Hopp til innhold

Type 76 (motorvognsett)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Type 76
Type 76
Togsett 76-03 på Oslo S ved en prøvekjøring til Trondheim.
Informasjon
TypeBimodalt motorvognsett
LitraBMa + BPa + BC + Xde + BPb + BMb
AkselrekkefølgeBo′2′2′+2′2′2′2′Bo′
Sporvidde1 435 mm
ProdusentStadler Rail:
Polens flagg Siedlce
Belarus’ flagg Fanipal
Designet avNose
Byggeår2020–2022
Antall bygget14
Antall i drift14
Eier(e)Norske tog
Operatør(er)SJ Norge
Tjenesteår2021–
Nummerering76-01–76-14
EVN94 76 0404
Passasjerer241
Tekniske spesifikasjoner
KonstruksjonAluminium
Lengde (o.b.)112 700 mm
Bredde3 200 mm
Gulvhøyde800–1 180 mm
Dører (per side)10 par
Seksjoner6
Hjuldiameter920 mm
Akselavstand2 500–2 750 mm
Strømsystem15 kV AC, 16+23 Hz
Topphastighet200 (160) km/t
Ytelse4 080 (2 610) hk
3 000 (1 920) kW
Starttrekkraft160 kN

[1]
Tall i parentes gjelder ved dieseldrift.
Transporten av nyankommet togsett 76-02 passerer Ski stasjon.
Samferdselsminister Knut Arild Hareide klipper snora ved overtakelsesarrangementet for første nye bimodale tog i Trondheim.

Type 76 er en serie bimodale motorvognsett levert til materiellselskapet Norske tog. Settene er bygget av sveitsiske Stadler Rail, basert på selskapets Flirt-serie. Det første settet, 76-02, ankom Norge 14. november 2020.

Dette er den første bimodale togtypen i Norge. De er grunnleggende konstruert som rent elektrisk, og er også klassifisert som det, men har i tillegg mulighet til å bytte fra elektrisk til dieseldrift ved bruk på ikke-elektrifiserte strekninger. Da blir strømmen til banemotorene levert fra en egen vogn som inneholder dieselmotor og generator. De omtales også som «hybride», men når man snakker om hybride kjøretøyer så går det som regel ut på at kraften til hjulene veksler tilnærmet sømløst mellom å hentes fra den mekanisk drivlinja og fra strøm lagret i batterier. Med bimodale tog velger man enten å kjøre med strøm fra kontaktledning eller fra generatoren, og virkemåten er dermed mer som i en duobuss.

Togsettene er bestilt for bruk på lokal- og regiontogstrekninger i Midt-Norge. De blir hovedsakelig brukt i lokaltogtrafikk på strekningen Støren–Steinkjer (Trønderbanen), men blir også brukt i regiontog på Rørosbanen. Per desember 2022 blir de benyttet av SJ Norge på følgende linjer:

  • R60 (Oslo S) – Hamar – Røros – Trondheim
  • R70 Steinkjer – Trondheim – (Lerkendal) – Støren

Type 76 kan under noen sjeldne omstendigheter benyttes som reservetog på Nordlands- og Dovrebanene.

  • F6 Oslo S – Hamar – Oppdal – Trondheim
  • F7 Trondheim - Mosjøen - Mo i Rana - (Bodø)


De erstatter type 92, som har nådd sin tekniske levealder,[2] og vil fra desember 2022 kun bli brukt som reserve.

For å kunne erstatte de 14 aldrende togsettene av type 92, uten å først elektrifisere hele banenettet de kjører på, valgte man å bestille et tilsvarende antall av Stadlers nye bimodale utgave av NOSE. Disse var egentlig ment å være en del av den siste bestillingen av FLIRT-sett, men i 2018 ble to sett som i 2017 opprinnelig var bestilt som type 75 omgjort til type 76.[3][4] Første togsett ankom Norge 14. november 2020 Deretter ankom settene 76-03 og 76-04 med noen ukers mellomrom. 76-01 ble testet i Tyskland og Tsjekkia (Velim) før det kom til Norge etter togsett 76-04.

12. desember 2018 ble de resterende tolv settene bestilt fra Stadler.[5] Etter planen skulle samtlige være i trafikk i løpet av 2021.[6][2]

Togsett 76-05 på Stjørdal stasjon ved premiereturen 31. august 2021.

