Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Sletting/Beholdt. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.
Tilfeldig samling navn på tidligere skiprodusenter som ser ut til å ha vært basert på en avisartikkel fra 2004 [[1]]. I ettertid har den blitt tilført små og ikke notable bedrifter. Denne listen gjør ikke noe som ikke en kategori gjør bedre. ツツDyveldi☯ prat✉ post27. jan. 2018 kl. 19:14 (CET)
Behold Har kilde, inneholder mer enn kategorien, ingen krav om at hver enkel produsent skal være notabel. Bør utvides med mer informasjon om hver enkelt bedrift. - 4ing (diskusjon) 27. jan. 2018 kl. 19:24 (CET)
Kommentar - en av våre særdeles mangelfulle lister. Her er 35 navn hvorav minst et par stykker har 3 ansatte og neppe fortjener å kalles fabrikk. Det har eksistert over 200 skifabrikker i Norge [[2]]. Dette lille utvalget er nokså tilfeldig og at det finnes en avisartikkel hvor noen av listeelementene er nevnt gjør ikke listen til noe mer enn en nokså tilfeldig samling navn. Avisartikkelen lenket jeg med vilje til her i tilfelle noen kunne tenke seg å finne ut om det er nevnt skifabrikker vi ikke har, men bør ha artikkel om. --ツツDyveldi☯ prat✉ post27. jan. 2018 kl. 20:07 (CET)
Nøytral Slik den står inneholder den praktisk talt ingen info, bare et navn som ikke sier noe. Om den er mulig å utvide med nøkkelinformasjon som årstall, sted, størrelse er den verdt å beholde. --Vennlig hilsen Erik d.y.27. jan. 2018 kl. 20:16 (CET)
Kommentar - listen mangler avgrensningskriterier og kan vel aldri bli mer enn en tilfeldig samling informasjon. Jeg vet ikke hvordan denne skal avgrenses slik at den ikke blir offer for moderne skimakere med et par ansatte sitt behov for å bli inkludert på Wikipedia. --ツツDyveldi☯ prat✉ post27. jan. 2018 kl. 20:27 (CET)
Kommentar: Slettenominator er tydeligvis ikke kjent med forskjellen mellom liste og kategori. Kategori kan for eksempel ikke angi manglende artikler, noe en liste kan. Videre hevder vedkommende at denne listen ikke har avgrensningskriterier. Jeg vil på det sterkeste anbefale at vedkommende leser artikkelnavnet på nytt. Den er geografisk avgrenset, noe som kommer klart frem der. 109.247.52.6728. jan. 2018 kl. 00:25 (CET)
Som vist ovenfor har NRK estimert antall skifabrikker i Norge til over 200. Det er ikke kjent hva NRK i denne sammenhengen kaller en fabrikk. Når jeg sitter og leter etter stoff for å utvide en av de artiklene vi har så finner jeg diverse skimakere som har kalt seg skifabrikk, men hvor det har dreid seg om en lokal virksomhet med alt fra 1 til 3-4 ansatte. Skiprodusent kan være alt fra "kjøkkenbordvirksomhet" til større virksomheter som Splitkeinfabrikken. At en bedrift eller person som kalte seg skiprodusent, skimaker eller skifabrikk befinner seg i Norge er ikke en avgrensning. --ツツDyveldi☯ prat✉ post28. jan. 2018 kl. 09:16 (CET)
Mange av disse produsentene var nok små i antall ansatte og i produksjon, mange (flertallet?) av disse var nok snekkerverksteder mer enn fabrikker. Så vidt jeg husker lager Rønning 1 par/dag (treski), Madshus lager flere 100.000 par/år. Så her er både stort og smått. --Vennlig hilsen Erik d.y.30. jan. 2018 kl. 13:04 (CET)
Kommentar - Erik d.y. har nå tenkt og iverksatt det samme som jeg etterhvert bare begynte å tenke. Erik har vist frem hvordan artikkeloppslaget kan reddes. Denne artikkelen heter ikke «Liste over ... » og det må da gå an å lage en artikkel om produksjon av norske ski i Norge. Hvis det nå går an å få kastet ut hele listen av artikkelen da har en artikkel som skriver om skiproduksjonen (og hva slags type bedrifter som produserte skiene) livets rett. Bedrifter som hadde betydning for historiens utvikling kan nevnes med hva de betydde, men store betydningsfulle bedrifter vil også ha egen artikkel og kunne gis full omtale der. --ツツDyveldi☯ prat✉ post28. jan. 2018 kl. 15:55 (CET)
Tja, ja kanskje. Min tanke var nok mest å gi en intro og kontekst for listen samt noen referanser, sakset fra Ski (redskap). Jeg synes nok listen kan beholdes, men om artikkelen primært skal være en liste eller om det skal være mer generelt om norsk skiproduksjon er litt hipp som happ. Uansett trengs noe utdypende info om punktene på listen --Vennlig hilsen Erik d.y.28. jan. 2018 kl. 16:07 (CET)
Behold Norske skiprodusenter er av kultur- og nærings-historisk betydning, selv om produsentene bare laget barneski eller gikk konkurs etter kort tid. Jeg skulle ønske listen hadde en årstall og kommune for hver produsent, slik at listen også viser den geografiske fordelingen samt tidsrommet produsenten eksisterte. Små og ubetydelige skiprodusenter trenger ikke egne artikler, men de forteller likevel noe om norsk entreprenørskap og skikultur, og bør kunne listes opp. Når en finner et gammelt skipar på en låve bør det være mulig f.eks. å finne ut at produsenten var ubetydelig, kortlevd og lokal. Markuswestermoen (diskusjon) 29. jan. 2018 kl. 08:46 (CET)
Jeg kjøper Gotaas sin bok (får den på torsdag), men regner med at det vil ta litt til å lese den. At vi skal skrive om produksjonshistorien er jeg som sagt ovenfor enig i. ツツDyveldi☯ prat✉ post29. jan. 2018 kl. 20:52 (CET)
Kommentar - jeg er lei for det men nå blir artikkelen utsatt for kildekritikk, se Diskusjon:Norske skiprodusenter. Den trenger nå opprydding i bruk av referanser og en ny gjennomgang. Her er det på tide å lese Gotaas sin bok.
-- Artikkelen mangler fortsatt avgrensing av listen. Hvem skal egentlig utnevnes til skiprodusent, alle som har produsert et par ski? Gotaas ga opp å finne dem og har konsentrert seg om skifabrikker. Men her må han leses grundig for å finne hva han avgrenser til å være skifabrikk, at de kalte seg skifabrikk eller om det var fabrikkproduksjon i motsetning til håndverkere.
