Hopp til innhold

USAs visepresident

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
USAs visepresident
Sittende
Kamala Harris
siden 20. januar 2021
Typevisepresident
VirkeområdeUSA
TiltaleformMr./Madam Vice President
ResidensNumber One Observatory Circle
Velges avValgmannskollegiet, USAs senat
Terminlengde4 år
Etablert4. mars 1789
Første
embetsholder		John Adams
UnderlagtUSAs president
Lønn230 700 dollar
Flagg
Nettstedwww.whitehouse.gov (es) (2021)
www.senate.gov (en)

USAs visepresident er et folkevalgt embete i den amerikanske føderale regjeringen. Visepresidenten blir valgt sammen med USAs president og tar over stillingen dersom presidenten skulle dø, gå av eller bli avsatt innenfor presidentperioden. Visepresidenten er president for Senatet og dets ordstyrer. Vedkommende har stemmerett ved stemmelikhet, slik at deres stemme i slike tilfeller blir utslagsgivende. Embetet er således det eneste som har funksjoner både i den utøvende gren og den lovgivende gren av statsmakten (som et brudd på maktfordelingsprinsippet).

Det er de samme formelle krav til visepresidenten som til presidenten: For å kunne bli valgt, må man være født som amerikansk statsborger, være minimum 35 år gammel og ha bodd i USA i minst 14 år. En kan heller ikke ha vært president i to mandatperioder tidligere.

Vakante visepresidentstillinger

[rediger | rediger kilde]

Før ratifiseringen av det 25. grunnlovstillegg i 1967, kunne stillingen som visepresident kun fylles ved de ordinære valgene til president og visepresident. Følgelig ble denne stillingen stående ubesatt hver gang en visepresident forlot embetet, noe som fra 1812 til 1965 skjedde ved hele seksten anledninger. I syv tilfeller skjedde det fordi vedkommende døde i embetet, en gang fordi den daværende visepresidenten sa opp sin stilling, og i åtte tilfeller måtte den sittende visepresident overta presidentstillingen som følge av at den sittende president avgikk ved døden. Medregnet ledighetsperioden som fulgte etter at Lyndon B. Johnson rykket opp som president i 1963, hadde USA ved slutten av Johnsons første presidentperiode vært uten visepresident i en samlet periode på 37 år.[1][2]

Seksjon 2 av det 25. grunnlovstillegg sier at «Hver gang det er en ledig stilling i embetet som visepresident, skal presidenten nominere en visepresident som skal tiltre etter godkjenning av flertallet i begge kamrene i Kongressen.»[3] Denne prosedyre har blitt brukt to ganger siden grunnlovstillegget trådte i kraft. Første gang var etter 10. oktober 1973, da Spiro T. Agnew (1918–1996) trakk seg på grunn av økonomiske misligheter.

Andre gang var 9. august 1974, da visepresidenten Gerald Ford (1913–2006), etterfulgte Richard Nixon (1913–1994) som president som følge av Watergate-skandalen. Nelson Rockefeller (1908–1979) ble da ny visepresident etter Ford. Ford er den eneste i amerikansk historie som både har blitt visepresident og president uten å ha vært kandidat til embetet i presidentvalget.[4][2] Uten dette nye grunnlovstillegget, ville stillingen som visepresident ha stått vakant etter Spiro Agnew’s fratredelse, og speaker i representantenes hus, Carl Albert, ville ha blitt president da Nixon trakk seg i 1974.[5]

