Hopp til innhold

Rick Wakeman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rick Wakeman
Født18. mai 1949[1][2][3]Rediger på Wikidata (75 år)
Perivale
BeskjeftigelseKomponist, keyboardist, låtskriver, pianist, filmmusikkomponist, radioprogramleder, TV-programleder, studiomusiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedRoyal College of Music
Drayton Manor High School
EktefelleNina Carter (1984–2004)
BarnAdam Wakeman
Oliver Wakeman
Jemma Wakeman
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avYes
Strawbs
Anderson Bruford Wakeman Howe
Warhorse
frimureri
Musikalsk karriere
SjangerProgressiv rock,[4] klassisk musikk, hardrock, ambient, New Age-musikk, kristenmusikk
InstrumentPipeorgel, piano,[5] hammondorgel, mellotron, Minimoog, synthesizer, cembalo
Aktive år1969–
PlateselskapA&M Records, Charisma Records, President Records, Voiceprint Records, Griffin Music, EMI Classics, EMI
Nettstedhttp://www.rwcc.com/
IMDbIMDb
Rick Wakeman på Commons

Richard Christopher Wakeman (født 18. mai 1949 i Perivale i Middlesex i England) er en britisk musiker innen progressiv rock og spiller alle typer tangentinstrumenter. Han har utdannelse som klassisk pianist og er kjent for sin virtuositet. Han er også kjent som en mye benyttet studiomusiker, med kallenavnet «One-take-Wakeman».

I unge år eksperimenterte han med elektronisk keyboard og synthesizerere og regnes som oppfinneren av «keyboard-rack'et», da han tidlig på 1970-tallet begynte å stable forskjellige tangentinstrumenter oppå hverandre for lettere å ha tilgang til de forskjellige instrumentene. De instrumentene han ser ut til å foretrekke er Minimoog, Mellotron og Hammondorgel, og disse tangentinstrumentene er blitt de klassiske «kjennetegnene» for progressiv rock.

Strawbs og Yes

[rediger | rediger kilde]

Wakeman fikk et stort navn da han i 1970 spilte med Strawbs, men fikk i 1971 tilbud om å ta over etter Tony Kaye i Yes. Wakeman var først medlem fra og med albumet Fragile i 1971 til og med albumet Tales from Topographic Oceans og den påfølgende turneen, og han sluttet i bandet i 1974 på sin 25-årsdag. Senere ble han på sen-høsten 1976 på ny medlem i Yes, og ble der til 1979 da han etter «Golden Age (Paris-innspillingene)» forlot bandet for andre gang.

Han ble så med i bandet Anderson Bruford Wakeman Howe (ABWH) i 1989, også kalt Yes East, i motsetning til Chris Squire (som hadde rettigheten til band-navnet Yes), Trevor Rabin, Alan White, Tony Kaye og Billy Sherwood som på folkemunne het Yes West. De to fraksjonene ble samlet til albumet 'Union' med påfølgende tur 1991 og 1992 med begge fraksjonene på scenen. Etter dette sluttet han nok en gang i Yes. Så var han medlem i 1996 under innspillingene av Keys to Ascension og Keys to Ascension 2 og forsvant i 1997 ut av bandet igjen.

I 2002 var han for femte gang blitt medlem i Yes, som nå turnerte verden rundt som en del av sitt 35-årsjubileum. På grunn av sviktende helse måtte han i 2006 nok en gang slutte i Yes. Han medvirket på totalt åtte studioalbum med Yes, i tillegg til et studioalbum med ABWH.

I 2010 var Wakeman, Jon Anderson og Trevor Rabin, alle tre tidligere medlemmer av Yes, i gang med planlegging av et nytt band. Bandet Yes Featuring Jon Anderson, Trevor Rabin, Rick Wakeman, først kjent som Anderson, Rabin and Wakeman (ARW) ble offisielt presentert i januar 2016 og det ble offentliggjort at de arbeidet med musikk til et album. Anderson hevdet sin rett til å benytte Yes-navnet og endringen av bandnavnet ble kunngjort under en pressekonferanse 9. april 2017[6]. Det annonserte albumet ble satt på vent da de først ønsket å spille konserter. De fikk med bassisten Lee Pomeroy og trommeslageren Lou Molino III og spilte en rekke konserter i USA fra oktober til desember 2016. Bandet fortsatte turneen med konserter i Israel, Europa og Japan i mars og april 2017. Den planlagte utgivelsen av et studioalbum skulle så etterfølges av konserter i 2020/21[7] men disse planene ble satt på vent. Etter at de fullførte turneen Quintessential Yes: The 50th Anniversary Tour i 2018 ble bandet først lagt på is og senere oppløst.

Soloartist

[rediger | rediger kilde]

Han har hatt ei lang og merittert karriere, men har bare delvis hatt kommersiell suksess som soloartist. Han har spilt sammen med mange andre kjente musikere som Cat Stevens, John Williams, Brotherhood of Man, Elton John, Lou Reed, David Bowie og Black Sabbath.

Soloprosjektene hans kan plasseres i fire kategorier:

  1. Storslåtte verk med kor, orkester, band og forteller
  2. Rockealbum med mer standard rockebesetning
  3. Instrumentalplater med elektronisk musikk
  4. Instrumentalplater med klavermusikk.

Utenfor musikken

[rediger | rediger kilde]

Hans barn har også blitt musikere: Adam Wakeman, Oliver Wakeman, Oscar Wakeman, Jemma Wakeman, Ben Wakeman og Manda Wakeman.