-- Gotaas fant også ut at statistikk var det praktisk talt ikke mulig å lage. Grunnlagstallene fra SSB var for dårlige. Det viste seg også at artikkelen jeg viste til ovenfor hvor NRK påstår at det har vært omkring 200 skifabrikker bare delvis samsvarer med Gotaas sin bok. NRK artikkelen hadde jeg kasta ut som referanse etter å bare ha tittet litt i Gotaas.
-- Her burde det vært mulig å få drevet frem en diskusjon om hva artikkelen egentlig skal inneholde. Slik den nå er så beklager jeg, men den er et oppryddingsobjekt. ツツDyveldi☯ prat✉ post1. feb. 2018 kl. 21:54 (CET)
Tror ikke vi skal bekymre oss for avgrensingsproblem fordi vi har krav til pålitelige kilder. Hjemmesnekring av et par ski blir neppe omtalt i en skikkelig kilde. Min grandonkel laget mange ski, til seg selv og bekjente (vi har fortsatt noe stående på hytta), men han er neppe omtalt i noen kilde. --Vennlig hilsen Erik d.y.1. feb. 2018 kl. 23:36 (CET)
Takker for forslag fra Wikijens. Men hvis ingen løsning, så kan den flyttes som underside til min bruker og fjerning av IW-lenker. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 20:00 (CET)
Støttes og takker Migrant for godt forslag. Den engelske tvillingen er vesentlig større og som underside kan Migrant få tid og rom til å utvide vår norske artikkel. Når den har blitt omtrent like god som den engelske kan den flyttes tilbake til hovedrommet, med historikk og det hele. Veldig hensynsfullt å la artikkeloppretter fortsette å få kredit, selv om artikkeloppretter denne gangen forlot et særdeles ufullført produkt og den virkelige æren går til den som "redder" artikkelen. --ツツDyveldi☯ prat✉ post21. jan. 2018 kl. 20:13 (CET)
Da jeg selv er facebookvenn med artikkeloppretter har jeg informert om slettenomineringen her og spurt om hva han tenker om artikkelen og for å spørre om han ville avgi en kommentar i denne slettediskusjonen, men siden artikkelen ble opprettet i slutten 2008 har den i praksis ikke blitt utbedret. Fordelingen av hovedartikler og underartikler har siden 2008 blitt mer klarere enn den gang. Artikkeloppretter har også fått et noe annet fokus i livet sitt enn å bidra noe særlig på wikipedia dessverre.
Ps. Personlig ser jeg for meg ihvertfall en sesongartikkel samt mulig en stevne-artikkel og muligens en total-artikkel for konkurransetypen muligens med en listeartikkel med vinnere. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 20:30 (CET)
Enig i den siste vurderingen. Rent historikkmessig vil jeg tro den nåværende artikkelen vil være best å omgjøre til sesongartikkel. Da den ble opprettet var jo dette første og eneste sesong, så ikke så unaturlig at generell artikkel og sesongartikkelformat gikk over i hverandre. --Wikijens (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 20:52 (CET)
Grunnen til at jeg spør om den kan flyttes til en underside hos meg, er at det er nå midt i sesongen og med et vinter-OL nært forestående som forsåvidt nok har noen samsvarende lenkede personer i denne juniorverdenscupen på skøyter så har ikke dette vært noen prioritering fra min side, men utenfor sesong kan det nok jobbes litt mer med stoffet. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 23:13 (CET)
Jeg synes du/vi bare skal gjøre det (uten å etterlate omdirigering, men med henvisning til denne diskusjonen i flyttemeldingen). Da kan egentlig denne diskusjonen avsluttes. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 23:19 (CET)
Greit, siden jeg ikke er administrator ville jeg ikke ta avgjørelsen selv. Artikkelens diskusjonsside som også ble flyttet kan nok slettes også, hvis man ikke skal lenke opp en avgjørelse fra slettediskusjonen av artikkelen. Siden inneholder jo bare en underprosjektmal. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 3. feb. 2018 kl. 22:48 (CET) Migrant (diskusjon) 3. feb. 2018 kl. 22:51 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Referanseløs biografi over en norsk gateartist (som jeg kuttet betydelig ned, siden den stort sett bare besto av synsing). Bortsett fra ett intervju i NRK har jeg ikke funnet noen betydelig mediaomtale. Det ligger i gatekunstens natur at man bare unntaksvis kan forvente merittlister fra gallerier o.l. (Banksy, f.eks.), men noe mer nasjonal aller internasjonal omtale må kunne forventes, mener jeg. Asav (diskusjon) 4. feb. 2018 kl. 11:42 (CET)
Slett Denne går nok et stykke under listen selv om han er kjent i det lokale gatebildet. Det er ikke en vurdering av kvaliteten på kunsten, men vi trenger relevans dokumentert av uavhengige kilder (kunsten i seg selv gir ikke relevans). --Vennlig hilsen Erik d.y.4. feb. 2018 kl. 13:41 (CET)
Vetikke og har ikke lyst til å forme en mening siden jeg nå har overhalt artikkelen fullstendig. Jeg får ikke veldig mange treff i norske aviser på nett og papir, Retriever Norge, tilsammen 12. Det eneste som kan gjøre ham notabel er deltagelse i Gadekunstfestivalen og at det bildet han der deltok med er stort. Han var imidlertid bare en av årets kunstnere i festivalen. Det at det i det hele tatt var mulig å skrive en kort biografi og ikke bare skrive at et pseudonym lager gatekunst er etter min mening en forutsetning for å beholde artikler om gatekunstnere. Som sagt jeg har ikke lyst til å lage en konklusjon, men ønsker å få siden som kladdeside hvis den slettes (da får jeg beholde bidragene). --ツツDyveldi☯ prat✉ post4. feb. 2018 kl. 14:16 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting I sin nåværende form tjener ikke denne artikkelen noe leksikalsk formål; den består også av rene personlige betraktninger av svært tvilsom faktisitet. Blant annet blir det hevdet at bare monopolister kan bedrive prisdiskriminering, hva som helt åpenbart ikke stemmer overens med virkeligheten. Jeg mener det en bedre å ikke ha noen artikkel om emnet (som i seg selv kan være relevant) enn å ha en villedende og referanseløs en. Asav (diskusjon) 1. feb. 2018 kl. 23:58 (CET)
Slett En artikkel om temaet er jo absolutt på sin plass. Denne kan naturligvis reddes om noen skriver den skikkelig og med faglige kilder. --Vennlig hilsen Erik d.y.2. feb. 2018 kl. 00:11 (CET)
