Utdannelse

«Utdanning» omdirigeres hit. For tidsskriftet, se Utdanning (tidsskrift).

Barn i et barnehagerom i USA.

Barn i grunnskoleen i Xinjiang, Kina

Piker i en videregående skole i Irak

En forelesningssal i New York

Jan Steen (1672)

Protest i Hongkong mot nasjonalt innhold i utdanning.

Utdannelse, eller utdanning, refererer til spesifikke ferdigheter og kunnskaper, foruten å utøve «god dømmekraft» som oppnås via læring og mestring. I Norge brukes begrepet i dagligtale gjerne synonymt med begrepet høyere utdannelse, altså utdannelse ut over videregående skole, men definisjonen favner all læring av ferdigheter og kunnskaper. Den russiske psykologen Lev Vygotskij definerte utdannelse som «fostring av individet til forståelse av den kulturelle begrepsverden».

Utdannelse bedrives i en rekke ulike former verden over, og alles rett til utdannelse regnes som en menneskerett og er FNs fjerde bærekraftsmål. Jenter er i mindretall i skolen i lavinntektsland, og utgjør over halvparten av barna som ikke går på barneskolen.

Ifølge en internasjonal standard er utdanningssystemet som regel delt inn i grunnskole, sekundærskole (et stadium tilsvarende videregående skole), og høyere utdannelse, som kan være høyskole eller universitet. I tillegg til dette kommer utdannelse i tidlig barndom, førskole. Sekundærskolen kan være en yrkesskole, et gymnas eller forberedende skole innenfor universitet. I mange land fins også mulighet for voksenopplæring, samt spesialskoler og særskoler. I noen land er det også muligheter til hjemmeundervisning som alternativ til vanlig skole.

Skoler og universiteter kan være allmenne (statlige eller kommunale) eller private, eller de kan drives i form av friskoler. Utdannelse utenfor det tradisjonelle utdanningssystemet gis også av andre organisasjoner, for eksempel bedrifter, samfunn, fagforbund, og folkebevegelser. En fullført utdannelse avsluttes som regel med en eksamen, en oppgave eller en legitimasjon, der det utdeles vitnemål, fagbrev og/eller en oppnådd grad.

Formell utdannelse

Formell utdannelse refererer til retten en utdanning eller eksamen som gir til yrkesutøvelse eller videre utdanning. Den opparbeidede rettigheten vil være basert på de evner, kvalifikasjoner eller kompetanse utdanningen eller eksamen har gitt.

En formell utdannelse skjer oftest på en systematisk måte, oftest emnevis. Den foregår på ulike måter, med så forskjellige modeller som en lærer (underviser) for hver student, eller flere studenter per lærer (elevsystem), på arbeidsplassen ved hjelp av en erfaren person i yrket (mentor), eller en kombinasjon av det praktiske og teoretiske (lærlingeprogram).

I elevmodellen foregår ofte utdannelsen i spesielle lokaler for utdannelse (dog finnes det ulike former for fjernundervisning). Sammen med lærerne (lærerkollegiet/fakultetet) utgjør disse lokalene en utdannelsesinstitusjon. Disse institusjonene kan bære ulike betegnelser som skole, høyskole, lycée, gymnas, institutt, akademi og videre.

Alle disse institusjonene har de siste 200 årene benyttet seg av ulike prøver (examina) for å fastslå hvor mye av emnet studenten har tilegnet seg. Dette gjelder også doktorgraden i mange land. Dog har de mer klassiske universitetene krav om en selvstendig avhandling (med forskning) for å oppnå doktorgraden. Det foregår da en såkalt disputas (vurderende diskusjon) med en opponent (som er en anerkjent akademiker innenfor området) til avhandlingen.

Bedrives det forskning ved institusjonen kvalifiserer de ofte til å være universitet. Både høyskoler og universitet tildeler akademiske grader.

Bachelor- og mastergrad

Fullført formell utdannelse gir i hovedsak en bachelorgrad etter tre år og en mastergrad etter fem år med utdanning. Bachelorprogram tilbys ved de fleste høgskoler og universitet i Norge, mens masterprogrammene er litt færre og mer spesialiserte. I 2018 hadde 33,4 prosent av Norges befolkning utdanning på høyere nivå, der 23,7 av disse hadde kort utdanning, mens 9,7 prosent hadde lang utdanning, inkludert doktorgrad.

Profesjonsutdanninger er utdanninger som leder til bestemte yrker, for eksempel medisin, psykologi og jus-studier.

De fleste studiesteder tilbyr både enkeltemner, årsstudium, bachelorprogram, masterprogram, doktorgrader samt etter- og videreutdanning. Lærestedene kan være offentlige eller private, der universitetene og de fleste høyskolene er offentlige, mens en del fagskoler er private. Som student er man i Norge støttet av Lånekassen til utgifter under studentperioden, så lenge studieprogrammet er godkjent av Lånekassen, og så lenge man som student består eksamen.

Opptak til høyere utdanning

I Norge må man ha fullført videregående opplæring for å få generell studiekompetanse. Denne kan oppnås på flere måter. Det mest vanlige er studiespesialiserende program, yrkesfaglig opplæring med påbygg til generell studiekompetanse eller opptak gjennom 23/5-regelen. Under denne regelen må man være fylt 23 år, kunne dokumentere fem års praksis og i tillegg ha bestått de seks studiekompetansefagene norsk, engelsk, matte, naturfag, samfunnsfag og historie.

