Wikipedia:Tinget/Arkiv/2009-30

Arkiv

Tidligere arkiv

Før 2007, 2007, 2008, 2009
2010, 2011, 2012, 2013
2014, 2015, 2016, 2017
2018, 2019, 2020, 2021
2022, 2023

2024

januar, februar, mars, april
mai, juni, juli, august
september, oktober

Moskeer, bedehus og andre menighetssamlingssteder

Vi er i løpet av dagen blitt beriket med en artikkel om Halden Moskéen, som er et ombygd våningshus tilpasset bruken. For meg tilsvarer dette et menighetshus eller bedehus (flere hundre utover det ganske land, mange nesten nedlagt, bortsett fra en årlig basar eller to - og stort sett dekket med en generell artikkel). Moskeen i Halden er ikke den første eller største, ei heller spesielt bygd/ombygd utover det nødtørftige. Mitt spørsmål til drøfting: er alle slike forsamlingshus like leksikale? Kan vi finne rimelige kriterier, hvis svaret er nei? Bjørn som tegner 19. jul 2009 kl. 15:47 (CEST)

Kanskje dette er en diskusjon for slettesiden? Trenger ikke å stemme for sletting for å legge inn et tvilsomt tema til vurdering. Ooo86 19. jul 2009 kl. 16:00 (CEST)

Mitt forslag er å ha en samleartikkel om moskeer i Norge. Å ha en artikkel for hvert eneste bedehus og moske osv blir for drøyt, synes jeg.KEN 19. jul 2009 kl. 16:43 (CEST)

Å ta slike per slettediskusjon(er) blir lett krangel. Bedre å ta en prinsippdiskusjon, der KEN har en mulig, og trolig brukbar løsning. Jeg ser parallellitet til mange andre private foretak, der hovedsaken er leksikal, mens detaljene ofte er på grensen. Men da bør en gå opp en grense først. Bjørn som tegner 19. jul 2009 kl. 17:04 (CEST)

Jeg er litt redd for at utgangspunktet her er manipulerende. Hvis sammenlikningen moské < - > bedehus slukes rått, får vi en helt annen oppfatning enn ved sammenlikningen moské < - > kirke. Skal vi vurdere samleartikler som f.eks. Kirker i Akershus ? TorSch 19. jul 2009 kl. 18:00 (CEST)

Da vi omtaler kirker er vel dette som kirkebygg og ikke ethvert sted som brukes eller er brukt til kirkelige handlinger eller bønn? I nevnte eksempel er det vel snakk om et hus som brukes til moské, ikke et moskébygg eller en menighet. Eller leser jeg feil da? En moské som sådan er vel på linje med kirker rundt om. Ooo86 19. jul 2009 kl. 18:11 (CEST)

Vi må vel definere hva en moske er, er det samme som bedehus/menighetshus, eller kirke ? KEN 19. jul 2009 kl. 18:29 (CEST)

En moské (arabisk مسجد masġid) er et muslimsk sakralbygg for bønn og koranstudium. Jeg syns vi kan ha artikler om slike bygninger og ville heller oppfordre skribenten til å legge inn bilder i artikkelen enn å slette den. Det er også interessant å se hvordan en bygning blir tilpasset for å fungere som en religiøs bygning. Nina 19. jul 2009 kl. 18:37 (CEST)

Antallet kirker, klostre, moskéer, templer, ol. i verdens land åpner for 100 000-vis av potensielle artikler allerede. Da den siden vi snakker om rent faktisk er i bruk som moské mente ikke jeg at vi burde slette den, men hvor grensen for å være et artikkelverdig religiøst forsamlingssted går, er vel ikke helt klart fastsatt? Ooo86 19. jul 2009 kl. 18:54 (CEST)

