Jesidismen

Yezidier i Jebel Sinjar i Irak, nær grensen til Syria (ca 1900)

Yazider, kolorert foto fra Mardin sent 1800-tall

Jesidismen, også skrevet yezidismen, jezidismen, yazidismen og yesidismen og sharfadin, er en religion fra Midtøsten. Personer som bekjenner seg til jesidismen kalles jesidier på norsk. Det finnes ingen offisielle tall på jesidier, ulike kilder opererer med tall mellom 200 000 og 800 000.

De fleste jesidiene lever i det nordlige Irak; rundt storbyen Dahuk; i distriktet Sheikhan nordøst for Mosul der deres viktigste helligdom, Lalish, ligger, og i området rundt høyfjellsplatået Jebel Sinjar sørvest for Mosul. Det bor også jesidier i Syria, Tyrkia, Iran, Georgia, Armenia og ellers i diasporasamfunn, spesielt i Tyskland.

Jesidiene har blitt studert med interesse av orientalister.

Opprinnelse

Portalen til gravmælet til sjeik ?Adi, 1800-tallet, innskrifter med arkaiske symboler.

Jesidiene mener de forvalter verdens eldste religion og at for eksempel zoroastrianismen er avledet av jesidismen. Ifølge historikere har jesidismen utviklet seg fra adawi-ordenen, et (muslimsk) sufibrorskap som ble grunnlagt av Sjeik Adi b. Musafir al-Hakkari rundt år 1150 e.Kr. Sjeik Adi døde i år 1162 og ble gravlagt i Lalish-dalen nær Mosul i det nåværende Kurdistan. Etter sjeik Adis død later det til at adawiene tok opp ulike folkelige tradisjoner med røtter i blant annet zoroastrisk, gnostisk og kristen tro. Over tid ble forskjellen mellom adawienes religiøse praksis og praksis blant andre muslimer større, og i løpet av det fjortende århundre har begge parter sluttet å anse jesidiene som muslimer.

Muslimske kurdere og arabere har siden da gjennomført en lang rekke massakrer på jesidier, noe som har økt motsetningene ytterligere.

Religionshistorikere knytter jesidismen til mithraisme, zoroastrisme og andre gamle religioner i Iran og Levanten. Det er åpenbare likhetstrekk mellom jesidismen og andre esoteriske grupper som er utbredt blant kurdere, herunder kakaiene og alawittene, dessuten med drusertroen i Syria og Libanon.

På bakgrunn av navnelikhet har jesidismen blitt knyttet til kalif Yazid I (Yazid bin Muawiyah), men noe religiøst slektskap har imidlertid ikke blitt påvist. Andre mulige tolkinger av jesidismens navn er at det kommer fra yazata, yezdan eller ezid, som betyr gud eller guddommelig skapning.

Jesidisk tro og praksis

Jesidismen er ikke først og fremst basert på tro, men på praksis og tilhørighet. Jesidiene har ingen hellig bok eller noen fastlagte trosartikler, men et sett med tradisjoner og holdninger. Mytiske fortellinger er nedfelt i et stort antall sanger som memoreres og framføres av en spesiell kaste, kalt qewaler. Samfunnet holdes sammen av ritualer som forvaltes av prestekasten, som kalles sjeiker.

Jesidiene anser Melek Tawus (også skrevet Malak Taus) (kurdisk: Tawûsê Melek), påfuglengelen, som den første skapningen til Gud. Melek Tawus fikk ordre om ikke å bøye seg for noen andre. Siden skapte Gud de andre erkeenglene og pustet så liv i Adam, som alle erkeenglene fikk ordre om å bøye seg for. Det gjorde også alle, unntatt Melek Tawus, som dermed bestod Guds prøve og ble gjort til leder for englene og til Guds stedfortreder på jord. Skapelsen av de sju erkeenglene, kjent som « heft sirr» (de sju mysteriene) blir sagt å ha skjedd i en periode da jorda fortsatt bare var en perle.

Rituell renhet er viktig for jesidiene. Det gir seg utslag i matregler og andre tabu, og i spesielle varianter av det kurdiske klan- og kastesystemet. Jesidiene tror på reinkarnasjon og mener at de sju erkeenglene jevnlig blir født i menneskelig form. Sjeik Adi blir tilskrevet å ha sammenlignet seg selv med Melek Tawus:

Jeg var til stede da Adam levde i paradis, og også da Nimrod kastet Abraham i ilden. Jeg var til stede da Gud sa til meg: Du er herskeren og herren på jorda. Gud, den miskunnsomme, gav meg syv jorder og tronen i himmelen. ^{[trenger referanse]}

Det var lenge ansett som i strid med tradisjonen å lære seg å lese og skrive. Først de siste årtiene har det blitt vanlig med utdanning blant jesidiene. Jesidismen har ingen egentlige hellige skrifter, og har derfor ikke hatt det vernet mot muslimsk forfølgelse som gis til «bokfolk». Det finnes likevel skriftlige tradisjoner og håndbøker, hvorav noen er oversatt og utgitt på vestlige språk, heriblant «Kitêba Cilwe» (Åpenbaringen) og «Mishefa Res» (Den svarte boka). En mer pålitelig kilde er en samling av tekster samlet av Kreyenbroek og Jindi: «God and Sheikh Adi are Perfect».

Møte mellom kaldeisk-katolske og jesidiske ledere, 1900-tallet.

Blant muslimer er påfuglengelen Melek Tawus blitt oppfattet som identisk med den falne engelen Iblis (etter muslimsk forståelse djevelen - «Lucifer»); dermed er jesidiene gjerne blitt betraktet som djeveldyrkere. Det dreier seg om to mytologiske tankeverdener som er forskjellige, men likevel så beslektede at misforståelsen er innen rekkevidde. Noen orientalister har bidratt til at denne pirrende oppfatningen ble kjent i det kristne Vesten. Denne forståelsen finner man så i bøker innen vestlig populærkultur. At åpningsscenen i spillefilmen The Exorcist (innspilt i Sinjarfjellene) er knyttet til en djevlestatuett (riktignok av Pazuzu) funnet av en arkeolog, spiller også på dette.

Sheik Adis gravmæle i Lalish

Jesidier har fem daglige bønner og ber i retning sola, men tar ikke dette like alvorlig som sine muslimske naboer. Mens onsdagen er den ukentlige helligdagen, er lørdagen hviledag.

Melek Tawus representeres av messingstatuetter som fraktes rundt mellom landsbyer der jesidiene bor. Jesidiene kysser statuetten og ofrer mat og penger foran den.

Den viktigste religiøse høytiden er en årlig pilegrimsferd til sjeik Adis grav i Lalish i samband med en seksdagers høstfest, Cejna Cemaiya. Under feiringen bader jesidier i elva, vasker figurer som forestiller Melek Tawus og tenner lamper i gravmælene til sjeik Adi og andre hellige personer.

Diskriminering og massakrer

Jesidisk tempel på toppen av Jebel Sinjar.

Jesidiene var tidligere utbredt i store områder, men antallet er redusert gjennom en lang rekke brutale forfølgelser. Jesidiene regner med å ha blitt utsatt for 73 større massakrer gjennom tidene.

De fleste jesidier i bor i dag i områder av Irak som er kontrollert av kurdisk milits. Områdene nord for Mosul inngår formelt i det kurdiske selvstyreområdet, mens Jebel Sinjar, sørvest for Mosul, formelt er under kontroll av regjeringa i Bagdad. Den kurdiske regjering har bevilget midler til å restaurere bygningene i Lalish, og det er etablert et jesidi-kultursenter i Dohuk. Mange jesidier føler seg som annenrangs borgere i forhold til flertallet av sunnimuslimer blant kurderne. Jesidiene blir beskyldt for å være urenslige og dyrke djevelen, men det foregår ingen systematisk forfølgelse av jesidier under kurdisk styre. Derimot er jesidier, som vantro, et mål for terroraksjoner fra sunni-ekstremisters side.

I april 2007 ble den 17 år gamle jesidi-jenta Du'a Khalil Aswad slått ihjel av en folkemengde i landsbyen Bashiqa, nær Mosul, mens irakisk politi passivt så på. Mordet var et æresdrap, fordi hun (kanskje) hadde forelsket seg i en muslimsk gutt. Medlemmer av hennes egen familie skal ha vært aktive deltakere. Lederne for jesidisamfunnet har tatt skarp avstand fra mordet.

Få dager seinere ble 23 jesidier bortført fra en buss, og kjørt til Mosul, der de ble skutt i vegkanten, sannsynligvis av sunni-ekstremister.

14. august 2007 ble det inntil da alvorligste angrepet på jesidier gjennomført i Sinjarområdet sørvest for Mosul (se terrorangrepet mot Yazidiene i Irak 2007). En serie bilbomber eksploderte med kort mellomrom i jesidi-landsbyene Gir Uzeir og Siba Sheikh Khidir (arabisk: Qataniya og Adnaniya). En av bombene var plassert i en tankbil. Bombene drepte over 500 mennesker og såret enda flere. Ordføreren i Sinjar, et viktig senter for jesidier, hevdet straks at angrepet var organisert av al-Qaeda, blant annet fordi «Iraks islamske stat» som var nært knyttet til al-Qaeda, hadde delt ut løpesedler som advarte om et forestående angrep i dagene før.