Artikkelen har nå fått referanser og en lett omskriving. Flytt til artikkelnavnet «Prisdifferensiering» - jeg foretrekker at artikkelen har Prisdifferensiering som hovedoppslag. Det er mindre negativt ladet enn diskriminering selv om diskriminering er riktig. Mye prisdifferensiering har gode grunner (billettpris barn/voksen), men prisdifferensiering kan selvfølgelig også bety at du betaler overpris for en vare du kunne skaffet deg billigere hvis ikke markedsførerne hadde "lurt" deg. --ツツDyveldi☯ prat✉ post3. feb. 2018 kl. 13:31 (CET)
At det er negativt ladet synes jeg vi ikke ta hensyn til (prisdiskriminering kan faktisk betraktes som noe negativt). Det vesentlige er hva det vanlige (vanligste) ordet på norsk. Selv er jeg oppvokst med betegnelsen «prisdiskriminering» og synes det er et helt greit ord. --Vennlig hilsen Erik d.y.4. feb. 2018 kl. 13:46 (CET)
Uansett skal begge ord stå i begynnelsen i ingressen og hvis denne ikke flyttes trenger vi en omdirigering. Hvis den flyttes så bør det etterlates en omdirigering. Av ordfrekvenstelleren til Nasjonalbiblioteket ser begge ord ut til å være vanlige, ingen klar vinner i bøkene i Bokhylla, i avisene i Bohylla er prisdifferensiering klart vanligst, men ordet er ikke sælig vanlig i aviser. Dette ser ut til å være litt hipp som happ vurdert etter bruk. --ツツDyveldi☯ prat✉ post4. feb. 2018 kl. 15:34 (CET)
Ang. negativt ladet. Enig i at det ikke skal unngås hvis det som beskrives faktisk skal tolkes negativt, men hvis det inkluderer slikt som barnebillett vs voksenbillett er vel ikke diskriminering et heldig ord på norsk, i motsetning til endel andre språk hvor tilsvarende ord simpelthen beskriver at man gjør en forskjell uten at det antydes at forskjellen er urimelig. På engelsk f.eks. er det jo ofte det motsatte "indiscriminate" som er negativt ladet. Men igjen, det kommer litt an på hva som skal beskrives i artikkelen. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 5. feb. 2018 kl. 09:43 (CET)
På en:wikt:discriminate#Verb oppgis det tre betydninger. Etter min mening er det kun betydning 2 som kan oversettes "diskriminere" på norsk, og hvis det er denne betydningen det siktes til med prisdiskriminering er det helt greit, men hvis det er betydning 1 synes jeg prisdifferensiering passer bedre. --Wikijens (diskusjon) 5. feb. 2018 kl. 09:52 (CET)
Bokmålsordboka[[3]] og NAOB[[4]] er enige (men setter betydningene i forskjellig rekkefølge). På norsk to grunnbetydninger, urettferdig forskjellsbehandling eller å skille mellom ting. OED har en del mer enn 3 forklaringer
1. trans. Of a feature, quality, etc.: to serve to differentiate; to distinguish. Frequently with from.
2a. trans. To distinguish with the mind or intellect; to perceive, observe, or note the difference in or between. Frequently with from.
2b. intr. To make or recognize a distinction; to distinguish among or between; to exercise discernment.
3. intr. Econ. (orig. U.S.). To treat goods, trading partners, etc., more or less favourably according to circumstances. Frequently with against (also in favour of). Also in prepositional passive with against.
4. intr. To treat a person or group in an unjust or prejudicial manner, esp. on the grounds of race, gender, sexual orientation, etc.; frequently with against. Also (with in favour of): to treat a person or group more favourably than others, in order to compensate for disadvantage or lack of privilege. Also in prepositional passive with against
Takk for lenker. Den nøytrale betydningen "skjelne" (i og for seg den latinske grunnbetydningen) er merket som fagspråk, i hverdagsspråk tør jeg påstå at de aller fleste på norsk legger en grad av urimelighet i ordet. På engelsk er den nøytale betydningen i mye større grad en del av hverdagsspråket (tror jeg). Det er altså fort gjort hvis begrepet oversettes direkte fra engelsk at man får med noen konnotasjoner som ikke er ment. Problemstillingen drøftes for øvrig i den tyske artikkelen de:Preisdifferenzierung#Verhältnis der Begriffe Preisdifferenzierung und Preisdiskriminierung. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 5. feb. 2018 kl. 23:38 (CET)
Jeg favoriserer også differensiering fremfor diskriminering her. Uansett så er nå begge ord først i ingressen og hvis denne ikke flyttes trenger vi en omdirigering slik at begge oppslagsord er ivaretatt. ツツDyveldi☯ prat✉ post5. feb. 2018 kl. 23:57 (CET)
Selv om «diskriminering» kan høres rart og ladet ut, brukes det i faglitteraturen beskrivende. Artikkelen bør ligge på det ordet som er vanlig på norsk, og i og med at dette er sosialøkonomisk begrep så bør vi se særlig på hva som er det vanlige ordet faglitteraturen (gjerne utbredte, grunnleggende lærebøker). --Vennlig hilsen Erik d.y.9. feb. 2018 kl. 10:55 (CET)
Ok. Tror ikke det er noen stor uenighet egentlig. Men angående om artikkelen skal beholdes. Hva mener Asav, Erik d.y. og Dyveldi nå etter at artikkelen er utvidet? Hvis selve slettediskusjonen kan avsluttes, kan jo diskusjonen om artikkelnavn flyttes til artikkeldiskusjonssiden. Jeg har ikke selv noen sterk formening. --Wikijens (diskusjon) 9. feb. 2018 kl. 11:01 (CET)
Behold Endrer til behold etter flere bidragsyteres arbeid. Selv brukte jeg Preben Munthes lærebok. Såvidt jeg kan forstå er «prisdiskriminering» samfunnsøkonomenes standardbetegnelse for dette fenomenet. Vennlig hilsen Erik d.y.9. feb. 2018 kl. 12:53 (CET)
Tja. Preben Munthes bøker er standardverk og han brukte konsekvent «prisdiskriminering». Google Scholar gir 750 treff på dette, men bare 200 på «prisdifferensiering». Såvidt jeg kan forstå er «prisdiskriminering» standardbetegnelsen i den samfunnsøkonomiske faglitteraturen. --Vennlig hilsen Erik d.y.10. feb. 2018 kl. 00:17 (CET)
Munthe er en autoritet. Det er også Boye og han ser ut til å favorisere differensiering, se Boye, Knut (1937-2008) (1999). «8.8 Prisdifferensiering». Kostnads- og inntektsanalyse. [Oslo]: Tano Aschehoug. s. 221. ISBN8251838274.
-- Det er litt forskjell men ikke mye på antall bøker hvor p.differensiering og p.diskriminering forekommer i Bokhylla. Hvis jeg søker i alle skannede bøker og ikke bare i dem som kan leses av norske ip-adresser er det 1 713 resultater for p.differensiering og 1 358 resultater for p.diskriminering uten at det kan tillegges for mye vekt.
