Hopp til innhold

Territorialstat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En territorialstat er en stat som har et tydelig avgrenset geografisk område med en sentralmakt og et felles lovverk - i motsetning til for eksempel by- og føydalstater samt enkelte nomadefolks stater som er helt uten avgrenset territorium.[1] Av tidlige territorialstater var Romerriket og Perserriket. Grunnlaget for de moderne territorialstatene lå i perioden mellom 1500 og 1750.[2] I Vest-Europa var utviklingen tydelig i Frankrike, England, Spania og Portugal hvor en styrket kongemakt førte til oppbygningen av sentralstyrte territorialstater.[3]

Begrepet brukes også ofte for å beskrive forholdet mellom mikrostater og større stater.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Stat-Statstyper i Den store danske. Besøkt 5. november 2013. (da)
  2. ^ Historia 123: De europeiska stormakterna. Besøkt 5. november 2013. (sv)
  3. ^ Jon Birkenes. Vår felles fortid: Verdenshistorie før 1850. Gyldendal undervisning, Oslo 1997. Side 114. ISBN 8205236577.