Henry Stuart, lord Darnley
| Henry Stuart, lord Darnley | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1546 Temple Newsam (Kongeriket England) | ||
| Død | 10. feb. 1567[1][2][3][4] Edinburgh (Kongeriket Skottland) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Maria Stuart (1565–1567)[5][6][7][8] | ||
| Far | Matthew Stewart[6] | ||
| Mor | Margaret Douglas[6] | ||
| Søsken | Charles Stuart, 1st Earl of Lennox[6] Henry Stuart | ||
| Barn | Jakob I av England[5][6][7] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Skottland | ||
| Gravlagt | Holyrood Abbey | ||
Henry Stuart, 1. hertug av Albany (født 7. desember 1545, død 10. februar 1567), vanligvis kjent som lord Darnley, var prinsgemal av Skottland, fetter og andre ektemann av Maria Stuart, skottenes dronning, og far til hennes sønn Jakob VI av Skottland som også etterfulgte dronning Elisabeth I som kong Jakob I av England.
Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Darnley ble født i 1545 i Temple Newsam ved Leeds i West Riding of Yorkshire i England som sønn av Matthew Stewart, 4. jarl av Lennox, og hans hustru Margaret Douglas. Hans far levde i landflyktighet i England i 22 år før han dro tilbake til Skottland i 1564.[9]
Darnley var også i slekt med sin framtidige hustru på minst fire måter: de delte en bestemor i den engelske prinsessen Margaret Tudor (Maria Stuart nedstammet fra Margarets ekteskap med Jakob IV av Skottland, Darnley fra Margarets ekteskap med Archibald Douglas, 6. jarl av Angus), noe som plassert både Maria Stuart og Darnley høyt på listen av etterfølgere til den engelske trone; Darnley var en etterkommer av en datter av Jakob II av Skottland, og således sto han også i arverekkefølgen til den skotske tronen; begge var etterkommere av Joan Beaufort, skotsk dronning (Maria via Joans ekteskap med Jakob I av Skottland, Darnley gjennom hennes ekteskap med sir James Stewart, den svarte ridder av Lorn); og Darnleys familienavn Stuart (egentlig Stewart) var grunnet et langt mer fjernt slektskap med hans stamfar på farssiden, Alexander Stewart, 4. High Steward av Skottland.
Ekteskapet ble inngått søndag den 29. juli 1565,[10] i kapellet i Holyrood Palace i Edinburgh. Den 30. juli ble Darnley gitt tittelen som «konge av skottene» ved en proklamasjon publisert i Cross of Edinburgh[11], men det var en høflighetstittel – han var kun kongegemal uten kongelig makt.
Atskillelse fra dronningen
[rediger | rediger kilde]Hans ekteskap med dronning Maria Stuart var en katastrofe. Darnley var tre år yngre enn Maria (deres fødselsdager var dog kun en dag fra hverandre) og ikke særlig moden. Han var upopulær hos de andre adelige og hadde i sitt vesen et brutalt og voldelig trekk, øket av et alkoholproblem.[12] I løpet av kort tid ble Maria gravid, men Darnley ble mer og mer krevende. Han utviklet sjalusi overfor dronnings sekretær, David Rizzio, som det urimelig ble sagt var den som hadde gjort henne gravid, og hatet endte i et blodig mord på Rizzio av Darnley og en gruppe av hans støttespillere. Det hele skjedde i nærvær av den gravide dronning selv mens hun var i konferanse med sin sekretær i Holyrood Palace. Archibald Douglas, sogneprest av Douglas klarte å sikre benådning av alle de som var involvert.
I kjølvannet av fødselen til deres sønn, den framtidige Jakob VI, var etterfølgen til den skotske tronen sikret; og i 1566 og tidlig i 1567 synes det som om Darnley og Maria var nær en forsoning da hun hyppig ble sett i hans kammer. Men Darnley var upopulær og lunefull og fornærmet mange som kunne ha blitt hans naturlige støttespillere. Maria ble frustrert over at han insisterte på han skulle bli gitt til konge med lik rett til å regjere som sin dronning. Det var også en del bevis på at han var smittet av syfilis.[12]
Den 10. februar 1567 ble likene til Darnley og hans tjener oppdaget i hagen ved Hamiltons hus Kirk o' Field i Edinburgh. Darnley var kun kledd i nattskjorten, noe som antydet at han hadde flyktet i all hast fra sitt soverom. En voldsom eksplosjon hadde skjedd i huset om natten, men bevis tydet på at Darnley hadde unnsluppet et forsøk på snikmord, kun for å bli myrdet da han kom ut. Det var sterke bevis på at Darnley og hans kammertjener ble kvalt og at eksplosjonen var blitt utført for å dekke over mordene.
Etterspill
[rediger | rediger kilde]Mistanken falt på James Hepburn, 4. jarl av Bothwell, og hans tilhengere, i særdeleshet Archibald Douglas, sogneprest av Douglas. Dennes sko ble funnet ved åstedet, og av Maria Stuart selv. Bothwell «kidnappet» siden dronning Maria og holdt henne fanget i en uke inntil hun til slutt gikk med på å gifte seg med ham. Darnleys død var en nøkkelhendelse i den synkende spiralen som førte til at hun tapte den skotske tronen.
Titler, æresbevisninger og våpenskjold
[rediger | rediger kilde]- 7. desember 1545 – 15. mai 1565: Master of Lennox (Skottland); Lord Darnley (Engelsk tittel)
- 15. mai – 20. juli 1565: Jarl av Ross og Lord av Ardmanach.[13]
- 20.–28. juli 1565: Hertug av Albany
- 28. juli 1565 – 10. februar 1567: Hans nåde, konge av skottene
- Februar 1565: Sankt Mikaels orden; Harpeskjell eller hjertemusling-ordenen. Dette var kreert av den franske konge.[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Enric Stuart, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0024121[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Henry Stewart, Find a Grave-ID 13063352, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, oppført som Henry Stuart, Lord Darnley, The Peerage person ID p10190.htm#i101891, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Henry Stuart, Lord Darnley, SNAC Ark-ID w66t0zcg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 119528517, besøkt 13. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b ESBE / Darnlej, Genri Stjuart[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10190.htm#i101891, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Daniel, William S. (1852): History of The Abbey and Palace of Holyrood. Pub. Edinburgh: Duncan Anderson. s. 62.
- ^ Daniel, William S. (1852): side 65.
- ^ Daniel, William S. (1852): side 67.
- ^ a b * Fraser, Antonia: Mary Queen of Scots, 13. opptrykk, London, 1989, ISBN 0-297-17773-7
- ^ a b Daniel, William S. (1852): History of The Abbey and Palace of Holyrood. Pub. Edinburgh: Duncan Anderson, s. 65.