Hopp til innhold

Bernie Worrell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bernie Worrell
Født19. apr. 1944[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Long Branch
Død24. juni 2016[1][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Everson[5]
BeskjeftigelseKomponist Rediger på Wikidata
Utdannet vedNew England Conservatory of Music
The Juilliard School
NasjonalitetUSA
Musikalsk karriere
SjangerFunk, soulmusikk[6]
InstrumentKeyboard, vokal,[7] klaviatur,[8] synthesizer[9]
Aktive år1970–
Nettstedhttp://www.bernieworrell.com/
IMDbIMDb
Bernie Worrell på Commons

George Bernard «Bernie» Worrell jr. (født 19. april 1944 i Long Branch i New Jersey, død 24. juni 2016) var en USA-amerikansk komponist og keyboard-spiller. Han var mest kjent for deltakelse i funk-kollektivet Parliament-Funkadelic og i rockegruppa Talking Heads. I 1997 blei han innvotert i Rock and Roll Hall of Fame sammen med femten andre medlemmer av PF.[10] Rapperen Ice Cube har omtalt ham som den beste keyboard-spilleren han har hørt.[11]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Worrell lærte å spille piano tre år gammel og han komponerte større verker allerede i barneåra. Han har utdanning fra The Juilliard School og fra New England Conservatory of Music.[12] På college spilte han blant annet med soulgruppa Chubby & The Turnpikes (seinere Tavares).[13] Han traff så George Clinton, som var leder av doo-wop-gruppa The Parliaments, og han blei med på etableringa av Parliament-Funkadelic. Worrell spilte piano, keyboard og orgel, og han komponerte og arrangerte ei rekke av hitlåtene til kollektivet.[14] I 1978 spilte de inn albumet All the Woo in the World under Worrells navn.[15]

Worrells bruk av synthesizer (minimoog) omtales som innovativt og svært sentralt i utviklinga av funken.[16][17]

Etter at Parliament-Funkadelic slutta med turnevirksomhet tidlig på 1980-tallet, deltok Worrell i flere bandprosjekter og gav ut en del soloalbum. En periode opptrådte og spilte han inn plater med Talking Heads i en «storband»-versjon av bandet.[18]

Han har seinere spilt blant annet med Deee-Lite, Paul Haig, Matthew Sweet og The Pretenders,[19] såvel som Mos Def (Black Jack Johnson Band) og Les Claypool (Colonel Claypool's Bucket of Bernie Brains).[14] Han opptrer også med gruppa Bernie Worrell and the Woo Warriors og er tidvis «special guest» i konserter med George Clintons P-Funk All-Stars. I 1993 spilte han i The CBS Orchestra, husbandet til The Late Show with David Letterman.[14]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bernie-Worrell, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 139766011[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 166002281, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.huffingtonpost.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  7. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 1318, Wikidata Q99181182 
  8. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 894, Wikidata Q99181182 
  9. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 3732, Wikidata Q99181182 
  10. ^ Omtale besøkt 21. desember 2015.
  11. ^ Ice Cube: «Parliament and Funkadelic», nr. 58 på lista «100 Greatest Artists», i Rolling Stone; besøkt 25. desember 2015.
  12. ^ Rickey Vincent: Funk: The Music, The People, and The Rhythm of The One, St. Martin's Griffin 2014, ISBN 9781466884526, side 234.
  13. ^ George Clinton: Brothas Be, Yo Like George, Ain't That Funkin' Kinda Hard On You? – A Memoir, Simon and Schuster 2014, side 156.
  14. ^ a b c Artistomtale Arkivert 18. desember 2010 hos Wayback Machine. på Artist Lounge på nettstedet kurzweil.com; besøkt 23. desember 2015.
  15. ^ «All The Woo In The World (1978)», på Pfunkarchive.com; besøkt 22. desember 2015.
  16. ^ «P-Funk reached its peak in the late 1970s, sporting a massive stage act (...) that showcased Clinton's visionary album concepts, Collins's spectacular bass effects, and Worrell's synthesizer innovations.» Amy McKenna (red.): The 100 Most Influential Musicians of All Time. Britannica Educational Publishing 2009, ISBN 9781615300563, side 273.
  17. ^ «... and the viral squiggles of synthesizer maestros Bernie Worrell and Walter "Junie" Morrison were all essential components of P. Funk's contamination of young America's minds and bodies.» Jennifer Dempsey (red.): Music USA: The Rough Guide, Rough Guides 1999, ISBN 9781858284217, side 311.
  18. ^ Jan Sneum: Politikens rock-leksikon – Udenlandsk rock gennem 40 år, Politikens Forlag 1992, side 551.
  19. ^ Jan Sneum: Politikens rock-leksikon – Udenlandsk rock gennem 40 år, Politikens Forlag 1992, henholdsvis side 143, 228, 244 og 447.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bernie_Worrell&oldid=21123262»