Karen Sjakhnazarov
Karen Sjakhnazarov | |||
---|---|---|---|
Født | Карен Георгиевич Шахназаров 8. juli 1952[1] (72 år) Krasnodar[1] | ||
Beskjeftigelse | Filmregissør, manusforfatter, regissør, filmprodusent, offentlig person, produsent | ||
Utdannet ved | Gerasimov-instituttet for kinematografi | ||
Ektefelle | Aliona Zander (1983–) | ||
Far | Georgi Sjakhnazarov | ||
Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen Russland | ||
Medlem av | Sovjetunionens filmfotografunion Izborsk Club[2] Den russiske føderasjonens første offentlige kammer Den russiske føderasjonens andre offentlige kammer Den russiske føderasjonens tredje offentlige kammer | ||
Utmerkelser | 15 oppføringer
Hedret kunstner i Russland
Æresordenen Folkets artist i Russland 4. klasse av Orden for tjeneste for fedrelandet Æresordenen Lenin Komsomol-prisen Vasiljevbrødrenes statspris Den russiske føderasjons statspris Nika-prisen Aleksander Nevskij-ordenen (2018) Ridder av Ordre des Arts et des Lettres (2018)[3] Prize of the Federal Security Service of Russia Ordre des Arts et des Lettres Gullørnen (2009) 3. klasse av Fedrelandets fortjenstorden | ||
Karen Georgijevitsj Sjakhnazarov (russisk: Каре́н Гео́ргиевич Шахназа́ров; født 1952 i Krasnodar i Sovjetunionen) er en sovjetisk regissør og manusforfatter.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Filmregissøren er sønn av Georgij Sjakhnazarov, en politiker med armensk bakgrunn, og den russiske husmoren Anna Grigorievna Sjakhnazarova.
I 1987 ble hans film Kuryer vist på den 15. internasjonale filmfestivalen i Moskva, der den vant en pris.[4] I 2002 var Sjakhnazarov et av jurymedlemmene på den 24. internasjonale filmfestivalen i Moskva. I 2005 ble han innvalgt som medlem av Общественная палата Российской Федерации, som er et russisk statsorgan.
Filmen Hvit Tiger fra 2012, som han hadde regissert, ble utvalgt til å representere Russland i konkurransen om en Oscar for beste utenlandske film, men ble ikke valgt ut til finaleplass av Oscar-juryen.
Politisk og offentlig virksomhet
[rediger | rediger kilde]I 1998 ble Sjakhnazarovwas utnevnt til medlem av styret for the State Committee of the Russian Federation for Cinematography.
I april 2000 signerte Sjakhnazarov et brev som uttrykte støtte til den nyvalgte russiske presidenten Vladimir Putins linje i Tsjetsjenia; i forbindelse med Den andre Tsjetsjenia-krigen sendte president Putin russiske styrker inn i Tsjetsjenia, og i 2002 kunne føderale myndigheter sette inn lojale styresmakter i Groznyj..
I 2001 ble Sjakhnazarov utnevnt til medlem av styret til det russiske kulturdepartementet (engelsk: member of the board of the Ministry of Culture of the Russian Federation).
Fra 2006 til 2011 var Sjakhnazarovwas medlem av Общественная палата Российской Федерации (engelsk: the Civic Chamber of the Russian Federation). Han fikk posisjonen som nestleder for Kommisjonen for kulturutvikling (engelsk: Commission for Cultural Development) og siden 2008 har han vært leder for Kulturkommisjonen (engelsk: the Commission for Culture).
Siden januar 2012 har han vært medlem av the "People's Headquarters" for the city of Moscow of Russian presidential candidate Vladimir Putin.
I mars 2014 gikk Sjakhnazarov ut med sin støtte til annekteringen av Krimhalvøya, og undertegnet et brev til president Putin som støttet annekteringen. Dette førte til at filmregissøren ble erklært uønsket i Ukraina.
In September 2016, Sjakhnazarov became a trusted representative of the United Russia party in the 2016 Russian legislative election.
In January 2018, Sjakhnazarov became a trusted representative of Vladimir Putin in the 2018 Russian presidential election. Also in 2018, he became a trusted representative of Moscow mayoral candidate Sergey Sobyanin.
On 15 January 2020, Sjakhnazarov was included in the working group for preparing proposals to amend the Constitution of Russia.
On 24 February 2022, Sjakhnazarov publicly supported the Russian invasion of Ukraine.
On 28 April 2022, on the Russia-1 TV channel, Sjakhnazarov threatened critics of the war with mass reprisals:
These opponents of the letter "Z" must understand that if they expect that they will be spared, no, they will not be spared. Everything is getting serious now. If anything happens, this means concentration camps, re-education, so to speak, sterilization.
He later stated that his words were "taken out of context."
On 10 March 2022, during a broadcast on Russia-1, Sjakhnazarov called for an end to the invasion of Ukraine, saying that the situation was at risk of becoming "an absolute humanitarian disaster", and that there is no realistic possibility for the Russian forces to seize Kyiv and other major Ukrainian cities.
Filmografi (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- 1979 – Dobrjaki (Добряки)[5][6]
- 1983 – My iz dzjaza (Мы из джаза)
- 1985 – Zimnij vetsjer v Gagrakh (Зимний вечер в Гаграх)
- 1987 – Kurjer (Курьер)
- 1989 – By utenfor folkeskikken (Город Зеро)
- 1991 – Tsareubijtsa (Цареубийца)
- 1993 – Sny (Сны)
- 1995 – Amerikanskaja dotsj (Американская дочь)
- 2001 – Jady, ili Vsemirnaja istorija otravlenij (Яды, или Всемирная история отравлений)
- 2008 – Istsjeznuvsjaja imperija (Исчезнувшая империя)
- 2009 – Palata N°6 (Палата № 6)
- 2012 – Belyj tigr (Белый тигр)
- 2017 – Anna Karenina. Istorija Vronskogo (Анна Каренина. История Вронского)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 139149309, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ izborsk-club.ru[Hentet fra Wikidata]
- ^ tass.ru, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «1987 : Moscow International Film Festival (arkivert)». web.archive.org. 16. januar 2013. Archived from the original on 16. januar 2013. Besøkt 3. januar 2024.
- ^ Гроссмейстер драматургии
- ^ ДОБРЯКИ
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Karen Sjakhnazarov på Internet Movie Database
- (sv) Karen Sjakhnazarov i Svensk Filmdatabas
- (da) Karen Sjakhnazarov på Filmdatabasen
- (fr) Karen Sjakhnazarov på Allociné
- (en) Karen Sjakhnazarov på AllMovie
- (en) Karen Sjakhnazarov hos The Movie Database