Hopp til innhold

Norge i oljealderen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Oljealderen er betegnelsen på perioden fra 1970-årene til i dag, en periode der oljen har spilt en betydelig rolle i norsk historie.[1] I 1969 ble det funnet olje i Nordsjøen, ved Ekofiskfeltet. I september 2015 var markedsverdien på det statlig eide Oljefondet 7 019 000 000 000 kroner.[2] Oljen forandret den norske økonomien, og den forandret det norske samfunnet. Ikke minst fikk det offentlige mer å rutte med: statens pengeforbruk økte med 7 prosent hvert år mellom 1974 og 1980.[3]

Norge i verden

[rediger | rediger kilde]

25. september 1972 sa et flertall (53,5 %) av den norske befolkningen nei til medlemskap i EF.[4] 28. november 1994 var det en ny folkeavstemning, denne gang om tilknytning til Den europeiske union (EU). 52,2 % sa nei denne gang. Da hadde Norge fra 1. januar 1994 vært medlem av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS). Det gir tilgang til det indre marked i EU som gir fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer mellom alle land i området.

Norge er fra 2001 en del av Schengen-området som gjennom Schengen-avtalen regulerer at det ikke er noen ordinær passkontroll mellom medlemslandene.

Norge finner olje

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Norges petroleumshistorie

Innvandring

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Innvandrere i Norge

Innvandrerbefolkningen, det vil si folk født i utlandet eller med minst en forelder født i utlandet, utgjorde i 2000 6,3 %.[5] Per 5. mars 2018 hadde dette økt til 17,3 % av befolkningen.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Oljen i norsk økonomi - Norgeshistorie». www.norgeshistorie.no. Besøkt 26. januar 2016. 
  2. ^ «Nøkkeltall». www.nbim.no. Arkivert fra originalen 2. februar 2016. Besøkt 26. januar 2016. 
  3. ^ Furre, Berge (2000). Norsk historie 1914–2000: industrisamfunnet – frå vokstervisse til framtidstvil. Oslo: Det Norske Samlaget. s. 229. ISBN 9788252151879. 
  4. ^ «Folkeavstemninger». Stortinget. Besøkt 4. september 2018. «53,5 prosent stemte imot i 1972.» 
  5. ^ «SSB (innvandringstall år 2000)» (PDF). Besøkt 22. mai 2015. 
  6. ^ «Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre». Statistisk Sentralbyrå. Besøkt 28. juli 2018. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Furre, Berge. Norsk historie 1914–2000: industrisamfunnet – frå vokstervisse til framtidstvil (2000). Det Norske Samlaget. ISBN 9788252151879.
  • Benum, Edgeir. Overflod og fremtidsfrykt, 1970– (1998). Bind 12 av Aschehougs norgeshistorie, Knut Helle, red. Aschehoug. ISBN 8203220274.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata