Vitenskapsåret 1501
Utseende
Vitenskapsåret 1501 |
1499 | 1500 | 1501 | 1502 | 1503 |
Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
Samfunnsvitenskap og samfunn Konflikt | Politikk | Sport | |
Teknologi og vitenskap Vitenskap |
Andre årsmaler |
Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1501 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1501.
Astronomi
[rediger | rediger kilde]- Amerigo Vespucci tegner de to stjernene Alpha Centauri og Beta Centauri inn på kart, sammen med stjernene i stjernebildet Sørkorset, som er under horisonten i Europa.
Oppdagelser
[rediger | rediger kilde]- 25. mars - Den portugisiske navigatøren João da Nova oppdager sannsynligvis øyen Ascension.[1]
- 1. november (Allehelgensdag) - Amerigo Vespucci oppdager og navngir Baía de Todos os Santos i Brasil.
- Gaspar Corte-Real er den første kjente vesteuropeeren som går i land i Nord-Amerika i dette årtusen.[2]
- Rodrigo de Bastidas blir den første europeer som utforsker Panamaeidet.[2]
Medisin
[rediger | rediger kilde]- Et pandemisk utbrudd, som varer inntil 1587, av feber, hodepine, svette og svarttunge sprer seg over Europa. Opprinnelig blir det kalt morbus Hungaricus (ungarsk syke), men vil seinere regnes som et utbrudd av tyfus.[3]
Fødsler
[rediger | rediger kilde]- 17. januar - Leonhart Fuchs, tysk botanikere (død 1566)
- 23. mars - Pietro Andrea Mattioli, italiensk lege og botaniker (død 1577)
- 24. september - Gerolamo Cardano, italiensk matematiker og lege (død 1576)
- 1501 eller 1502 - Garcia de Orta, portugisisk lege (sefardiske jøde) (død 1568)
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]- ca. 1501 - Gaspar Corte-Real, portugisisk oppdager (født 1450)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Albuquerque, Afonso de (2001). The commentaries of the great Afonso Dalboquerque, second viceroy of India, Adamant Media Corporation, p.xx. Issue 55. ISBN 1-4021-9511-7.
- ^ a b Grun, Bernard (1991). The Timetables of History (3rd utg.). New York: Simon & Schuster. s. 223.
- ^ Garrison, Hudson Fielding (1921). An Introduction to the History of Medicine. Saunders. s. 239.