Moskeen i Halden er antrakelig den eneste i hele nedre Oestfold. Sletter vi den, boer vi ogsaa slette samtlige artikler om kirker i regionen. En moske er aa sammenlikne med en kirke, ikke et bedehus. Forskjellen er at baade moske og kirke har en prest/imam som er profesjonell og stedlig forstander for kirken/moskeen. Sletting av Haldenmoskeen ville saa langt jeg kan forstaa representere en uhyre streng terskel for artikler. Det er et titalls kirker og skoler i Haldendistriktet som alle regnes som leksikalske, saa da har vi ogsaa rom for en eneste moske. Bjoertvedt 19. jul 2009 kl. 19:49 (CEST)

Vil si at vi omtaler kirkene ikke først og fremst som religiøse bygninger, men som bygninger med historie, og som ofte inneholder mye kunst. Ikke sikker på hvordan moskéen i Halden er bygd opp, men de bygningene jeg har sett (hovedsaklig i Egypt) har det i hvertfall ikke manglet utsmykning på, og jeg syns at de uten problemer bør kunne ha egne artikler på Wikipedia. Laaknor 19. jul 2009 kl. 19:53 (CEST)

Men vi unnlater ikke aa notere "stygge" kirker, eller skoler. Saa det er vel et uavklart spoersmaal hvorvidt vi egentlig omtaler kirkene eller kirkebygningene. Og apropos historie, vi har jo ogsaa med helt nye kirker som ikke har noen historie, derav saakalte "arbeidskirker". Alt i alt synes jeg vi skal vaere veldig forsiktige med aa forskjellsbehandle. Dessuten - mange kirker staar nesten helt tomme soendag, mens moskeene vieker mer enn overfylte. Saa leserreevansen er likt fordelt. Mvh, Bjoertvedt 19. jul 2009 kl. 20:23 (CEST)

Kirkebygg omtales utfra at dette representerer historie og verk. Menigheter omtales utfra relevans. Dette har ytterst lite med hvorvidt noe er oppfattet som subjektivt stygt og pent. For eksempel er Oslo Kristne Senter omtalt som en menighet mens bygget har liten interesse for oss. Derimot har det en forhistorie som industribygg for Tandberg. Det finnes relativt få bygg som har en historie primært som moske, derimot finnes det flere muslimske menigheter. Byggene har dermed liten interesse, men fordi menighetene i noen tilfeller er av Norges største så har de relevans. — Jeblad 19. jul 2009 kl. 21:28 (CEST)

Fornuftig av Bjoertvedt. Redigerer i kirketiden selv, jeg. Kanskje poenget da må være at denne bruken som kirke/moské/osv må være eller ment å bli litt permanent, dvs. avgrense mot mer tilfeldig og kortvarig bruk av et lokale til religiøse formål. De relevanskriteriene vi har i ulike sammenhenger er ikke alltid etter ordlyden egnet til å avgjøre om en artikkel bør inn eller ikke - et regelsett som gir svar på alt er ikke greit å få til. En diskusjon som dette vil kanskje derfor heller ikke få noen konklusjon, og jeg vil igjen foreslå at mulige tvilstilfeller vurderes for seg og konkret som en vanlig slettediskusjon. Dukker det opp mer tvilsomme artikler så risikerer man jo uansett at disse må vurderes en gang. Vi har artikler om klippekirker og bedehus fra før, så dette er ikke lett å behandle under én overskrift. Ooo86 19. jul 2009 kl. 21:37 (CEST)

La det først være sagt: jeg ønsket og ønsker ingen forskjellsbehandling. Men menigheter og menighetsbygg er et mangfoldig tema.

Noen steder i Norge virker det som det er korset på taket som er forskjellen på gamleskolen og bedehuset, f.eks. Mange hvite trekirker er ytre sett så like utseendemessig, at en må være ekspert for å se forskjellen ( - men så var det innsiden, da.) Selv i Frankrike var kirkene mere forskjellige fra landsby til landsby (lete lenge for å finne to like klokketårn).

Også Frelsesarmeen og Pinsemenigheten holder seg med ansatte ledere og eget hus - er det nok? Mitt skjønn: kun dersom der kan knyttes noe annet til, enten det er utseende eller historikk.

