Tankestrek
Tankestrek |
---|
–
|
Skilletegn |
apostrof ( ' ) ( ’ ) |
Mellomrom |
Hardt mellomrom ( ) mange flere ( ) ( ) ( ) ( ) |
Parenteser |
rundparenteser ( ( ) ) klammeparenteser ( [ ] ) |
Tankestrek (– eller —) er et skilletegn som hovedsakelig brukes for å symbolisere en tankepause i en setning. Tegnet brukes også for å markere direkte tale eller sitat, samt i forbindelse med tallord. En tankestrek er lengre enn en bindestrek (-), og på skrivemaskiner som manglet tankestrek, ble tegnet gjerne uttrykt gjennom to påfølgende bindestreker (--). På moderne datamaskiner er tankestreken tilgjengelig gjennom tastaturkombinasjoner, men i mange tastaturoppsett er tankestreken vanskelig tilgjengelig, noe som kan være grunnen til at mange skriver bindestrek der det skulle vært tankestrek.
Tankestrek finnes i to utgaver, en kort (–) og en lang (—). Den korte kalles divis, eller på engelsk også n-dash eller en-dash, fordi den typografisk er like lang som bokstaven «N». Den lange utgaven kalles tilsvarende m-dash eller em-dash. På norsk brukes som oftest den korte tankestreken,[1] som er en halv gefirt lang.[2] Typografer og grafiske designere vil dog tidvis finne det hensiktsmessig å også bruke den lange tankestreken.[1]
Bruk i norsk
[rediger | rediger kilde]Tankestrek kan brukes for å skille ut et innskudd eller et tillegg. I slike tilfeller kan tankestreken erstattes med komma. Det skal være ett mellomrom før og etter tankestreken.
- Jeg gjorde ingenting med saken – og det burde det ikke være så vanskelig å forstå.
Tankestrek kan markere en kunstpause eller et avbrudd i tanke eller tale.
- Nå falt du og slo deg – igjen.
- Han er en elendig –
En tankestrek eller en replikkstrek kan brukes for å markere direkte tale eller sitat. Dette er vanlig i avisoverskrifter.
- – Jeg gir meg aldri!
Tankestrek brukes også i «fra … til …»- og i «mellom … og …»-oppstillinger, og da skal det ikke være mellomrom rundt tegnet.
- Fotballkampen endte 2–4.
- Det skjedde for sytti–åtti år siden.
- Tony Blair var statsminister i perioden 1997–2007.
Hele kronebeløp kan markeres med tankestrek.
- Kr 100,–
Komma kan stå etter, men vanligvis ikke foran en tankestrek. Et unntak er dersom et sitat deles i to av et utsagnsverb, men i dette tilfellet kan en også utelate den siste tankestreken.
- – Jeg gir meg aldri, ropte hun, – aldri i livet!
- – Jeg gir meg aldri, ropte hun, aldri i livet!
Fremstilling på datamaskiner
[rediger | rediger kilde]I Unicode finnes tankestrekene under «Generelle skilletegn» (2000–206F); den korte på posisjon U+2013, og den lange på U+2014. Tankestrek kan fremstilles på ulike måter i ulike systemer. Eksempler er gitt i tabellen under.
System | Tastekombinasjon for kort tankestrek
– |
Tastekombinasjon for lang tankestrek
— | |
---|---|---|---|
Windows | CP850 (TUI) | ||
CP1252 (GUI) | Alt+0150 | Alt+0151 | |
Apple Macintosh | ⌥ Opt+- | ⌥ Opt+⇧ Shift+- | |
Linux (i nyere versjoner av X11) | Alt Gr+- | Alt Gr+⇧ Shift+- | |
Linux | ctrl+⇧ Shift mens man skriver u2013 | ctrl+⇧ Shift mens man skriver u2014 | |
TeX/LaTeX | --
|
||
HTML-entitet | –
|
—
| |
XML/XHTML | desimal | –
|
|
heksadesimal | –
|
—
| |
Unicode | U+2013 | U+2014 |
Skriveprogrammer som Microsoft Word har autokorrekturfunksjonalitet som erstatter bindestrek med tankestrek automatisk hvis den er omgitt av mellomrom.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Sven Erik Skarsbø (13. mai 2012). «Norsk på trykk». Typografi i Norge. Torbjørn Eng.
- ^ «Typografileksikon – divis – kort tankestrek». Arkivert fra originalen 22. februar 2007. Besøkt 12. oktober 2006.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Finn-Erik Vinje (2006). Skriveregler (8 utg.). Oslo: Aschehoug. ISBN 978-82-03-32936-4.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Tankestrek på sprakradet.no». Besøkt 7. januar 2020.
- Korrekturavdelingen – tankestrek Arkivert 27. februar 2012 hos Wayback Machine.