-- Når jeg søker på begge sammen så finner jeg en del ordbøker/oppslagsverk som gir tildels veldig korte beskrivelser som ser veldig like ut, men det synes som om differensiering oppfattes litt mer generelt enn diskriminering. Synes heller ikke disse kan være utslagsgivende. I enkelte av bøkene jeg fikk treff som ikke var oppslagsverk så så det noen steder ut som om differensiering og diskriminering ble brukt om hverandre.
-- Det primære er uansett på plass siden artikkelen nå er veldig mye bedre takket være Erik d.y.. Det eneste jeg nå ønsker meg er å finne litt mer om de 3 punktene Kotler lister opp og som jeg finner igjen på engelsk og tysk WP og hvor jeg finner igjen punkt 1 i norske bøker. Kotler har 39 referansenoter til hele kapitlet hvor dette står, men ingen av dem hører til akkurat denne delen av kapitlet, men han har ganske sikkert disse tre punktene fra andre. Særlig for punkt 1 var jeg ikke særlig fornøyd med Kotlers beskrivelse, den var svært kort og den tåler å utvides og beskrives mye bedre. Jeg finner imidlertid igjen punkt 1 i Bokhylla, men jeg slet med å finne igjen punkt 2 og 3.
-- Enten den flyttes eller ikke så trenger vi en omdirigering fra det ene til det andre og begge betegnelser er jo ivaretatt i begynnelsen av ingressen slik at folk finner frem. ツツDyveldi☯ prat✉ post10. feb. 2018 kl. 00:51 (CET)
Slett Vi har en hel rekke slike interne kategorier, som ikke gjelder vedlikeholdsbehov, men som heller ikke gjelder leksikonets kunnskapsstruktur. Størst er Kategori:Omdirigeringer, men vi har også Kategori:Oversatte artikler og flere andre. Min personlige mening er at de er unødvendige, men de er samtidig svært harmløse og ikke i veien for noe. Min slette-stemme er med andre ord gitt med tvil og lav overbevisning. Mvh M O Haugen (diskusjon) 25. jan. 2018 kl. 07:56 (CET)
Behold Kategorien er nyttig for allmennkunnskapen. Som jeg allerede har sagt: Denne kategorien er nyttig for å pugge ord og begreper som lett kan blandes sammen. Kategorien er i alle fall harmløs. Artiklene behøver ikke vedlikehold, det er ingenting i veien for å omkategorisere kategorien. At man kan finne artiklene ved lenker til malen betyr ikke at det er den enkleste, beste og mest brukervennlige måten å gjøre det på. Lenkene til malen står i tilsynelatende rekkefølge, ikke alfabetisk, i utgangspunktet 50 om gangen (mot 200 i kategorien), og i bare én kolonne. Iceblock (diskusjon) 3. feb. 2018 kl. 19:18 (CET)
Behold og bruk kategorien til å rydde, dvs lenk til den fra en liste med ryddeforslag. Teoretisk burde dette være artikkelpar. Det er det ikke. For veldig mange så var bare den ene forvekslingsmuligheten merket med mal. Er forvekslingsfaren reel så bør begge forvekslingskandidater være merket. For noen var bruken inkonsekvent, den ene med Mal:Forveksles og den andre med Mal:Se også, f eks Erik Pontoppidan den eldre og det bør vurderes om en del av disse heller bør få se også mal. Videre så er en del av merkene overflødige som KNM «Skjold» (P960) hvor det vel ikke er forvekslingsfare. Klassen er både lenket til helt i begynnelsen av ingressen og også i Se også seksjonen. Dette ser ut til å være en vedlikeholdskategori vi godt kan ha og bruke til sporadisk rydding. Det bør være reell forvekslingsfare for å unnlate å bruke Mal:Se også, lenke i ingress og/eller lenke i Se også seksjon. Antall medlemmer av denne kategorien bør antagelig reduseres ganske mye.
-- Jeg ser heller ikke helt poenget med å fjerne kategorien siden den ikke står i artiklene, men genereres på annen måte og bare vises for dem som har valgt å vise skjulte kategorier. Det er som Iceblock sier mye enklere og mer oversiktlig å ta en titt på en kategori enn å finne frem lenker inn til en mal. ツツDyveldi☯ prat✉ post3. feb. 2018 kl. 21:50 (CET)
Godt forslag, men er «Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn» litt mer forklarende??? Ikke sterke meninger om det ene eller det andre (har dere noen flere forslag og kanskje noe som er kortere?), men veldig for at kategorinavnet endres. ツツDyveldi☯ prat✉ post4. feb. 2018 kl. 19:31 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Betyr ikke Urkunde rett og slett dokument/sertifikat på tysk? Jeg klarer ikke riktig å se hva artikkelen beskriver, og tror det eventuelt må finnes et mere spesifikt navn for det det siktes til, hvis det er en helt bestemt type. --Wikijens (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 09:30 (CET)
Slett Enig. de:Urkunde lenker til Bekjentgjørelse. NO WP skal jo ikke definisjoner av tyske ord. Dersom dette er et tysk fenomen uten norsk navn kan vi naturligvis ha en artikkel om fenomenet (men ikke om ordet). --Vennlig hilsen Erik d.y.5. jan. 2018 kl. 09:45 (CET)
Slett - ordbokdefinisjon for oversettelse. Bekjentgjørelse er forøvrig feil, en Urkunde er et kvalifisert dokument, så sertifikat ville passe bedre. Mvh BjørnN (diskusjon) 5. jan. 2018 kl. 11:06 (CET)
Kommentar - urkunde fortjener egen artikkel, men denne må fullstendig omskrives. Interwikilenkene var heller ikke særlig gode. Det finnes ikke noe norsk ord som dekker hva urkunde er, ei heller på dansk se Agerholt, Johan (1929). Gamal brevskipnad: etterrøkjingar og utgreidingar i norsk diplomatikk. Oslo: [s.n.] s. 8..
