Hanukka
Hanukka, eller channukka,[a] er en åtte dager lang jødisk høytid der man feirer gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem etter at makkabeerne hadde erobret byen i år 164 f.Kr. (Første Makkabeerbok 4:52-59[1]). Tempelet var blitt vanhelliget av mennene til hellenistiske kong Antiokos IV Epifanes av det selevkidiske riket. De hadde blant annet reist et Zeus-alter i tempelet, innført ofring av svin og forbudt tradisjonell, jødisk religionsutøvelse.
Da jødene hadde renset templet og skulle gjeninnvie det, ville de blant annet tenne den syvarmede lysestaken, menoraen, som skulle brenne natt og dag. Da oppdaget de imidlertid at det kun fantes lampeolje for én dag, mens de trengte åtte dager for å fremstille ny, innviet olje. Lysene ble tent, og så skjedde det under at Gud lot dem brenne i de nødvendige åtte dager.
Dette minnes jødene i dag ved å brenne lys i den åttearmede hanukka-staken, som kalles hanukkia. Festen varer i åtte dager, og kalles også «lysfesten». Lysene skal normalt tennes om kvelden, ved mørkets frembrudd. På fredager tennes de imidlertid før sabbaten begynner ved solnedgang, fordi man ikke skal tenne lys eller ild på sabbaten. Den første kvelden i høytiden tennes det ett lys, neste kveld to lys, tredje kveld tre lys og så videre frem til alle lysene tennes den åttende kveld da alle åtte lysene tennes. Hanukka-lysene er til velsignelse, pynt og glede, men man har ikke lov å bruke dem til andre praktiske formål, som å lyse opp et rom, eller å tenne andre lys. Derfor har de fleste moderne menoraer en niende arm der det settes et lys til praktisk bruk. Det lyset kalles shamash (שׁמשׁ, sol). Når man tenner lysene, leser man en velsignelse og så synger man hanukkasanger, først og fremst sangene «Hanerut halalu» (הנרת הללו, lysene lovsynger) og «Maoz Tzur» (מעוז צור, Den sterke klippe).
Religiøst sett regnes hanukka for en mindre viktig jødisk høytid, siden den ikke er nevnt i Toraen. Likevel har den en stor plass i jødisk folklore, og den oppleves som svært relevant for jøder i dag, fordi den minner om hvordan jødene i hellenistisk tid nektet å la seg assimilere. Hanukka er videre en av de jødiske høytidene som er mest kjent for ikke-jøder. Dette skyldes at høytiden som oftest faller i desember eller slutten av november og derfor blir sammenliknet med den kristne julefeiringen. Etter at jøder, og ikke minst jødiske barn, fikk mer kontakt med kristne i Vest-Europa og Nord-Amerika i de siste 150 år, har mange juletradisjoner påvirket hanukkafeiringen – som for eksempel utdeling av gaver eller pynting av huset.
Tradisjonelt gir voksne hanukka-penger til barna. Dette kan både være sjokolademynter eller ekte penger. For å minnes oljen som varte i åtte dager, spiser man mat som er stekt i olje, for eksempel sufganiot (berlinerboller) og latkes (potetpannekaker servert med rømme og eplemos). Det er tradisjon også å leke med dreidel, en snurrebass med 4 sider. Man kan vinne eller tape sjokolader ut fra hvilken side dreidelen faller på.
Tidspunktet for feiringen
redigerDatoen for hanukka bestemmes av den hebraiske kalenderen. Hanukka begynner den 25 dagen i måneden Kislév, og forskjeller i kalenderne gjør at datoen for høytiden endrer seg fra år til år i den gregorianske kalenderen.
Datoer i gregoriansk kalender
redigerHanukka begynner ved solnedgang kvelden før datoene vist under.
- 25. desember 2016
- 13. desember 2017
- 3. desember 2018
- 23. desember 2019
- 11. desember 2020
- 28. november 2021
- 18. desember 2022
- 7. desember 2023
- 25. desember 2024
- 14. desember 2025
- 4. desember 2026
- 24. desember 2027
- 12. desember 2028
- 01. desember 2029
- 20. desember 2030
- 9. desember 2031
- 27. november 2032
- 16. desember 2033
- 6. desember 2034
- 25. desember 2035
Fotnoter
redigerReferanser
rediger- ^ «Bibel.no - Nettbibelen». web.archive.org. 20. november 2011. Archived from the original on 20. november 2011. Besøkt 16. mars 2022.