Liste over USAs visepresidenter

[rediger | rediger kilde]
# Navn Bilde Parti Innsatt Forlot stillingen President
1. John Adams
(1735–1826) 		Føderalist 21. april 1789 4. mars 1797[6] Washington
(1732–1799)
2. Thomas Jefferson
(1743–1826) 		Demokrat-
republikaner 		4. mars 1797 4. mars 1801[6] Adams
(1735–1826)
3. Aaron Burr
(1756–1836) 		Demokrat-republikaner 4. mars 1801 4. mars 1805 Jefferson
(1743–1826)
4. George Clinton
(1739–1812) 		Demokrat-republikaner 4. mars 1805 20. april 1812[7] Jefferson
(1743–1826)
Madison
(1751–1836)
Ingen visepresident 20. april 1812 4. mars 1813 Madison
(1751–1836)
5. Elbridge Gerry
(1744–1814) 		Demokrat-republikaner 4. mars 1813 23. november 1814[7]
Ingen visepresident 23. november 1814 4. mars 1817
6. Daniel Tompkins
(1744–1825) 		Demokrat-republikaner 4. mars 1817 4. mars 1825 Monroe
(1758–1831)
7. John Calhoun
(1782–1850) 		Demokrat-republikaner
og demokrat 		4. mars 1825 28. desember 1832[8] Adams
(1767–1848)
Jackson
(1767–1848)
Ingen visepresident 28. desember 1832 4. mars 1833 Jackson
(1767–1848)
8. Martin Van Buren
(1782–1862) 		Demokrat 4. mars 1833 4. mars 1837[6]
9. Richard Mentor Johnson
(1780–1850) 		Demokrat 4. mars 1837 4. mars 1841 Van Buren
(1782–1862)
10. John Tyler
(1790–1862) 		Whig[9] 4. mars 1841 4. april 1841[10] Harrison
(1773–1841)
Ingen visepresident 4. april 1841 4. mars 1845 Tyler
(1790–1862)
11. George M. Dallas
(1792–1864) 		Demokrat 4. mars 1845 4. mars 1849 Polk
(1795–1849)
12. Millard Fillmore
(1800–1874) 		Whig 5. mars 1849 9. juli 1850[10] Taylor
(1784–1850)
Ingen visepresident 9. juli 1850 4. mars 1853 Fillmore
(1800–1874)
13. William R. King
(1786–1853)		 Demokrat 4. mars 1853 18. april 1853[7] Pierce
(1804–1869)
Ingen visepresident 18. april 1853 4. mars 1857
14. John C. Breckinridge
(1821–1875) 		Demokrat 4. mars 1857 4. mars 1861 Buchanan
(1791–1868)
15. Hannibal Hamlin
(1809–1891)		 Republikaner 4. mars 1861 4. mars 1865[7] Lincoln
(1809–1865)
16. Andrew Johnson
(1808–1871) 		Demokrat 4. mars 1865 15. april 1865[10]
Ingen visepresident 15. april 1865 4. mars 1869 Johnson
(1808–1871)
17. Schuyler Colfax
(1823–1885)		 Republikaner 4. mars 1869 4. mars 1873[7] Grant
(1822–1885)
18. Henry Wilson
(1812–1875) 		Republikaner 4. mars 1873 22. november 1875[7]
Ingen visepresident 22. november 1875 4. mars 1877
19. William Wheeler
(1819–1887) 		Republikaner 4. mars 1877 4. mars 1881 Hayes
(1822–1893)
20. Chester A. Arthur
(1829–1886) 		Republikaner 4. mars 1881 19. september 1881[10] Garfield
(1831–1881)
Ingen visepresident 19. september 1881 4. mars 1885 Arthur
(1829–1886)
21. Thomas Hendricks
(1819–1885)		 Demokrat 4. mars 1885 25. november 1885[7] Cleveland
(1837–1908)
Ingen visepresident 25. november 1885 4. mars 1889
22. Levi Morton
(1824–1920) 		Republikaner 4. mars 1889 4. mars 1893 Harrison
(1833–1901)
23. Adlai E. Stevenson
(1835–1914) 		Demokrat 4. mars 1893 4. mars 1897 Cleveland
(1837–1908)
24. Garret Hobart
(1844–1899)		 Republikaner 4. mars 1887 21. november 1899[7] McKinley
(1843–1901)
Ingen visepresident 21. november 1899 4. mars 1901
25. Theodore Roosevelt
(1858–1919) 		Republikaner 4. mars 1901 14. september 1901[10][6]
Ingen visepresident 14. september 1901 4. mars 1905 Roosevelt
(1858–1919)
26. Charles W. Fairbanks
(1852–1918) 		Republikaner 4. mars 1905 4. mars 1909
27. James S. Sherman
(1855–1912)		 Republikaner 4. mars 1909 30. oktober 1912[7] Taft
(1857–1930)
Ingen visepresident 30. oktober 1912 4. mars 1913
28. Thomas R. Marshall
(1854–1925) 		Demokrat 4. mars 1913 4. mars 1921 Wilson
(1856–1924)
29. Calvin Coolidge
(1872–1933) 		Republikaner 4. mars 1921 2. august 1923[10] Harding
(1865–1923)
Ingen visepresident 2. august 1923 4. mars 1925 Coolidge
(1872–1933)
30. Charles Dawes
(1865–1951) 		Republikaner 4. mars 1925 4. mars 1929
31. Charles Curtis
(1860–1936) 		Republikaner 4. mars 1929 4. mars 1933 Hoover
(1874–1964)
32. John N. Garner
(1868–1967)		 Demokrat 4. mars 1933 20. januar 1941 Roosevelt
(1882–1945)
33. Henry Wallace
(1888–1965) 		Demokrat 20. januar 1941 20. januar 1945
34. Harry S. Truman
(1884–1972) 		Demokrat 20. januar 1945 12. april 1945[10]
Ingen visepresident 12. april 1945 20. januar 1949 Truman
(1884–1972)
35. Alben Barkley
(1877–1956) 		Demokrat 20. januar 1949 20. januar 1953
36. Richard Nixon
(1913–1994) 		Republikaner 20. januar 1953 20. januar 1961[11] Eisenhower
(1890–1969)
37. Lyndon B. Johnson
(1908–1973) 		Demokrat 20. januar 1961 22. november 1963[10] Kennedy
(1917–1963)
Ingen visepresident 22. november 1963 20. januar 1965 Johnson
(1908–1973)
38. Hubert H. Humphrey
(1911–1978) 		Demokrat 20. januar 1965 20. januar 1969
39. Spiro Agnew
(1918–1996)		 Republikaner 20. januar 1969 10. oktober 1973[8] Nixon
(1913–1994)
Ingen visepresident 10. oktober 1973 6. desember 1973
40. Gerald Ford
(1913–2006) 		Republikaner 6. desember 1973 9. august 1974[6]
Ingen visepresident 9. august 1974 19. desember 1974 Ford
(1913–2006)
41. Nelson Rockefeller
(1908–1979) 		Republikaner 19. desember 1974 20. januar 1977
42. Walter Mondale
(1928–2021) 		Demokrat 20. januar 1977 20. januar 1981 Carter
(1924–)
43. George H.W. Bush
(1924–2018) 		Republikaner 20. januar 1981 20. januar 1989[6] Reagan
(1911–2004)
44. Dan Quayle
(1947–) 		Republikaner 20. januar 1989 20. januar 1993 G.H.W. Bush
(1924–2018)
45. Al Gore
(1948–) 		Demokrat 20. januar 1993 20. januar 2001 Clinton
(1946–)
46. Dick Cheney
(1941–) 		Republikaner 20. januar 2001 20. januar 2009 G.W. Bush
(1941–)
47. Joe Biden
(1942–) 		Demokrat 20. januar 2009 20. januar 2017 Obama
(1961–)
48. Mike Pence
(1959–) 		Republikaner 20. januar 2017 20. januar 2021 Trump
(1946–)
49. Kamala Harris
(1964–) 		Demokrat 20. januar 2021 Biden
(1942–)

