Wikipedia:Sletting/Beholdt/august 2017

Siste kommentar: for 7 år siden av Migrant
Arkiv
2024
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2023
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2022
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2021
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2020
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2019
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2018
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2017
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2016
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2015
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2014
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2013
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2012
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2011
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2010
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2009
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2008
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2007
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2006
1. kvartalapr-sep
oktnovdes
2005
2005

Se også: Slettet

     Hkeem (artist) (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Artist, mangler album på etablert label og mangler konserter [[1]] [[2]]. En lovende ung mann som jeg håper vi vil høre mer fra i årene som kommer. Wikipedia er ingen spåkule og i mellomtiden er det for tidlig med egen biografi i et internasjonalt leksikon.Dyveldi ☯ prat ✉ post 30. jul. 2017 kl. 09:35 (CEST)

Jeg tror muligens du vil ha mer hell med søket ditt om du prøver med Hkeem Temur (uten anførselstegn). Vil tro det er ganske mange aviser som vil referere til de med deres «artistnavn» heller enn deres fulle navn i sin omtale av de. TommyG (d^b) 30. jul. 2017 kl. 10:54 (CEST)
  •   Behold, noe er galt med relevanskriteriene dersom han her ikke faller innenfor. En topplassering på VG-Lista topp 20 bør selvfølgelig medføre relevans. Hilsen Kjetil_r 30. jul. 2017 kl. 10:56 (CEST)
  •   Behold Vi har et symbol for hurtigslett, kan vi snart få et symbol for hurtigbehold også?! Og så må noen snart se å få gjort noe med relevanskriteriene for artister og oppdage at "etablert label" er utdatert... Burde vel hatt artikkel om Fy Faen (låt) snart også Pål N. (diskusjon) 30. jul. 2017 kl. 12:12 (CEST)
  • Kommentar, vi har et kriterium som heter konserter for betalende publikum. Takk for søketips fra TommyG. Nå har jeg tatt en ny runde, konsert her [[3]], samt en del andre arikler som etter en rask titt så relevante ut (det lå en fødselsdato et sted her bl.a.) Tips til skrivelystne, har valgt webartikler (papir ligger bak betalmur) og forsøkt å finne artikler med tall og faktiske opplysninger. [[4]][[5]][[6]][[7]][[8]][[9]][[10]]. Trekker forslaget.--ツDyveldi ☯ prat ✉ post 30. jul. 2017 kl. 12:24 (CEST)
Skryt til Bruker:Dyveldi for ikke å la det gå prestisje i slike diskusjoner, og la seg overbevise over saklige argumenter fra andre. Her er det noen og enhver som har litt å lære. --Wikijens (diskusjon) 30. jul. 2017 kl. 12:38 (CEST)

     Leif Johan Holand (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Fotograf og næringslivsleder/gründer. Ingen notable roller i norsk film.
-- Daglig leder av liten bedrift med 9 ansatte, GRIFF AVIATION AS Org nr: 916 540 892 (tidligere MAGIC INNOVATION AS). Ingen tidligere eller nåværende notable roller i norsk næringsliv, se management CV hos purehelp.no.
-- Har ikke fått vesentlig presseomtale og den som er er lokal (Treff i riksdekkende Aftenposten (web og papir) i 2002 og Dagbladet papir 1996, skaper ikke notabilitet). Søk i Retriever Norge gir tilsammen 43 treff (dubletter inklusive) og de fordeler seg slik på år: 2017 (6), 2016 (3), 2014 (3), 2013 (1), 2012 (10), 2011 (8), 2010 (5), 2009 (2), 2008 (2), 2002 (2), 1996 (1)
-- Treffene fordeler seg slik på papir og webaviser:Papir (23), Sunnmørsposten (12), Aura Avis (2), Tidens Krav (2), VG (2), Aftenposten (1), Dagbladet (1), Fremover (1), Nordlys (1), Stavanger Aftenblad (1) og web (20) Sunnmørsposten (7), NRK Møre og Romsdal (3), Nett.no (3), Aftenposten (1), Fremover (1), Nettavisen (1), Playboard (1), Stavanger Aftenblad - Login (1), Sunnmørsposten Pluss (1), Tidens Krav (1). Mange av artiklene på papir er en dublett av web-artikkelen (eller omvendt). Det er med andre ord ikke 43 originale artikler. En del av treffene gir heller ingen omtale men han er kreditert som fotograf av illustrasjonsbildet.
-- Han er sikkert en flink mann og en god fotograf, arbeider hardt og lever av yrket sitt. Det er imidlertid ikke nok til egen artikkel på Wikipeida å være et bra menneske. Om han kan bli berømt vil fremtiden vise, men WP er ikke en spåkule og dette er mye for tidlig. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. jul. 2017 kl. 11:13 (CEST)

  •   Slett Han er kreditert som fotograf/tekniker i flere filmer oppført på IMDb, men det er vel normalt ikke nok så sant personen ikke er særskilt omtalt, har mottatt priser for arbeidet etc. - det ser ikke ut til å være tilfelle her så det blir slett. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. jul. 2017 kl. 14:37 (CEST)
  • Spørsmål: Har kilder utenfor Norge også blitt sjekket? Har hørt at han / bedriften hans står bak en drone godkjent blant annet av FAA som skal kunne bære bortimot tre ganger sin egen vekt. Dyveldis søk virker veldig spisset mot norske forhold, og lite generelt. Et generelt søk bør gi andre resultat. 82.164.174.191 23. jul. 2017 kl. 15:03 (CEST)

Cm. Synes nok denne slettegrunnen er for snever, siden minst ett engelskspråklig og ett tysk tidsskrift har omtale. Dessuten er det nok riktig at GRIFFen har fått luftfartgodkjenning på begge sider av nordatlanteren. Artikkelen er nok et eksempel på hva en nybegynner som skal skrive om seg selv ikke burde lagt opp til. Der trengs masse TLC før den er grei. Spørsmålet er da om det er mannen eller dronen – eller helikopter-medvirkning til VinterVM-luftreportasje som kan sies å gi relevans. Men Dyveldi bør ta i seg påstanden om ingen internasjonal omtale. Der har søket og ikke temaet gått på trynet, og så har konklusjonen blitt snurrig.--Bjørn som tegner (diskusjon) 23. jul. 2017 kl. 16:02 (CEST)

Når jeg går gjennom treff i Retriever så ser jeg også på innhold. Innhold i artiklene viser reklamefilmer, korte oppdrag og lokal interesse for enkelte av filimingene. Dette er ikke tilstrekkelig til egen artikkel som filmprodusent fordi vi normalt inkluderer produsenter av spillefilmer og ikke de enkelte medarbeidere som deltok produksjonen. Her finnes ingen notabel rolle i spillefilmer eller kortfilmer. Lokale aviser er også regelmessig interessert i lokalt næringsliv, men her skaper heller ikke det grunnlag for egen artikkel. Jeg finner ikke notabilitet fremvist verken i artikkelen eller i det norske aviser skriver. Jeg fikk null treff i svenske aviser. Bjørn som tegner bes forøvrig å lese det jeg faktisk skriver og legge frem referanser og ikke påstander om at det skal finnes referanser. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. jul. 2017 kl. 16:33 (CEST)
Siden Dyveldi selv gjerne vil fremstå som søkeflink, synes jeg at den jobben heller bør utføres av personen som altså ikke fant det jeg fant. Ellers er jeg redd at vi bare blir ført bak lyset av hva som blir funnet av bagateller. (Si heller fra hvis du ikke finner dem, så kan jeg være behjelpelig.) Ikke alle dronekonstruktører har klart å komme så langt som han og firmaet. Vekt 75 kilo og i stand til å holde tre ganger egen vekt i luften i 1/2 time er ikke hverdagskost – men det er en nisjesak.
Nordmenn som gjør det godt i andre land og får omtale på andre språk er ikke helt sjeldne. Det er ikke alltid slik at en blir profet i eget land. En del artikler om slike er blitt slettet i årenes løp på grunn av at en gjerne begrenser søk til norske publikasjoner.--Bjørn som tegner (diskusjon) 23. jul. 2017 kl. 18:02 (CEST)
  •   Slett per Dyveldi. --Bjerrebæk (diskusjon) 24. jul. 2017 kl. 13:22 (CEST)
  •   Slett per Dyveldi. Asav (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 14:31 (CEST)
  •   Behold Dyveldis søk er i dette tilfellet alt for snevert. Vedkommende ser ut til kun å bruker retriever og nb.no, og overse google/utenlandske kilder. Jeg ser at Bjørn som tegner har gjort et tappert forsøk på å vise vedkommende at det finnes andre kilder, noe som ble møtt med mistillit og en nedlatende holdning. Det tok meg ca 5 minutter å finne et par utenlandske tekniske publikasjoner som omtaler ham og hans droner, noe som gjør at jeg mener at dette er en soleklar behold. Det vil være en fordel om søkehorisonten heretter utvides så vi unngår sletting på sviktende grunnlag. Jeg stoler på at brukeren er så dreven i søk, at det vil være en utrolig enkel sak å hente frem disse kildene som selv jeg fant. Mvh Noorse 26. jul. 2017 kl. 20:55 (CEST)
Har du lagt inn disse kildene? Jeg kan i skrivende stund fortsatt ikke se noe i biografien som kvalifiserer til inklusjon. Det som finnes så langt, er én NRK-sak, én sak i en distriksavis, credits som «aerial coordinator» o.l. på IMDB pluss rene egenomtaler på firmaets nettsider. Asav (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 22:06 (CEST)
Den siste setningen i innlegget du svarte på besvarer det spørsmålet, Asav :) «Jeg stoler på at brukeren er så dreven i søk, at det vil være en utrolig enkel sak å hente frem disse kildene som selv jeg fant.» Jeg ville gi Dyveldi en mulighet til å bevise hvor god vedkommende er i søk, og ønsket ikke å behandle personen som et ukyndig fe. Så du ikke den setningen, Asav? Kanskje du også burde søke generelt via google, duckduckgo eller en annen søkemotor uten å spesifisere at du ønsker treff kun i Norge/på norsk? Mvh Noorse 27. jul. 2017 kl. 15:28 (CEST)
Jeg har med vilje latt være å legge inn noe, av grunner som er nevnt i forrige innlegg. Jeg mener at utvikling av dronen GRIFF er det personen til nå kommer til å bli kjent for i ettertid. Både den og mannen lar seg google, dersom man stiller søket til også å omfatte funn på andre språk. Godkjenning av droner for heavy duty-bruk på begge sider av Atlanteren er ikke helt hverdagskost, og omtale i både tysk og amerikansk teknisk tidsskrift er for meg forhold som burde tas med i en relevansvurdering. Jeg skal i hvertfall ha meg frabedt å få antydninger om at jeg lyver eller bløffer, noe jeg leser ut av Dyveldis innlegg.
Jeg mener det etterhvert er dukket opp for mange småfeil og begrensninger i søkene som legges til grunn for slettenominasjoner (+ som her med lett ovenfra-og-ned-betraktninger om «flink person». De kan være greie når det gjelder ungdommer i politikken eller sporten, men altså ikke her). Skal artikkelen slettes, bør det gjøres på fullstendig grunnlag og ikke bare etter søk i vår egen andedam.
Artikkelkvaliteten trenger i høy grad tilsyn og pleie. Det kan vel i seg selv utgjøre en slettegrunn, men det blir nok her en bisak. I hvertfall liten vits i å gjøre for mye med den før diskusjonen er avgjort. --Bjørn som tegner (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 22:53 (CEST)
  • kommentar Det er en del firmaer som gjør ganske oppsiktsvekkende ting med autonome droner i Norge, både i luften (UAV – unmanned aerial vehicle), og i havet (AUV – autonomous underwater vehicles). Ta for eksempel Black Hornet Nano (brukes av British Army, Den norske hæren, US Marines, og Australian Army) som er verdens minste taktiske drone i operativt bruk, og Hugin AUV (brukes av nokså mange) som har en del nokså ekstreme teknologiske løsninger. I dette tilfellet er artikkelen som er foreslått slettet om en person som er på grensen til relevant, men firmaet og det de holder på med er meget relevant. Droner for tunge løft slik som GRIFF 300 er veldig spesielt og kan ikke sammenlignes med billigvare kjøpt på Clas Ohlson. Kanskje det bør gjøres en innsats for å få dokumentert alle slike «norske droner»? — Jeblad 26. jul. 2017 kl. 23:52 (CEST)
  •   Behold Firmaet lager unike produkter og det må kunne være plass på Wikipedia for slike. Howcome (diskusjon) 27. jul. 2017 kl. 00:42 (CEST)
  • Kommentar: Denne slettediskusjonen dreier seg hverken om droneteknologi eller et firma som utvikler droner, men om en enkeltperson. Å ville beholde saken på grunn av et firma vedkommende jobber i, syns jeg er noe merkelig. Det samme gjelder at det finnes interessante opplysninger om vedkommende man kan google seg frem til, men som ikke er lagt inn i saken, uvisst av hvilken grunn. Personlig forholder jeg meg utelukkende til artikkelsubjektet og opplysningene i selve denne saken, og da er min konklusjon fortsatt klart Slett. Asav (diskusjon) 27. jul. 2017 kl. 12:25 (CEST)
Kommentar: Det kan ofte være klokt å søke selv, for å kunne gjøre seg opp en mening som ikke kun er basert på det andre har lagt klart før en uttaler seg. At noe(n) har fått lite omtale i eget land, kan like gjerne skyldes at det ikke er kunnskap nok i eget land til å generere omtale – eller «ingen blir profet i eget land»-syndromet. Mvh Noorse 27. jul. 2017 kl. 15:32 (CEST)
  •   Slett, man må nesten forholde seg til artikkelen slik det er nå, og ikke påstander på denne diskusjonssiden. Det er lite i artikkelen som tilsier relevans, og den er dessuten veldig uleksikal i stilen. Jeg skal selvsagt ikke se bort i fra at det er mulig å skrive en relevant og god artikkel om enten mannen eller selskapet, men det har man altså ikke pr. dags dato. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Kjetil r (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
  •   Behold Rydd i artikkelen, og behold. GRIFF Aviation AS vil få mer oppmerksomhet. Til orientering så er GRIFF 300 en drone med en MTOM (største startvekt) på 300 kg og opereres i klasse RO3. Dette er ikke en gjøk som driver med modellfly for rekreasjon, dette er en fyr som konstruerer droner for å fly tunge profesjonelle kamerarigger for filmproduksjoner – og som har kommet lengre enn svært mange av konkurrentene. — Jeblad 28. jul. 2017 kl. 00:44 (CEST)
  • Kommentar: Isåfall bør man opprette en artikkel om firmaet (om det virkelig er så revolusjonerende, hva jeg tviler på), og der er det naturlig å nevne daglig leder og grunnlegger. Han kvalifiserer fortsatt ikke til oppføring som enkeltperson, mener jeg. Asav (diskusjon) 28. jul. 2017 kl. 11:12 (CEST)
  •   Behold Takk til Kjetil r og Jeblad, som hver seg har både funnet rette referanser og laget skikkelige artikler om emnene. Dette er noe helt annet enn hva Retriever har kunnet legge grunn for. Firmaet er nok lite, men i front på et felt som ellers nok blir lite lagt merke til. NRK har nå i det minste noen oppslag. Råd: Hvis der antydes noe om internasjonale implikasjoner (Her: Dronesalg til Canada), så ikke nøy deg med å søke norske kilder. Kanskje tampen brenner andre steder. --Bjørn som tegner (diskusjon) 28. jul. 2017 kl. 16:54 (CEST)
  • Forsåvidt takk for ros fra Bjørn, men jeg er ikke akkurat overbevist selv da.   Etter å ha søkt en del på nett, wikifisert artikkelen om Holand og deretter flyttet stoffet som egentlig omhandler selskapet Griff Aviation ut i egen artikkel (uten å ha ryddet i sistnevnte) er heller jeg fortsatt klart mot slett. Jo da, selskapet han er leder for har fått en del internasjonal omtale, mer enn nok til å rettferdiggjøre artikkel om det (vil jeg tro, jeg kjenner ikke bransjen spesielt godt, så jeg skal ikke uttale meg skråsikkert der). Men har Holand som person fått nok omtale til å rettferdiggjøre oppføring i Wikipedia? Det ser ikke slik ut. Både norsk og internasjonal omtale fokuserer kun på bedrift og produkt så vidt jeg kan se, og ikke på Holand som person. Det må nesten bli opp til de som ønsker å beholde å vise til den internasjonale omtalen de mener er nok til å gjøre Holand relevant for Wikipedia, og da bør de være langt mer konkrete enn hva de har vært hittil. Hilsen Kjetil_r 28. jul. 2017 kl. 17:05 (CEST)
  • Kommentar. Verken personen eller bedriften er notable. Bedriften er for liten og dette er for nytt. Dronen kan være det forutsatt at den faktisk blir satt i serieproduksjon og oppnår å bli solgt i mer enn noen få stykker. Per nå foreligger det intensjoner om å starte produksjon i løpet av sommeren. Vi kan utmerket vel ha en artikkel om dingsen uten at de som produserer dingsen blir notable. Det var det som stod i treffene i Retriever og det som til nå er vist frem understøtter det som fantes der. Forøvrig så vil jeg ikke innlate meg på noen gjettekonkurranse om hva Noorse og Bjørn som tegner hadde funnet siden jeg ikke er tankeleser. Deres filosoferinger velger jeg å ignorere (hersketeknikk). ツDyveldi ☯ prat ✉ post 30. jul. 2017 kl. 01:07 (CEST)
Hva med å diskutere mindre, og gjøre mer slik som du propagerer på Torget? Både Noorse og Bjørn som tegner sa at du kunne google det. Hvorfor stritter du så imot det at du fulminerer mot dem på dette viset? Angriper du fordi du selv ikke klarer finne det de henviser til? Sist jeg sjekket dekket ikke hverken Nasjonalbiblioteket eller Retriever utenlandske kilder, hvorfor denne enorme motstanden mot å søke utenfor Norges grenser? Dersom det er språkproblem kan du sikkert få hjelp til dem. Det er jo ikke gitt alle over en viss alder å beherske engelsk brukbart, så det er forståelig i så fall. 109.247.144.11 30. jul. 2017 kl. 01:17 (CEST)
Jeg er ikke tankeleser og det er det nok ingen andre som er. Det spiller ingen rolle hvor jeg søker jeg kan ikke gjette hva andre fant. Jeg har ikke tenkt å forsøke å gå inn i noen gjettelek her. Nå bør denne gjetteleken være over. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 30. jul. 2017 kl. 01:22 (CEST)
  Beholdt M O Haugen (diskusjon) 31. jul. 2017 kl. 09:16 (CEST)

