Hopp til innhold

Fagocytter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mikroskopbilde nøytrofil granulocytt (gul)
Puss som strømmer ut fra et sår med en ansamling av materie forårsaket av bakterier. Puss inneholder millioner av fagocytter.

Fagocytter er en gruppe celler som kan oppta og ødelegge andre celler eller mikroorganismer på en måte som minner om spisning, derav etymologien. Fagocytter er en type hvite blodceller som er en del av immunforsvaret. Disse beskytter kroppen for skadelige fremmedlegemer, bakterier, og døde eller skadede celler.[1] Disse organismene eller cellene blir tatt opp av fagocytten ved endocytose, og brytes ned av enzymer fra fagocyttens lysosom.

Fagocytter er avgjørende for å bekjempe infeksjoner og for etterfølgende immunitet. Fagocytter er viktig i hele dyreriket og er høyt utviklet i virveldyr. En liter av menneskelig blod inneholder omtrent seks milliarder fagocytter. Fagocytter ble først oppdaget i 1882 av Ilja Metsjnikov mens han studerte sjøstjernelarver. Mechnikov ble i 1908 tildelt Nobelprisen i fysiologi og medisin for oppdagelsen sin. Fagocytter forekommer i mange arter, og noen amøber oppfører seg som fagocytter, noe som antyder at fagocytter dukket opp tidlig i evolusjonen av livet.

Mennesker og andre dyrs fagocytter kalles «profesjonelle» eller «ikke-profesjonelle» avhengig av hvor effektive de er på fagosytose. Den profesjonelle fagocytten inneholder celler kalt nøytrofil granulocytt, monocytter, makrofager, dendrittiske celler og mastceller. Hovedforskjellen mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle fagocytter er at profesjonelle fagocytter har molekyler kalt reseptorer på flater som kan oppdage skadelige gjenstander, slik som bakterier, som ikke normalt finnes i kroppen. Fagocytter er avgjørende for å bekjempe infeksjoner, samt å opprettholde sunt vev ved å fjerne døde og døende celler som har nådd slutten av levetiden.

Om vi får en infeksjon vil kjemiske signaler tiltrekke fagocytter til det stedet som er blitt invadert. Fagocytter forflytter seg ved en metode som kalles chemotaxis. Når fagocyttene kommer i kontakt med bakterier, vil reseptorene på fagocyttenes overflate binde seg til dem. Noen fagocytter dreper fremmedlegemer med oksidanter og nitrogenoksid. Etter denne prosessen kan makrofager og dendrittiske celler også delta i antigenpresentasjonen, en prosess der en fagocyttene flytter deler av svelget materiale tilbake til overflaten. Dette materialet blir så vist til andre celler i immunforsvaret. Noen fagocytter reiser deretter til kroppens lymfeknuter og viser materialet til hvite blodlegemer kalt lymfocytter. Denne prosessen er viktig for å bygge immunitet, og er en del av det uspesifikke celleforsvaret, som igjen er en del av immunforsvaret. Imidlertid har mange fremmedlegemer utviklet metoder for å unngå angrep fra fagocyttene.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Navnet fagocytter kan forstås som «spiseceller». Ordet kommer fra gresk fagein, «å spise» eller «sluke», og –cyte, endelsen i biologi som betegner «celle», som igjen kommer fra greske kutos, «smalt fartøy».[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Delves, P. J. et al (2006): Roitt's Essential Immunology, ISBN 1-4051-3603-0, s. 2–10
  2. ^ Little, C., Fowler H.W., Coulson J. (1983): The Shorter Oxford English Dictionary. Oxford University Press (Guild Publishing). s. 1566–1567.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]