Hongkongs uavhengighetsbevegelse
 | Under utvikling: Det er fritt frem for bidrag og rettelser til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Se redigeringshistorikken for detaljer.
Denne siden har ikke blitt redigert på 90 dager, så denne malen kan nå fjernes. Klikk her, fjern malen og lagre. Redigeringsforklaringen er ferdig utfylt, så du må endre den hvis du gjør noe annet enn å fjerne malen. |
Hongkongs uavhengighetsbevegelse er en internasjonal bevegelse som forsøker å danne Hongkong som en selvstendig stat, uavhengig av Folkerepublikken Kina. Hongkong er en spesiell administrativ region (SAR) i Kina, og har en høyere grad av selvstyre enn andre regioner i Fastlands-Kina, hva som ble fastslått i § 2 i Hongkongs grunnlov, vedtatt under Den kinesisk-britiske felleserklæring. Siden Hongkongs ble overført fra Storbritannia til Folkerepublikken Kina i 1997 har stadig flere hongkongere bekymret seg over det de mener er inngrep fra Beijing mot deres friheter, og Hongkong-styresmaktens manglende evne til å gi dem «ekte folkestyre».
Den nåværende uavhengighetsbevegelsen har fått betydelig støtte etter 2014-valgreformen, som splittet territoriet dypt og kunne ha gitt hongkongere alminnelig stemmerett, forutsatt at Beijing kunne undersøke og kontrollere mulige kandidater til vervet som Hongkongs hovedstyrer, lederen i Hongkongs regjering. Valgreformen utløste «Paraplyrevolusjonen», en 79-dagers okkupasjon av sentrale steder i territoriet. Etter demonstrasjonene oppsto det flere nye politiske grupper og partier som mente at «Ett land, to systemer»-prinsippet hadde feilet, og at Hongkong burde forsøke uavhengighet og selvbestemmelse.
Ifølge flere meningsmålinger utført av Det kinesiske universitet i Hongkong, Meningsmålingsinstituttet i Hongkong og Reuters støtter ikke hongkongere flest uavhengighet for Hongkong – ikke desto mindre er støtten høyest blant unge hongkongere. En undersøkelse av 1 010 kantonesisktalende innbyggere i juli 2016 viste at nesten 40 prosent av svarerne i alderen 15–24 mente at territoriet burde bli en selvstendig stat, mens 17,4 prosent av de totale svarene støttet uavhengighet, til tross for at kun 3,6 prosent mente at uavhengighet var «mulig». 69,6 prosent mente at «Ett land, to systemer»-prinsippet burde opprettholdes, mens litt over 13 prosent av svarerne støttet direkte styring fra Beijing.