     Hans Majestet Pinnsvinet (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Denne er allerede beskrevet i Studentersamfunnet i Bergen#Hans Majestet Pinnsvinet, og jeg mener det ikke behøves egen artikkel om dette, men heller kan omdirigeres dit. Dette ble gjort allerede i september 2011, men ble omgjort til artikkel igjen i 2012. Ble så kuttet kraftig ned og fikk fletteforslag i oktober 2016. På tide å avgjøre, jeg heller klart mot omdirigering, da jeg ikke ser at slike ting skal ha artikkel i et alment oppslagsverk. --Wikijens (diskusjon) 5. jul. 2017 kl. 23:47 (CEST)

  •   Nøytral Selv om det er tøys og moro er det et reelt fenomen en slags institusjon med offentlige omtale og lang historie, og i så måte relevant for en artikkel. Det blir som buekorpsene i Bergen, de finnes jo selv om mange mener det er bare tøys   På den annen side er det helt kurrant med omdirigering der oppslagsordet og info beholdes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jul. 2017 kl. 00:53 (CEST)
  •   Nøytral Det finnes en artikkel i den engelske wikien [11] som baserer seg på denne. Hvis denne skal slettes bør også den engelske slettes. Jeg er i tvil, for jeg liker artikler om tøys når jeg lærer noe av det. Samtidig er det unødvendig å ha en egen artikkel om HM pinnsvinet, og en omdirigering til studentersamfunnet i Bergen bør være tilstrekkelig på begge språk. Markuswestermoen (diskusjon) 6. jul. 2017 kl. 14:21 (CEST)
  •   Behold - denne har lang tradisjon. At det dreier seg om humor er ingen grunn til sletting. Mvh BjørnN (diskusjon) 6. jul. 2017 kl. 16:15 (CEST)
  •   Behold Nå må vi ha tunga rett i munnen. I samme nu er vi iferd med å slette artikkelen om Øst-Trøndelag med begrunnelsen at det "bare" er studenthumor. Likevel ønskes det visst, så langt, at denne artikkelen skal stå. Jeg mener alt eller ingenting.--BLÆGG (diskusjon) 6. jul. 2017 kl. 18:09 (CEST)
Det er dokumentert i artikkelen (desverre uten tilgang online) at HM Pinnsvinet har lang tradisjon, slik dokumentasjon mangler i artikkelen om Øst-Trøndelag. Mvh BjørnN (diskusjon) 6. jul. 2017 kl. 18:16 (CEST)
Det framkommer i artikkelen, og særlig ved referansene, at flyttingen av grenserøysa som markerer "Øst Trøndelag" har foregått over atskillige år. Det er en etablert tradisjon, akkurat som dette pinnsvinet, som jeg for øvrig heller ikke mener skal slettes.--BLÆGG (diskusjon) 6. jul. 2017 kl. 18:24 (CEST)

Hva sier Bruker:Asav som omdirigerte i 2011 og Bruker:Orland som foreslo omdirigering i 2016? Hvis det ender med behold, bær flettetagen fjernes. --Wikijens (diskusjon) 6. jul. 2017 kl. 18:39 (CEST)

Jeg har et nokså fjernt (i tid) forhold til denne, men kan bekrefte at HM Pinnsvinet var oppegående så sent som i 1965 eller –66, da jeg bivånet en opptreden i tilknytning til at Viktor Frankl var i Bergen og ble slått til ridder etter en forelesning (fellesarrangement av samfunnene) ved NHH. Som synlig symbol til peishylla fikk hen utdelt en symbolsk representant i form av et tomt og tørket sjøpinnsvin (kråkebolle) med alle skarpe utvekster fjernet. Så dukket det senere rundt år 2000 opp på sokkel på Nygårdshøyden. De som sto for det hadde nokså lite greie på historikken, noe jeg synes er å beklage. Det burde kunne finnes og legges til en liste over riddere av slaget særlig fortjente personer. Den bør ikke legges i artikkel om Samfunnet som helhet, Dermed gir det for meg god mening å beholde egen artikkel i påvente av tilvekst.--Bjørn som tegner (diskusjon) 6. jul. 2017 kl. 18:58 (CEST)
  •   Omdiriger til artikkelen Studentersamfunnet_i_Bergen. Problemet med både denne artikkelen og avsnittet Studentersamfunnet_i_Bergen#Hans_Majestet_Pinnsvinet er at de er skrevet fra et innenfra-perspektiv og med en språklig stil og sjargong som virker som en forlenget del av studenthumoren inn i Wikipedia. Fra et saklig og nøkternt leksikalsk perspektiv burde det være tilstrekkelig med en setning eller to i artikkelen om Studentersamfunnet: «Studentersamfunnet har siden 1935 delt ut den parodiske ordenen Hans Majestet Pinnsvinet. Mottagere er vanligvis ….»
    Disse innvendingene gjelder praktisk talt alle artikler i Kategori:Studentorden, med unntak av Den Gyldne Kat som er forbilledlig kortfattet og nøktern. mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. jul. 2017 kl. 20:04 (CEST)
  •   Behold - og det gjelder alle studentordenene som er mer enn 50 år gamle. Disse ordenen har regelmessig en historie og den lar seg dokumentere. Flere av dem trenger imidlertid referanser og omskriving. Jeg har lenge hatt ett ømt hjerte for den gulblakke merra (etter Kiellland) som jeg vet at det finnes mye referanser på i Bokhylla. Den står på arbeidsplanen for å si det slik. Ordenene kan godt nevnes i hovedartikkelen, men de av ordenene som lar seg belegge med gode referanser fra Bokhylla synes jeg vi skal ha som egen utdypende artikkel. I alle fall merra går det an å si mye mer om en det per i dag står. Omskriving er imidlertid nok på sin plass i samsvar med referanser. Noe av humoren i omtalene kan nok beholdes, men da som sitater fra referansene. Jeg ser ingen grunn til verken å slette eller omdiriger på innhold eller humoristisk tone alene. Vi har tross alt noen 10-tusener artikler (hvis ikke 100-tusener) som trenger omskriving og referanser. Disse artiklene står ikke i noen særstillling i så måte. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. jul. 2017 kl. 20:41 (CEST)
    •   Nøytral eller   Omdiriger til artikkelen Studentersamfunnet_i_Bergen En omdirigering er jo på ingen måte noen sletting, men heller en indikasjon på at fenomenet ikke regnes som sentralt nok til å forsvare en egen artikkel. Dette er et globalt leksikon på norsk, mens et lokalt studentfenomen er nettopp dét – lokalt. På den annen side har f.eks. engelske Wikipedia også artikler om lokale maskoter, som f.eks. Pat, så det blir en ren vurderingssak. TL;DR: Kan ikke påstå at dette synes som et særlig sentralt leksikonemne, og lengden på artikkelen er kanskje noe voldsom i forhold til viktigheten? Asav (diskusjon) 6. jul. 2017 kl. 20:44 (CEST)
Kommentar: Har ikke veldig sterke meninger om denne kan være egen artikkel eller avsnitt i artikkelen om Studentersammfunnet, men enig med Orland i at teksten uansett ikke må ha et innenfra-perspektiv eksemplifisert gjennom setninger som "... og han har siden lagt sine beskyttende pigger over Studentersamfunnets aktiviteter" eller gjennom parodisk bruk av arkaiske former i selve wikipediateksten av typen "øvrige pontifikalia" og "årlige Pinnsvinceremonier". --Wikijens (diskusjon) 7. jul. 2017 kl. 16:20 (CEST)
  Beholdt, og ryddet M O Haugen (diskusjon) 31. jul. 2017 kl. 09:17 (CEST)

     James Lawrence Chaworth-Musters (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Finner ikke noe om denne personen, derimot en navnebror som døde i 1948 (og som muligens er identisk med "den siste lakselord i Surnadal"). Vennlig hilsen Erik d.y. 31. jul. 2017 kl. 12:03 (CEST)

  Slett Årstallene virker helt feil siden denne engelske ornitologen åpenbart besøkte Utsira på 30-tallet. Kan virke som en morsomhet med utgangspunkt i reell person. Det kan sikkert omskrives, men like greit å begynne med blanke ark om noen vil skrive om dette. --Wikijens (diskusjon) 31. jul. 2017 kl. 12:35 (CEST)
  • Mistenkte at det er en spøk. Navnebroren (eller den egentlige JLCM) fikk minneord i Nature (1948) så han var ikke hvem som helst:
«JAMES LAWBENCE CHAWORTH-MUSTERS died on April 12. Born in 1901 at Annesley, Nottinghamshire, the son of a landowning family, the associations of his early youth with country life and pursuits led to an enduring interest in natural history, more especially in animals as living creatures. He was educated at Rugby and Caius College, Cambridge ; but lack of sympathy with studies in which animals are more often seen as dead objects for dissection in the laboratory than as living organisms, and the horizons opened to him through participation in an expedition to Jan Mayen in 1920, impelled him to cut short his academic career. The possession of property in Norway resulted in his spending much time there, and he became deeply interested in the faunai differences he observed as compared with Britain. This interest was widened as he studied the subject ; but he mainly concerned himself with mammals and birds, and commenced»
Siterer fra en av artiklene som bare var lesbar fra Retriever: «James Lawrence Chaworth-Musters var, sammen med sin forsvarsvenn kaptein Boughton-Leigh, sentrale i oppbyggingen av motstandsbevegelsen under den andre verdenskrigen. Forfatter Viggo Ree hevder at adelsmannen fra Surnadal holdt tett for sine sambygdinger at han hadde vært med på å danne Kompani Linge.» «Surnadal vil hedre «bondsk» adelsmann» Tidens Krav 7. feb. 2003 . Den hadde url https://www.tk.no/68/64/74/6.html. Hvis dette er riktig kan han være notabel for sin deltagelse i Kompani Linge. Jeg er også usikker her, men som generell regel så snakker vi om en historisk person fra vår nære fortid. Hadde han virket på 1800-tallet hadde jeg sagt at han var historisk interessant og burde inkluderes av den grunn. Han har også fått et minnesmerke. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 31. jul. 2017 kl. 14:43 (CEST)
Søkte litt mer i Bokhylla.no og det kan faktisk se ut til at han medvirket i SOE og SOEs virksomhet i Norge. Men opplysningene er litt fragmenterte. Det at han fikk krigsmedaljen tyder på at innsatsen var reell. Så dersom folket synes dette er tilstrekkelig så kan jeg rask skrive om artikkelen til riktig person. Vennlig hilsen Erik d.y. 31. jul. 2017 kl. 14:56 (CEST)
Virker greit slik artikkelen utvikler seg nå og kan nok gjerne beholdes. --Wikijens (diskusjon) 31. jul. 2017 kl. 15:10 (CEST)
Bøyer meg i støvet og bukker og takker for ekstraordinær innsats Erik d.y.   --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 31. jul. 2017 kl. 15:45 (CEST)