Flytting og gjenbruk er ikke uvanlig. Både bedehuset og Frikirken i Flekkefjord er flyttet fra sine gamle lokaler, og holder nå til huse i tidligere Samvirkelaget, respektive «Sørlandskroa» (ikke ukjent for lesere av Se og Hør?). Arkitekturen begge steder er tidstypisk, men ikke mere, så her har vi mulighet for en grenseoppgang. Er ingen, en eller begge notable?

Jeg aner at moskebegrepet er noe videre enn vi i dag tolker kirkebegrepet (mere a la sjømannskirke?), og at vi nærmer oss «bedehusgrensen» i en del tilfeller som ikke er omskrevet her - ennå. Bergensmoskeen er nå underveis, etter en noe omflakkende tilværelse, der omtale etter mitt skjønn ville være prematur. Også her har jeg oppfattet at det er ombygning/ominnredning som er på tale.

Fast tilsatt leder er vel noe usikkert som enekriterium, se ovenfor. Et av de stilmessig fineste sakrale byggene jeg kjenner til er et gravkapell (my POW). Bjørn som tegner 19. jul 2009 kl. 21:51 (CEST)

Arkitektur anses som leksikalt for kirker. Dette gjelder nok også menighetshus, men der spiller dessuten det kulutrelle og størrelsen på menigheten inn. For moskeer må nok begge disse forhold ha betydning i tillegg til nyheten i det norske kulturbildet. Moskeer vil etter min mening være leksikale i Norge. 80.202.73.42 20. jul 2009 kl. 23:35 (CEST)

Mitt instinktive svar på spørsmålet er at vi må gjøre slik vi i dag gjør med kirker av ulike konfesjoner. Når de blir tatt i bruk på permanent basis godtar vi dem. Det blir holdt massevis av gudstjenester i gymsaler og på grendahus og lignende i nye byggefelt nå for tiden. Disse er ikke noe vi skriver om. Når/om man får en kirke, skriver vi om den. Ofte med en gang. Slik er det vel også naturlig å gjøre det med moskeer. Den i Løkkeveien i Stavanger er ikke notabel, fordi det er en middlertidig løsning, mens den som skal bygges i Bergen blir notabel fordi den er permanent. Bedehus kan vel ofte likestilles med samfunnshus og ungdomshus, vil jeg tro, uten at jeg skal tenke så mye mer rundt det. Mvh 3s 21. jul 2009 kl. 10:43 (CEST)

Om noen arbeidet systematisk med bedehus, skrev om arkitekturen og hadde bilder som kunne fortelle hvordan bygningen så ut så kunne vi samle et helt unikt materiale på Wikipedia og da vil det være relevant. Om vi får små stubber som ikke inneholder noe særlig mer informasjon enn at her er et bedehus så er det mindre relevant. Jeg vet ikke om noen bøker som dekker bedehusarkitekturen ut over et eksemplar som er i Gamle Bergen.

Når det gjelder moskeer så er dette en relativt fersk bygningstype i Norge og om vi skriver om de som dukker opp, skikkelige artikler med bilder, så vil vi kunne bygge opp en oversikt som vil gjøre dem relevante. For at en bygning skal kunne fungere som en moske så må det foretas noen bygningsmessige tilpasninger og å kartlegge disse med bilder og tekst vil være interessant. Om det bygges nye moskeer så er de selvfølgelig relevant for et leksikon. Jeg er veldig redd for at vi hele tiden sier at dette er relevant og dette er ikke det uten å sa på hva som står i den enkelte artikkelen. Om en artikkel om disse bygningstypene er godt skrevet så kan jeg ikke se at den faller utenfor relevanskriterier. Jeg mener heller ikke at vi SKAL skrive om hvert bedehus og hver moske systematisk over hele verden, men når det dukker opp artikler så må vi avgjøre dette ut fra kvaliteten på artikkelen. (Har aldri hørt om en notabel bygning så vennligst ikke bruk dette begrepet i denne sammenheng)Nina 21. jul 2009 kl. 13:06 (CEST)

Med et lite skråblikk på diskusjonen om hvilke artikler vi sletter og hvilke vi beholder, synes jeg en slik artikkel bør stå. Wikipedia er ikke til for vår skyld, den er til for at folk som lurer på noe skal kunne finne svar. Jeg ser for meg at det er en del mennesker der ute som er nysjerrige på hva som skjer i sammenheng med bygging av moské i Halden, og som derved gir artikkelen livets rett.Petter Bøckman 21. jul 2009 kl. 14:57 (CEST)

Enig med Petter Bøckman, og gidder noen å skrive den artikkelen så gidder noen å lese den. Selv er jeg hverken interessert i religion eller idrett, men mange er og så lenge det er mulig å finne skriftlige kilder så vi ikke bryter vår grunnregel om ingen original informasjon, så mener jeg det bør få stå så lenge det forholder seg til våre generelle regler. Mangelen på skriftlige kilder vil uansett sørge for at GisleHs mareritt om Wikipedia = WorldWideWeb ikke blir virkeliggjort og det vi kan tjene på å ikke slette denne (og andre artikler) er flere bidragsytere og flere lesere. Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 16:39 (CEST)

Frie bilder fra FrP

Våre alles favorittparti, FrP, har vært så generøse at de har gjort en ganske stor bildebase fritt lisensier under «Creative Commons Attribution 3.0». Bilder der fotografen er kjent skal krediteres «<Fotografens navn>, FrPMedia», og der fotografens navn ikke er kjent skal krediteres «FrPMedia». Bildene finnes på http://www.frp.no/bildebank (Trykk på gjestelogin nederst i meldingsboksen midt på skjermen) eller på http://www.flickr.com/fremskrittspartiet , jeg har bedt om at de retter opp lisensmeldingen som ligger på flickr (den viser/viste "All rights reserved"). Jeg har også spurt pent om de ikke har noen mer historisk interessante bilder de kunne frigi.

Når man laster opp bilder fra bildebanken til Wikimedia Commons kan man med fordel legge til malen {{OTRSPermission|ticket=https://ticket.wikimedia.org/otrs/index.pl?Action=AgentTicketZoom&TicketID=3320605}} under "Permission" {{FrPMedia}}. Her er det vel også på sin plass å bruke {{byline}} når man plasserer bildene i artikler.

Jeg håper dette kan inspirere andre, minst like godt likt, politiske partier og organisasjoner til å følge i samme fotspor. La oss også prøve å bruke denne sjansen til å vise at vi tar tak i det og faktisk bruker bilder folk frigir. -- Hans-Petter 14. jul 2009 kl. 12:59 (CEST) oppdatert 16. jul 2009 kl. 13:20 (CEST)

En god del bilder er allerede lastet opp, og jeg holder på med å laste opp flere. Bildene kan merkes med {{FrPMedia}}, og får riktig lisens og OTRS-melding. Laaknor 14. jul 2009 kl. 13:25 (CEST)

Bruk av malen {{FrPMedia}} er en enorm fordel. Det er nesten så du (Hans-Petter) bør rette opp innlegget ditt slik at du ikke nevner malen permissionOTRS i det hele tatt. —Kjetil_r 14. jul 2009 kl. 13:29 (CEST)

Hvor blir bildene lagt? Jeg kan eventuelt være med å koble de til artikler. Det hadde vel vært en ide å utfordre de andre partiene på dette, dvs si noe i retning at Dette har FRP gjort, hva med om ditt parti gjør det samme for å bidra til spredning av fri kunnskap?. Ulf Larsen 14. jul 2009 kl. 13:59 (CEST)

Bildene blir lagt på commons i kategorier under commons:Category:Fremskrittspartiet. Du kan også se hvilke bilder det gjelder v.h.a. Lenker hit, eller ved å se på bidragslista mi som inneholder en god del til nå. Jeg har foreløpig konsentrert meg om bildene fra bildebanken da endel av disse bildene er bra nok til å bruke i infobokser, mens bildene på flickr nok er bedre å ha i løpende tekst. Laaknor 14. jul 2009 kl. 14:05 (CEST)

Det skal nevnes at Rødt har publisert frie bilder som skal brukes i valgkampsammenheng på Flickr-konten til Rødt. Ser at allerede mye er brukt på artikelene om Rødt og da spesielt på politiker-artikler (se Rødt-kategorien på Commons), men tror framdeles at det er endel som kan brukes. Bricklayer 14. jul 2009 kl. 17:40 (CEST)

Det stemmer, og også Venstre har vært flinke. Er litt skuffet over mitt eget parti, Høyre, på dette punktet, og et parti med så lang historie som vårt ville vært svært bra å ha historiske bilder fra. Jeg støtter forslaget om å oppfordre de øvrige partiene med utgangspunkt i FrPs tiltak, som selvsagt er kjempebra. – Erik, 14. jul 2009 kl. 19:59 (CEST)

Tidligere er det argumentert med at opprinnelsesmerking og lisensmerking skal holdes adskilt. Er det kommet noen avgjørelse på at disse kan slås sammen? — Jeblad 14. jul 2009 kl. 20:24 (CEST)

Har nå laget en arbeidsliste over artikler vi har som er kategorisert i Frp-kategorier, og som ikke har bilder. Denne ligger på Toolserver.org. Laaknor 14. jul 2009 kl. 23:28 (CEST)

Flott gjort av Fremskrittspartiet aa gjoere dette. Vi maa oppfordre andre partier til aa gjoere det samme! Og bedrifter! Bjoertvedt 19. jul 2009 kl. 20:24 (CEST)

Har (på nytt) tatt kontakt om dette for Høyre, men har ikke fått noe respons enda. Skal si i fra når jeg får svar. Mvh Røed (d) 23. jul 2009 kl. 19:02 (CEST)

Nazi

Jeg vil oppfordre til vi begrenser bruken av ordet «nazi» med tilhørende bøyninger/varianter. Ordet er nedlatende og seierherrenes språk, og et ekko av både krigspropagandaen og (den prisverdige - etter min ringe oppfatning) «de-nazifiseringen» av Tyskland etter krigen. Slik sett har dette ordet hatt (og har?) en politisk funksjon, bruken av det er ladet og ment slik, og slikt prøver vi å unngå på Wikipedia. Det riktige begrepet må være «nasjonalsosialisme» med tilhørende bøyninger/varianter, som også artikkelen vår heter. Det er i denne sammenheng interessant at de sovjetiske myndighetene og -propaganda brukte i stor grad betegnelsen «fascistene» om sine tyske nasjonalsosialistiske motstandere, da de ikke ønsket denne besudlingen av begrepet «sosialisme». Særlig reagerer jeg på bruken av betegnelsen «Nazi-Tyskland» (som er en omdirigering) i infobokser, spesielt sleivete synes jeg det blir det står sammen med . Her burde det bare stå Tyskland, eller helst Tyskland. Vi bruker da ikke slike kallenavn på andre land/regimer? Motforestillinger? PaulVIF 22. jul 2009 kl. 09:54 (CEST)

Tiltres ! Friman 22. jul 2009 kl. 10:21 (CEST)

Jeg er litt enig og litt uenig, spesielt uenig ang flagg. I oppstillinger/lister med våpen eller annet militært materiell hvor en bruker flagg for å vise hvilket land objektet er produsert i, er det vesentlig hvilket flagg man bruker, om det er produsert før Mal:DEU1918 under Mal:DEU1945 eller rett etter Mal:DEU1949 andre verdenskrig. Da jeg skriver mye artikler innen det militære og om våpen har dette sin historie, og flaggene er en del av dette. Greit at historien er forferdelig, men vi kan ikke fjerne den. Å glemme er første skritt for at den skal bli gjentatt. Ser ikke noe problem å bruke «nasjonalsosialisme» istedenfor nazisme, og «Det tredje rike» istedenfor Nazi-Tyskland. KEN 22. jul 2009 kl. 10:29 (CEST)

