Hopp til innhold

Kassandra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kassandra
«Kassandra røves av Ajax»,
maleri av Solomon Joseph Solomon, 1886
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΚασσάνδρα
ForeldrePriamos og Hekabe
SøskenHektor, Polyxene, Paris, Troilos, Helenos.
AspektSpådom, synsk
BostedTroja
SymbolerKrans, laurbærstav
TeksterHomer
Aiskhylos
Hyginus

Kassandra (gresk: Κασσάνδρα)[1] var i gresk mytologi datter av trojanske kong Priamos og dronning Hekabe. Hun var således søster til Hektor, Polyxene, Paris og Troilos, og tvillingsøster av Helenos.

Betatt av hennes skjønnhet tilbød solguden Apollon henne evne til se inn i fremtiden, og hun aksepterte gaven med glede; men da hun deretter avviste hans erotiske tilnærmelser, tok Apollon hevn. Han kunne bare tatt gaven tilbake, men i stedet dømte han Kassandra til å gi presise spådommer, men aldri bli trodd. Dermed tilhører hun både den episke tradisjonen og tragedien. Hun har gitt navn til det moderne begrepet «kassandrakomplekset», dvs. en sterk overbevisning om å ha rett, til tross for at ingen tror på en. Kassandrakomplekset, også kalt syndrom, dilemma, forbannelse og lignende, benyttes innenfor psykologi, politikk, vitenskap, filosofi og litteratur siden i alle fall 1949 da den franske filosofen Gaston Bachelard introduserte begrepet.[2]

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Hjalmar Frisk[3] noterer «uforklarlig etymologi», og siterer «forskjellige hypoteser» funnet hos rekke filologer[4] R. S. P. Beekes[5] siterer García Ramóns avledning av navnet fra det urindoeuropeiske rotordet *(s)kend-, «løfte».

«Kassandra», maleri av Evelyn De Morgan (1898, London); foran det brennende Troja som utløser hennes galskap.

Mytens mangfold

[rediger | rediger kilde]

Apollons prestinne

[rediger | rediger kilde]

Kassandra var vakrest av Priamos' døtre, men betraktet som vanvittig etter at hun pådro seg Apollons vrede ved å avvise hans tilnærmelser.

I én versjon av myten gikk Kassandra med på å ha sex med guden i bytte for spådomsgaven, men brøt deretter sitt løfte. Som straff ble hun ikke trodd når hun forutså fremtiden. Denne versjonen ble fortalt av Aiskhylos i tragedien Agamemnon: «Å, men han kjempet for vinne meg, pustet glødende kjærlighet mot meg...Jeg brøt mitt ord...Alltid siden kunne jeg ikke overbevise noen om noe.»[6]

Tresnitt av Kassandras profeti av Trojas fall (venstre) og hennes død (høyre), fra en tysk oversettelse Heinrich Steinhöwel av Boccaccios De mulieribus claris, trykt i Ulm ca. 1474.

Den tvilsomme gave

[rediger | rediger kilde]

Kassandra tjente som Apollons prestinne og hadde tatt et hellig løfte om kyskhet for resten av livet.[7] Aiskhylos lar henne spå om Klytaimnestras svik, som ble hennes egen undergang, og hun jamrer over at Apollon har ødelagt henne. Hans todelte gave ble en kilde til evig smerte. Kassandra ble opplevd som en løgner og vanvittig av både sin familie og folk i Troja. I en del versjoner av myten ble hun stengt inne i palasset på sin fars ordre. Han ønsket å bli informert om datterens «profetiske ytringer».[8] Imidlertid kjente Homer ikke til at hun ble innelåst, og i Iliaden synes hun å være fri til gå dit hun ville.[9] Hun ble drevet til sinnssykdom i de versjonene der hun holdes innestengt. I de andre ble hun ansett som misforstått. James George Frazer har referert til en alternativ årsaksforklaring fra en del skoliaer om at Kassandra og hennes tvillingbror Helenos som barn ble etterlatt sovende i Apollons tempe. De falt i søvn, og våknet neste morgen da noen slanger slikket ørene deres slik at de kunne se inn i framtiden.[10] Slanger som en kilde for kunnskap er et tilbakevendende tema i gresk mytologi, skjønt tidvis er det evnen til å forstå dyrenes språk framfor profeti.