     Kåre Grytli (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Nok en biografi over en hedersmann som (dessverre) ikke passer i et leksikon (oppfyller klart ikke WPs relevanskrav), jeg sletter nødig slike men kan den bevares på Lokalhistoriewiki er det bra. Vennlig hilsen Erik d.y. 31. jul. 2017 kl. 11:53 (CEST)

  Beholdt M O Haugen (diskusjon) 2. aug. 2017 kl. 08:32 (CEST)

     Wycliffe Bibeloversettere (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Jfr. hurtigslettkommentar. Ser litt relevant ut, men kanskje for reklamemessig? Toreau (diskusjon) 27. jul. 2017 kl. 18:02 (CEST)

  •   Behold Den har behov for wikifisering, men bør beholdes. Organisasjonen er global og artikkelen har 23 iw. --Harald Haugland (diskusjon) 27. jul. 2017 kl. 18:20 (CEST)
  •   Behold Har ateist-Toreau gått helt bananas? Dette er en internasjonal organisasjon som er større enn de fleste norske bedrifter vi har oppslagsord om. --BLÆGG (diskusjon) 27. jul. 2017 kl. 18:25 (CEST)
  •   Slett - med ett forbehold. Organisasjonen ser ut til å hete Wycliffe Global Alliance. På engelsk WP nevner de «Wycliffe Bible Translators» som noe annet. Den norske tittelen ser ikke ut til å være riktig. Innholdet i artikkelen er helt uten referanser, må få referanser og omskrives helt. Hvis noen forbarmer seg over artikkelen skaffer den referanser og skriver den om slik at den passer til riktig artikkeltittel så har vi en beholdbar artikkel om en stor internasjonal organisasjon og den kan flyttes til riktig tittel. Uten omskriving er her ikke noe å beholde. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. jul. 2017 kl. 19:57 (CEST)
  •   Behold Nasjonal forening assosiert med den internasjonale organisasjonen Wycliffe Global Alliance. De skal nok ikke ha språklenke til Wycliffe Global Alliance, det skal en lokal artikkel om Wycliffe Global Alliance. Det ser ut som om det er en bråte slike foreninger som alle er satt opp feil på Wikidata. — Jeblad 27. jul. 2017 kl. 21:43 (CEST)
    Dette er egentlig Wycliffe Norge. — Jeblad 27. jul. 2017 kl. 22:31 (CEST)
  • Kommentar. Takk for tips. Fortsatt feil navn i artikkeltittel [[15]]. Ser ut til å være en svært liten organisasjon med noen få utsendinger (litt mer enn 10). Det eneste som taler for er at den er stiftet i 1975 eller 1978, men uten at det går an å skrive en historie er det lite å skrive om. Artikkelen er fortsatt helt uforsvarlig og det hjelp ikke å opprette en ny artikkel om Wycliffe Global Alliance. Sletteobjektet omtales som en selvstendig del av «Wycliffe Bible Translators International» som ikke har egen artikkel på engelsk WP. Vi trenger ikke egne artikler om alle medlemmer eller deler av Wycliffe Global Alliance eller av «Wycliffe Bible Translators International». --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. jul. 2017 kl. 22:35 (CEST)
  • Camp Wycliffe ble til Wycliffe Bible Translators, som ble til Wycliffe Bible Translators International, som ble forkortet til Wycliffe International, som ble til Wycliffe Global Alliance. Dette er den globale paraplyorganisasjonen. Under denne finnes det lokale nasjonale organisasjoner. Men dette har du helt sikkert funnet selv! — Jeblad 27. jul. 2017 kl. 23:11 (CEST)
Takk for liste, når den får referanser bør den skrives inn i artikkelen om Wycliffe Global Alliance. De lokale nasjonale medlemmene er ikke notable. Vanligvis så forsøker vi i forbindelse med slettediskusjoner å finne en måte å bevare bidragene på. Denne hadde det vært mulig å flytte til Wycliffe Global Alliance for å bevare bidragene og slik kreditere artikkeloppretter og øvrige bidragsytere. Når den internasjonale og notable organisasjonen ble opprettet så står vi bare igjen med sletting som mulighet.ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. jul. 2017 kl. 20:38 (CEST)
  Beholdt M O Haugen (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 18:01 (CEST)

VårtOslo (beholdt)[rediger]

     VårtOslo (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
".. en reklamefinansiert nettavis for Oslo som startet virksomheten 12. januar 2017." er mye for tidlig for egen artikkel på Wikipedia. Det hjelper ikke med støtte fra Fritt ord. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. aug. 2017 kl. 15:18 (CEST)

Vi har allerede en praksis for at små lokale nettsteder som formidler lokale nyheter ikke er relevante Wikipedia:Sletting/Rørosnytt Wikipedia:Sletting/Broderfolk og jeg ser ingen grunn til at det skal være forskjell på Oslo og andre lokale steder i Norge (eller resten av verden for den sakens skyld). --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 3. aug. 2017 kl. 00:39 (CEST)
Reklameavis? Jeg slår opp på nettstedet. For øyeblikket ligger det på forsida 34 redaksjonelle saker og én annonse. (rister på hodet og slår oppgitt ut med armene) --GAD (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 08:34 (CEST)

  Behold Alle aviser har reklameinntekter, det gjelder også VG og Dagbladet på nett, tidligere var reklame/rubrikkannonser den viktigste inntekten for mange aviser så vidt jeg har skjønt. Så jeg ser ikke at det er diskvalifiserende. VårtOslo har mye redaksjonelt stoff, det er altså ikke 90 % reklame og 10 % reportasje slik enkelte reklameaviser har. Denne arbeider også etter Vær-varsom-plakaten og har et seriøst redaksjonsråd. Dette er en vanlig avis, selv om den er ung og ubefestet, så ideelt sett skulle vi nok ventet litt, men la gå. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. aug. 2017 kl. 17:15 (CEST)

  Beholdt M O Haugen (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 08:29 (CEST)

Her ble saken løst i ferien. Siden jeg skrev artikkelen - slik var overveielsen: dette er en avis som lever av annonser, som vel alle må, det taler ikke mot artikkel. De har profesjonelle journalister som lager uavhengig redaksjonelt stoff, så vidt jeg fant ut. Da mener jeg en slik nettavis i 2017 må vurderes på samme måte som en (papir)lokalavis, og de er vel notable fra oppstart? Helge Høifødt (diskusjon) 6. aug. 2017 kl. 22:24 (CEST)

Medier24 (beholdt)[rediger]

     Medier24 (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Medier24 AS Org nr 815 450 132 stiftet 19.05.2015. Har per nå 3 ansatte og hadde NOK 807000 i lønsskosnader i 2016, dvs antagelig kun 1 stilling. I følge s 44-45 i Dagens Næringsliv 23. feb 2017 «Åpner ny front mot Finn» Forfatter: Markus Tobiassen: «Gründer og ansvarlig redaktør Gard L. Michalsen (31) i nettavisen Medier24 har klart å kare til seg et lite nisjesegment av jobbutlysninger i medie- og kommunikasjonsbransjen. Av omtrent to millioner kroner i omsetning i 2016 kommer «nesten alt» fra stillingsannonser. » Med andre ord svært ny og liten bedrift som i hovedsak lever av stillingsannonser. De har registrert seg i Retriever Norge, men en slik registrering skaper ikke notabilitet. Kan hende de blir et notabelt nyhetsorgan i fremtiden, men Wikipedia er ikke en spåkule. Wikipedia er heller ikke en katalog over nettannonsetilbydere, nettaviser eller norske bedrifter. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. jul. 2017 kl. 14:13 (CEST)

  Beholdt M O Haugen (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 08:28 (CEST)

Roger Brown (beholdt)[rediger]

     Roger Brown (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Denne er foreslått flettet, men det er slik jeg ser det ingenting å flette. Opplysningen at RB er en person i Nesbøs bok står allerede i artikkelen Hodejegerne (roman), mens opplysningen at denne spilles av Aksel Hennie i filmen står allerede i Hodejegerne (film). Den eksterne lenken er til anmeldelse av filmen og ikke spesifikt til noen side om denne karakteren. --Wikijens (diskusjon) 28. jul. 2017 kl. 13:49 (CEST)

Det er for øvrig mange virkelige Roger Brown, jf. en:Roger Brown. Hvis vi på et tidspunkt får artikler om noen av disse, kan det jo være naturlig på en pekeside å ta med
eller lignende. --Wikijens (diskusjon) 28. jul. 2017 kl. 13:55 (CEST)
  •   Nøytral Utgangspunktet er at en karakter/figur som går igjen i flere verk for eksempel Hercule Poirot, kan få egen artikkel - men da bør det også stå noe substansielt om karakteren, slik artikkelen står nå er det bare en pekerside. --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. jul. 2017 kl. 14:13 (CEST)
Ja, utelukker ikke helt at artikkel er mulig hvis den inneholder noe mer, men er dette egentlig en karakter som går igjen i flere bøker eller er han kun i denne ene? (jeg er sikkert den eneste i Norge som aldri har lest en Jo Nesbø-bok) --Wikijens (diskusjon) 28. jul. 2017 kl. 17:40 (CEST)
Jeg kan godt prøve å sette opp en pekerside, hvis alle er enige om det, men tror ikke jeg vil ta med alle som er på en.wp (i første omgang). Hvilke er viktigst? Virker som om de to basketballspillerne har artikkel på flere språk (hvordan eventuelt skille dem fornuftig?). Dessuten har vi en lenke fra en olympisk roer, så der får vi vel etterhvert artikkel. Andre som bør med? --Wikijens (diskusjon) 28. jul. 2017 kl. 19:56 (CEST)
Hvis vi skal hoppe over noen så hadde jeg hoppet over w:en:Roger Brown (songwriter) usikker på notabiliteten, en referanse og den var noe tynn, w:en:Roger H. Brown som ser veldig ut som en konsulent/rådgiver og jeg er usikker på notabilitet og w:en:Roger Aaron Brown hvor jeg også er noe spørrende til notabilitet, er det noen hovedroller i rollelista eller er dette bare biroller? Er også litt tvilende til w:en:Colonel Roger Brown som var oberst, men colonel kan også bety «tittel uten reelt innhold som man selv antar , særlig i Sørstatene, for å markere alder, stand, verdighet, e.l.» (Svenkerud ISBN 8202108233 s 211, mannen levde for så lenge siden at han faller i en gruppe hvor vi har lite biografisk materiale å lage biografier av, så han er vel kanskje historisk interessant. Hvor gode referansene er vet jeg ikke.
-- De øvrige ser notable ut. Idrettsutøverne ser ut til å ha spilt på så høyt nivå i sine land at de er notable. Navn på artiklene er en annen historie hvis de ikke får artikkel samtidig. Her var jo ikke formen Roger Brown (1937-) valgt, men «Roger Brown (defensive tackle)» og jeg er noe usikker på hva som vil være en god artikkeltittel på norsk. Hvis det ikke blir laget artikkel nå så bør jo artikkelen få en navneform som vi finner hvis artikkelen opprettes senere hen uten at artikkeloppretter har oppdaget pekersiden. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 28. jul. 2017 kl. 20:50 (CEST)
Jeg tror uansett jeg vil droppe handegg-spillerne, siden vi har minimalt med artikler om slike. Den dagen noen begynner å opprette artikler om dette temaet har vedkommende sikkert også bedre forutsetninger for å vurdere mulige artikkeltitler. Men kan prøve å opprette en pekerside med unntakene du nevner over. --Wikijens (diskusjon) 28. jul. 2017 kl. 21:16 (CEST)
Her er en pekersidekladd, som er tilbakestilt, men kan hentes frem igjen og bearbeides hvis ønskelig. --Wikijens (diskusjon) 28. jul. 2017 kl. 21:42 (CEST)
Høres helt ok ut for meg   (Which came first the chicken or the handegg? (kan i alle fall ikke brukes som et Columbi egg)) --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 28. jul. 2017 kl. 22:20 (CEST)
Pekerside er en god løsning. --Bjerrebæk (diskusjon) 29. jul. 2017 kl. 16:14 (CEST)
Denne kan kanskje avsluttes og pekersidekladden hentes frem igjen? Virker som det er enighet. --Wikijens (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 17:55 (CEST)
@Wikijens: I utgangspunktet synes jeg det er lettest å avslutte med {{beholdt}} ~~~~ etter at teksten er utbedret, men la gå. Mvh M O Haugen (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 08:27 (CEST)
  Beholdt M O Haugen (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 08:27 (CEST)

     Henning Carr Ekroll (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Ser for meg ut til ikke å oppfylle relevanskravene for journalister. 4ing (diskusjon) 31. jul 2013 kl. 10:42 (CEST)

  •   Behold - --TorbjørnS (ʦ) 31. jul 2013 kl. 17:37 (CEST)
  •   Slett – Oppfyller ikke relevanskriteriene for journalister – Ordensherre (diskusjon) 31. jul 2013 kl. 19:09 (CEST)

  Slettet --Apple farmer (diskusjon) 10. aug 2013 kl. 16:57 (CEST)


Siden har blitt nominert for sletting på nytt. Den nye slettediskusjonen følger under.

Ordinær journalistkarriere. Intet bemerkelsesverdig som tilsier leksikonrelevans. Slettet 10. aug. 2013. Asav (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 01:24 (CEST)

  • Usikker. Til artikkelens fordel taler to legitime lenker inn, og det at den faktisk har eksistert i tre år med mange etablerte brukere innom for å redigere, uten at noen av dem har reagert på manglende relevans. Tror jeg tipper mot   Behold etter en helhetsvurdering. Hilsen Kjetil_r 26. jul. 2017 kl. 01:41 (CEST)
    • Kommentar: Bare i Norge finnes det en umengde journalister med tilsvarende karrierer. Med tanke på at dette er et internasjonalt leksikon på norsk, og det finnes langt mer sentrale pressefolk som ennå ikke er omtalt – for ikke å snakke om dem som faktisk er fengslet eller forfulgt på grunn av sitt yrke – er det efter min oppfatning ingen grunn til å omtale perifere yrkesutøvere som denne, som heller ikke oppfyller de allerede liberale inklusjonskriteriene. Vi har alt for mange tilfeller av at norske redaksjonsmedarbeidere omtaler hverandre (eller seg selv) på Wikipedia, mens de kanskje heller burde bruke energien på å omtale utenlandske, mer kjente, kolleger. Dette er også en sak som virker preget av egenomtale, slik den ble opprettet av en IP: «...en prisvinnende norsk journalist». Det som er foretatt av redigeringer fra etablerte brukere, er stort sett bare ordinære kosmetiske forbedringer. Det bør heller ikke være slik at man skal lykkes i å gjenopprette slettede artikler i håp om at de før eller siden blir værende. Asav (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 02:38 (CEST)
  •   Nøytral En dyktig journalist som har gjort en vanlig karriere. Han har vunnet SKUP-diplom, som henger litt lavere enn SKUP-prisen, det er det som evt kan tippe vekten mot behold. I sum synes jeg nok dette ikke gir relevans. Vesentlig omtale i andre medier eller opptreden som kommentator kunne tippet vekten. --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jul. 2017 kl. 09:37 (CEST)
  •   Slett - han har ikke vunnet SKUP-prisen, han har fått diplom. Hadde han vunnet SKUP ville han vært notabel, diplom er ikke nok. Den andre lenken fra en annen artikkel er fordi han ble kartlagt av Etterretningsbataljonen og det skaper ikke notabilitet. Redaktører i Aftenposten er notable. Ekroll er ikke redaktør, han besitter en funksjonen som nyhetssjef og stillingen ble opprettet i 2014 se [[16]]. Uvisst om hva slags ansvar dette innebærer og hvor i hierarkiet i Aftenposten denne stillingen befinner seg. Han er ikke kommentator, han er nyhetsjournalist. Han har vært involvert i en del store saker som nyhetsjournalist. I sum så bærer artikkelen preg av at det ikke har dukket opp noen portrettintervjuer og at det er praktisk talt ikke uavhengige omtaler av Ekroll. Ekrolls journalisme er interessant, og han er åpenbart en flink journalist, men han er såvidt fylt 32 år og har forhåpentligvis en lang og god karrière foran seg. Han ønskes alt godt og jeg håper han står på og skaffer seg en karriere som tilsier egen artikkel på Wikipedia. I mellomtiden er ikke Wikipedia en spåkule og dette er for tidlig. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. jul. 2017 kl. 18:35 (CEST)
  •   Slett. Mann med jobb. --Bjerrebæk (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 20:59 (CEST)
  •   Behold - under tvil. Enig i de formelle sletteargumentene: Forsvars-journalistikken og SKUP-diplom gir i seg selv ikke notabilitet. Forsvarets kartlegging av en mann gir i seg selv ikke notabilitet. Men denne miksen blir her politisk og pressemessig så pikant og eksplosiv at det gir meg behov for på vite hvem mannen er. Kimsaka (diskusjon) 28. jul. 2017 kl. 11:33 (CEST)
  •   Behold Enig med siste kommentar fra Kimsaka. Jeg mener også at å være Nyhetsredaktør i Aftenposten er så viktig at relevansekriteriene bør sees på. Hogne (diskusjon) 28. jul. 2017 kl. 12:07 (CEST)
Beklager, når det i sitatet jeg fant ovenfor stod nyopprettet stilling så ledet det meg til å tro at det var en ny stilling, men det er antagelig stillingshjemmelen hans som var ny. Jeg finner nyhetssjef i Aftenposten i 1990 [[17]], jeg finner en tidligere journalist/nyhetssjef i Aftenposten[[18]], en til i 2015 [[19]] og en i 2004 [[20]] og en til i 2004[[21]]. Her er flere som er notable av helt andre grunner og en som ikke er notabel. Ekroll er med andre ord ikke den første nyhetssjefen i Aftenposten og han har delt stillingstittel med minst en annen person i 2015. Stillingstittelen «nyhetssjef i Aftenposten» er ikke en redaktørstilling, men vi har en del notable personer som har innehatt en slik stilling og senere hen blitt notable enten som redaktør, forfatter eller programlder i NRK. Det er imidlertid for tidlig å spå hvor Ekrolls karriere leder hen. Dette er for tidlig. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 28. jul. 2017 kl. 23:11 (CEST)
Det er nok en desklederstilling det dreier seg om, altså en lavere mellomlederjobb, i dette tilfelle en (av sannsynligvis flere) leder for nyhetsdesken. Asav (diskusjon) 29. jul. 2017 kl. 11:23 (CEST)
Asav har rett her. I Aftenposten har de en sjefredaktør på toppen. Og så har de en nyhetsredaktør (samt en rekke andre redaktører for andre felt) under det. Og under nyhetsredaktøren igjen så finner vi nyhetssjefene deres (ikke sjelden vil det være enda en mellomleder mellom nyhetsredaktør og nyhetssjefer/vaktsjefer/tilsvarende). Så i sum vil jeg si at vi her snakker om en «mann med jobb», som for tiden har en mellomlederfunksjon på flere trinn under sjefredaktørnivå. Jobben innebærer typiske vaktsjefoppgaver, som vanligvis ikke er så synlige i offentligheten, slik som å delegere oppgaver til reportere osv.; en god beskrivelse er «kooordinator». For politikere og journalister har vi relevanskriterier som fungerer godt, og som fortsatt er ganske inkluderende, og jeg synes derfor vi bør følge dem. --Bjerrebæk (diskusjon) 29. jul. 2017 kl. 16:02 (CEST)
Takk til dere begge og så tillater jeg meg et lite tillegg: En veldig flink «mann med jobb» som vi respekterer, vi liker jobben han gjør og det er artikkelen vi vil slette, mannen er vi veldig for. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. jul. 2017 kl. 16:16 (CEST)
  Beholdt M O Haugen (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 08:26 (CEST)

Inpoc (beholdt)[rediger]

     Inpoc (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Finner ikke kilder om størrelse etc som indikerer relevans. En bedrift av betydning ville ha etterlatt seg mer spor Vennlig hilsen Erik d.y. 3. aug. 2017 kl. 02:01 (CEST)

     Sudans delstater (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Denne er både kildeløs og unøyaktig. Artikkelen sier at det er 15 delstater, mens engelsk og tysk Wikipedia sier 18. Tallene i kartet stemmer heller ikke med teksten. Nr 12 i kartet er ikke Darfur men Al Baḥr al Aḥmar - som her oppgis som nr 26. Jeg tror det er like greit å slette og begynne helt på nytt. M O Haugen (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 17:58 (CEST)

     Jan Stefan Bengtsson (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Merket med uklar relevans siden 6. juni, foreslått hurtigslettet 1. august, men jeg synes ikke dette er en klar hurtigslettkandidat (forlagssjef, riktignok lite forlag..), så tar en vanlig slettenominering i stedet. – Danmichaelo (δ) 2. aug. 2017 kl. 19:18 (CEST)

  •   Slett   Nøytral Jeg ser nå at jeg burde tatt ordinær slettenominering på denne. Eide forlag er i realiteten en avdeling i Vigmostad & Bjørke, han er altså avdelingsleder eller forlagsredaktør. Cantando hadde 9 ansatte, en veldig liten bedrift. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. aug. 2017 kl. 20:03 (CEST)
  • kommentar Et forlag med 9 ansatte er et mellomstort norsk forlag. — Jeblad 3. aug. 2017 kl. 17:57 (CEST)
  •   Behold Hadde det vært et kjøkkenbenkforlag han grunnla kunne jeg mye lettere vært enig, men det er det ikke. Han grunnla et av Norges få musikkforlag. Så det å sammenligne det med Aschehoug & co blir helt kokko. Senere ble det kjøpt opp av andre, men gründeren er fremdeles i ledelsen. Forlaget har flere kjente på sin liste som feks Iver Kleive, Sigvart Dagsland, Elle Melle, Raga Rockers og Mods. Forlaget står også for publikasjoner til kor ikke bare i Norge, men også Sverige og Finland, i tillegg til et note-verk som benyttes i mange av Norges lutherske kirker. Kan ikke nok om dette til å beskrive det skikkelig, men skulle gjerne visst hva f.eks. Kaitil, Harald Haugland, 3s mfl vet om dette. Vet jeg har glemt minst en bruker som kan sitte med kunnskap, men når det er sånn blodhast med slettenomineringene som nå, pinger jeg dem jeg kommer på. Det kan hende jeg legger til fler senere. Hvorfor skal ikke gründeren av dette forlaget få beholde artikkelen? Mvh Noorse 3. aug. 2017 kl. 19:14 (CEST) (og nei, inntil ting er mer avgjort rører jeg ikke artikkelen – med sletteiveren og hvor stor prestisje det går i å få "sine" sletteforslag slettet er det liten vits i.)
    • Forlaget er trolig notabelt, men her er jeg sterkt i tvil om gründeren personlig er notabel. Han gjorde helt sikkert en stor innsats for musikkforlaget, men dersom hans innsats først og fremst er ved etableringen av musikkforlaget så vil jeg si at det ikke er tilstrekkelig for relevans. Uansett må dette komme tydelig frem i biografien, min overilte HS-tagg skyldtes vel det. Nei jeg legger ingen prestisje i mine sletteforslag.   Min agenda er kvalitet, dersom artikkelen blir oppgradert og relevans kommer frem trekker jeg gjerne forslaget. Vennlig hilsen Erik d.y. 3. aug. 2017 kl. 19:58 (CEST)
      • Jeg hadde ingen spesifikk i tankene da jeg skrev det om prestisje, Erik. Grunnen til den kommentaren var at jeg har lagt merke til at en del slettediskusjoner blir utrolig lange, og at kommunikasjonen i dem får frem slike tanker hos meg. Det virker dessverre nokså uforutsigbart når dette fenomenet melder seg. JSB grunnla forlaget og leder det fortsatt, og med input'en fra Harald Haugland datert 4. aug. 2017 kl. 00:21 opplever jeg at han er en god del mer enn en grunnlegger av noe. Harald satt med kunnskap jeg ikke hadde da jeg skrev forrige innlegg. God helg! Mvh Noorse 5. aug. 2017 kl. 14:35 (CEST)
  •   Behold Jeg mener at artikkelen kan beholdes. Bengtsson er trolig den viktigste forlegger av kirkemusikk i Norge nå, han er nestleder i Norsk Musikkforleggerforening, styremedlem i Tono og Kirkelig Kulturverksted og har i en årrekke vært medlem av Edvard-juryen, stipendkomiteen og Kopinors styre. Dessverre opplever jeg at artikler jeg mener bør beholdes, likevel blir slettet. Det gjør at jeg ikke synes om å bidra på slike artikler. Det var en artikkel om ham i Stavanger Aftenblad da han fylte 50 år i 2010. Den har mer stoff og kan danne grunnlag for en artikkel om ham hvis diskusjonen fører til at han beholdes. Til ovenstående kommentar vil jeg si at da jeg googlet litt fant jeg at forlaget årlig har hatt 250 utgivelser det vil si om lag en utgivelse hver arbeidsdag året rundt, så forlagssjefen har nok ikke bare gjort en innsats ved oppstarten. --Harald Haugland (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 00:21 (CEST)
  •   Behold etter kommentarene til Noorse og Harald Haugland. Synes sletteiveren har gått helt av hengslene. — Jeblad 4. aug. 2017 kl. 03:09 (CEST)
  •   Slett Slik artikkelen står nå, synes jeg ikke at artikkelen sier noe annet et han leder en bedrift med 9 ansatte og har tatt utdanning. Et kjapt Google-søk gir stort sett bare treff på diverse katalogtjenester og noen nyhetssaker, som omhandler forlaget eller der han har vært jurymedlem. Forlaget er helt sikkert notabelt, men slik det står nå er ikke forleggeren det. Lillingen (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 09:05 (CEST)
  • Jeg er som sagt klar til å trekke sletteforslaget om artikkelen utbedres og relevans vises tydelig i selve artikkelen, men da påhviler det et visst moralsk ansvar hos dem som stemmer for behold til å ta jobben. Jeg synes som Lillingen at artikkelen ikke kan beholdes i nåværende fasong. Personlig synes jeg det drives for lite loftsrydning, jeg er ikke enig i at dette har gått av hengslene med sletting. Systematisk gjennomgang av tvilsomrelevanskategorien har avdekket rent tull såvel som artikler som viste seg å være interessante og viktige tema når vi begynte å grave. Jeg er synes det er veldig synd at halvgjorte artikler blir hengende i årevis, da er det nesten bedre å slette dersom det også er sterk tvil om relevans. For den biograferte personen er det kanskje bedre at med ingen artikkel enn en artikkel som ikke viser frem personen på en skikkelig måte, slik tilfellet er her. --Vennlig hilsen Erik d.y. 4. aug. 2017 kl. 13:13 (CEST)
  •   Behold Forlagssjef for et mellomstort norsk forlag som blant annet har utgitt "Norsk Salmebok 2013" --BLÆGG (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 13:31 (CEST)
  • I stedet for å diskutere mer har jeg nå tatt ansvar og wikifisert artikkelen, og lagt til kilder. Jeg synes fortsatt det er noe snaut, men summen av virke i ulike sammenhenger holder til nød. Jeg mener fortsatt at det primært er forlaget som er notabelt, det er også det BLÆGG argumenterer for. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. aug. 2017 kl. 15:16 (CEST)
  • Komm: Musikkforlag, dvs. utgivelse av noter og lignende er en smal bransje eller nisje i seg selv. Kanskje der burde finnes egne kriterier for slike – men her vil jeg si det er unødvendig. På sitt felt er sannsynligvis mannen leder av en av de største organisasjonene i sitt slag her i landet, uansett tittel. Jeg ser da liten grunn for å betrakte ham som for lite relevant – spesielt siden forlagets kundekrets er mere enn landsdekkende. Ergo:   Behold. --Bjørn som tegner (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 16:26 (CEST)
  •   Beholdt --Apple farmer (diskusjon) 6. aug. 2017 kl. 13:37 (CEST)
(Pinger for sikkerhets skyld Harald Haugland som viste interesse for å utvide artikkelen basert på en artikkel i Stavanger aftenblad hvis den ble beholdt.) – Danmichaelo (δ) 9. aug. 2017 kl. 22:15 (CEST)

     Erik Martiniussen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Miljøaktivist som titulerer seg som forfatter og journalist. Journalister er som hovedregl regel ikke notable (med noen unntak som for eksempel redaktører og noen etablerte kommentatorer eller vinnere av f.eks SKUP). Finner ingen bøker i bibliotekskatalogen, oria.no. Finner publikasjoner/rapporter fra Zero, Bellona, Manifest, mastergradsoppgaven mv. Artikkelen er stappet med lenker ut av norsk Wikipedia som del ikke gir mening og dels ikke viser noe som helst. Referansene er ikke forsvarlig. En kronikk han har fått publisert i Morgenbladet er brukt som referanse på at han har skrevet for Morgenbladet. Full av meningsytreinger om debatter han har deltatt i og Wikipedia:Original forskning i den anledning. Artikkelen trekker slutninger som referansen ikke gir grunnlag for. Han skriver mye og jeg får følgelig mye treff i norske aviser. Av det jeg har sett på så fremstår han som skribent og miljøaktivist. Fordi han er en aktiv skribent og deler navn med andre får jeg for mange treff til at jeg kan si sikkert om det finnes et portrettintervju noe sted som gir et bilde av hva han arbeider med. Hva slags jobber han har hatt og det fremgår ikke av artikkelen. Bedømt ut fra de nettsidene artikkelen lenker til (minus lenkene til engelsk WP) kan jeg ikke slutte at han er ansatt som journalist noe sted eller om han er frilanser. Som forfatter er han ikke notabel etter våre kriterier, mangler bok på etablert forlag. Teksten i artikkelen er ikke beholdbar og jeg vil ikke våge meg på noe forsøk på omskriving siden jeg ikke kan se at han fyller noen relevanskrav. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 31. jul. 2017 kl. 21:30 (CEST)

  •   Nøytral Ikke opplagt sletting. Han har gitt ut en bok, rettnok på husforlag, han har skrevet artikler i Samtiden etc og det er ikke vanlig journalistisk arbeid. Han har medvirket i offentlig utvalg I sum er det likevel muligens for lite. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. aug. 2017 kl. 00:56 (CEST)
  •   Behold – Her er det noen misforståelser. Boken han har skrevet er utgitt på anerkjent forlag (Manifest) og er kjøpt inn av kulturrådet slik at den også finnes på alle norske bibliotke. For oss som er opptatt av miljø, representerer han en viktig stemme. Han er mye lest.

