
  34. ^ Larabel, Michael. «Power & Memory Usage Of GNOME, KDE, LXDE & Xfce». Phoronix. Besøkt 30. juli 2011. 
  35. ^ LXDE Wiki (November 2008). «Ubuntu». Arkivert fra originalen 27. april 2012. Besøkt 3. desember 2008. 
  36. ^ TuxJournal.net (2009). «Interview with Mario Behling of LXDE page 1». Arkivert fra originalen . Besøkt 21. juli 2009. 
  37. ^ Lavergne, Julien (oktober 2009). «Lubuntu 9.10 and plan for Lucid». Besøkt 2. mai 2010. 
  38. ^ «MATE Desktop Environment - Where does the name come from?», MATE, http://mate-desktop.org/index.html, besøkt 2015-07-03 
  39. ^ fossfreedom (25. april 2016). «budgie-remix 16.04 is now out!». xpress-ubuntu. Besøkt 20. mars 2017. 
  40. ^ Ubuntu Documentation: Ubuntu Server Guide Arkivert 5. juli 2017 hos Wayback Machine., ubuntu.com, 21. april 2016
  41. ^ Richard Stallman (forwarded with comments by Chet Ramey) (February 10, 1988), GNU + BSD = ?, https://groups.google.com/forum/#!original/comp.unix.questions/iNjWwkyroR8/yedr9yDWSuQJ, besøkt March 22, 2011 
  42. ^ Hamilton, Naomi (May 30, 2008), «The A-Z of Programming Languages: BASH/Bourne-Again Shell», Computerworld: 2, arkivert fra originalen on juli 6, 2011, https://web.archive.org/web/20110706103704/http://www.computerworld.com.au/article/222764/a-z_programming_languages_bash_bourne-again_shell/?pp=2&fp=16&fpid=1, besøkt March 21, 2011 
  43. ^ a b «UpgradeNotes». Besøkt 1. april 2017. 
  44. ^ «Announcing release candidate for Ubuntu 6.06 LTS». Canonical. 25. mai 2006. Besøkt 1. april 2017. 
  45. ^ «Canonical announces five years of support for Ubuntu 12.04 LTS desktops». LWN.net. 21. oktober 2011. Besøkt 1. april 2017. 
  46. ^ a b Releases, Ubuntuwiki, 20. april 2019
  47. ^ «DevelopmentCodeNames». 17. oktober 2016. Besøkt 1. april 2017. 
  48. ^ «Common Questions : Ubuntu Releases and Version Numbers». 26. september 2016. Besøkt 1. april 2017. 
  49. ^ «Shooting for the Perfect 10.10 with Maverick Meerkat». Mark Shuttleworth. 2. april 2010. Besøkt 1. april 2017. 
  50. ^ «10.10.10». 11. mai 2010. Arkivert fra originalen 23. august 2016. Besøkt 1. april 2017. 
  51. ^ Mark Shuttleworth (20. oktober 2004). «Ubuntu 4.10 released» (på engelsk). lwn.net. Besøkt 13. april 2007. 
  52. ^ «5.04 Release Notes» (på engelsk). Canonical Ltd. 8. april 2005. Arkivert fra originalen 30. april 2008. Besøkt 14. april 2007. 
  53. ^ «Ubuntu 5.10 announcement» (på engelsk). Besøkt 11. oktober 2006. 
  54. ^ Matt Zimmerman (12. oktober 2005). «Ubuntu 5.10 release notes» (på engelsk). Besøkt 21. desember 2006. 
  55. ^ Malcolm Yates (1. juni 2006). «Ubuntu 6.06 LTS announcement» (på engelsk). Canonical Ltd. Arkivert fra originalen 24. august 2011. Besøkt 21. desember 2006. 
  56. ^ Matthew Nuzum (26. oktober 2006). «Ubuntu 6.10 announcement» (på engelsk). Canonical Ltd. Arkivert fra originalen 24. august 2011. Besøkt 26. oktober 2006. 
  57. ^ «Ubuntu 6.10 release notes» (på engelsk). Canonical Ltd. 26. oktober 2006. Besøkt 21. desember 2006. 
  58. ^ «Ubuntu 7.04 announcement» (på engelsk). ubuntu-wiki. 19. april 2007. Besøkt 6. februar 2007. 
  59. ^ IntuitiveNipple (19. juli 2007). «GutsyReleaseSchedule» (på engelsk). ubuntu-wiki. Besøkt 23. juli 2007. 
  60. ^ Mark Shuttleworth (12. april 2007). «Introducing the Gutsy Gibbon» (på engelsk). Besøkt 6. mai 2007. 
  61. ^ http://www.pcworld.com/businesscenter/article/257231/eight_new_features_in_ubuntu_linux_1210_quantal_quetzal_alpha_1.html
  62. ^ a b c d e f RollingLTSEnablementStack, Ubuntu wiki, 13. september 2018, besøkt 3. mars 2019
  63. ^ «GroovyGorilla/ReleaseSchedule - Ubuntu Wiki». wiki.ubuntu.com. Besøkt 26. april 2020. 
  64. ^ «Requesting CDs from ShipIt» (på engelsk). Arkivert fra originalen 24. august 2006. Besøkt 23. juli 2007. 
  65. ^ «ShipIt comes to an end» (på engelsk). Besøkt 13. mars 2024. 
  66. ^ «System Requirements». Canonical. 
  67. ^ The Ubuntu Story. «Components» (på engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 16. mars 2006. 
  68. ^ The Ubuntu Story. «Licensing» (på engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 29. juni 2006. 
  69. ^ «UbuntuBackports» (på engelsk). ubuntuforums.org. Arkivert fra originalen 19. mars 2016. Besøkt 16. mars 2006. 
  70. ^ a b c d «Ubuntu Home Page» (på engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 23. juli 2007. 
  71. ^ «Ubuntu on Dell» (på engelsk). Canonical Ltd. Besøkt 23. juli 2007. 
  72. ^ www.dell.no/ubuntu[død lenke]
  73. ^ Metapakken: ubuntu-minimal
  74. ^ Metapakken: ubuntu-standard
  75. ^ Metapakken: ubuntu-sounds
  76. ^ Metapakken: ubuntu-desktop
  77. ^ MarkRamm (4. november 2005). «DapperStandardBase» (på engelsk). ubuntu-wiki. Besøkt 11. juli 2007. 
  78. ^ Metapakken: kubuntu-desktop
  79. ^ Metapakken: xubuntu-desktop
  80. ^ Metapakken: edubuntu-desktop
  81. ^ Metapakken: edubuntu-menus
  82. ^ Metapakken: ubuntustudio-audio
  83. ^ Metapakken: ubuntustudio-audio-plugins
  84. ^ Metapakken: ubuntustudio-graphics
  85. ^ Metapakken: ubuntustudio-video
  86. ^ Metapakken: ubuntustudio-desktop
  87. ^ Distrowatchs hjemmeside
  88. ^ «DistroWatch: Linux Distribution Popularity» (på engelsk). DistroWatch. Besøkt 27. mai 2006. 
  89. ^ «LinuxWorld Expo UK 2005» (PDF) (på engelsk). Linux-Magazine. Besøkt 9. mai 2006. 
  90. ^ «Ubuntu - A New Approach to Desktop Linux» (på engelsk). ReviewLinux.com. Arkivert fra originalen 10. mai 2006. Besøkt 9. september 2006. 
  91. ^ Tom Adelstein (19. april 2005). «Linux in Government: Linux Desktop Reviews, Part 6 - Ubuntu» (på engelsk). LinuxJournal. Besøkt 9. mai 2006. 
  92. ^ Falguni Bhuta (29. desember 2006). «Linux: Ubuntu Founder On Desktop Innovation» (på engelsk). RedHerring. Arkivert fra originalen 19. februar 2007. Besøkt 23. juli 2007.  krever registrering
  93. ^ «Robster» (21. april 2007). «Ubuntuservers victim of Feisty poplarity» (på engelsk). spreadubuntu.co.uk. Arkivert fra originalen 8. februar 2009. Besøkt 23. juli 2007. 
  94. ^ ««Ubuntu is more interesting than boobs!»» (på engelsk). Caffeine overdose. 17. august 2006. Arkivert fra originalen 20. september 2008. Besøkt 23. juli 2007. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ubuntu_(operativsystem)&oldid=24728173»