Herbert Hoover
| Herbert Hoover | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Herbert Clark Hoover 10. aug. 1874[1][2][3][4]  West Branch[5] | ||
| Død | 20. okt. 1964[1][2][3][4] (90 år) New York[6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, ingeniør, skribent, gruveingeniør, geolog, forretningsdrivende, statsmann | ||
| Utdannet ved | George Fox University Stanford University (1891–1895) (studieretning: geologi) | ||
| Ektefelle | Lou Henry Hoover (1899–1944) (avslutningsårsak: ektefelles død)[7] | ||
| Far | Jesse Hoover | ||
| Mor | Hulda Randall Minthorn[8] | ||
| Søsken | Theodore Jesse Hoover | ||
| Barn | Herbert Hoover, Jr.[8] Allan Hoover[8] | ||
| Parti | Det republikanske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Herbert Hoover Presidential Library and Museum | ||
| Medlem av | National Academy of Sciences | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
John Fritz-medaljen (1929)[9]
California Hall of Fame (1953)[10] Hoover Medal (1930) Public Welfare Medal (1920)[11] Honorary citizen of Tallinn (1920) Vinterkrigens minnemedalje[12] Washington Award (1919)[13] American Library Association Honorary Membership (1929)[14] Doctor honoris causa from the University of Lille (1938)[15] | ||
| USAs 31. president | |||
| 4. mars 1929–4. mars 1933 | |||
| Visepresident | Charles Curtis | ||
| Forgjenger | Calvin Coolidge | ||
| Etterfølger | Franklin D. Roosevelt | ||
| USAs handelsminister | |||
| 5. mars 1921–21. august 1928 | |||
| Presidenter | Warren G. Harding og Calvin Coolidge | ||
| Forgjenger | Joshua W. Alexander | ||
| Etterfølger | William F. Whiting | ||
| Signatur | |||
 | |||
Herbert Clark Hoover (1874–1964) var en amerikansk politiker. Han var USAs 31. president fra 1929 til 1933 og satt som president ved inngangen til den store depresjonen. Han tilhørte Det republikanske parti.
Hoover vokste opp i Oregon og ble tidlig foreldreløs. Han studerte geologi ved Stanford University før han begynte å jobbe som gruveingeniør for et britisk selskap i Kina og Australia. Da første verdenskrig brøt ut ble han leder for Commission for Relief in Belgium, som jobbet for å sikre mat til det tyskokkuperte Belgia. Etter krigen var direktør for American Relief Administration, et amerikansk bistandsprogram for etterkrigstidens Sentral-Europa og Russland.[16]
I 1920 gikk han inn i politikken og gjorde et mislykket forsøk på å bli republikanernes presidentkandidat i 1920. President Warren G. Harding utnevnte han til nærings- og handelsminister i 1920. Hoover beholdt posten frem til 1928, til tross for at Calvin Coolidge tok over som president etter Hardings død i 1923.
Hoover stilte som republikanernes presidentkandidat i 1928 på slagordet «velstand for alltid», i det som var en økonomisk stabil periode. Børskrakket i 1929 kom til å prege hele hans regjeringstid. Mange av hans initiativer for å styrke økonomien var mislykkede. Velgerne kom etter hvert til å holde Hoover ansvarlig for den økonomiske situasjonen. Blant annet ble de stadig voksende slumområdene i de store byene kalt for Hooverville etter presidenten.[17][18]
Han tapte presidentvalget i 1932 mot demokraten Franklin D. Roosevelt. Han fortsatte å være aktiv i den offentlige debatten og var ansett som en del av den mer konservative delen av det republikanske partiet. Han var en tydelig isolasjonist frem til angrepet på Pearl Harbour og senere motstander av amerikansk involvering i Vietnam- og Koreakrigen.[19] I en alder av 85 år talte han på Republikanernes landsmøte i Chicago, den 25. juli 1960.[20]
Bare én annen amerikansk president har levd lenger enn Hoover (31 år og 229 dager) etter å ha vært i presidentembetet. I september 2012 overtok Jimmy Carter rekorden som lengstlevende etter sin presidentperiode.[21]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Herbert-Hoover, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Herbert C. Hoover, Munzinger IBA 00000000088, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 26105, oppført som Herbert Clark Hoover[Hentet fra Wikidata]
- ^ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 67122, besøkt 2. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p32321.htm#i323208, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.smenet.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Member Profile – Horatio Alger Association», besøkt 12. april 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nasonline.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Numismaatikko, hefte 2, side(r) 92, bind 58, utgitt 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.washingtonaward.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiv-URL web.archive.org, besøkt 17. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ gallica.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Herbert Hoover». The White House (på engelsk). Besøkt 26. juni 2023.
- ^ «Herbert Hoover». Store norske leksikon (på norsk). 22. januar 2023. Besøkt 26. juni 2023.
- ^ «Definition of HOOVERVILLE». www.merriam-webster.com (på engelsk). Besøkt 27. juni 2023.
- ^ «Herbert Hoover | Presidency & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 26. juni 2023.
- ^ «Text of Hoover's Speech to Convention». The New York Times (på engelsk). 26. juli 1960. ISSN 0362-4331. Besøkt 26. juni 2023.
- ^ «Why do Presidents Live so Long?». Time (på engelsk). 12. februar 2015. Besøkt 26. juni 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Herbert Hoover – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Herbert Hoover – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Herbert Hoover på Internet Movie Database
- (en) Herbert Hoover på AllMovie
- (en) Herbert Hoover hos The Movie Database
- (en) Herbert Hoover på Discogs
- (en) Herbert Hoover hos American National Biography
- (en) Herbert Hoover hos The Peerage