Det er ikke riktig å kalle han aktivist. Meg bekjent har han aldri deltatt på aksjoner og er heller ikke med i noen miljøorganisasjoner lenger. Han er frilansjournalist som skriver for anerkjente aviser som Morgenbladet, Dagsavisen og Klassekampen. Noen linker til hans artikler: http://www.dagsavisen.no/helg-nye-inntrykk/reportasjer/de-er-barna-verden-har-glemt-1.785446 http://www.dn.no/magasinet/2014/08/29/2127/Milj/den-stille-utryddelsen

Det er riktig at han også er meningsbærer. Men her stiller han ikke annerledes enn eksempelvis Maren Sæbø, Lotta Elstad og Øyvind Strømmen. Mange journalister har politisk bakgrunn, både fra partier og organisasjoner, men den bakgrunnen er ikke egnet til å kalle de politisk aktivister i dag. Referansen til hans kronikk i Morgenbladet er lagt inn fordi den skapte en større debatt på radio og i spaltene. Mulig referansene ikke er bra nok og ikke er lagt inn helt riktig, men er uenig i at artikkelen ikke er relevant. Bergenbest (diskusjon) 1. aug. 2017 kl. 13:29 (CEST)

  •   Kommentar - Kan godt omskrive aktivist/miljøaktivist, til aktiv forkjemper for miljøsaken/miljøforkjemper. Det var det jeg mente å si og jeg ser at aktivist var et litt klønete ordvalg som kan misforstås. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. aug. 2017 kl. 13:43 (CEST)
  •   Kommentar Dersom Manifest forlag driver ordinær, uavhengig forlagsvirksomhet og han ikke har arbeidet for Manifest, tror jeg det må telle og i sum tipper artikkelen mot behold   Behold for min del. Men artikkelen må wikifiseres og det bør lages en publikasjonsliste over de viktigste tingene, stafettpinnen går hermed over til bruker:Bergenbest som argumenterer sterkest for behold. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. aug. 2017 kl. 17:12 (CEST)
Forlaget Manifest er såvidt jeg kan se en del av virksomheten til Stiftelsen Manifest, domenet deres manifest.no er eid av stiftelsen og Forlaget Manifest AS Org nr 991 124 225, har 4 ansatte og er 50/50 eid av stiftelsen og av Oktober forlag. De har ISBN, men det er jo noe alle som skal utgi bøker har plikt til å skaffe seg. Dette er grunnen til at jeg foreslo denne slettet. Én bok som er utgitt her mener jeg ikke skaper notabilitet som forfatter på Wikipedia. Den kommer på linje med andre skrifter/rapporter/osv som utgis av interessegrupper. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. aug. 2017 kl. 17:56 (CEST)
Tja. Manifest til dels driver kampanje det er åpenbart, men dersom forlaget Manifest gjør ordinære redaksjonelle vurderinger (altså er et vanlig forlag, ikke "eget forlag") så bør det telle. Forskere som utgir rapporter i egen serie (altså av instituttet selv) teller ikke, men er det sammenlignbart her? Jeg heller mot behold gitt at artikkelen utbedres og at relevansmomentene kommer tydelig frem. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. aug. 2017 kl. 18:04 (CEST)
Kommer helt på linje med Civita[[22]]. Begge har forlag og begge har ISBN. En utgivelse på Civita skaper ikke grunnlag for egen artikkel og heller ikke på Manifest. Begge har helt sikkert en form for redaksjon. En redaksjon gjør en del mer enn å ta inn bøker, de språkvasker, korrekturleser, sørger for alt som må gjøres for at manus skal være trykkeklart osv. De har nok begge en "redaksjon" som sørger for at veien fra manus til trykt bok går greit. Begge er interesseorganisasjoner som utgir trykte skrifter. Ingen grunn til å tro annet enn at den redaksjonelle vurderingen er om interesseorganisasjonen er tjent med å utgi manus. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. aug. 2017 kl. 18:17 (CEST)

Dette er ikke første gang Forlaget Manifest forsøkes nedsnakka her på slettesida. Men det er altså et regulært sakprosaforlag med medlemskap i Forleggerforeningen: https://forleggerforeningen.no/om-oss/medlemsforlag/. Hilsen GAD (diskusjon) 1. aug. 2017 kl. 20:15 (CEST)

Det er ikke nedsnakking. Det er ikke noe galt med å være en interesseorganisasjon eller å utgi bøker for særinteresser. Det er ikke noe galt med å ikke være notabel nok for egen artikkel på Wikipedia. Akkurat det må vi holde fast ved. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. aug. 2017 kl. 20:38 (CEST)

Altså. Forlaget Manifest ER et uavhengig forlag. Sammenlikningen med CIVITA blir helt feil. De har anerkjente forfattere på forlaget sitt, og er som nevnt del av forleggerforeningen. De gir ut flere bøker i året som distribueres til bokhandlerne på lik linje med bøker fra Cappelen, Oktober og Aschehoug. Det er litt merkelig at en forsøker å framstille et forlag som om det ikke er et forlag. Hva er poenget med det? Jeg skal se om jeg kan skrive om teksten litt. Hilsen Bergenbest (diskusjon) 2. aug. 2017 kl. 12:04 (CEST)

Spørsmålet om Manifest er et vanlig, uavhengig forlag er viktig, både for vurdering av en sakprosaforfatters relevans og for vurdering av selve publikasjonen (i akademiske sammenhenger er dette helt avgjørende). Fordi både Manifest og Civita er "tankesmier" (lobbyorganisasjoner?) er det i utgangspunktet uklart hvor uavhengig Manifest forlag er. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. aug. 2017 kl. 12:05 (CEST)

Jeg forstår at det er viktig. Men er forlaget med i forleggerforeningen er det jo per. definisjon et anerkjent og vanlig forlag. Eller har dere en annen definisjon på forlag her? Civita er ikke med i forleggerforeningen. Om CIVITA ønsker å etablere et uavhengig forlag, er de selvfølgelig velkommen til det. Men så langt har de valgt å gi ut bøker som er direkte betalt av stiftelsen. Derfor er sammenlikningen feil. Forfattere hos Forlaget Manifest lever som andre forfattere på stipender og bokslag, ikke på lønn fra stiftelsen. Hilsen Bergenbest (diskusjon) 2. aug. 2017 kl. 12:30 (CEST)

Medlemskap i forleggerforeningen og det at Manifest forlag utgir bøker av forfattere Som ikke arbeider i tankesmien er trolig nok, men jeg vil gjerne høre andre synspunkt på dette. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. aug. 2017 kl. 12:42 (CEST)
  •   Slett Virksomheten hans består av én bokutgivelse på et forlag med omstridt relevans, ellers bare synsing i diverse media. Om Wikipedia skal ha en mulighet for å holde seg oppdatert, kan man ikke ha artikler om alle landets «samfunnsdebattanter» og leservbrevskribenter. Terskelen for å gi uttrykk for noe i det offentlige rom er nå såpass lav (jvf. Wikipedia!) at man må ha stringente relevanskrav. Å være en ivrig meningsytrer oppfyller ikke disse kravene. Asav (diskusjon) 2. aug. 2017 kl. 15:06 (CEST)

Kunne de som eventuelt omstrider Manifest forlags relevans, være vennlig å se på denne publikasjonslista: http://www.manifest.no/index.php?route=product/category&path=64? Hilsen GAD (diskusjon) 2. aug. 2017 kl. 22:52 (CEST)

Sett på lista (ikke studert den i dybden) og jeg synes ikke disse bøkene skal ha egen artikkel uten at det foreligger andre grunner som tilsier relevans. Jeg synes heller ikke at forfatterne av disse bøkene skal ha egen artikkel hvis det bare foreligger én bok. Det gjelder også tilsvarende bøker utgitt andre steder. Der hvor det foreligger flere forfattere har vi slettet forfattere med "en halv" bok. Vi har også slettet forfatter med én diktsamling. Hvis noen av disse forfatterne har utgitt to bøker så stiller det seg anderledes. Vi har en tradisjon for å akspetere romanforfattere med én roman, men i praksis er det sjelden at en romanforfatter ikke kommer med minst én roman til når de først har fått akseptert den første. Jeg synes ikke dette er et tilstrekkelig omfattende forfatterskap til å alene være et inklusjonskriterium. Det gjelder hele lista dersom det foreligger bare én bok hvor vedkommende er forfatter av hele boka alene. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 3. aug. 2017 kl. 00:17 (CEST)
Her prates det forbi hverandre. Jeg har foreløpig ikke sagt noe om diskusjonsobjektet, men om forlaget som sådan. Om forfattere står det i våre relevanskriterier: «Utgivelser (bøker eller annet) gjennom anerkjente publiseringskanaler kan gjøre en person relevant.» Det er da viktig å avgjøre at om forlaget er en «anerkjent publiseringskanal». Dette har det i denne diskusjonen og minst en gang tidligere vært reist tvil om, og jeg mener det har betydning å få det avklart. Det sammenliknes med rapporter fra Civita. Nå veit ikke jeg så mye alt Civita måtte ha funnet på, men Manifest driver i alle fall med mye annet enn rapporter. Forlaget er medlem av Den norske Forleggerforening, og det har de seinere åra utgitt kvalitetsbøker som Samir og den lange reisa, Du har sparken! Om HR og amerikanisering av norsk arbeidsliv, Frihet på vent. Å leve i en flyktningleir, Sorg. Ei lita bok om å vere lei seg, 60 damer du skulle ha møtt. Norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt (som i vår gav navnet til Ukas konkurranse her på WP) og mange flere. Jeg mener det er åpenbart at denne delen av kriteriet er oppfylt.
Når det så gjelder Martiniussen, så ligger han nok i grenseland. Han har utgitt ei bok, noe som er et steg på vegen. Han har også tydeligvis publisert en masse «annet» i «anerkjente publiseringskanaler» – det gir pluss. Han har vært medlem av et NOU-publiserende statlig utvalg. På Hjelp:Akademikere (som rett nok ikke er vedtatt, og som har vært omdiskutert) heter det blant annet: «Følgende forhold er hver for seg tilstrekkelige grunner for relevans: (...) 5. Medlem av statlige utvalg eller tilsvarende for internasjonale organisasjoner (...)». Samla sett synes jeg dette gir Martiniussen så mange poeng at jeg ender med en svak   Behold. Et moment for meg er det da at når en person over såpass lang tid dukker opp i såpass mange sammenhenger, så vil det være av leksikalsk interesse å samle informasjonen og gi allmennheta ei viss oversikt over hva vedkommende har drevet med. Burde ikke dette være en av oppgavene til en ensyklopedi? Hilsen GAD (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 08:26 (CEST)
Enig med GAD her. Manifest forlag har gitt ut både vanlige kvalitetsbøker og det som jeg anser som pamfletter, bildet er sammensatt men det fungerer som et vanlig forlag. Avgjørende her er at Martinussen har bidratt på mange områder med offentlig interesse, selv om enkeltpunktene er i underkant av relevans. Vennlig hilsen Erik d.y. 3. aug. 2017 kl. 17:23 (CEST)
  •   Behold, sakprosaforfatter som har utgitt bok på ordinært, organisert forlag. Hvis dette står og faller med Forlaget Manifests status i forhold til sine eiere, så vil jeg minne om at Tiden forlag var eid av LO, Oktober forlag av Aschehoug, Gyldendal forlag av en straffedømt nazist osv. Det vi leter etter når vi vurderer om utgivelser er notable, er om de er utgitt på et organisert forlag - i motsetning til hobbyforlag eller vanityforlag. Med organisert mener vi medlem av Forleggerforeningen (eller Forleggersambandet). Manifest er medlem; hvis vi skal gå inn og finsikte medlemsforlagene driver vi med synsing og POV. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 18:11 (CEST)
  •   Behold Medlem av to offentlige utvalg, forfatter av bok (joda den finnes i Oria – har nettopp lagt den inn i biografien) — Jeblad 3. aug. 2017 kl. 18:16 (CEST)
  •   Beholdt mvh, --Apple farmer (diskusjon) 6. aug. 2017 kl. 13:44 (CEST)

     Ledsagerteknikk (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Jeg har vanskelig for å se hvordan dette skal kunne bli en leksikonartikkel. Det dreier seg om beskrivelse av teknikker som sikkert kan være nyttige, men som passer i et annet forum. Det er foreslått at stoffet flettes inn i Ledsager for synshemmede, men kan ikke se at det egentlig passer der heller. Ledsager for synshemmede har kanskje større mulighet for å bli en artikkel, men den er som den står knapt annet enn en definisjon som følger direkte fra tittelen, og tror egentlig den også er en slettekandidat. --Wikijens (diskusjon) 19. jul. 2017 kl. 08:50 (CEST)

  Nøytral Ser ut som kildeløs personlig betraktning/erfaring. Dersom ingen tilføyer leksikalsk info basert på kilder går jeg for sletting. --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. jul. 2017 kl. 10:09 (CEST)
Fletting ble gjennomført av artikkeloppretter i 2007. Artikkelen ble opprettet 3. nov. 2007 kl. 19:37‎ og 3. nov. 2007 kl. 22:20‎ kopiert over til Ledsager_for_synshemmede og ble utvidet med to setninger. Artikkeloppretter var trolig klar over at dette var en dublett og at hn kunne bedt om å få den etterlatte dubletten slettet den gangen stoffet ble flettet. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 24. jul. 2017 kl. 06:43 (CEST)
Ble ikke stoffet flettet over nå nylig av Bruker:Hogne? Uansett, nå som stoffet er flettet over, kan vel egentlig denne diskusjonen avsluttes (omdirigering er vel egentlig overflødig med annet enn eventuelt for historikken)? Videre diskusjon kan jo tas i forbindelse med artikkelen Ledsager for synshemmede. Dessuten kan kanskje stoffet fra Mobilitet og orientering også flettes dit? --Wikijens (diskusjon) 24. jul. 2017 kl. 11:02 (CEST)
Beklager, min feil. Jeg så på at det var samme bruker som hadde opprettet begge. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 24. jul. 2017 kl. 18:16 (CEST)

