Nikosia
| Nikosia | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Lefkosia, Lefkoşa | |||||
 | |||||
| |||||
| Land |  Kypros Nord-Kypros (krever og kontrollerer Nord-Nikosia) | ||||
| Distrikt | Nikosia (Kypros) Lefkoşa-distriktet (Nord-Kypros) | ||||
| Status | Hovedstad | ||||
| Ligger ved | Pedieos | ||||
| Tidssone | EET | ||||
| Postnummer | 1010–1107 | ||||
| Retningsnummer | 22 | ||||
| Areal | 51,06 km² | ||||
| Befolkning | 330 000[1] (2015) | ||||
| Bef.tetthet | 6 462,98 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 220 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
Posisjonskart | |||||
 Nikosia 35°10′21″N 33°21′54″Ø | |||||
Nikosia (gresk: Λευκωσία, Lefkosia) er den største byen, hovedstaden og sete for den greskkypriotisk regjeringen på øya Kypros. Den er lokalisert nær midten av Mesaoriasletten ved breddene av elven Pedieos. Av alle hovedstedene i EU er Nikosia den som er lengst sørøst. Byen har vært kontinuerlig bosatt i over 4 500 år og har vært hovedstad på Kypros siden 900-tallet.
Greskkyprioter og tyrkiskkyprioter har vært adskilt i sør og nord for byen siden 1963 som følge av politiske krisen i 1955-64 som brøt ut i byen. Denne separeringen ble en militarisert grense mellom republikken Kypros og nordlige Kypros etter at Tyrkia invaderte øya i 1974 og okkuperte den nordlige delen av øya, inkludert nordlige Nikosia. I dag er Nord-Nikosia hovedstad for Nord-Kypros, en stat anerkjent kun av Tyrkia, og som betraktes som okkupert kypriotisk territorium av det internasjonale samfunn. Byen er delt i to av den grønne linjen, med tyrkiskkyprioter nord for og greskkyprioter sør for denne. Linjen består av to murer, med et slags ingenmannsland i mellom. Inne i dette ingenmannslandet vokser alt av planter fritt, noe som har gitt navn til barrieren. De få overgangene mellom de to delene voktes av FN-soldater.
Nikosia har en befolkning på 55 014 innbyggere per 2016, mens den nordlige, tyrkiske delen har 61 378 innbyggere.[2][3]
Bortsett fra dens lovgivende og administrative funksjoner, har Nikosia etablert seg selv som øyas finansielle hovedstad og dens fremste internasjonale forretningssentrum.[4] I 2018 var Nikosia den 32. rikeste byen i verden i relativ kjøpekraft.[5]
Toponymi
[rediger | rediger kilde]Den eldste skriftlige omtalen av Nikosia er funnet på en leirprisme fra den assyriske kong Asarhaddon fra 762 f.Kr. Dette er en omtale av en bystat ved navn Lidir (Ledra) som var lokalisert på stedet til dagens Nikosa.[6] Navnet Ledra og dens variasjoner (Lidir, Ledroi) forble i bruk så sent som 392 e.Kr. da ble skrevet av Hieronymus. Imidlertid refererer hans tekst også til byen som «Leucotheon», og tidlige kristne kilder fra denne perioden er de første som brukte lignende variasjoner av navnet Lefkosia (dvs. Leuteonos).[7] Selve opprinnelsen til navnet «Lefkosia» er betraktet av forskere som en «toponymisk gåte». Navnet er nedtegnet i de fleste bysantinske kilder som «Leucousia», og det er akseptert i faglitteraturen at navnet «mest sannsynlig» er avledet fra den greske frasen leuke ousia, «hvit eiendom».[8]
Historie
[rediger | rediger kilde]Nikosia var en bystat kjent som Ledra eller Ledrae i oldtiden. Kongen av Ledra, Onasagoras skal ha betalt tributt til Esarhaddon av Assyria i 672 f.Kr.. Da byen mottok sin første kristne biskop, Trifillios, i 348 e.Kr. var navnet på byen Lefkousia.
Stadig kjent som Lefkosia ble byen øyas hovedstad en gang på 900-tallet.
De lusignanske konger av Kypros regjerte byen fra 1192 til 1489 da øya og byen den ble en besittelse av republikken Venezia. Eksonymet «Nikosia» dukket opp med ankomsten av lusignanerne. I den frankiske epoken ekspanderte byen kulturelt og på 1400- og 1500-tallet ble det bygget en rekke palasser, kirker og klostre.
Det osmanske rike (muslimske tyrkere) beleiret byen i 1570, noe som kostet omtrent 20 000 innbyggere livet. I 1571 ble øya og byen erobret av osmanene.
Menneskeskapte og naturlige katastrofer rammet byen på 1800-tallet. Tyrkerne knuste et opprør i 1821 mot den osmanske undertrykkelsen. Kolera rammet byen i 1835 og en brann ødela store deler av Nikosia i 1857. Det britiske imperium fikk kontroll med øya i 1878 og Nikosia ble hovedstad i den britiske koloni Kypros.
Nikosia var scene for ekstrem vold i perioden opp mot Kypros' selvstendighet i 1960. Etter det greskstøttede kuppet og den etterfølgende tyrkiske invasjonen i 1974, har byen vært delt.
Severdigheter
[rediger | rediger kilde]Den fem kilometer lange venetianske festningsmuren ligger både i Nord- og Sør-Nikosia. Denne stjerneformede muren ble bygget rundt 1567 og omslutter gamlebyen med elleve bastioner. Fem bastioner ligger i sør (Caraffa, Podocataro, Constanza, D'Avila og Tripoli), mens fem ligger i nord (Roccas, Mula, Quirini, Barbaro og Loredano). Flatro-bastionen er delt; det er her grenseposten til begge sider, samt en FN-post, ligger.
Ledragata ligger stort sett i Sør-Nikosia og er en viktig handlegate her. En mindre del av gaten ligger i Nord-Nikosia.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ http://www.mof.gov.cy/mof/cystat/statistics.nsf/populationcondition_21main_gr/populationcondition_21main_gr?OpenForm&sub=1&sel=2.
- ^ «Population – Place of Residence, 2011», Statistical Service of Cyprus (CYSTAT). 17. april 2014. Arkivert fra originalen den 16. oktober 2014.
- ^ «KKTC 2011 Nüfus ve Konut Sayımı» Arkivert 6. november 2013 hos Wayback Machine. [TRNC 2011 Population and Housing Census] (PDF) (på tyrkisk). TRNC State Planning Organization. 6. august 2013.
- ^ Kempen, Ronald van; Vermeulen, Marcel; Baan, Ad (2005): Urban Issues and Urban Policies in the New EU Countries. Ashgate, ISBN 978-0-7546-4511-5, s. 207.
- ^ «World's richest cities by purchasing power», UBS. 2018. Arkivert fra originalen den 3. august 2018
- ^ Osborne, Robin; Cunliffe, Barry (2005): Mediterranean Urbanization 800-600 BC, OUP/British Academy, s. 24
- ^ Michaelides, Demetrios; Pilides, Despina (2012): «Nicosia from the Beginnings to the Roman Ledroi», Michaelides, D., red.: Historic Nicosia. Nicosia: Rimal Publications. s. 4–8.
- ^ Papacostas, Tasos (2012): «Byzantine Nicosia: 650-1191», Michaelides, D., red.: Historic Nicosia. Nicosia: Rimal Publications. s. 87–88.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (grk) Offisielt nettsted
- (en) Nicosia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en)
Nikosia hos Wikivoyage