Man kan også oppnå generell studiekompetanse av høyere utdanning eller toårig fagskole. Personer uten generell studiekompetanse kan søke via realkompetanse, der kravet er å dokumentere fem års relevant praksis til studiet man søker seg til. Søkeren må også være over 25 år.

Inflasjon i utdannelse

Studier viser at det har gått betydelig inflasjon i krav om universitetsutdannelse for stillinger som før ikke krevde det. Ansatte med universitetsutdannelse produserte heller ikke mer, enn ufaglærte, i samme type stillinger. Derimot kostet de arbeidsgiverne mer, både i høyere lønn og at de oftere skiftet jobb. Cathrine Krøger, med hovedfag i idéhistorie, og utdannelse som sykepleier, har kritisert sykepleierstudiet for å være «keiserens nye klær», og hevder «Den akademiserte delen har null verdi på klinikken,». Journalist Eva Grinde mener Krøgers kritikk er en del i et større mønster, som viser at det i Norge er skepsis til konkrete, praksisnære utdannelser.

Yrkesutdannelse

Yrkesutdannelse er grunnleggende utdannelse for å være i stand til å utføre arbeid innenfor et bestemt yrke. Over tid skjer det endringer i måten skolesystemet er organisert på. I tillegg endres omfanget av undervisningen, og det skjer forskyvninger i antall mennesker som arbeider innen yrkessektorer som forvaltningen, primærnæringene, industrien, handelsnæringen, håndverk og andre grupper.

Historisk har Norge hatt en periode med sterk kategorisering av yrkesutøvere etter utdannelse, spesielt i den siste delen av forrige århundre frem til 1994. Yrkene ble da plassert i kategori i skolesystemet etter om det var en akademisk retning, en merkantil retning eller en yrkesfagretning, og skolene var organisert tilsvarende. Fremdeles finnes denne strukturen i skolesystemet, men alle videregående skoler bruker i dag navnet videregående skole, og forskjellene finnes i skolenes tilbud av undervisningsretning.

Handelsskole

Handelsskolen ga undervisning av forskjellig varighet. Kort fantes disse alternativene:

• Ett- eller toårig handelsskole
• Handelsgymnas

Handelsgymnaset kvalifiserer til videre studium innen handelsfag.

Yrkesskole

Kaptein og los i styrehuset på den finske passasjerferja Kristina Regina. I bakgrunnen står en styrmann og rormannen.

Yrkesskolen var orientert mot håndverksarbeid. Utdannelsen bestod av teoretisk og praktisk skole og gjennomføring av fagprøve i et bestemt yrkesfag. I yrkesfagene tas også mesterbrev som gir kvalifikasjon til å drive håndverksbedrift som egen næringsvirksomhet, avhengig av hva som gjelder i forskjellige yrker.

Sjømannsskole

For andre yrker finnes det en historie med forskjellige tema involvert. Norge har ei historie med mange ansatte innen sjøfart, og det var tidligere en betydelig aktivitet på undervisningssektoren på skoleskip og sjømannsfag. Spesielt var det fagskoler innen:

• Skipsoffiserer
• Sjøaspiranter
• Kokker

En skipsbesetning besto tidligere av rundt 50 mann avhengig av skipstypen og skipsstørrelsen. I dag brukes generelt større skip enn tidligere og besetningen er litt redusert. Den norske handelsflåten er blant de største i verden.

Landbruksskole

En typisk amerikansk gård i Ontario, Canada

Innen landbruksfag skjer det undervisning i landbruksskoler. Landbruket har hatt en rolle som betydelig arbeidsgiver. Mekanisering og automatisering skaper endringer som rasjonaliserer landbruket på tilsvarende måte som andre sektorer i næringslivet.

Realkompetanse

Realkompetanse refererer til den kunnskap, erfaring og fagkompetanse man tilegner seg gjennom yrkespraksis, ulike former for ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid, omsorgsarbeid, praktisk utdanning eller på annen måte.

Helsegevinst ved utdannelse

Et norsk forskningsprosjekt viste at utdanning reduserer risiko for tidlig død. De som gjennomfører 12 års utdanning har om lag 24 % lavere risiko for å dø tidlig. Prosjektet ble utført som en såkalt metastudie (sammendrag av forskningsresultater), omfattet 59 land og 603 publiserte artikler. Selve artikkelen om forskningsprosjektet ble publisert i det britiske forskningstidsskriftet The Lancet.

Kategorier

• Språk
• Matematikk
• Vitenskap
• Etikk
• Kroppslære
• Religion
• Seksualitet

Skoletyper

Se også skole.

• Grunnskole
• Friskole
• Videregående skole
• Høgskole
• Teknisk skole
• Gymnasium
• Universitet
• Fagskole
• Privatskole

Utdannelsespolitikk

• Analfabetisme
• Standardisert test
• Utdannelsesreform
• Skolevalg
• Skolebestyrelse
• Kunnskapsløftet
• Reform 94

Uformell utdannelse

• Tidlig instruksjon
• Hjemmeskole

Teorier og metoder

Se også pedagogikk

• Utdanningsfilosofi
• Utdanningsmetoder
• Læremetoder

Se også

• Utdannelse i Norge
• NOKUT
• Norsk utdanningshistorie
• Europeisk utdanningshistorie
• Skole
• Informasjonskløft
• Samordna opptak

Eksterne lenker

• (en) Education – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• – Lenker om utdanning på fou.no
• Statistisk sentralbyrå: Faktaside om utdanning
• Temaside utdanning - om regjeringens utdanningspolitikk

Wiktionary: utdanning – ordbokoppføring