-- Det brukes blant annet om diplomer, og da mener jeg ikke disse diplomene (ikke dem du fikk for skoleskirennet på skolen heller) kan også oversettes med hjemmelsdokument, aktstykke, osv. Hvordan det skal oversettes kommer an på den originale sammenhengen, hva slags urkunde det vises til. --ツツDyveldi☯ prat✉ post5. jan. 2018 kl. 23:21 (CET)
Hmm, kanskje. At vi ikke har en helt tilsvarende betegnelse på norsk er ikke grunn til egen artikkel, vi er da i ordbokland. Dersom dette er et fenomen som er så vesentlig at det trenger egen artikkel, er spørsmålet om vi skal bruke tysk tittel på artikkelen, den eneste grunnen må i såfall være at dette er et spesifikt tysk fenomen uten norsk ord. Vennlig hilsen Erik d.y.6. jan. 2018 kl. 11:52 (CET)
Det er fra arkivfaget jeg kjenner igjen begrepet. I diplomatikken er det vesentlig å vite hva urkunde er. Det er også et dokument som har rettslige virkninger og de har da også skrevet 11.805 bytes om «urkunde» på tysk WP. Vi har ikke ett norsk ord dette kan oversettes til eller lenkes til, vi vil ha ganske mange norske begreper som faller under begrepet urkunde, se også Norske diplomer til og med år 1300. Oslo: Selskapet til utgivelse av gamle norske håndskrifter. 1960. s. 11.. Men her skal man jo lese seg opp på både diplomatikk og i juridisk litteratur før man skriver. Artikkelen slik den nå står er så upresis at den er direkte villedende. Vi kan ikke omdirigere den til diplomatikk siden dette også er et moderne begrep som angir at dokumentet/skriftstykket har rettslig beviskraft. Dette er litt mer enn et ord, det er et begrep som favner både nye og gamle typer aktstykker, men aktstykke på norsk favner videre enn urkunde og har ikke nødvendigvis rettslige virkninger. --ツツDyveldi☯ prat✉ post6. jan. 2018 kl. 12:14 (CET)
Slik den står er artikkelen naturligvs ikke brukbar på wiktionary. Fordi begrepet ikke finnes på norsk vil en artikkel Urkunde på norsk Wikipedia innebære stor fare for original forskning, er jeg redd. Mvh BjørnN (diskusjon) 6. jan. 2018 kl. 13:43 (CET)
Jeg er ikke sikker på om dette er et faktum som rettferdiggjør en artikkel på norsk. Det finnes et utall begrep på tysk (og andre språk) som ikke har et tilsvarende begrep på norsk, noe som forøvrig skaper problemer i språklenkene. Slike ordbokartikler hører vel heller hjemme på Wiktionary. Mvh BjørnN (diskusjon) 6. jan. 2018 kl. 12:21 (CET)
1) Denne har jeg ikke lyst til å omskrive før jeg har lest vesentlig mer og det blir ikke før denne slettediskusjonen bør være avsluttet. Artikkelteksten er ikke beholdbar selv om den har stått siden 5. mai 2008. Usikker på hvor verneverdig jeg synes historikken er. Om denne beholdes så må det være for å bevare artikkelens historikk. Personlig har jeg ikke så lyst til å gå for sletting og så gjenopprette en omskrevet artikkel og ta æren for å opprinnelig ha opprettet artikkelen.
2) Her trengs lesing i det som er skrevet av andre og det er ikke helt det jeg kaller original forskning. Jeg får treff i over 600 bøker i den norske Bokhylla (nb.no) og selv om en betydelig andel gir treff i tyske bøker som er henvist til eller tyske tekster i norske bøker så er det igjen mange norske bøker som viser frem begrepet i en sammenheng. Det vil imidlertid være en tidkrevende jobb å åpne alle bøkene for å se hva som gjemmer seg der og innebærer en betydelig andel bomturer.
4) Urkunde eller urkund er ikke bare noe de bruker som begrep på tysk, det finnes også på svensk, se Svenska Akademiens ordlista över svenska språket [[5]]. Av boka i 3) ser det ut til at svenskene kandskje ikke bruker det helt likt tyskerne.
5) Dette er et begrep i diplomatikken, det er en fysisk "ting" med tekst på og det er ikke helt det samme som et diplom i diplomatikken. Vi mangler da også en artikkel om diplomatikkens diplomer. Middelalderdiplom ser ut til å være en hel del snevrere enn det jeg fant i 3) som er en særdeles pålitelig referanse.
6) Å gjøre noe her innebærer også å få gjort noe med diplom-artikkelen. Jeg har ikke formet noen konklusjon, men setter diplomene og urkundene på en fremtidig arbeidsliste. Det går heller ikke å bare holde seg innen for diplomatikken, "resten" av begrepet må også finne sin plass. --ツツDyveldi☯ prat✉ post6. jan. 2018 kl. 18:09 (CET)
Slett På tysk betyr «Urkunde» simpelthen dokument/bekreftelsesdokument, helst offisielt eller med offisielt preg; et kan være alt fra gamle stiftelsespapirer til diplom for å ha deltatt i potetløp. Det er altså også vanskelig å avgrense leksikalsk. Asav (diskusjon) 6. jan. 2018 kl. 10:49 (CET)
Kommentar - spørsmål. Er det en fornuftig mellomløsning om jeg får den som underside siden den ikke ser så bra ut. Innholdet er jo ikke det som er beholdbart her (uten at noen skal bebreides, dette er vanskelig å få skikk på). Innholdet viser ikke frem relevans. Så skal jeg love å gjøre noe med den på litt sikt. Det kan gå litt tid før jeg er klar til å skrive i denne og historikken bør jo tas vare på (synes jeg er et viktig hensyn). Jeg må 1) lese mer 2) sette meg skikkelig inn i den tyske WP artikkelen 3) antagelig rydde litt opp i Wikidatalenker 4) og antagelig også gå litt inn i andre artikler for å få fagområdet bedre på plass. Det er lov å minne meg på det om jeg bruker for lang tid. Eller er det like greit at den ligger og venter i hovedrommet? ツツDyveldi☯ prat✉ post7. jan. 2018 kl. 20:21 (CET)
Fikset bildeteksten, mulig noen syntes så dårlig om DDR at de omdøpte det til Det tredje rike, men de to er nå ikke helt det samme. Spiller ingen rolle for meg hvor artikkelen ligger og jeg skal gjøre mitt beste for å få til noe uansett. ツツDyveldi☯ prat✉ post7. jan. 2018 kl. 22:36 (CET)
Flyttet til artikkelnavnet «Bruker:Dyveldi/Urkunde». Innholdet er lite mer enn en substubb slik den står, og ingen relevans fremkommer, og har stått sånn en stund uten at noen har tatt seg på å utvide den. Om noen vil skrive en bedre artikkel om fenomenet, må de gjerne det, men husk kilder! Siden Dyveldi vil bevare historikken, flytter jeg slik jeg gjør. Telaneo (Diskusjonsside) 13. feb. 2018 kl. 11:15 (CET)
Se evt. på Wikipedia:Sletting Vet ikke om vi har hatt noen prinsippdiskusjon om avledninger av måleenheter. Det "strengeste" ville være å omdirigere alt av kvadratkilometer o.l. til grunnenheten meter. En mildere løsning ville være å ha artikkel om flatemålet kvadratmeter og omdirigere f.eks. kvadratkilometer dit. En enda mildere løsning ville være å akseptere egen artikkel for avledninger som er i praktisk bruk, f.eks. kvadratkilometer. Selv med den siste løsningen ser jeg imidlertid ikke at kubikkilometer er nyttig som eget oppslag og foreslår Omdiriger til artikkelen Kubikkmeter. --Wikijens (diskusjon) 1. feb. 2018 kl. 09:57 (CET)
Omdiriger til artikkelen Kubikkmeter - den er omdirigert dit på engelsk (siden 26 May 2005), svensk, tysk, italiensk (polsk har omdirigert den til kilometer). Sjekk situasjonen for de andre multiplene og der hvor de har blitt til omdirigering på flere språk (i alle fall på engelsk) eller mangler språktvilling på de store språkene (i alle fall engelsk tvilling) så kan de som ligner på denne (har like lite informasjon eller fremstår som eksempler på potensregning) også omdirigeres hos oss. --ツツDyveldi☯ prat✉ post1. feb. 2018 kl. 22:17 (CET)
kommentar Før noen begynner å gjøre endringer i disse artiklene vil jeg anbefale å sjekke hva som skjer med popup-browsingen, det er de små vinduene do kommer opp på lenker, og som nå lenkes til blant annet denne artikkelen. Artikkelen om Mjøsa er et greit eksempel. Sjekk magasinvolum, den er litt fornøyelig. Vi vil få flere slike hvis disse artiklene omdirigeres. Jeg er for å avlenke enheter, og det løser det umiddelbare problemet.