Wakeman har vært direktør for fotballklubben Brentford F.C., men etter uvennskap med styret har han senere registrert seg som supporter av Manchester City F.C..[trenger referanse]

På 1970- og 1980-tallet slet han med alkoholisme, men siden 1985 har han holdt seg unna sterke drikkevarer.[trenger referanse] Han har de siste årene fått en del helseproblemer, og har blitt beordret av sin lege å kutte ned på turnévirksomhet. Han er også kjent som en humoristisk mann og litt av en «practical joker». I England har han blitt en TV-personlighet for sin deltagelse i diverse talkshow. Han regnes som en av rockens mest produktive artister.[trenger referanse]

Wakeman ble i 2021 utnevnt til kommandør (CBE) av Order of the British Empire for sin innsats innen musikk og kringkasting.[8]

Plateutgivelser

[rediger | rediger kilde]

For diskografi med Yes, se Yes' diskografi

Solo og sammen med sønnen Adam

[rediger | rediger kilde]
  • 1971 Piano Vibrations
  • 1973 The Six Wives of Henry VIII
  • 1974 Journey To The Centre Of The Earth
  • 1975 The Myths and Legends of King Arthur and the Knights of the Round Table
  • 1975 Lisztomania
  • 1976 No Earthly Connection
  • 1977 Rick Wakeman's Criminal Record
  • 1977 White Rock (soundtrack for Vinter-OL 1976)
  • 1978 The Royal Philharmonic Orchestra Performs the Best Known Works of Rick Wakeman
  • 1979 Rhapsodies
  • 1981 The Burning (soundtrack)
  • 1981 1984 (soundtrack)
  • 1982 Rock 'N' Roll Prophet
  • 1983 Cost of Living (soundtrack)
  • 1983 G'ole! (soundtrack for VM i fotball 1982)
  • 1984 Black Nights in the Court of Ferdinand IV
  • 1985 Silent Nights
  • 1985 Live at Hammersmith
  • 1986 Country Airs
  • 1986 Crimes Of Passion (soundtrack)
  • 1987 The Gospels
  • 1987 Family Album
  • 1988 Time Machine
  • 1988 Suite Of Gods
  • 1988 Zodiaque
  • 1989 Sea Airs
  • 1990 Night Airs
  • 1990 Phantom Power (soundtrack)
  • 1990 In the Beginning
  • 1991 Rock'n'Roll Prophet Plus (nyutgivelse av Rock'n'Roll Prophet med 4 nye spor)
  • 1991 Aspirant Sunset
  • 1991 Aspirant Sunrise
  • 1991 Aspirant Shadows
  • 1991 Suntrilogy
  • 1991 The Classical Connection (nyutgivelse)
  • 1991 2000 A.D. Into The Future
  • 1991 African Bach
  • 1991 Softsword: King John and the Magna Charter
  • 1993 Heritage Suite
  • 1993 Classic Tracks
  • 1993 Wakeman With Wakeman
  • 1993 No Expense Spared
  • 1994 Wakeman With Wakeman: The Official Bootleg (live)
  • 1993 The Classical Connection II
  • 1993 Prayers
  • 1994 Live on the Test (live – recorded in 1976)
  • 1994 Rick Wakeman's Greatest Hits (nyutgivelse)
  • 1995 Seven Wonders of the World
  • 1995 Cirque Surreal
  • 1995 Romance of the Victorian Age
  • 1995 King Biscuit Flower Hour -- In Concert (live – innspilling fra 1975)
  • 1995 Visions
  • 1995 Simply Acoustic (også kjent som The Piano Album)
  • 1995 The Private Collection
  • 1995 Almost Live in Europe (live)
  • 1996 Fields of Green
  • 1996 Voyage (samling)
  • 1996 The New Gospels
  • 1996 Tapestries
  • 1996 The Word and Music
  • 1996 Orisons
  • 1996 Can You Hear Me?
  • 1996 Vignettes
  • 1997 Tribute (Beatles-covere)
  • 1998 Themes
  • 1999 Return to the Centre of the Earth
  • 1999 The Natural World Trilogy
  • 1999 The Art in Music Trilogy
  • 1999 White Rock II
  • 1999 Stella Bianca alla corte de Re Ferdinando
  • 2000 Recollections: The Very Best of Rick Wakeman 1973-1979 (samling)
  • 2000 Preludes to a Century
  • 2000 Chronicles of Man
  • 2000 Christmas Variations
  • 2000 Rick Wakeman Live in Concert 2000 (live)
  • 2001 Out of the Blue
  • 2001 Classical Variations
  • 2001 Two Sides of Yes
  • 2002 The Wizard And The Forest Of All Dreams
  • 2002 Wakeman & Cousins – Hummingbird
  • 2002 The Yes Piano Variations
  • 2002 Two Sides of Yes – Volume 2
  • 2003 Out There
  • 2003 The ReaL Lisztomania
  • 2003 The Oscar Concert
  • 2003 The Missing Half
  • 2003 Almost Classical
  • 2004 Revisited
  • 2005 Live at Lincoln Cathedral
  • 2006 Retro
  • 2007 Amazing Grace
  • 2007 Retro 2
  • 2007 Live at the BBC
  • 2009 The Six Wives of Henry VIII: Live at Hampton Court Palace
  • 2010 Always With You

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 208116[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 6cfd5d0e1b2948e7bc6a7d8682bbe12b, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  5. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 153, Wikidata Q99181182 
  6. ^ «UPDATE: ARW CHANGE NAME TO ‘YES FEATURING JON ANDERSON, TREVOR RABIN, RICK WAKEMAN’» på Ultimateclassicrock.com
  7. ^ Yes Members Talk Future of Band's Various Iterations, Share Live 'Roundabout' på billboard.com
  8. ^ The London Gazette, supplement 63377, 12. juni 2021, s. B10.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rick_Wakeman&oldid=22946353»