Kassandra kom med mange spådommer, men bare en av dem festet folk lit til. Hun ble trodd da hun så hvem Paris var og kunngjorde at han var hennes bortkomne bror. Det skjedde etter at han hadde søkt tilflukt ved Zevs' alter for å unnslippe sine brødres vrede, noe som førte til at han ble gjenforent med familien.[10] Hun forutså at Paris ville røve den skjønne Helene og utløse Trojakrigen og Trojas undergang. Hun advarte ham derfor mot å reise til Sparta;[10] men da han kom tilbake til Troja, så hun at han hadde med seg Helene. Rasende rev hun i Helenes hår og kastet hennes gylne slør, men Trojas folk ga den skjønne Helene en varm velkomst.[10]

Beilere

[rediger | rediger kilde]

Koroibos, sønn av Mygdon av Frygia, og Otryonevs kom begge til Troja for å støtte byen under Trojakrigen og for å beile om Kassandras hånd i ekteskap. Homer sier om sistnevnte:

Ti med sin lanse han vog Otryonevs, helten som nylig
stevnet til Troja fra Kábesos' by ved ryktet om krigen.
Uten brudeskatt beilet han nu til den skjønne Kassandra,
Priamos' fagreste datter; men lovet det veldige storverk
hjem fra Troja med makt å jage akaiernes sønner.[11]

Til tross for løfter til Otryonevs, da han ble drept i kamp mot Idomenevs fra Kreta, og Koroibos også døde i kamp, besluttet Priamos å forlove Kassandra til Eurypylos, en sønn av Telefos og en sønnesønn av Herakles. Det skjedde etter at Telefos hadde sendt en hær fra Mysia til hjelp for Trojas forsvar.[8]

Ajax tar Kassandra, tondo av en rødfigur kylix (drikkebeger), ca. 440-430 f.Kr., Louvre.

Varslene

[rediger | rediger kilde]

Kassandra var også den første som så liket av broren Hektor bli ført tilbake til byen. Hun hadde forutsett Trojas ødeleggelse, og hun advarte trojanerne mot grekerne som skjulte seg inne i den trojanske hest, hun forutså også Agamemnons død og sin egen, for Aigisthos og Klytaimnestras hånd. Hun forutså også sin mor Hekabes skjebner, Odyssevs ti år lange reise for han kom hjem til sin hustru, og hun forutså også at blod ville bli betalt med blod, i og med at Aigisthos og Klytaimnestra ville bli myrdet av sine barn Elektra og Orestes. Ifølge Vergil forutså hun også at hennes fetter Aineias, sønn av Ankises og gudinnen Afrodite, ville overleve Trojas fall og grunnlegge Romerriket.[12] Hennes tragedie var at ingen trodde henne.[7] I Quintus Smyrnaeus' Trojas fall (300-tallet e.Kr.) forsøkte Kassandra å advare folket i Troja om at hun hadde forutsett at greske krigere skjulte seg i den trojanske hest mens trojanerne feiret sin antatte seier over grekerne. De trodde henne ikke, skjelte henne ut og fornærmet henne.[13] I fortvilelse grep Kassandra en øks med den ene hånden og en fakkel med den andre, og styrtet mot trehesten for ødelegge den, men ble stoppet av sine medborgere. Grekerne som skjulte seg inni trehesten, pustet ut, men var skremt over at hun hadde gjennomskuet til deres krigslist.[13]

Athenes vrede

[rediger | rediger kilde]
Kassandra (i midten) med høyre hånd spår hun Trojas fall foran sin far Priamos (sittende til venstre), Paris (med gulleplet) og en kriger som lener seg på spydet, kanskje Hektor. Veggmaleri fra Pompeii.

Ved Trojas fall søkte Kassandra tilflukt i Athenes tempel, der hun klamret seg til en trestatue av gudinnen i håp om beskyttelse. Like fullt ble hun voldtatt av Ajax den mindre[14] (tilnavnet for å skille ham fra helten Ajax, som av samme grunn kalles «den store» eller «den telamoniske Ajax»). Ajax slo gudinnens statue overende og trakk Kassandra med seg.[10] Athene, som først hadde støttet grekerne i å innta Troja, skal ha grått slik av raseri over helligbrøden at hennes bilde i tempelet drønnet så tempelgulvet ristet. Kassandras beiler Koroibos ble drept, for da han så henne bli mishandlet, angrep han forgjeves overgriperen.[10] Ajax hadde begått helligbrøde, ettersom Kassandra hadde søkt tilflukt i tempelet, og de som søker guddommen i dets tempel, skal være urørbare; han gjorde det enda verre ved å voldta piken innenfor tempelets vegger.[15]