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Feerick, John D. (1964). «The Vice-Presidency and the Problems of Presidential Succession and Inability». Fordham Law Review. Fordham University School of Law. 31 (3): 457–498. Besøkt 1. oktober 2019. 
  2. ^ a b «Succession: Presidential and Vice Presidential Fast Facts». CNN. 26. september 2016. Besøkt 15. januar 2017. 
  3. ^ Feerick, John. «Essays on Amendment XXV: Presidential Succession». The Heritage Guide to the Constitution. The Heritage Foundation. Besøkt 3. juli 2018. 
  4. ^ Feerick, John D. (2011). «Presidential Succession and Inability: Before and After the Twenty-Fifth Amendment». Fordham Law Review. New York City: Fordham University School of Law. 79 (3): 907–949. Besøkt 7. juli 2017. 
  5. ^ Gup, Ted (28. november 1982). «Speaker Albert Was Ready to Be President». The Washington Post. Besøkt 24. juli 2018. 
  6. ^ a b c d e f Ble president etter visepresidentperioden
  7. ^ a b c d e f g h i Døde i embetet
  8. ^ a b Trakk seg fra stillingen
  9. ^ Demokrat på Whig-valgseddel
  10. ^ a b c d e f g h Overtok som president da presidenten døde
  11. ^ Ble valgt til president i 1968

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=USAs_visepresident&oldid=24477404»