Frontlinjer (beholdt)[rediger]

     Frontlinjer (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Er usikker på om dette magasinet er notabelt nok. Det hadde kort levetid (2007-2010) og jeg finner lite om det på nettet.--Ezzex (diskusjon) 17. jul. 2017 kl. 04:59 (CEST)

  •   Slett. Virker relativt obskurt/ukjent. --Bjerrebæk (diskusjon) 17. jul. 2017 kl. 10:59 (CEST)
  •   Behold Obskurt og ukjent er mellomnavnet til Wikipedia. Også de små tidsskriftene er kulturbærere, og vi bør ta vare på historia, ikke sanere den. Hilsen GAD (diskusjon) 19. jul. 2017 kl. 14:35 (CEST)
  • Jeg har mye sympati med GADs synspunkt, og tenkte først at at «nå skal jeg grave opp et par-tre referanser slik at artikkelen kan beholdes!». 45 minutter senere har jeg endret mening. Vi kan gjerne ha artikler om sære og obskure emner, det der vi vanligvis gode på. Men et visst minimum av gjennomslagskraft og uavhenging omtale bør vi likevel kreve – hvordan skal vi ellers verifisere innholdet i artikkelen? Når jeg søker i Klassekampen-arkivet finner jeg knapt nok organisasjonen eller bladet nevnt, og det på tross av at Frontlinjer hadde sitt utspring i et AKP/Rødt-miljø slik at man kanskje kunne forvente an viss avisomtale der. Sjekker man frontlinjer.no i Internet Wayback Machine virker det også som tynne saker, som minner mer om en personlig blogg. Så alt i alt: På tross av at jeg på mange måter har en inklusjonistisk holding til politisk historie synes jeg ikke dette nå helt opp. Men jeg kan sikkert lett overbevises om det motsatte dersom man finner et minimum av uavhengig omtale. Hilsen Kjetil_r 19. jul. 2017 kl. 15:39 (CEST)
  •   Slett - Jeg kan bekrefte at det har eksistert et nettsted som het frontlinjer.no. Søk i Retriever Norge gi 165 treff (kun 2009 og 2008), men 138 dreier seg om at de hevdet at Jens Chr Hauge jobbet for CIA og den ene nyheten ble mye sitert. Når jeg ekskluderer Hauge fra treffene får jeg treff i papiraviser Aftenposten (1), Bergens Tidende (1) og webaviser Rødt (3) og Dagen (1). I tillegg får jeg treff i nettstedet selv Frontlinjer (21) (Retrievers arkiverte sider for nettstedet). Nettstedet er til salgs (se domeneshop.no «Domenet fronlinjer.no er ledig.»). Jeg har i alle fall funnet ut at nettstedet har eksistert og har vært registrert hos Retriever, men jeg kan ikke bruke et slikt søk som referanse. For webartikler gir Retriever muligheten til å få opp originalen (hvis den finnes lenger). De 3 treffene i Rødt er av typen [[23]] og et av treffene i nettstedet er en omdirigering til en invitasjon til å lage blogg. Dette omtales som et nettsted av både Dagen, Aftenposten og Bergens tidende (1 artikkel i hver). Jeg er slett ikke sikker på om dette noensinne var en trykt publikasjon. Nettstedet ser ut til å ha eksistert i 2008 og 2009. Jeg får ikke et særlig imponerende antall treff i Retriever og én nyhet som blir mye sitert er ikke nok til egen artikkel. Dette ser ut som en blogg som i utgangspunktet ikke var notabel. Uansett så er jeg ikke i stand til å lage noen artikkel og det blir en original påstand at jeg kan observere at nettstedet eksisterte i en periode. Uten noen uavhengige omtaler av nettstedet som gir et minimum av opplysninger så har ikke denne artikkelen livets rett på Wikipedia. Her er ingen historie å ta vare på. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. jul. 2017 kl. 19:53 (CEST)
  •   Behold - Støtter Bruker:GAD: Det er mye av vår nære historie som ikke enkelt kan gjenfinnes i avisartikler eller ved Retriever-søk, men som likevel kan være relevant. Dette er beviselig et tidsskrift/nettsted som har eksistert, og som sådan bør det være notabelt. --BLÆGG (diskusjon) 21. jul. 2017 kl. 15:10 (CEST)
  •   Slett Tror jeg må si slett på denne. Dette blir altfor smått, kort og for betydningsløst i mine øyne. Dette nettstedet/magasinet synes ikke å ha satt noe spor etter seg.--Ezzex (diskusjon) 19. jul. 2017 kl. 21:31 (CEST)
  •   Slett Om ingen klarer å spa opp mer dokumentasjon ender jeg på slett. Vi kan naturligvis sette den på vente til etter ferien, men empirien er ikke lovende. --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jul. 2017 kl. 01:11 (CEST)


Kommentar

Argumentasjonen over kan virke upåklagelig, men den er likevel prinsipielt problematisk. Det er et faktum at internettet er en svikefull ting. Det er et faktum at det har eksistert et nettsted frontlinjer.no og at dette nå er nedlagt. Det er et beklagelig faktum at innholdet ikke er blitt arkivert og tatt vare på. Det er et trist faktum dersom dette skal medvirke til at Wikipedia fjerner informasjonen om at nettstedet har eksistert. (Dyveldi sier at domenet er ledig. Det kan komme av at h*n ser ut til å ha skrevet domenenavnet feil.) At papirtidsskriftet har eksistert, kan verifiseres ved å se på de fysiske eksemplarene. Vi kan ikke forvente at alt som brukes som kilder her, skal finnes søkbart på nettet. Søk på frontlinjer på youtube, og du vil få opp to korte reklamesnutter som viser i alle fall et halvt dusin forsider på bladet. Det vesentlige er imidlertid dette: Artikkelen er ni år gammel. Da den blei oppretta, var kravet til kilder som kjent betraktelig mindre enn i dag. Hadde kravet om dokumentasjon blitt framlagt da, ville det sannsynligvis vært kurant å framskaffe. Å komme lang tid etterpå med slike krav, er en tvilsom praksis. Om den følges opp, vil det svekke Wikipedia betraktelig. Hilsen GAD (diskusjon) 19. jul. 2017 kl. 21:20 (CEST)

  • Kommentar. Jeg har søkt i artikler norske aviser som er arkivert i Retriever Norge. På avisartikler som er så nye som dette er Retriever temmelig fullstendig. Det er når avisartiklene blir mer enn 20 år gamle at Retreiver ikke er fullt så komplett. Nettstedet var ikke notabelt da artikkelen ble opprettet. Uten nøytrale uavhengige referanser så står vi igjen med noen søk og personlige observasjoner som er Wikipedia:Original forskning. Artikkelen er på 73 ord alt inklusive og intet av det som står i artikkelen lar seg verifisere. Det eneste som lar seg verifisere med referanse er at det eksisterte et nettsted og det står ikke i artikkelen at det var et nettsted. Denne er ett av eksemplene vi har på at en del av artiklene som ble akseptert for lenge siden burde ikke vært akseptert. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. jul. 2017 kl. 21:34 (CEST)
Naturligvis lar det meste som står om tidsskriftet, seg verifisere. Man tar bladene for seg og blar gjennom dem. Da vil en få verifisert (eller falsifisert) hva innholdet var og hvem som var redaktører med videre. En annen ting er at Dyveldi ikke kan få gjort dette via sin datamaskin. Men slik er det da absolutt med mye av verdens kunnskap. Dette blir sirkelargumentasjon. Vi burde tvert imot legge vinn på å beholde denne informasjonen, fordi det er et av få (kanskje det eneste) stedet på nettet den finnes. Hilsen GAD (diskusjon) 19. jul. 2017 kl. 23:07 (CEST)
Støtter GAD fullt ut i at blind tro på internetts ufeilbarlighet er farlig. Det finnes mye som ikke er dokumentert på nettet enda. 82.164.174.191 20. jul. 2017 kl. 00:25 (CEST)

Fra søk i nyhetsarkiv så lar det seg verifisere at tidsskriftet ble gitt ut på papir, og at det også eksisterte som nettsted. Men noe mer klarer jeg ikke å finne. Dersom noen har de fysiske bladene er det hakket bedre. Det lar seg altså verifisere med et nødskrik, men den beskjedne omtalen i andre medier tyder på liten relevans. Jeg har sans for GADs prinsippielle poeng, men empirien tror jeg ikke holder her. --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jul. 2017 kl. 01:09 (CEST)

  • CM: Hvis det har eksistert papirutgaver er vel Riksarkivet stedet å lete – ikke nødvendigvis via nettet. De har tonnevis med upublisert materiale, så evt letejobb kan bli verd en batchelor i det minste. Det usikre her er om utgiverne tok reglene om innlevering av materiale alvorlig nok til å avgi de nødvendige dokumentene. Jeg kjenner forøvrig til en del andre trykksaker som nok aldri kommer til å bli nevnt på WP, men kanskje kunne være en omtale verd på Lokalhistoriewiki. Ut fra det som har latt seg finne om relevans, tror jeg nok likevel at denne går under vårt uskrevne minstemål. --Bjørn som tegner (diskusjon) 20. jul. 2017 kl. 10:01 (CEST)
Jeg har spurt Nasjonalbiblioteket som kanskje er de som har mest greie på norske tidsskrifter. Riksarkivet arkiverer de offentliges dokumenter, i noen tilfelle private samlinger, men bryr seg neppe så mye om å samle inn private dokumenter fra 2000-tallet. Nasjonalbiblioteket har svart:
--«Tidsskriftet Frontlinjer fins ikke i Nasjonalbibliotekets samling. Jeg greier heller ikke å finne andre kilder enn wikipedia som bekrefter at det en gang har eksistert: https://no.wikipedia.org/wiki/Frontlinjer Det betyr at dette tidsskriftet i alle fall ikke ble pliktavlevert i den perioden det skal ha utkommet, og sannsynligvis heller ikke fikk tildelt ISSN.»
-- Vi har med andre ord ikke funnet skriftlige spor etter noe papirtidsskrift. Dette er heller ikke gammelt, det er mindre enn 10-år siden det hevdes å ha blitt utgitt og da befinner vi oss i en tidsperiode hvor det var svært vanlig å dokumentere ting som finnes. Hadde dette vært utgitt på 1700-tallet hadde mangelen på kilder vært mer forståelig, men selv fra den perioden måtte vi hatt noen dokumentasjon. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 20. jul. 2017 kl. 18:20 (CEST)

Det er noe beundringsverdig over Dyveldis iver. Jeg synes likevel ikke den fortjener kongelig pluralis. Jeg har i alle fall sett skriftlige spor etter papirtidsskriftet, men hvilken kasse de ligger i etter siste flytting, skal jeg ikke ha sagt noe sikkert om. Mot-stemmene her har nå to typer argumenter. Det ene er at bladet er for smått og obskurt. Det er et greitt argument, som jeg kan forstå, men som jeg ikke er enig i. Det andre argumentet er at vi mangler dokumentasjon. Dokumentasjonen finnes som nevnt i bladet, men det er tilsynelatende ikke allment tilgjengelig. Det er muligens et problem som lar seg løse. Spørsmålet er om det er bryet verdt. Derfor tillater jeg meg å stille flokken her følgende spørsmål: Dersom det skulle lykkes noen å oppspore ei offentlig tilgjengelig samling av bladet, vil artikkelen da kunne beholdes?

Nå er det ellers ikke av all verdens betydning for meg om Frontlinjer-artikkelen blir beholdt eller ikke. Men jeg mener det er et problem om den referanse-fanatismen som tidvis presenteres på slettesidene, skal få fullt gjennomslag som prinsipp. Jeg synes vi skal respektere de artikkelforfatterne som har skrevet artikler etter si tids gjeldende praksis. Hilsen GAD (diskusjon) 20. jul. 2017 kl. 22:41 (CEST)