Enig meg KEN her. Det er like greit å kalle en spade for en spade. Petter Bøckman 22. jul 2009 kl. 10:45 (CEST)

Jeg kjenner bare Nazi Nøff og jeg har aldri hørt andre navn på ham. Et navn må man jo ha. SOA 22. jul 2009 kl. 10:58 (CEST)

Tror også Kristoffmisbruker Robin ville ha satt pris på historisk korrekthet. Jeg imidlertid ikke noe stort problem i «Nazi-Tyskland», men jeg kan være enig i at «Tyskland» eller «Det tredje riket» er mer korrekt uansett. Jeg støtter derfor PaulVIFs forslag. Erik 22. jul 2009 kl. 12:40 (CEST)

Takk for respons! Jeg uttrykte meg kanskje litt klønete mht flagg. Jeg mener vi skal bruke disse flaggene:

• 1871-1918:
• 1919-1933:
• 1933-1945:
• 1945-1949:
• etter 1949: , eventuelt , ref også vår artikkel Tysklands flagg PaulVIF 22. jul 2009 kl. 12:55 (CEST)

Ja vel? Er det vanlig praksis her inne å bruke forskjønnende omskrivinger (som dette er) hvis noe kan virke støtende? Solas 22. jul 2009 kl. 13:59 (CEST)

I dette tilfellet tror jeg Paul tenker på to andre forhold - blomsterspråk og utslitt uttrykk. Å bruke en -isme er ikke særlig presist. SOA 22. jul 2009 kl. 14:26 (CEST)

Det er ganske tungvindt å skrive nasjonalsosialistene, og så må en lenke til nasjonalsosialisme, slik: [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]]. Så det er nok en grunn til at de ble kalt for nazi (forkortelse). KEN 22. jul 2009 kl. 14:42 (CEST)

Prat om "blomsterspråk" og "utslitte uttrykk" (SOAs mening) blir en avsporing. Nazist/Nazi-Tyskland er klart mest brukt og bør således benyttes, jf. vårt eget regelverk. Det er ingen grunn til å (konsekvent) skrive ordet helt ut. Solas 22. jul 2009 kl. 15:14 (CEST)

Jeg ser ikke det helt problematiske her. Hvis det er det det er, er det ingen grunn til å kalle det noe annet. Er det derimot noe annet er det heller ingen grunn til å kalle det noe det ikke er. Hva gjelder nazi, så er vel ikke det noen uvanlig forkortelse heller, selv om det også kan uttrykkes på andre måter. Jeg tror ikke det vil forvirre særlig i alle fall - hva slags Tyskland det er snakk om bør fremgå klart uansett navnevalg. Ooo86 22. jul 2009 kl. 15:27 (CEST)

Å være eller ikke være må være som det som er hvorom det er som det er. SOA 22. jul 2009 kl. 15:45 (CEST)

Støtter Solås.Ezzex 22. jul 2009 kl. 16:32 (CEST)

Her bør det skilles mellom forskjellige sammenhenger, men jeg er enig med PaulVIF i at Nazi-Tyskland er et kallenavn som er problematisk. Skriver man om Tyskland som stat, f.eks. innen geografi eller som folkerettssubjekt, bør man bruke det korrekte statsnavnet (dvs. den kortformen av det som vanligvis brukes på norsk, Tyskland). Statsborgerskap og tilsvarende bør også angis som Tyskland. Skriver man spesielt om de nazistiske/nasjonalsosialistiske myndighetene er uttrykket Nazi-Tyskland (en sammenstilling av (forkortelsen for) navnet på det regjerende partiet og statsnavnet) mindre problematisk, om enn litt uformelt. Mer riktig blir det med "den nasjonalsosialistiske regjeringen i Tyskland" og varianter av dette. Siden nasjonalsosialisme er et langt ord burde det gå greit å forkorte dette til nazi- i endel sammenhenger, man kan jo bruke den fulle betegnelsen en gang og kortformen i resten av artikkelen. NB: Uttrykket Det tredje riket bør ikke brukes i stedet for Tyskland, siden Det tredje riket heller ikke er noe offisielt navn, men en propagandabetegnelse. Det var ingen som var borgere av "Det tredje rike", men nazistene likte å kalle sitt eget styre for "Det tredje rike". Flagget DEU1949 var forresten bare et handelsflagg til sjøs, ikke et tysk flagg, og kan ikke brukes i maler som angivelse av statsborgerskap og lignende. Det er ingen som har hatt dette som nasjonalflagg og flagget har vel omtrent aldri vært heist på tysk jord (siden det bare ble brukt i internasjonal skipsfart en kort periode). 129.240.0.82 22. jul 2009 kl. 15:54 (CEST)

Dette er jeg uenig i.Ezzex 22. jul 2009 kl. 16:00 (CEST)

Flaggproblemstillingen er noe jeg har tenkt litt rundt før. Det er etterhvert blitt vanlig med nasjonalflagg i infoboksen for personer (noe jeg har bidratt endel til) og standarden har der vært å bruke flagget fra da begivenheten (foreksempel fødselen) skjedde. foreksempel norsk sildesalat for før 1899, svensk før 1905, Red Ensign for Canadiere før de skiftet flagg også videre. Når personen er født på slutten av krigen, slik som Gerhard Schröder, så begynner det å bli problematisk. Å etablere en lenke mellom han og hakekorsflagget er noe uheldig selvom den er korrekt. Profoss 22. jul 2009 kl. 16:06 (CEST)

For å ta det siste først: Hva hvis en hadde fått innført en standard med hakekorsmerkede (ex-)nasjonale flagg for okkuperte land, og brukte regelen om «nasjonalflagg» for fødselstidspunktet (jeg er 1942-modell norsk)? Profoss er inne på noe. Jeg tror noen hver ville betakket seg.

Ellers har jeg hatt nytte av å lenke til omdirigeringen «NSDAP|valgfri navngivning», siden alle de «entartete» var kommet i unåde i forhold til nettop nazistregimet, som da gjerne kan benevnes som sådant der og da. Men hva man bruker av benevnelser, synes jeg bør begrunnes i hva den aktuelle artikkelen dreier seg om, slik at etikettering og innhold stemmer overens. For større firmaer med lang historie, kan en se for seg tysk -> nazistisk -> tysk/internasjonalt (Både metall- og kjemiindustri har gått gjennom slike faser). Det som bør være, bør være, det som blir, blir, men bør kanskje ikke likevel? Bjørn som tegner 22. jul 2009 kl. 16:49 (CEST)

NSDAP er kun det nasjonalsosialistiske partiet, og er ikke etter min mening en stor skuff som man kan putte alt som har å gjøre med nasjonalsosialisme i. KEN 22. jul 2009 kl. 17:10 (CEST)

Jeg er enig i at en bør avgrense bruken av ordet Nazi-Tyskland, i den forstand at det oftest er tilstrekkelig å bare skrive Tyskland. Men jeg er ikke enig i at ordet er nedlatende. Tvert i mot kan ordet framheve forskjellen på Tyskland av i dag og det nazist-styrte Tyskland. I visse sammenhenger kan det være viktig å få fram denne skilnaden, for ikke å skape et inntrykk av fiendskap mellom folk. --Knut 23. jul 2009 kl. 20:46 (CEST)

Om jeg ikke husker helt feil så var det en omfattende diskusjon på engelsk Wikipedia om uttrykkene og der var konklusjonen at nasjonalsosialisme var den politiske termen og nazisme var den ideologisk definerte praksisen til NSDAP. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 22:01 (CEST)

