Faktorisering: Forskjell mellom sideversjoner
m robot legger til: el:Παραγοντοποίηση |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 24: | Linje 24: | ||
(1) (a+b)²= a²+2ab+b² |
(1) (a+b)²= a²+2ab+b² |
||
(2) (a-b)²= a²–2ab+b² |
(2) (a-b)²= a²–2ab+b²2 |
||
(3) (a+b)(a-b)= a²-b² |
(3) (a+b)(a-b)= a²-b² |
Sideversjonen fra 8. feb. 2011 kl. 17:27
Faktorisering er en prosess for å dele opp et matematisk uttrykk som f. eks. en ligning eller et tall i mindre enheter (faktorer) som kan ganges sammen for å få det opprinnelige uttrykket.
Eksempler
Tall
20 = 5 × 4 Her har vi delt opp tallet 20 i to faktorer, 4 og 5. Ganger vi 4 og 5 så får vi 20.
Vi kan også faktorisere dette uttrykket videre: 2 × 2 × 5 = 20. Her har vi tre faktorer 2, 2 og 5. Ganges disse sammen så får vi 20.
Her er 20 faktorisert så langt det går siden 2 og 5 er primtall.
Algebraiske uttrykk
Faktorisering blir brukt mye for å dele opp algebraiske uttrykk:
Faktorisering av andregradsutrykk
Man får da to løsninger, x1 og x2. Faktoriseringen er da: Dersom x1 = x2, så blir faktoriseringen:
Kvadratsetningene
Kvadratsetningene blir normalt brukt motsatt ved faktorisering, enn når uttrykk trekkes sammen. Setningene er:
(1) (a+b)²= a²+2ab+b²
(2) (a-b)²= a²–2ab+b²2
(3) (a+b)(a-b)= a²-b²