  • Fra 2007 – 2009 har bladet annonsert bl.a. i RØDT! med at det kommer ut, og kan abonneres på. Pris og sidetall har såvidt jeg kan vurdere krympet i forhold til nr. 1, som bl.a. ble omtalt av nynorskbladet Målmannen med fremheving av at bladet førte et godt nynorsk språk med bidrag fra flere kjente målmenn. Også andre tidsskrifter har omtalt bladet (omenn mest fra politiske skrifter fra sosialistisk venstrefløy). Eksistensen er således hevet over enhver rimelig tvil. Noen av omtalene beskriver også hva det aktuelle nummeret hadde for temaer. Dette kom fram i løpet av en venns femminutters søk med tydeligvis litt andre kriterier enn Dyveldis. Jeg synes at dette er en del av vår nære (siste nummer kom etter all sannsynlighet ut i 2010) og litt uoffisielle historie som med fordel kan tas vare på. At det var lite tilgjengelig var nok også Narvesen medskyldig i. Opplag og utgavefrekvens var nok ikke helt det man der så det store løssalget i. --Bjørn som tegner (diskusjon) 20. jul. 2017 kl. 23:43 (CEST)
  • Kommentar. Jeg var redaktør for både tidsskriftet og for nettstedet i brorparten av dets levetid, og tror at jeg har arkiveksemplarer av alle papirutgavene. Disse burde kanskje overleveres Nasjonalbiblioteket, muligens også Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Jeg skal ikke ta stilling til hvorvidt artikkelen bør slettes eller ei, men jeg mener deler av tidsskriftets historie har encyklopedisk verdi. For eksempel var det nettstedet frontlinjer.no som først avslørte 2008 at motstandsmannen Jens Christian Hauge jobbet for den amerikanske etterretningsorganisasjonen OSS under den andre verdenskrig. I forbindelse med den saken ble nettstedet referert både i en NTB-melding og i en rekke papiraviser. Denne informasjonen er lett tilgjengelig gjennom et enkelt Retriever-søk. --Brage.aronsen (diskusjon) 21. jul. 2017 kl. 12:05 (CEST)
    • Jeg ser riksavisene refererer til dette nettstedet anng. Hauge og Kong Olav. Jeg ser at de utelukkende omtaler det som et nettsted, men det at de refererer fra det bidrar utvilsomt til å gjøre bladet/nettstedet noe mindre obskurt. Hva er kriteriene for nettsteder/publikasjoner?. Jeg er usikker. Tror jeg heller mot nøytral.--Ezzex (diskusjon) 21. jul. 2017 kl. 13:20 (CEST)
  • Kommentar. Frontlinjer blir i det ovenstående omtalt som « obskur». Det betyr ifølge Bokmålsordboka 1 lyssky, moralsk tvilsom 2 lite kjent 3 mørk og er grunn til å slette artikkelen. Det at noe er lite kjent er ikke en grunn til å ha artikkel om det på Wikipedia.
-- Det siterte oppslaget om Jens Chr Hauge ble i ettertid kommentert av Olav Njølstad i Aftenposten 28.AUG.2008 «Hauge var ikke agent for USA» hvor Njølstad som har skrevet en autoritativ biografi om nettopp Hauge skriver. «Jeg har nå fått tilgang til "Hauge-mappen" i OSS-arkivet, og den bekrefter at historien om Hauge og OSS er fjæren som ble til fem høns. Mappen inneholder ingen agentkontrakt, ... .Det er neppe en dristig gjetning at "mappene" til kronprins Olav og andre nordmenn som måtte forekomme i OSS-arkivet har en tilsvarende forklaring.» (min understrekning). En nyhet som er «fjæren som ble til fem høns» er ikke grunnlag for å skrive en artikkel om et nettsted som publiserte "nyheten".
-- Vi (dvs vi som har deltatt i denne diskusjonen) har ikke lagt frem pålitelige referanser med omtale av noen trykksak som het «Frontlinjer». Det er vist til at det ble annonsert i Rødt, men en annonse viser ikke mer enn at noen betalte penger for å annonsere og dokumenterer ikke at det faktisk også fantes eller hva det som fantes faktisk var. Henvisninger til pris viser da også bare at noen ønsket å ta betalt for noe uten at dette noe er dokumentert.
-- Jeg forsøker å være nøye med å vise frem hvor jeg har funnet opplysninger. I denne diskusjonen har jeg søkt i Nasjonalbiblioteket sine kataloger over norske tidsskrift og i tillegg spurt dem per epost hva de hadde. Den eneste dokumentasjonen NB fant var en artikkel på Wikipedia og Wikipedia skal ikke være kilde til seg selv. Jeg har videre søkt i Retriever Norge både i papiraviser og i webaviser. Jeg finner ingen henvisninger til at dette var en trykksak på papir. Om det skulle finnes pdf-filer på nettet så dokumenterer ikke de at det faktisk var en trykksak, men at noen har laget en pdf-fil. Jeg finner noen få spor av at det har eksistert et nettsted (men ikke noen omtale med substans) og jeg finner noen få webartikler som er publisert på et nettsted som het «Frontlinjer». Jeg kan bruke en slik observasjon i en diskusjon som denne, men i en artikkel kan jeg ikke bruke meg selv som referanse. Det ville være original forskning om jeg skrev i artikkelen at jeg har observert i Retriever at det finnes noen få artikler som er publisert på nettet hvor innholdet fortsatt finnes bevart i Retriever, men originalartiklene finnes ikke lenger på nettet.
-- Hva dette egentlig var er vanskelig å vite når ingen pålitelige nøytrale tredjeparts kilder/referanser skrev om dette. Tiltaket lyktes ikke med å overleve og det er ikke noe å skrive om det. Her manger det helt grunnleggende, å vise frem hva som eksistert og videre så viser verken artikkelen eller de opplysningene som har kommet frem i diskusjonen at dette noe som har eksistert er notabelt, dvs fyller noen av notabilitetskravene som artikler på Wikipedia skal fylle. Dette er rett og slett et temmelig ukjent tiltak. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. jul. 2017 kl. 19:36 (CEST)
Dette var ingen kommentar, men et foredrag. Du viser at du har et veldig snevert søkefelt, dermed ville det være svært interessant å gå dine søk nærmere etter i sømmene. Dette er forøvrig min observasjon av det jeg ser her. Sjekk Kjetils redigering av artikkelen og bli klokere. 82.164.174.191 21. jul. 2017 kl. 20:04 (CEST)
Mere fra meg. Brage.aronsen hevder å ha redigert de tidligste papir- og nettutgavene. Jeg vil anbefale at bevarte eksemplarer snarest blir sendt dit de nå hører hjemme, dvs: Nasjonalbiblioteket, som i henhold til instruks skulle hatt dem tilsendt fra trykker/utgiver. Også en annen av våre wikifanter fra gammelt av hevder å ha hatt papirutgaver i sin besittelse, så Dyveldi har nok liten tillit til oss menige.
Dette viser at det kanskje ikke er bare retriever som bør brukes, siden søk via andre kanaler gir andre og kanskje like nyttige infobiter. Det at en utgiver i fire - fem år har krevd inn abonnementspenger tar jeg som en klar indikasjon for at noen har betalt og mottatt. Kategorisk da å påstå at slikt trolig ikke finnes synes jeg da faller på sin egen urimelighet.
En annen sak er relevansen i og med at der er en mulig feilpåstand som ble lagt nok merke til til å bli dementert. (Uten sammenligning forøvrig, kan jeg melde at den opprinnelige ingressen i den da relativt korte artikkelen om Kåre Valebrokk syntes å bygge på hans tidligmelding om dødsfallet av Leonid Bresjnev.) Det å ta feil hører nok ofte med til å være pressemenneske. Noen ganger kan det til og med gi leksikonrelevans, noe det for Valebrokks vedkommende nok ville gitt selv uten en videre karriere.
Jeg husker forøvrig en tur jeg gjorde for noen år siden til et fagbibliotek for å få tak i rett referanse til en publikasjon utgitt i Wien i 1905, siden ingen syntes å tro noe uten. De som vil sjekke denne må nok regne med en lengre tur enn jeg hadde for å gå saken etter i sømmene. Dersom en drar til et folkebibliotek, kan en få gjesteadgang til svært mye som ligger innenfor betalings- eller andre murer. --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. jul. 2017 kl. 20:58 (CEST)
Personlig har jeg sans for at også småskrifter kan tas opp som historiske fenomener, så jeg er tilbøyelig til å synes behold er greit. – Men for all del få papirene på plass i biblioteket!!--Bjørn som tegner (diskusjon) 21. jul. 2017 kl. 20:58 (CEST)
Takk til Kjetil_r for lenke til en arkivert side. Av den arkivertes siden fremgår at dette dreier seg om «Foreningen Frontlinjer». Foreningen Frontlinjer Org nr 991 264 973 finnes, ble stiftet 11.03.2007, men jeg får null treff i norske aviser (web og papir i Retriever Norge) på foreningen. Medlemsblader i foreninger omtales i artikkelen om foreningen. Foreninger som ikke har fått noen uavhengige omtaler i norske aviser og har/hadde et helt ukjent antall medlemmer er ikke notable. Normalt regner vi med at foreninger bør ha over 1000 medlemmer for å være notable. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. jul. 2017 kl. 22:09 (CEST)
Dyveldis argumentasjon blir bare merkeligere og merkeligere. Her har man altså 1) Annonser for bladet, 2) Bladets egenpresentasjon på nettsidene deres, 3) Etablerte brukere som sier de har lest bladet (og vært redaktør!), og 4) Artikler fra nettutgaven arkivert hos Retriver… og Dyveldi trekker bladets eksistens i tvil? Husk at også Wikipedias regler om verifiserbarhet skal tolkes gjennom et filter av sunn fornuft. Skulle liksom dette være en konspirasjon der Rødt beskriver et fiktivt blad? Hilsen Kjetil_r 21. jul. 2017 kl. 22:14 (CEST)
Støttes. Det ser nesten ut til at brukeren ikke er i stand til å ta inn over seg argumentasjon som går imot det vedkommende mener er rett. Skal man da forandre verden så den passer brukeren, eller er andre utkomster tenkelig? 82.164.174.191 21. jul. 2017 kl. 22:19 (CEST)

Kjetil_r må være snill å lese det jeg skriver og det du selv lenker til. Den lenken du fant frem viser at dette er et medlemsblad. Det gir mye svar på hvorfor det er så lite å finne. Jeg har da nettopp bidratt til å vise at det eksisterte et nettsted og trekker ikke det i tvil. Det jeg sier er at dette er ikke en notabel trykksak. Den hviler nå på at foreningen er notabel og om foreningen vet vi ikke mer enn at den er registrert i Brønnøysund. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. jul. 2017 kl. 23:22 (CEST)

Det ser ut til å ha gått prestisje i å få slettet dette tidsskriftet. Det er trist. 82.164.174.191 22. jul. 2017 kl. 00:37 (CEST)
  • Kommentar: Pliktlevering av to eks. var noe som var og er pålagt trykkerier ved lov. Så om det ikke er registrert noen eks. hos Nasjonalbiblioteket, kan det muligens skyldes at dette var såpass smått at det ikke ble trykt annet enn på laserskriver el.l.? Iom. at det er utkommet efter årtusenskiftet var det vel ikke noen stensil, og da blir kanskje spørsmålet om opplaget er avgjørende for relevansen? Har vi noen troverdige kilder på hvor stort dette opplaget var? Narvesen tar jo en ganske drøy kommisjon for å ha magasiner i salg, så det er neppe naturlig å anta at det har vært i salg der. Asav (diskusjon) 24. jul. 2017 kl. 01:34 (CEST)

Jeg synes ikke dette tidsskriftet er notabelt nok for wikipedia. Det synes ikke å vært i offentlig salg på noen normal måte. --Ezzex (diskusjon) 1. aug. 2017 kl. 15:47 (CEST)

VESO Apotek (flettet)[rediger]

     VESO Apotek (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Er det ikke bedre at denne ene setningen om apoteket skrives inn i Veterinærmedisinsk Oppdragssenter? --Wikijens (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 11:19 (CEST)

Joda, spørsmål bør være om hva som berettiger en artikkel om et tema. Den mest publikumsorienterte delen av det som går under navnet VESO, er apotekdelen. Selv synes jeg flere deler ved organisasjonen er stoff nok for artikler, men det kan være vanskelig å finne kilder som ikke er rene informasjonsbrosjyrer forfattet av profesjonelle informasjonsarbeidere. Det skal vise seg vanskelig å finne noen som bruker kritisk blikk for å beskrive dem uten å være ren synsing.Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 11:39 (CEST)
Jeg opplever det generelt som mere hensiktsmessig når man får presentert stoff i en kontekst i stedet for som løsrevede enkeltsetninger. Hva hvis man lar en omdirigering være igjen? Hvor i teksten på Veterinærmedisinsk Oppdragssenter ville du i såfall finne det mest naturlig å beskrive apoteket? --Wikijens (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 11:47 (CEST)
  • Slik artikkelen står er det et katalogoppslag og ikke relevant for WP. Denne ene setning kan puttes inn overordnet artikkel som Wikijens foreslår, gjerne omdiriger. Ellers blir det   Slett--Vennlig hilsen Erik d.y. 3. aug. 2017 kl. 12:13 (CEST)

Denne diskusjonen foregriper i en tidligere foreslått fletting som ikke har vært diskutert. Det er mest hennsiktsmessig å ta flettediskusjonen enn denne diskusjonen der noen vil diskutere prinsipielt om sletting av stubber.Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 17:21 (CEST)

Formålet med denne diskusjonen er å avklare om det er hensiktsmessig med denne artikkelen om apoteket, eller om stoffet presenteres bedre som del av den overordnede artikkelen. Artikkelen har hatt flettemerke et år, andre fletteforslag har stått i 5 og 10 år. Jeg har også tatt kontakt på din brukerside, siden du er eneste som har bidratt med stoff, og antagelig er den som har en klarest mening om saken. Jeg er interessert i å få en avklaring og er mindre opptatt av om formalitetene og forum er det riktige. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 17:46 (CEST)

Denne diskusjonen er i sin natur en avsporing fra en flettediskusjon som ikke er startet, men innledet med mal uten begrunnelse. Det beste er at vi først som sist avslutter denne diskusjonen og heller tar flettediskusjonen med en eneste gang. Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 18:33 (CEST)

  Flettet til artikkelen Veterinærmedisinsk Oppdragssenter --Kjetil_r 8. aug. 2017 kl. 16:54 (CEST)

     Stian Seland (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Artikkelen sier bare at han var styreleder og bør derfor i følge retningslinjene omtales i forbindelse med foreningen. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. jul. 2017 kl. 13:23 (CEST)

  •   Slett - ser ikke ut til å være mer, har merket alle de røde lenkene i artikkelen om LNU med ikkerød[[24]] slik at artikkelen ser litt mer leselig ut og ikke fungerer som springbrett for oppretting av artikler som blir slettenominert. Hvis personene får artikkel på annet grunnlag blir lenkene blå. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 30. jul. 2017 kl. 14:05 (CEST)

{{slettet}} M O Haugen (diskusjon) 8. aug. 2017 kl. 10:54 (CEST)

Gjenopptatt slettediskusjonen etter betimelig innspill fra Apple farmer (diskusjon · bidrag): I Hjelp:Politikere#Ungdomspartier står det at «I ungdomspartier til partier som ikke er representert på Stortinget og tverrpolitiske organisasjoner regnes kun lederen som notabel.» LNU kan med god grunn sies å falle innenfor tverrpolitiske organisasjoner. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 8. aug. 2017 kl. 11:54 (CEST)

  Kommentar Ingen stor sak, men personen er omtalt bare som styreleder og da er det normalt nok å omtale personen i forbindelse med den tverrpolitiske organisasjonen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. aug. 2017 kl. 12:03 (CEST)
@Erik den yngre: den samme innfallsvinkelen kan jo brukes på alle styreledere, hvis vi vil – fra Rød Ungdom til Norsk Hydro. Men her er altså kriteriene i Hjelp:Politikere nokså utvetydige. Så da må vel heller spørsmålet være om LNU er innenfor eller utenfor det vi regner som tverrpolitiske organisasjoner. Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. aug. 2017 kl. 12:16 (CEST)
Behold er helt greit. Jeg tok utgangspunkt i de generelle retningslinjen som anbefaler å omtale styreleder i forbindelse med organisasjonen. Generelt synes jeg at personer som bare er kjent for en ting eller der WP bare har denne ene opplysningen, så er det tilstrekkelig å omtale personen i den forbindelse. Dette er noe vi praktiserer mer eller mindre konsekvent på ulike områder for eksempel for musikere i band. Nuvel. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. aug. 2017 kl. 12:24 (CEST)
  Beholdt M O Haugen (diskusjon) 10. aug. 2017 kl. 10:04 (CEST)

     Tingsaker familiecamping (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Tingsaker familiecamping Org nr 987 649 526 er en campingplass blant mange [[25]]. Den har 1 ansatt og driftsinntekter NOK 4 858 000 i 2016. Ikke noe som utmerker denne som tilsier at den skal ha artikkel i et internasjonalt leksikon. Wikipedia er ikke en katalog over norske bedrifter eller campingplasser. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. aug. 2017 kl. 02:41 (CEST)