Valgkampen på Wikipedia

En del stoff har begynt å sige inn i biografier som nok er meer valgkampstoff enn biografisk materiale. Det er nok fint om alle er på vakt og tenker etter om stoff har faktisk relevans i en biografi eller om det er noen som ønsker billige poenger synliggjort. Jeg har tatt meg friheten å hive ut «kritikk» av en politiker som brukte skaut, det var vist kvinneundertrykkende. Urk. Vi kommer til nok få en god del annet som får den nevnte kritikken til å virke både saklig og velbegrunnet. For ordens skyld, jeg komemr også til å fjerne henvisninger til trapperally og utagerende festing, – uansett politisk parti. — Jeblad 25. jul 2009 kl. 15:12 (CEST)

Slike redigeringer bør det følges ekstra godt med på, ja. Det er vel heller ikke utenkelig at morsomheter og feil som får ligge på Wikipedia kan bli en mediehistorie. Jeg mener fortsatt at denne var litt morsom. Også den om dansk TV 2 viser at vi kan få oppmerksomhet på ting som av en eller annen grunn er blitt feil. Tilløp til «politisk vandalisme», om så skulle komme, bør lukes vekk fort. På den annen side kan også oppmerksomhet rundt norsk politikk (som nå fremover) lede til at vi får flere seriøse bidrag på dette område (eller seriøse bidrag med ulike «nybegynnerfeil») Det er sikkert her som på andre felt at det gjerne er de med interesse og kjennskap som kan gi de beste bidragene. Om denne kunnskapen skyldes feks. partitilhørighet trenger likevel ikke dette å være negativt, det er mangt vi mangler fyldige artikler om, men det krever nok en gang at det følges godt med på hva som måtte komme av politisk stoff fra nye bidragsytere. Ooo86 25. jul 2009 kl. 16:11 (CEST)

Ja, vi skal være på vakt men trenger også flere artikler. jeg tror at dersom partiene ble invitert til å skrive om sine "sikre" kandidater så kunne så vi fått noen hundre nye biofragiartikler. Fremskrittspartiet har gått foran med et svært godt eksempel ved å donere bildemateriale. ved siden av å utfordre partiene til å følge eksempelet, synes jeg vi skal utfordre hvert partis informasjonssjef til å sette en solid medarbeider til å skrive korte biografier om partiets "sikre" listekandidater. Da unngår vi kandidater som skriver selv, og vi unngår "tulleartikler" eller ting som opprettes av motstandere. Bjoertvedt 25. jul 2009 kl. 23:15 (CEST)

Uansett hvem som skriver så er det alltid mulig å ta seg av bidrag som ikke oppfyller de krav som må stilles. En direkte invitasjon er således ikke særlig risikabelt, om noen vil gjøre et fremstøt med det? Er vi heldige så er noen villige til å bruke anledningen (og forstår sjangeren). Men, noen oppfordring til å skrive artikler som ikke også før valget vil være relevante og verdt omtale på Wp bør vi vel være forsiktige med. Hvis noen ønsker å legge arbeid i å få nye og forbedrede artikler denne veien kunne kanskje en politisk rødliste/«mangelliste» for dekningen av de ulike partiene følge invitasjonen (som et utgangspunkt for en slik oppfordring). Politikere kaster seg jo over diverse internettkanaler for å få ut informasjon. At man da også vil legge litt tid i å presentere fakta og bakgrunnsinfo (igjen - der hvor en artikkel er berettiget) på et såpass trafikkert sted som Wp, hadde jo ikke vært helt irrasjonelt? Ooo86 26. jul 2009 kl. 00:14 (CEST)

Davao

Vi har to artikler: Davao (provins) (tidligere Davao del Norte) og Davao del Norte (provins). Disse har også hver sin kategori: Kategori:Davao del Norte og Kategori:Davao. Er det bare å flette disse? Ssu 26. jul 2009 kl. 16:32 (CEST)

Jeg tror det går greit jeg. Profoss 26. jul 2009 kl. 20:29 (CEST)

Noen som vet hva som er gammelt og nytt navn på denne provinsen? På en-wiki står det "Davao del Norte, and once known simply as Davao". Omvendt av den norske artikkelen, m.a.o. Ssu 26. jul 2009 kl. 22:10 (CEST)