Et tilsvarende problem finnes i forbindelse med enheter vi får inn via Wikidata. Disse har/skal få en lenke til definisjonen av enheten, men jeg tror ikke vi bruker disse. Utfra definisjonene på d:Special:ListDatatypes#quantity er dette fortsatt ikke avklart.
Potensen hører til foregående enhet, mens prefikset hører til etterfølgende enhet. Rekkefølgen skaper forskjellig tolking, ikke minst ved avledete enheter som har eget navn. Er det 1 k(m³) eller 1 (km)³? Det er «m³» som er den deriverte SI-enheten, og da er kilo (k) et prefix. Den eneste «kilo» enheten er kilogram. Hvorfor vi bruker «km³» eller «kubikkilometer» som enhet er ikke helt klart, men det er vel verd en artikkel. Skrevet ut er det utvetydig, men kortformen er merkelig.
Det er en del annen sammenblanding i våre artikler mellom SI-systemet og MKS-systemet, og det har konsekvenser for tolking av enhetene. Jeg vil nok også foreslå å sjekke med Justervesenet, dette er ikke trivielt. — Jeblad3. feb. 2018 kl. 21:33 (CET)
Hvis engelsk WP ikke har et problem så bør ikke vi ha det heller. At Mjøsa har et magasinvolum på 1312 kubikkmillimeter og tilsynelatende har hatt det siden 6. apr. 2015 [[6]] skyldes nok at vi må overstyre en mengdeangivelse som befinner seg ett eller annet sted på Wikidata. --ツツDyveldi☯ prat✉ post3. feb. 2018 kl. 23:44 (CET)
kommentarbruker:Dyveldi. I artikkelen Mjøsa hentes alle opplysningene i infoboksen fra Mal:Infoboks innsjø, der magasinvolumet er lagt direkte inn i artikkelens. Volumet av magasinet er gitt i linjen -->{{Infoboks rad|{{{magasinvolum|}}}|[[Reguleringsmagasin|Magasinvolum]]|{{{magasinvolum}}} [[Mm³]] {{{magasinvolum_ref|}}}}}<!--. Volumet kubikkmillimeter ligger i alle norske innsjøer. Volumene på wikidata er ikke gitt i kubikkmillimeter. Mvh --Pmt (diskusjon) 4. feb. 2018 kl. 12:38 (CET)
Tusen takk for fin veiledning Pmt. Nå har jeg med litt fikling endret til kubikkmeter. Dette må ha vært en trykkfeil og den ser ut til å ha eksistert uoppdaget siden desember 2011. Noen som kan tenke seg å kjøre kurs i å lage maler? ツツDyveldi☯ prat✉ post4. feb. 2018 kl. 15:25 (CET)
kommentar Det stemmer jo at engelsk wikipedia ikke har oppslaget kubikkkilometer. Men det er jo minst 15 andre språkwikier som har dette, inkludert kinesisk og nynorsk. og det er vel ingen grunn til at wikipedia på norsk skal følge wikipedia på engelsk. Mvh --Pmt (diskusjon) 4. feb. 2018 kl. 13:34 (CET)
Behold. Signerer Pmt. Kurant og ukontroversielt begrep som er i praktisk bruk. Her synes jeg det er ryddigere med separate oppslag. mvh --Ooo86 (diskusjon) 4. feb. 2018 kl. 14:02 (CET)
Hvis det er i praktisk bruk (vannmegde i innsjøer) tilsvarende kvadratkilometer (landareal) er det ikke av de mest åpenbare slettekandidatene. Men jeg mener altså dokumenterbar praktisk bruk må være et minimum – er det en rent teoretisk konstruksjon (si-prefiks+enhet, f.eks. Zettasekund?) mener jeg enkeltartikkel er meningsløst. --Wikijens (diskusjon) 5. feb. 2018 kl. 13:43 (CET)
Hvis noen kan finne ut av volumet på Mjøsa hadde det vært fint. Ifølge infoboksen er magasinvolumet på 1312 Kubikkmeter/M³ og samtidig er volumet på 56,24 Km³ og siden 1 km = 1000 meter så blir dette 56 240 000 M³ og da er magasinvoluemt 0,00233% av hele volumet på sjøen og dette synes jeg ser rart ut, men jeg har ikke noe forhold til hvor mange liter vann innsjøer inneholder. Referansen har "dødd" eller den lenker til et nettsted hvor jeg ikke klarer å gjenfinne informasjonen i infoboksen. Det er jo mulig lenkingen til kubikkilometer kan fjernes helt når korrekt volum på sjøen blir funnet frem eller det går an å lenke til en mer vanlig forstått volumenhet. ツツDyveldi☯ prat✉ post5. feb. 2018 kl. 19:27 (CET)
kommentar til bruker:Dyveldi. Volumet på Mjøsa er vel 56240 mill M³ og magasinvolumet er 1312 mill M³ dvs 2,3% som blir utnyttet til kraftproduksjon. Dette har vel med reguleringshøyden å gjøre. Det er vel ikke så hyggelig å tømme Mjøsa helt tom en vakker sommerdag
For øvrig så er vel 56,24 Km³ = 56240000000 M³ og ikke 56 240 000 M³ ref artikkelen kubikkilometer der; 1 Km³ = 1 000 000 000 m³. Grunnenheten meter utrykkes i SI-enheten som mål for lengde, med symbol m dvs. kubikkmeter = m³. Så greit å ha en artikkel om kubikkilometer
Men tilbake til Wikijens fletteforslag. Jeg ser ikke meningen med å omdirigere en artikkel som er bygd opp slik som kubikkilometer vil være enklere å lese om den skal stå inne i en artikkel om kubikkmeter. Som ytterste konsekvens så skal jo da alle avledede SI enheter flettes til SI enhetene meter, kilo, kelvin, ampere osv.. Det kan jo ikke gjelde kun kubikkilometer?. Volumer av store innsjøer oppgies jo i kubikkilometer.