  •   Behold stemmer behold på plassen siden det har vært camping i mange tiår der, og i følge artikkelen siden 1934. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 1. aug. 2017 kl. 02:49 (CEST)
    • Aksjeselskap stiftet 24.09.2004. Mangler referanse på å være etablert i 1934. Det står ikke noe i papirversjonen av oppgitt referanse om 1934 eller noe annet interessant om campingplassen, se artikkelen «Jubelsommer på Tingsaker» i Lillesands-Posten 21.07.2015 side 10 Forfatter: SINDRE HAUGEN MEHL . Fant heller ikke noen omtaler som viser at stedet har en historie som kan være interessant for et internasjonalt leksikon i Bokhylla (nb.no). --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. aug. 2017 kl. 03:01 (CEST)
Tusen takk til Bruker:TommyG for mere research. Det er en velsignelse at andre enn meg sjekker og viser frem hva de finner. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. aug. 2017 kl. 13:38 (CEST)

Merkelig hvor stor vekt et selskap (PROFF) som ikke ble stiftet før 24.10.2016 blir tillagt her. Det er knapt nok gammelt nok til å få artikkel på Wikipedia! 109.247.144.11 1. aug. 2017 kl. 03:46 (CEST)

proff.no i likhet med purehelp.no, E24bedrift.no og andre henter sine opplysninger fra Brønnøysundregistrene som er både gamle og pålitelige. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. aug. 2017 kl. 13:38 (CEST)
Ok, du måler med flere mål ettersom det passer deg, det er tydelig. Har lagt merke til en del kuvendinger. (Bruker forøvrig redigeringsforklaringen som du ser, trass i at jeg fikk beskjed om at det var det ingen vits i.) 109.247.144.11 1. aug. 2017 kl. 14:12 (CEST)
På tide å slutte nå, dette blir det ikke «brownie»-poeng av, tvert om. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. aug. 2017 kl. 14:37 (CEST)
Litt merkelig å se på evnen til å endre mening som noe negativt? TommyG (d^b) 1. aug. 2017 kl. 21:21 (CEST)
  •   Nøytral Campingplasser og hoteller omtales normalt ikke med egen artikkel, det får preg av katalogoppføring eller turistinformasjon. Unntaket er dersom det er en spesiell/lang historie eller noe slikt. Denne har angivelig eksistert siden 1934 (stiftelsesår for A/S er ikke avgjørende så lenge det er kontinuitet). Artikkelen ellers inneholder ikke noe spesielt. Kanskje det er tilstrekkelig å nevne med noen linjer under byen/kommunen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. aug. 2017 kl. 11:03 (CEST)
Ja, og den er allerede nevnt i Lillesand#Friluftsliv_og_turisme, men den tåler kanskje 2 setninger og å få referanse/r. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. aug. 2017 kl. 13:38 (CEST)

     Portal:Andre verdenskrig\Andre verdenskrig fra A til Å (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Jeg skjønner meg ikke riktig på denne «artikkelen»; det er en dårlig vedlikeholdt oppsummering av artikler – det er en type jobb som vi egentlig bruker kategorier for å organisere. Jeg sier ikke at den slettes, men spør heller kollektivet. Hva tenker dere? M O Haugen (diskusjon) 28. jul. 2017 kl. 00:14 (CEST)

  •   Nøytral Forsåvidt ikke noe galt med artikkelen. Men: Den er tungvint å vedlikeholde (og er vel som du sier dårlig vedlikeholdt), og vi trenger den vel egentlig ikke? WP trenger jo ikke en alfabetisk stikkordsliste. De tematiske kategoriene er jo mye lettere å navigere i. Er det noen som blar i den alfabetiske listen? --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. jul. 2017 kl. 00:27 (CEST)
Enig i at formatet ikke egner seg i artikkelrommet, kanskje heller i en portal, hvis det fortsatt er liv i disse? --Wikijens (diskusjon) 28. jul. 2017 kl. 09:42 (CEST)

  Behold-:::Dette er vel å betrakte som en slags liste. Den er riktignok organisert på en litt uvanlig måte, trolig fordi den er så innholdsrik. krg (diskusjon) 28. jul. 2017 kl. 09:58 (CEST)

Lister bør også oppfylle visse kriterier for å forsvare en plass i artikkelrommet og bør etter min mening ikke være rene metalister over innhold på wikipedia. Til slik metainformasjon bruker vi heller andre navnerom (Kategori:/Wikipedia:/Portal: osv.). For eksempel er en alfabetisk liste over statsministere i land x med artikkel på norsk wikipedia ikke noe som passer i artikkelrommet, men i en kategori. Derimot kan en kronologisk (eller evt. sorterbar) liste over statsministere i land x inkludert dem vi mangler artikkel om, være egnet som liste i artikkelrommet. Denne listen som her er foreslått slettet, er basert på hva vi (tilfeldigvis) har artikkel om (den er altså en slags metaliste, siden norsk Wikipedia selv er en del av listekriteriene). I tillegg er organiseringen rent alfabetisk (nettopp det kategorisystemet selv ordner). Til slutt er listens avgrensning (andre verdenskrig) altfor vid og diffus til at det noen gang kan tenkes å bli noe i nærheten av en komplett liste. Det at listen kan ha en nytte som arbeids- og vedlikeholdsliste, gjør at jeg foreslår den flyttes til egnet navnerom, men som artikkel mener jeg den uten tvil bør fjernes. --Wikijens (diskusjon) 28. jul. 2017 kl. 10:34 (CEST)
Godt forslag fra Bruker:Hogne. Flytting til Portal:Andre verdenskrig\Andre verdenskrig fra A til Å er nok det beste. Jeg foreslår da at henvisningen i {{Andre verdenskrig}} flyttes ned i bunnen, sammen med Kategori/Portal/Underprosjekt. --Wikijens (diskusjon) 28. jul. 2017 kl. 17:37 (CEST)
Enig. Den kan gjøre nytte for seg i portalen, som artikkel eller liste egner den seg ikke. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 28. jul. 2017 kl. 18:58 (CEST)
  • kommentar Dette er et automatisk uttrekk som ble gjort for mange år siden.[26] Uttrekket blir ikke vedlikeholdt, og er helt utdatert. Var ikke klar over at den fortsatt var listet. — Jeblad 3. aug. 2017 kl. 18:24 (CEST)
  Flyttet til artikkelnavnet «Portal:Andre verdenskrig\Andre verdenskrig fra A til Å».--Telaneo (Diskusjonsside) 15. aug. 2017 kl. 19:29 (CEST)

     Kirkelig Fornyelse (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Klarer ikke ut fra artikkelen helt å se hva som gjør dette relevant for Wikipedia TommyG (d^b) 15. aug. 2017 kl. 20:02 (CEST)

  • Det er riktig at det ikke kommer fram i artikkelen, men jeg tror dette er en organisasjon som godt kan forsvare en artikkel her. Den har nok kanskje ikke så mye omtale i media eller medlemmer, men den har vært svært viktig i kirkenorge de siste tiårene. Jeg skal forsøke å se på artikkelen. Mvh 3s (diskusjon) 15. aug. 2017 kl. 21:56 (CEST)
  •   Behold - Det er vanskelig å si at denne skal beholdes ut fra de vanlige kravene vi har til organisasjoner, men jeg vil si at en organisasjon som, til tross for få medlemmer, har hatt så mange sentrale kirkefolk som sentrale medlemmer, som har vært så viktig i ulike debatter i Den norske kirke (jfr. for eksempel Carissimi) og som står som «sandkasse» for et kirkesamfunn er relevant for Wikipedia. Denne organisasjonen er en ikke uviktig del av norsk kirkehistorie de siste femti år. Det kan være at det trengs en del indrekirkelig kunnskap for å forstå dette, men jeg vil uten tvil hevde at det er slik. Mvh 3s (diskusjon) 15. aug. 2017 kl. 22:36 (CEST)
  •   Nøytral 3s har gode argument, problemet er at dette er vanskelig slik artikkelen står nå. Et slags nettverk av personer med felles syn, rettnok innflytelsesrike og profilerte personer. Jeg synes det er vanskelig å beholde denne uten gode uavhengige kilder som sier noe om hvilken betydning denne gruppen/organisasjonen hadde. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. aug. 2017 kl. 23:44 (CEST)
  •   Behold, 3s sier det godt. Artikkelen har noen forbedringspunkter, men har iogforseg allerede referanser. Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. aug. 2017 kl. 08:25 (CEST)
  •   Kommentar Det er naturligvis interessant at sentrale personer gikk ut av den norske kirke og over til den katolske eller ortodokse, og artikkelen har en grei beskrivelse av historikken dog med innadrettet blikk. Men for å beholde mener jeg artikkelen må vise at «fellesskapet» de dannet hadde vesentlige betydning/konsekvenser utenfor gruppen, men gjerne innenfor den norske kirke eller andre kirkesamfunn. Den viktige seksjon i så måte er den som kalles Arv, og den er litt vag og burde bedre kildegrunnlag for eksempel dette som er interessant «Den nordisk katolske kirke kan også med en viss rett sies å være en direkte konsekvens av organisasjonen.» Vennlig hilsen Erik d.y. 16. aug. 2017 kl. 14:41 (CEST)
  •   Behold - når jeg ser på den ene artikkelen i Dagen som er brukt i artikkelen og denne fra 2017 så tenker jeg at dette ikke var en organisasjon vi måler på antall medlemmer. Det er ikke helt vanlig at Dagen vier flere artikler til omtale av en nedleggelse og denne interessen velger jeg å legge vekt på som grunn til å beholde. Videre så startet dette i 1967 og eksisterte i 50 år etter at det ble konstituert på nytt i 1976, det er mye historie. Men artikkelen trenger referanser og ser ut til å ha et ikke lite behov for omskriving. Videre så bruker den denne [[27]] uten at det står ett ord om verken arbeidsfellesskapet eller de to personene referansene er knyttet til. Medlemslista bør skjæres ned til de som kan verifiseres med pålitelig referanse. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 16. aug. 2017 kl. 18:52 (CEST)
  •   Behold, virker relevant for et leksikon. Helt kurant artikkel, i alle fall etter utvidelsen. Hilsen Kjetil_r 16. aug. 2017 kl. 20:06 (CEST)
  •   Beholdt Ingen konsensus for sletting, ikke noen vits i å ha den åpen lenger. --Apple farmer (diskusjon) 16. aug. 2017 kl. 20:37 (CEST)

     WikiLeaks Party (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Om vi skal tro tilsvarende artikkel på engelsk så er dette et mikroparti. I tillegg har det aldri fått valgt inn noen representanter og det er ikke lenger et registrert politisk parti i Australia. Jeg mener dette er en klar kandidat for hurtigslett (ikke leksikalsk interessant), tilsvarende som vi ikke har artikler om 10 år gamle fotballspillere eller forfattere som aldri har fått utgitt en bok. Når det ikke aksepteres får vi ta en formell slettediskusjon. Ulf Larsen (diskusjon) 11. aug. 2017 kl. 22:09 (CEST)

  •   Nøytral Overrasket over at denne er antatt som relevant på EN WP. Kriteriene sier at partier som har stilt til valg på øverste nivå i en selvstendig stat er inklusjonsverdig, så Assanges parti er formelt over listen, men jeg synes det er å legge listen nokså lavt som vi ser ganske tydelig i dette tilfellet. Partiet eksisterte i to år (ved ett valg) og handlet i grunnen om å støtte en kandidat. Artikkelen handler nesten bare om Assange, så slik artikkelen står nå kan den like godt flettes med Julian Assange. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. aug. 2017 kl. 22:21 (CEST)
  •   Behold - Vi har en betydelig mengde artikler om norske politiske partier som er mindre enn dette. Er nå dette noe å bruke tid på? Fire IW-lenker burde si sitt. --- Løken (diskusjon) 11. aug. 2017 kl. 22:45 (CEST)
  • Kommentar: Kan ikke dette heller være en omdirigering og seksjon i WikiLeaks? Partiet ble aldri noe ordentlig parti som parti betraktet, og var vel mer et publisitetsstunt i regi av WikiLeaks. --Bjerrebæk (diskusjon) 13. aug. 2017 kl. 10:33 (CEST)
  •   Behold - politisk parti som har deltatt i valg i Australia. Det varte ikke lenge, men historien er av leksikalsk interesse. Wikipedia dreier seg tross alt om alt som til enhver tid var. Av den engelske artikkelen fremgår: «The party as a whole received 1.24%, the 7th highest primary vote in Victoria, and reached the 26th round of ballot before being eliminated without the opportunity to receive preference flows. The party received 88,100 votes or 0.66% nationally but only contested seats in three States.» Vi aksepterer artikler om mindre politiske partier i Norge. Partiet hadde sitt utspring i personer med interesse for WikiLeaks, men ble ikke startet av WikiLeaks og eksisterte uavhengig av WikiLeaks. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. aug. 2017 kl. 11:25 (CEST)
  •   Kommentar Jeg fjernet det som gjaldt Assange personlig, det står i biografien. Mange av de sentrale personen er rødlenket, rødlenkene bør vel fjernes for personer som ikke er notable. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. aug. 2017 kl. 12:40 (CEST)
  •   Behold - Signerer Løken. --BLÆGG (diskusjon) 14. aug. 2017 kl. 13:14 (CEST)
  •   Beholdt mvh, --Apple farmer (diskusjon) 16. aug. 2017 kl. 20:46 (CEST)

     Salford City FC (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Jeg er i tvil om notabiliteten til denne klubben. Er den notabel nok? J. P. Fagerback (diskusjon) 18. aug. 2017 kl. 08:06 (CEST)

  Beholdt. Telaneo (Diskusjonsside) 20. aug. 2017 kl. 14:53 (CEST)

     Jan Vincens Steen (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Han har gjort mye bra og aktverdig arbeid over mange år, men jeg klarer ikke å se at noe av dette når opp til minstekravene for relevans. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. jul. 2017 kl. 14:18 (CEST)

  Beholdt. Telaneo (Diskusjonsside) 28. aug. 2017 kl. 20:06 (CEST)

Ørskog IL (beholdt)[rediger]

     Ørskog IL (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Lokalt idrettslag med fotballag i en av de laveste (laveste?) divisjoner. Ifølge praksis og foreslåtte kriterier ikke relevant. Vennlig hilsen Erik d.y. 27. aug. 2017 kl. 13:30 (CEST)

  Behold Har oppgitt referanse på at de ble stiftet i 1918, så da er det en behold. --- Løken (diskusjon) 27. aug. 2017 kl. 13:46 (CEST)

  Beholdt --- Løken (diskusjon) 27. aug. 2017 kl. 15:51 (CEST)

Dette er det jeg vil kalle misbruk av slettenominering. Det hadde tatt nominator noen få klikk på Google for å finne mer informasjon om idrettslaget, sannsynligvis omtrent like stor innsats som å slettenominere artikkelen. Blue Elf (diskusjon) 27. aug. 2017 kl. 18:36 (CEST)

Enig med Blue Elf. I tillegg vil jeg bare nevne at artikkelen er flyttet til fullt navn. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 29. aug. 2017 kl. 01:41 (CEST)