Vosso
| Vosso | |||
|---|---|---|---|
 Vosso like øst for Bolstadøyri | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommune | Voss | ||
| Nedbørfelt | 1 496,51 km²[1] | ||
| Start | samløp Strandaelvi og Raundalselvi ved Tvildemoen | ||
| – Høyde | 49 moh. | ||
– Koord.  | 60°37′49″N 6°25′46″Ø | ||
| Fjerneste kilde | nord for Uraskarfjellet, Vik | ||
| – Høyde | ca. 1 235 moh. | ||
– Koord.  | 60°56′06″N 6°37′57″Ø | ||
| – Vannstreng | bekker uten navn–Vetle Grungavatnet–Grungaelvi–Myrkdalselvi–Myrkdalsvatnet–Strandaelvi–Vosso | ||
| Munning | Bolstadfjorden ved Bolstadøyri | ||
– Koord.  | 60°38′27″N 5°57′01″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Fiksno, Dyrvo, Tverrelvi, Teigdalselvi | ||
| – Venstre | Vinjadalselvi, Raundalselvi, Bordalselvi (Gjoni), Torfinno, Rasdalselvi | ||
    Vosso (Vestland) | |||
 Vosso 60°38′27″N 5°57′01″Ø | |||
Vosso er en elv i Voss kommune i Vestland fylke (tidligere Hordaland). Elven renner 1,5 km fra Tvildemoen ved Vossevangen, der Strandaelvi og Raundalselvi møtes, gjennom Vangsvatnet og Evangervatnet før den munner ut i Bolstadfjorden ved Bolstadøyri. Mellom Vangsvatnet og Evangervatnet er elven 10 km lang. Mellom Evangervatnet og Bolstadfjorden blir den også kalt Bolstadelvi og er 3,5 km. Den anadrome strekningen er til sammen rundt 35 km og av dette utgjør innsjøene omkring halvparten.[2]
Ovenfor Vangsvatnet har Voss tre hovedgrener: Strandaelvi, Raundaldselvi og Bordalselvi. Disse elvene ble varig vernet i 1986, mens selve Vangsvatnet og Vosso nedenfor Vangsvatnet ikke inngår i vernet.[3] E16, hovedveien Bergen-Voss-Oslo, følger elven mellom Bolstadøyri og Oppheimsvatnet. Bergensbanen følger Vosso mellom Bolstadøyri og Vossevangen, og Raundalselvi mellom Vossevangen og Gravhalstunnelen.
Nedenfor Vangsvatnet har Vosso tilførsel fra flere sideelver størst er Teigdalselva med et nedbørsfelt på 147 km2. Teigdalsvassdraget er regulert og Evanger kraftverk får dessuten overført vann fra øvre del av Eksingedalen og Modalen. Kraftverk har avløp til Evangervatnet.[2] Elven har et nedbørfelt på 1 496,5 km². Vassdraget ble i 1986 vernet mot kraftutbygging i Verneplan III for vassdrag.[4]
Vossvassdraget er det største vassdraget i Hordaland.[2] Vosso er det mest vannrike vassdraget på Vestlandet etter at kraftutbygging har overført vann fra andre vassdrag. Med overføring er det reelle nedbørsfeltet 1600 km2. Vannføringen har vært målt ved Bulken (ovenfor strekningen påvirket av kraftutbygging) siden 1891. I perioden 1961-1990 økte vannføring med 13 % sammenlignet med de foregående 30 årene, vannføringen øktet på 1990-tallet. Ved flommen i 1918 sto prestegården under vann. Det er anslått at ved en såkalt 100-årsflom vil Vangsvatnet stige med over 7 meter. Rundt 1860 ble utløpet av Vangsvatnet ved Bulken utvidet av Kanalvesenet (NVE). Stadige flomproblemer gjorde at i 1991-1993 ble utløpet utvidet og Vossos løp nedenfor utløpet ble utvidet ved å sprenge bort 20.000 m3 fjell. Inngrepet i elveløpet var omstridt. Ved Bulken ble det samtidig anlagt en 50 meter bred steinterskel for å opprettholde vannsstanden i tørre perioder.[3]
Fisk
[rediger | rediger kilde]Laks vandrer gjennom Bolstadfjorden til Vosso og Vangsvatnet. Laksen i Vosso er kjent for å særlig stor (med gjennomsnitt på over 10 kg og rekorder på over 30 kg) og laksefisket i elven er omtalt i dokumenter fra 1300 da fiskerettene ble omsatt. Fra 1860 leide engelske sportsfiskere fiskerettene i elven. Den engelske bryggerieieren Charington kjøpte et gårdsbruk på Bolstad og bodde der i lange perioder om sommeren. Laksen var en viktig ressurs og da de engelske sportsfiskerne var en viktig inntektskilden for elveeierne. Fra 1980 gikk laksestammen sterkt tilbake og det ble i 1992 innført fiskeforbud. Årsaken til tilbakegangen er usikker. Lakselus og rømt oppdrettslaks antas å være viktige årsaker. Vossolaksens tilbakegang falt i tid sammen med vekst i oppdrett, sjøfiske med drivgarn, sur nedbør, kraftutbygging, regulering av Vangsvatnet og veibygging. Laks av Vosso-stammen bevares for fremtiden i Direktoratet for naturforvaltnings anlegg i Simadalen. Inntil 2019 var det i alt brukt 200 millioner kroner på å få laksen tilbake uten særlig resultat.[5][6][7]
Det er ikke kjent hvorfor laksen i Vosso blir så stor. En mulig forklaring er at den sammenlignet med andre laksestammer oppholder seg lenger i sjøen før den går til elven for å formere seg. Laksen går til Voss klekkeri Strandaelvi og til Palmafossen i Raundalselvi. Ved Palmafossen ble det anlagt laksetrapp på 1950-tallet med usikker effekt.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 24. juli 2017
- ^ a b c Haugen, Thrond O.; Kristensen, Torstein; Nilsen, Tom Ole; Urke, Henning Andre (2017). «Vandringsmønsteret til laksesmolt i Vossovassdraget med vekt på detaljert kartlegging av åtferd i innsjøsystema og effektar av miljøtilhøve». MiNA fagrapport. Norwegian University of Life Sciences, Ås. 41. Besøkt 6. april 2020.
- ^ a b c William Helland-Hansen (2004). Naturhistorisk vegbok. Nord 4. ISBN 8273260615.
- ^ «062/1 Vossavassdraget». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 15. oktober 2021.
- ^ Gjerdåker, Johannes (1999). Levande landskap: Vossebygdene - Granvin - Nærøydalen. Voss: Voss veksel- og landmandsbank. ISBN 8271282875.
- ^ Berglihn, Harald (28. mai 2019). «Har brukt 200 mill. på å redde sagnomsust laks – gir opp». www.dn.no. Besøkt 2. november 2019. «Kollapsen i bestanden av Vossolaks falt sammen med både kraftig økning i oppdrett i fjordene og omfattende kraftutbygging samt betydelig fiske i sjøen med drivgarn og kilenøter, sur nedbør, senking av Vangsvatnet ved Voss og veibygging. Særlig lakselus og rømt oppdrettslaks ble utpekt som de store synderne, og fra 2001 ble smolt forsøksvis slept forbi oppdrettsanleggene og ut til havet i regi av Redningsaksjonen for Vossolaksen.»
- ^ https://www.bt.no/nyheter/okonomi/i/lMQKe/vosso-laks-i-troenderasyl