Odyssevs krevde av de andre greske lederne at Ajax skulle steines til døde for å ha opprørt Athene og de andre gudene med sine forbrytelser; men Ajax slapp unna, for ingen våget å legge hånd på ham da han selv påberopte seg beskyttelse ved Athenes alter, og attpåtil hevdet sin uskyld med en ed. Athene var rasende på grekerne fordi de lot ham gå ustraffet. I stedet straffet hun dem ved å få Poseidon og Zevs til å sende stormvær som ramponerte den greske flåten på vei ut fra Trojas strender: «Jeg vil påføre dem en tilbakekomst uten hjemkomst!» sa hun ifølge Evripides.[16] Ajax straffet hun personlig med en forferdelig død. Zevs skal ha rammet hans skip med et lyn, og da Ajax klamret seg til en knaus og skrøt av at selv gudene ikke kunne drepe ham, knuste Poseidon knausen med sin trefork så Ajax druknet.[17] Da hans lik ble vasket i land på øya Mykonos, kom gudinnen Thetis og brente det.[18]

Agamemnons slave

[rediger | rediger kilde]

Da grekerne fordelte krigsbyttet, tilfalt Kassandra Agamemnon som tok henne som sin slave og frille. Mens Agamemnon var i Troja, hadde hans hustru Klytaimnestra hjemme i Mykene tatt Aigisthos som elsker. Han var sønn av Thyestes og sin egen søster Pelopia, Sammen ble de enige om å drepe Agamemnon. Deretter ble Kassandra tatt av dage. Noen kilder oppgir at hun fikk to tvillingsønner med Agamemnon, Teledamos og Pelops, som også ble drept av Aigisthos.[19] Etter sin død ble hun sendt til Elysion, da hennes sjel ble bedømt som verdig nok. Hun hadde en statue ved Amyklai, og et tempel med en statue i Levktra i Lakonia.[20] Hun ble begravd enten ved Amyklai eller Mykene. De to byene strides om å være stedet der hun ble gravlagt.[8] Heinrich Schliemann var sikker på at han hadde oppdaget hennes grav da han under sine utgravninger av Mykene fant levningene av en kvinne og små barn i en av sirkelgravene.[8]

Agamemnon av Aiskylos

[rediger | rediger kilde]
Klytaimnestra nøler før hun dreper sin sovende ektemann. Maleri av Pierre-Narcisse Guérin, 1817.

Aiskylos' trilogi Oresteia henter tittelen fra Orestes' navn, hovedpersonen i andre og tredje drama. De tre tragediene er oppbygd rundt en tanke om rettferdighet, og de uhyggelige hendelsene i gamle sagn fra Argos på Peloponnes.[21] I det første dramaet, Agamemnon, vender tittelfiguren hjem i triumf og som seierherre, uvitende om at han går sin død i møte. Klytaimnestra tar vel imot sin ektemann, men med i hans følge er Kassandra, «ho har krans kring håret og laurbærstav i handa»,[22] den synskes symboler ifølge Aiskylos, som lar Agamemnon si til sin hustru:

... Tak no venlig mot
den framandkvinna [Kassandra] her. Du veit at himlen
ser blidt på den som brukar makta mildt.
Med vilje går kje nokon under åk.
Den blomen der, ei løn som hæren gav
av Trojas rike fengd, vart meg hit.[23]