Dette må jo diskuteres på tinget mener jeg, før det foretaes noen omdirigering.
sidekommentar. Som nevt før så har jo alle språkwikier egne artikler om kubikkilometer. Engelsk wikipedia siden den har vært emne omdirigerer til kubikkmeter. MEN de har artikkel om cubic mile = 5451776000 cubic yards. Altså samme forhold som kubikkilometer mot kubikkmeter. Og alle infobokser for innsjøer på de wiki språkene jeg har sett på bruker kubikkilometer.
en artighet opp i det hele er jo at volumet på europeiske innsjøer på wikidata er lagt inn i kubikkhektar av en fransk wikidata bruker. MvhPmt (diskusjon) 5. feb. 2018 kl. 21:05 (CET)
Satt akkurat og tenkte det samme Pmt , dvs nå hadde jeg ganga feil og mistet opptil flere nuller foran komma. Godt du så det, takk og takk . Her er det vel på sin plass å bruke mer "vanlige" volummåleenheter. Jeg forsøkte å forfølge lenken i referansen og ønsker meg at noen reviderer den, dvs finner igjen det stedet hvor opplysningen står. Nettstedet ser ut til å være omorganisert og det har fått konsekvenser for vår referanse. At magasinvolumet kan være 2,3% høres straks mer sannsynlig ut. Tror dessuten det kan bli vanskelig å tømme Mjøsa helt, rent bortsett fra at det som vist neppe er verken vakkert eller ønskelig.
-- Når jeg ser over denne diskusjonen så blir jeg mer i tvil siden vi her med all tydelighet har vist at det kan være kjekt å ha en artikkel som helt konkret viser nøyaktig hvor mye en kubikkilometer faktisk er. ツツDyveldi☯ prat✉ post5. feb. 2018 kl. 21:36 (CET)
@Pmt: Til «Som ytterste konsekvens så skal jo da alle avledede SI enheter flettes til SI enhetene meter, kilo, kelvin, ampere osv.» Det var det jeg prøvde å beskrive i åpningsinnlegget hvor jeg kalte denne løsningen den «strengeste» i mangel på et bedre ord. Mindre radikalt ville være å omdirigere til grunnenheten for flate (kvadratmeter), volum (kubikkmeter og liter) osv. Enda mindre radikalt ville være å gjøre det sistnevnte men med unntak for sentrale avlede enheter (mest åpenbart slikt som desibel og ikke bare bel; hektar og dekar og ikke bare ar og gjerne kvadratkilometer i tillegg til kvadratmeter. Som det har fremkommet i diskusjonen vil da kanskje også kubikkilometer falle innenfor. Men altså egen artikkel for alle si-prefiks i kombinasjon med alle enheter synes jeg er overkill. Wikipedias hovedoppgave må være å forklare grunnprinsippet i si-systemet, når det oppsto, hva som er grunnlaget for navnene på de ulike prefiksene osv. Ren omregningshjelp mener jeg andre plattformer bør ta seg av. Altså, hvis det kun kan skrives om kubikk...meter at det tilsvarer så og så mange kubikkmeter, mener jeg det ikke er verdt å ha egen artikkel. Til «Som nevt før så har jo alle språkwikier egne artikler om kubikkilometer» så stemmer vel ikke det? Hverken engelsk, tysk eller italiensk har? Fransk har akkurat denne, men ikke f.eks. Kubikkhektometer (de få avledningene de har er i fr:Catégorie:Multiple d'unité SI). Endel mindre språkversjoner har som oss flere, men det vil jeg tro er mindre gjennomtenkt enn hva det er for de store språkene. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 5. feb. 2018 kl. 22:07 (CET)
@Wikijens: Jeg ser at jeg var unøyaktig når jeg skrev minst 15 språkwikier hadde egne artikler, men i alle fall kinesisk og nynorsk. Beklager dette, men prinsippet om at artikkeln kubikkilometer bør beholdes står jeg på og mener at å plukke ut en enhet, og som brukes i infobokser for, å flette denne blir prinsippielt feil. Og igjen, som du skriver det er vel ikke sikkert at det har vært en prinsippdiskusjon om måleenheter. Dette er vel en prinsippsak som bør diskuteres på tinget. Mvh Pmt (diskusjon) 5. feb. 2018 kl. 22:35 (CET)
Ja, enig i at det bør være en slags prinsippdiskusjon. Ofte er jo nettopp disse slettediskusjonene en måte å danne presedens – argumenter for og mot veies og forhåpentlig kommer vi til en fornuftig løsning, som det så kan vises til hvis lignende problemstilling dukker opp senere. Her valgte jeg nok et dårlig eksempel som "prøvekanin" ettersom den viste seg å brukes i infobokser. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 5. feb. 2018 kl. 22:40 (CET)
Kommentar Kubikkkilometer brukes, og må gjerne få bli - men å ha artikkel om Kubikkzettameter mener jeg er nokså tullete. Jeg er tilhenger av å omdirigere alle som ikke har noen praktisk funksjon, og så heller sette inn malen "SI-prefiks" i artikkelen om kubikkmeter. De som faktisk brukes i forbindelse med vannkraft, gassutslipp eller gemologi må gjerne få bli som egne artikler, men jeg ønsker meg heller egne artikler om størrelser som de forskjellige kan peke på enwiki:Orders of magnitude (volume). Vi har f.eks. Yottagram, Yottameter og Yottasekund - der ingen av disse beskriver noe praktisk. Å legge til f.eks. yottakubikkmeter eller yottavolt skaper bare kaos, mens yottabyte nok kan forsvares. Jeg vil gjerne beholde pekere, fordi f.eks. "kubikkzettameter" kan høres ut som et måleapparat, mens alle avledninger som skal ha egen artikkel bør ha kilder som viser at de brukes til noe fysisk, og ikke bare som matematisk eller språklig eksempel. Markuswestermoen (diskusjon) 9. feb. 2018 kl. 11:42 (CET)
Jeg er 100% enig. Sånn sett kan godt denne avsluttes med behold for meg. Jeg vet ikke om prinsippdiskusjonen skal fortsette her eller om det er et bedre egnet sted siden eksempelet ikke var det beste. Det kan jo uansett henvises til denne slettediskusjonen for diverse argumenter. --Wikijens (diskusjon) 9. feb. 2018 kl. 11:50 (CET)