Den kurdiske regionale regjeringen hevdet at et slikt angrep ikke kunne ha blitt gjennomført dersom kurdiske sikkerhetsstyrker hadde hatt kontrollen i området. Mer enn 600 kurdiske peshmergas ble deretter utplassert i Sinjarområdet.

Beboerne i Sinjardistriktet skulle ifølge Iraks grunnlov ha gått til urnene, sammen med blant annet innbyggerne i Kirkuk, for å avgjøre om de vil slutte seg til den kurdiske selvstyrte regionen. Arabiske og turkmenske partier motsetter seg en slik folkeavstemning, og forsøker å oppmuntre jesidiene til ikke å støtte de kurdiske nasjonalistene.

Sanger i tradisjonell kurdisk stil som tar for seg massakren, finnes her: NPR: Yazidis Live Among Reminders of Deadly Attack

En mindre massakre rammet en jesidi-familie i Sinjar i desember 2008.

ISILs okkupasjon av Sinjar

Flyktninger fra Sinjar får internasjonal nødhjelp.

2. august 2014 gikk styrker fra islamistgruppa ISIL til angrep på Sinjar, med en slik brutalitet at det har satt jesidisamfunnets fortsatte eksistens i fare. De okkuperte raskt byen Sinjar og flere landsbyer omkring. Kurdiske peshmerga-styrker som forsvarte området, trakk seg tilbake og hevdet de slapp opp for ammunisjon.

ISIL begynte straks å henrette jesidier og bortførte flere tusen jesidi-kvinner til Mosul og Raqqa. Helligdommer tilhørende jesidier og sjiamuslimer ble sprengt. Tusenvis ble drept og enda flere tusen bortført. Muslimske naboer, kurdere så vel som arabere, deltok i overgrep og plyndring..

Innbyggerne i Sinjar flyktet. De fleste forsøkte å komme til de kurdiske områdene lenger øst, men flere titusener flyktet høyere opp i Sinjar-fjellene. Der var de uten ly for den steikende sola, uten mat og uten vann. Eldre og syke som ikke tålte påkjenningen, omkom snart. Kurdiske styrker fra Syria rykket inn for å bistå flyktningene, og åpnet en korridor til områder under kurdisk kontroll. De fleste flyktningene fra Sinjar bor nå i leirer ved byen Dahuk i Kurdistan-Irak.

Kurdiske peshmerga-styrker dreiv ved årskiftet 2015/2016 ISIL ut av Sinjarfjellet og byen Sinjar, men høsten 2016 er fortsatt områdene mellom Sinjar og Mosul under ISILs kontroll. Jesidier har organisert flere militsgrupper knyttet til rivaliserende kurdiske partier.

Tusenvis av jesidikvinner som ble bortført av ISIL i 2014, ble solgt som sex-slaver på auksjoner. Noen har klart å flykte eller er blitt frikjøpt. Nadia Murad har gitt disse kvinnene en internasjonal stemme. Tradisjonelt vil jesidi-kvinner som har hatt seksuelt samkvem med ikke-jesidier bli utstøtt, men i lys av det store antallet som er rammet har både det religiøse overhodet for jesidiene, Baba Sheikh, og det verdslige overhodet Tahsin Begh erklært at denne tradisjonen ikke lenger kan anvendes, og ønsket kvinner som har vært fanget hos ISIL velkommen tilbake.

Norsk dokumentarfilm

I 2009 hadde den norske filmregissøren Anja Breiens dokumentarfilm Jezidi premiere. Filmen ble til etter at Breien hadde brukt flere år til å sette seg inn i jesidienes kultur og situasjon.

Litteratur

Murad, Nadia: Den siste jenta. Cappelen Damm 2018. ISBN 9788202559106

Vindheim, Jan B.: Påfuglengelens folk. Jesidienes historie, religion og politikk. Kolofon forlag 2022. ISBN 9788230024553

Eksterne lenker

• Om jesidier i Encyclopædia Iranica (engelsk)
• Dengê Êdîzian, jesidisk nettside (tysk)
• Om jesidisme på about.com (engelsk) Arkivert 2. desember 2007 hos Wayback Machine.
• Yezidienes hellige dal
• Kven er Yezidiane