Drage

Drage fra Hopperstad stavkirke.

Andre betydninger: Drage (leketøy).

En drage eller en drake er et reptil-lignende fabeldyr i europeiske eventyr, litteratur, bildende kunst, kjennetegn og symboler. I nyere fantasilitteratur er det omtalt mange drager med forskjellige utforminger og egenskaper.

Drager blir ofte samenlignet med ordet "Dinosaur" og det kan det. Visste du at ordet "Dinosaur" ble ikke oppfunnet før på midten av 1700-tallet før dette ble akkurat dei samme vesene kalt drager. Og drager levde ikke for mange millioner år siden, men for 6000 år siden da Gud skapte jorden, himmelen og alle levende vesener (inkludert drager/dinosaurer). Du må ikke tro på alt det tullet som evolusjons teorien sier. Dinosaurene var med på Noahs ark for 4400 år siden, du tenker kanskje at dei var for store men jeg trur at siden Gud har skapt jorden og alt som lever på den hadde han en god plan. Jeg tipper at Noah ikke tok med voksne dinosaurer, tenk folkens hva er mest sansynlig: Evolusjonens teori: I begynnelsen skapte ingenting verden. Skapelsens "teori": I begynnelsen skapte GUD!

Drager er omtalt i litteraturen som at vi sjelden ser dem fordi de helst bor i grotter, huler og fjelltopper. Men de kan bo hvor som helst, så lenge det er varmt nok. De fremstilles som regel som onde, og de må bekjempes med list eller i åpen kamp. Drager er skildret som svært sterke og meget farlige. De spyr ild, og kan fly. Belønningen for å overmanne dragen er ofte den skatten eller den prinsessen dragen vokter over.

Drager er også vanlig i stavkirkeikonografien som symbol på det onde som bekjempes.

Drage er en firefotet dyrefigur i våpenskjold og kunst fra middelalderen, f.eks. i en bord på Bayeux-teppet.

I overført betydning kan drage referere til en ondskapsfull person, som regel en eldre kvinne med skarp tunge (som spyr ild og gift).

Kjente drager

Sankt Georg skal i følge overleveringen ha reddet en by fra en drage som spiste sauer, og i mangel på sauer gjerne jomfruer. Sankt Georg kommer nettopp den dagen dragen skal fôres med en prinsesse. Han dreper dragen med ett enkelt støt med lansen sin. Som belønning gir kongen ham en stor sum penger, men Georg deler pengene ut blant byens fattige før han rir videre.

I norrøn mytologi kalles dragene gjerne orm eller lindorm. I sagnet om Sigurd Fåvnesbane er Fåvne en ond drage som spyr gift. Sigurd må bruke både list og styrke for å beseire den og vinne skatten og jomfruen som dragen vokter.

I norrøn mytologi ligger dragen Nidhogg og gnager på verdenstreet Yggdrasils røtter.

Drager i fantasilitteraturen

J.R.R. Tolkien har drager i sine historier, for eksempel dragen Smaug som vokter en stor skatt i historien om Hobbiten. Astrid Lindgren har skrevet om en fryktelig drage ved navn Katla i historien om Brødrene Løvehjerte.

I Harry Potter-bøkene finnes det ti forskjellige dragearter, du kan lese om dem her: Drager i Harry Potter.

Den amerikanske forfatteren Anne McCaffrey har siden 1960-tallet hatt stor suksess med sin serie romaner med drager i en science fiction-setting, Dragonriders of Pern.

I Christopher Paolinis' Arven-trilogien (1. Eragon. 2. Den eldste, 3. Brisingir) har drager som en stor del av handlingene. Her er det både gode og onde drager, men hvor alle egentlig er gode. Hoveddragen Safira er god mens den onde Kongen Galbatorix' stjålne drage er blitt tvunget til ondskap med magi. En rød drage som dukker opp i oppfølgeren er klekket ut i ondskapen, men den er ikke virkelig ond.

Drager i våpenskjold

Den firfotede dragen i flagget til Wales i Storbritannia.

En opprett firfotet drage i 1. og 4. felt i et polsk slektsvåpen

Vanligvis avbildes dragen i våpenskjold med flaggermusvinger, tunge og hale som ender i pilespisser og føtter med ørneklør. Noen ganger har dragen små horn på hodet og en kveil eller krøll på halen. Betegnelsen linnorm (engelsk: wyvern) brukes når denne figuren bare har to føtter.

Våpenfigurene drage og linnorm er brukt fra middelalderen og de finnes i våpenskjold fra de fleste europeiske land. I Norge er dragen med fire føtter ganske uvanlig i våpenskjold. Linnorm, det vil si med to føtter, finnes imidlertid i flere norske kommunevåpen og slektsvåpen. Sjøormen i Seljords kommunevåpen er en helt forskjellig figur, og den har verken vinger eller føtter.

Bornholms våpenmotiv er en linnorm, det vil si med to føtter, og den inngår blant feltene i det dansk-norske unionsvåpenet. Unntaksvis finnes den avbildet med fire føtter som en drage.