Jeg ser nå at det i tillegg er systematisk feil i flere av disse artiklene. SI-enhetene er sekund, meter, kilogram osv. og prefikset endrer ikke enheten - så Ys er samme SI-enhet som Zs, men prefikset er annerledes. (Kilogram har med prefiksen fordi det prototype-kilogrammet er definert slik). Markuswestermoen (diskusjon) 9. feb. 2018 kl. 14:57 (CET)
Behold - Uniton Records har i alle fall utgitt 56 plater og kan vel få lov å være etablert label[[7]]. Jeg pleier ikke å være streng med hensyn på etablert label, så lenge som det er mer enn 20 plater utgitt (sånn omtrent). Denne trenger imidlertid sårt referanser og bør ikke hvile på Rockipedia alene selv om akkurat denne artikkelen i Rockipedia kommer fra en bok.--ツツDyveldi☯ prat✉ post15. feb. 2018 kl. 22:13 (CET)
Beholdt. Selv om få ordførere hører med blant de mest sentrale artiklene våre, har de absolutt en tilstrekkelig allmenn relevans til at de bør inkluderes, og dette er da også en av svært mange lignende artikler. Det følger klart både av anbefalingene under Hjelp:Politikere og fast og langvarig praksis på prosjektet at ordførerverv alene er inklusjonsgrunn. mvh --Ooo86 (diskusjon) 23. feb. 2018 kl. 09:38 (CET)
Beholdt, skrevet om. Hvis du har tenkt til å skrive om artikler i fremtiden, som har blitt foreslått hurtigslettet, så trenger du ikke foreslå den slettet. Bare fjern hurtigslettmalen og legg på {{arbeid pågår}} mens du jobber. Det blir tull å slettenominere artikler som dette. Telaneo (Diskusjonsside) 26. feb. 2018 kl. 17:22 (CET)
Behold Har kilde, inneholder mer enn kategorien, ingen krav om at hver enkel produsent skal være notabel. Bør utvides med mer informasjon om hver enkelt bedrift. - 4ing (diskusjon) 27. jan. 2018 kl. 19:24 (CET)
Kommentar - en av våre særdeles mangelfulle lister. Her er 35 navn hvorav minst et par stykker har 3 ansatte og neppe fortjener å kalles fabrikk. Det har eksistert over 200 skifabrikker i Norge [[2]]. Dette lille utvalget er nokså tilfeldig og at det finnes en avisartikkel hvor noen av listeelementene er nevnt gjør ikke listen til noe mer enn en nokså tilfeldig samling navn. Avisartikkelen lenket jeg med vilje til her i tilfelle noen kunne tenke seg å finne ut om det er nevnt skifabrikker vi ikke har, men bør ha artikkel om. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 27. jan. 2018 kl. 20:07 (CET)
Nøytral
Beholdt - åpenbart at denne ikke ender opp i slett. --- Løken (diskusjon) 2. feb. 2018 kl. 01:58 (CET)
Flyttet til artikkelnavnet «Bruker:Migrant/Juniorverdenscupen på skøyter».--Telaneo (Diskusjonsside) 5. feb. 2018 kl. 09:04 (CET)
Slett Denne går nok et stykke under listen selv om han er kjent i det lokale gatebildet. Det er ikke en vurdering av kvaliteten på kunsten, men vi trenger relevans dokumentert av uavhengige kilder (kunsten i seg selv gir ikke relevans). --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. feb. 2018 kl. 13:41 (CET)
Flytt til artikkelnavnet «Prisdifferensiering» - jeg foretrekker at artikkelen har Prisdifferensiering som hovedoppslag. Det er mindre negativt ladet enn diskriminering selv om diskriminering er riktig. Mye prisdifferensiering har gode grunner (billettpris barn/voksen), men prisdifferensiering kan selvfølgelig også bety at du betaler overpris for en vare du kunne skaffet deg billigere hvis ikke markedsførerne hadde "lurt" deg. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 3. feb. 2018 kl. 13:31 (CET)
Beholdt. Telaneo (Diskusjonsside) 12. feb. 2018 kl. 10:35 (CET)
Behold Bruker:Dyveldi legger egentlig fram flere gode argument for å skrive/omskrive en artikkelen om dette. Utrykket/begrepet er jo tydligvis i bruk. mvh Pmt (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 18:47 (CET)
Mvh Pmt (diskusjon) 7. jan. 2018 kl. 21:55 (CET)
Omdiriger til artikkelen Kubikkmeter. --Wikijens (diskusjon) 1. feb. 2018 kl. 09:57 (CET)
Omdiriger til artikkelen Kubikkmeter - den er omdirigert dit på engelsk (siden 26 May 2005), svensk, tysk, italiensk (polsk har omdirigert den til kilometer). Sjekk situasjonen for de andre multiplene og der hvor de har blitt til omdirigering på flere språk (i alle fall på engelsk) eller mangler språktvilling på de store språkene (i alle fall engelsk tvilling) så kan de som ligner på denne (har like lite informasjon eller fremstår som eksempler på potensregning) også omdirigeres hos oss. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 1. feb. 2018 kl. 22:17 (CET)
Kommentar Kubikkkilometer brukes, og må gjerne få bli - men å ha artikkel om Kubikkzettameter mener jeg er nokså tullete. Jeg er tilhenger av å omdirigere alle som ikke har noen praktisk funksjon, og så heller sette inn malen "SI-prefiks" i artikkelen om kubikkmeter. De som faktisk brukes i forbindelse med vannkraft, gassutslipp eller gemologi må gjerne få bli som egne artikler, men jeg ønsker meg heller egne artikler om størrelser som de forskjellige kan peke på enwiki:Orders of magnitude (volume). Vi har f.eks. Yottagram, Yottameter og Yottasekund - der ingen av disse beskriver noe praktisk. Å legge til f.eks. yottakubikkmeter eller yottavolt skaper bare kaos, mens yottabyte nok kan forsvares. Jeg vil gjerne beholde pekere, fordi f.eks. "kubikkzettameter" kan høres ut som et måleapparat, mens alle avledninger som skal ha egen artikkel bør ha kilder som viser at de brukes til noe fysisk, og ikke bare som matematisk eller språklig eksempel. Markuswestermoen (diskusjon) 9. feb. 2018 kl. 11:42 (CET)
Vent Artikkelen ble foreslått hurtigslettet av Bruker:Colliekar, enig i at artikkelen er nonsense slik den står, men temaet er av leksikal interesse og kan lett utvides. BFG (diskusjon) 25. feb. 2018 kl. 16:55 (CET)