I juni 2019 ble svenskeide SJ Norge tildelt kontrakt for persontrafikk på alle de ikke-elektrifiserte strekningene i Norge med virkning fra juni 2020, og ble dermed selskapet som tok i bruk type 76.[7]

31. august 2021 ble første tur med passasjerer kjørt. Disse var innbudte gjester til et arrangement i forbindelse med overtakelse og godkjenning for trafikk av første togsett. Første tur i ordinært, rutegående tog ble kjørt 10. september 2021.

Pr. november 2020 var byggingen av nytt vedlikeholdsverksted for togsettene i gang ved Støren stasjon. Dessuten ble det gjort tilpasninger og forlengelser av perronger ved en rekke stasjoner og holdeplasser langs Trønderbanen for å kunne betjene de nye og lengre togsettene.

Konstruksjon

[rediger | rediger kilde]

Settene består av seks fast sammenkoblede vogner:

Vogn Litra Nummer Pax Dørpar Boggier Fasiliteter
1 BMa 76101–76114 38 + 62 4 drivboggi + Jakobs-boggi (vogn 2)
2 BPa 76201–76214 44 + 93 4 Jakobs-boggi (vogn 1) + løpeboggi
3 BC 76301–76314 36 + 88 4 løpeboggi + Jakobs-boggi (vogn 4)
4 XDe 76601–76614 0 0 2x Jakobs-boggi (vogn 3 og 5) 4x «power pack»
5 BPb 76401–76414 40 + 78 4 2x Jakobs-boggi (vogn 4 og 6)
6 BMb 76501–76514 38 + 62 4 Jakobs-boggi (vogn 5) + drivboggi
Hele 76-01–76-14 241 + 383 20

Siden de er ment brukt også i regiontrafikk og ikke bare lokaltrafikk, vil de ha kun fire seter i bredden (2 + 2). Sammenlignet med type 74 og 75 vil settene bli 7,2 meter lengre, og vil samtidig ha kun to drivboggier, mot tre på de andre typene. Generatorvogna vil inneholde totalt fire såkalte «power packs», som inneholder hver sin 480 kW dieselmotor og generator som leverer strøm uavhengig av hverandre.[8] De får også en liten batteripakke som kan brukes til å flytte togsettene inn og ut av verkstedsbygninger uten å starte dieselmotorene.[trenger referanse]

Etter bestillingen av settene ble det pekt på at de hadde for høy aksellast for å kunne benyttes på Meråkerbanen øst for Hell, men det vil kunne gis dispensasjon for dette, eller infrastrukturen på banen kan på sikt bli oppgradert.[9] Men det er i utgangspunktet ikke planlagt å kjøre dem der.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Bi-mode Multiple Unit – FLIRT Nordic» (PDF) (på engelsk). Stadler Rail. 
  2. ^ a b «Bimodale tog framskyndes». Jernbanedirektoratet. 19. desember 2018. Arkivert fra originalen 3. juli 2019. Besøkt 16. desember 2019. 
  3. ^ Sveia, Hans-Ole (2018). «Ytterligere 25 Flirt-sett bestilles». På Sporet. 176. s. 75. 
  4. ^ «Nr: 73/18 – 25 nye Flirt-tog og betre nettdekning om bord». Samferdselsdepartementet. 15. mai 2018. Besøkt 6. juni 2020. 
  5. ^ Sveia, Hans-Ole (2019). «Type 74 og 76 – Norske tog AS». På Sporet. 178. s. 56. 
  6. ^ «Nr: 198/18 – Raskare utskifting av gamle tog i Trøndelag». Samferdselsdepartementet. 19. desember 2018. Besøkt 10. april 2019. 
  7. ^ «SJ og Jernbanedirektoratet signerer avtale om trafikkpakke nord». Adresseavisen. 28. juni 2019. Arkivert fra originalen 6. juni 2020. Besøkt 6. juni 2020. 
  8. ^ Sveia, Hans-Ole (2019). «Type 76 – Norske tog AS». På Sporet. 178. s. 57–58. 
  9. ^ «Trøndelag: -Nye tog tar flere reisende». Jernbanedirektoratet. 29. mai 2019. Arkivert fra originalen 16. desember 2019. Besøkt 16. desember 2019. 
Vogna som rommer dieselaggregatene.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata