Hopp til innhold

Vicente Bokalic Iglic

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vicente Bokalic Iglic
Født11. juni 1952[1][2]Rediger på Wikidata (72 år)
Lanús[2]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1978–), katolsk biskop (2010–), geistlig Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetArgentina
Våpenskjold
Vicente Bokalic Iglics våpenskjold

Vicente Bokalic Iglic C.M. (født 1952) er katolsk biskop av Santiago del Estero i Argentina.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Vicente Bokalic Iglic sluttet seg til lazaristordenen den 1. mars 1970, avla løftene den 5. juni 1976 og ble presteviet av biskopen av Zárate-Campana, Alfredo Mario Espósito Castro C.M.F., den 11. april 1978, i helligdommen i barrio porteño Parque Chacabuco i Buenos Aires.

Hjelpebiskop i Buenos Aires

[rediger | rediger kilde]

Pave Benedikt XVI utnevnte ham til hjelpebiskop i Buenos Aires og titulærbiskop av Summa den 15. mars 2010. Han ble ordinert til biskop i menigheten Nuestra Señora de la Medalla Milagrosa av erkebiskopen av Buenos Aires, kardinal Jorge Mario Bergoglio S.J., den 29. mai samme år; medkonsekratorer var Andrés Stanovnik OFM.Cap, erkebiskop av Corrientes, og Mario Aurelio Poli, biskop av Santa Rosa.

Biskop av Santiago del Estero

[rediger | rediger kilde]

Pave Frans utnevnte ham til biskop av Santiago del Estero den 23. desember 2013. Innsettelsen i embedet fant sted den 9. mars året etter.

Kardinal-elekt

[rediger | rediger kilde]

Den 6. oktober 2024 kunngjorde pave Frans at han ville ta ham inn i kardinalkollegiet den 8. desember 2024.[3] Kort etter ble dato endret til 7. desember 2024.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Družina, «Papež razglasil 21 novih kardinalov – med njimi tudi Slovenec», utgitt 6. oktober 2024, besøkt 8. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b katolsk hierarki ID bokalic[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Annuncio di Concistoro l’8 dicembre per la creazione di nuovi Cardinali». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 26. oktober 2024. Besøkt 6. oktober 2024. 
  4. ^ bokalic, lest 6. februar 2024