Kassandra er som fastfrosset og sier ingenting før både Agamemnon og Klytaimnestra har gått inn. Etter korets sang om forvarsel følger Kassandras «galsskapsscene» mens hun står etterlatt alene på scenen, glemt og oversett. Hennes galskap er ikke den fysiske lidelse til andre figurer i greske tragedier, slik som Evripides' Herakles eller Sofokles' Ajax.[24][25] Det skremte og respektfulle koret er ikke i stand til å forstå henne. Hun klandrer Apollon for å ha ødelagt henne. «Øy-øye meg. Apollon. Apollon.»[26] Samtidig spår hun stor ulykke, og sin egen død: «Tung har ho vore, livsferda mi.(...)Meg ventar dette: døden for tvieggja sverd!»[27] Hun går deretter til sin uunngåelige død (utenfor scenen), vel vitende hva som venter henne.[28][29]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Også kalt for Aleksandra, jf. Pausanias. iii. 19. § 5, 26. § 3
  2. ^ Bachelard, Gaston (1949): Le Rationalisme appliqué, PUF, Paris
  3. ^ Frisk, Hjalmar (1954–1972): Griechisches Etymologisches Wörterbuch, Heidelberg, tre bind,
  4. ^ som Wilhelm Schulze, Kleine Schriften (1966), 698, J. B. Hoffmann, Glotta 28, 52, Edgar Howard Sturtevant, Class. Phil. 21, 248ff., J. Davreux, La légende de la prophétesse Cassandre (Paris, 1942) 90ff., og |Albert Carnoy, Les ét. class. 22, 344., og Albert Carnoy, Les ét. class. 22, 344.
  5. ^ Beekes, R. S. P. (2009): Etymological Dictionary of Greek, Brill, s. 654
  6. ^ Oversatt fra Aeschylus, Agamemnon 2 Arkivert 7. desember 2014 hos Wayback Machine., Theoi Project
  7. ^ a b Evripides: Trojanerinner, engelsk utgave, Archive.org
  8. ^ a b c d «Cassandra in the Classical World» Arkivert 11. mai 2019 hos Wayback Machine.. English.illinois.edu
  9. ^ Homer: Iliaden, sang 24, 700; sammenlign med Ovid, 11, 421ff
  10. ^ a b c d e f «Cassandra», Greek Mythology Link
  11. ^ Homer: Ilaiden, 13. sang, 363-384. P. Østbyes oversettelse, Oslo 1980. Lokaliseringen av Kábesos har siden antikken vært omdiskutert; kanskje i Troas, skjønt stedsnavnet Kavissos ligner, lokalisert ved dagens Féres i Evros.
  12. ^ Vergil: Æneiden, engelsk utgave hos Internet Classics Archive, Classics.mit.edu.
  13. ^ a b Quintus Smyrnaeus: Trojas fall, 12, engelsk tekst, Theoi.com.
  14. ^ Strabon, 4. s. 264
  15. ^ «Cassandra, Ancient princess of Troy, priestess and Prophetess». Arkivert fra originalen den 3. februar 2014.
  16. ^ Evripides: Trojanerinner, 75
  17. ^ Chisholm, Hugh, red. (1911): «Ajax (son of Oileus)» i: Encyclopædia Britannica, 1911
  18. ^ Apollodore, R. Scott Smith, Stephen Trzaskoma, & Hyginus (2007): Apollodorus' Library and Hyginus' Fabulae: Two Handbooks of Greek Mythology. Indianapolis: Hackett Pub. 84-85. "5.24-6.6."
  19. ^ «Kassandra» Arkivert 17. januar 2010 hos Wayback Machine., Greek Myth Index
  20. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, . iii. 19. § 5, 26. § 3
  21. ^ Forordet til Agamemnon ved Eirik Vandvik, i Greske tragediar, Greske tragediar, s. 7.
  22. ^ Agamemnon i: Greske tragediar, oversatt av Eirik Vandvik, Det Norske Samlaget, 1975, s. 31
  23. ^ Agamemnon i: Greske tragediar, s. 36
  24. ^ «Galsskapsscene» er en moderne betegnelse for framførelse av galskap i operaen eller tragedien. Det var en populær konvensjon i italienske og franske operaer i de første tiårene av 1800-tallet.
  25. ^ Schein, Seth L. (1982): «The Cassandra Scene in Aeschylus' 'Agamemnon'» i: Greece & Rome. Second Series 29 (1). doi:10.1017/S0017383500028278, s. 11–16.
  26. ^ Agamemnon i: Greske tragediar, s. 39
  27. ^ Agamemnon i: Greske tragediar, s. 41-42
  28. ^ Knox, Bernard (1979): Word and Action: Eassays on the Ancient theatre, Baltimore and London: Penguin, s. 42-55
  29. ^ Lebeck, Anne (1971): The Oresteia: A study in language and structure, Washington, s. 52-58

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Primærkilder
Sekundærkilder
  • Greske tragediar, forord og oversatt av Eirik Vandvik, Det Norske Samlaget, 1975
  • Clarke, Lindsay (2005): The Return from Troy. HarperCollins. ISBN 0-00-715027-X.
  • Schapira, Laurie L. (1988): The Cassandra Complex: Living with Disbelief: A Modern Perspective on Hysteria. Toronto: Inner City Books. ISBN 0-919123-35-X.
  • Wolf, Christa (1983): Kassandra, engelsk utgave i 1984, norsk i 1985, med utgangspunkt i Kassandra-fortellingen ble Kassandras erfaring under Trojakrigen en parallell til forfatterens egen erfaring som borger av Øst-Tyskland, underlagt Stasi.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kassandra&oldid=23790100»