Hopp til innhold

Dura Europos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kirkeruin i Dura Europos

Dura Europos (gresk: Δοῦρα Εὐρωπός) var en by som ble anlagt av grekerne ved Eufrat omkring år 300 f.Kr.. På dette stedet ligger i dag byen Qalat as-Salihiya i Syria. I år 256 eller 257 e.Kr. ble Dura Europos erobret av sassanidene; byen var da blitt en del av grensebefestningene til Imperium Romanum. Byen ble svært ødelagt under kamphandlingene, og omkring år 273 ble Dura Europos forlatt for godt.

Dura Europos var en handelsstasjon og grenseby i Romerriket. Romerne hadde en garnison der fra år 165 til 256, da byen ble forlatt, etter en beleiring av perserne.

Da byen ble arkeologisk utgravd i 1920-årene av arkeologer som Pierre Leriche, Armin von Gerkan og Franz Cumont, fant man en kirke med det som så langt (2009) er verdens eldste funn av et baptisterium. Dette dåpsstedet var svært lite, noe i overkant av et moderne badekar i utforming, og følgelig beregnet på dåp ved nedsenkning på ryggen.

Her var dessuten kristne veggmalerier i en annerledes stil og i større format enn det var veggplass til i de trange katakombene i for eksempel Roma. Veggmaleriene i Dura Europos fremstiller blant annet Den gode hyrde, Adam og Eva i Edens have, David som dreper Goliat, og to av Kristi underverker (beretningen om hvordan Jesus gikk på vannet og beretningen om hvordan Jesus helbredet en mann som var lam). Veggmaleriene er sterkt skadet, men stilen ligner de bedre bevarte veggmaleriene i den mye større jødiske synagogen like i nærheten.

Veggmaleri fra synagogen

Det mosaiske forbudet mot å avbilde himmelske og jordiske foreteelser (se: bildeforbudet i Det gamle testamentet) ble på denne tid tolket fritt av jødene (bare Gudsbildet var helt bannlyst), og De hellige skrifter var illustrert også i hebraiske manuskripter, som noen kristne kunstnere skulle benytte seg av som eksempler.

Bemerkelsesverdig er også de mange skrifter og skriftfragmenter som ble funnet, skrevet på papyrus eller pergament. Først og fremst var det nedtegnelser knyttet til forvaltning eller forretninger, men det var også noen litterære og religiøse tekster. Særlig interessant er et fragment av en evangelieharmoni, hvis greske tekst har noen avvik fra skildringene i Det nye testamentet. De benyttede språk var latin (forvaltningstekster) og gresk (forretningstekster), arameisk, syrisk, pahlavi og hebraisk (en bønn).

I den relativt lille byen Dura Europos fantes det ikke mindre enn seksten forskjellige gudshus, hovedsakelig bygget for romerske tropper. Mangfoldet er et levende vitnesbyrd om det åndelige mangfold som rådet mot slutten av 100-tallet samt på 200-tallet.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Clark Hopkins: The Discovery of Dura-Europos. New Haven/Conn. 1979.
  • Michael Rostovtzeff: Dura-Europos and its Art. Oxford 1938.
  • Michael Sommer: Roms orientalische Steppengrenze. Palmyra – Edessa – Dura-Europos – Hatra. eine Kulturgeschichte von Pompeius bis Diocletian. Steiner, Stuttgart 2005 (Oriens et Occidens, Bd. 9) ISBN 3-515-08724-9

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dura_Europos&oldid=21499136»